gjorde jeg det rette?

[Gjest Gnuffisen]

Jeg sitter her nå, veldig tankelfull en fredagskveld..

Saken er det, for en måned siden flyttet jeg og typen sammen, vi har enda ikke fått i orden leiligheten grunnet bestilling av møbler, og dette gjør meg ganske frustrert..

Men, i oktober i fjor søkte jeg på en jobb i Epcot i Disney i Florida, under intevjuet ble jeg kjent med mange mennesker jeg skulle reise sammen med og vi la selvfølgelig hverandre til på f. book.

Jeg skulle egentlig reise ut nå i Juni, men siden jeg ble sammen med typen ( som jeg hadde vært forelsket i siden året før) i April, ombestemte jeg meg og ble igjen..

Det jeg nå sitter å sliter med, er å se alle di jeg skulle vært i Florida med sitte å skrive hvor bra di har dæ, og se hvor godt jeg kunne hatt dæ der. Mens jeg sitter her nå, med mannen jeg er så ubeskrivelig gla i, men i kranglemodus med nesten hver dag..

Det jeg ønsker å vite er om noen har vært i samme situasjon, å gitt opp sin drøm mot å være sammen med den som virker som den viktigste i verden. Hvordan livet har blitt, og om det er verdt å bite tennene sammen?

Jeg vet med sikkerhet at jeg aldri får reise rundt, eller bodd på en annen plass enn her hvor jeg er nå, om jeg skal være sammen med han pga forpliktelser han har. Er det verdt å ofre min drøm, for å være sammen med en som jeg tror kan være den rette for meg??

Trenger bare noen innspill på hva andre hadde gjort..

[Gjest *Mim*]

Følg drømmen din, ellers kommer du til å holde det mot ham i årene framover, bevisst eller ubevisst.

[Gjest Maxtor]

Følg drømmen din, ellers kommer du til å holde det mot ham i årene framover, bevisst eller ubevisst.

Jupp, man følger drømmene sine først.

[Gjest salma]

Hvem sier at du ikke kan ha begge deler? Vi har hatt avstandsforhold i kortere og lengre perioder hele tida, også etter vi fikk barn sammen. Dere har ikke andre forpliktelser sammen enn en leid leilighet, skjønner jeg det rett? Da skjønner jeg ærlig talt ikke hvorfor det skulle være umulig å kombinere.

[Gjest Gnuffisen]

Jo, jeg har tenkt tanken på avstandsforhold..

Han har tidligere vært i Afghanistan, og ønsker å reise nedover igjen. Jeg ga da et forslag om at begge kunne reise hver til sitt, så begge fikk gjort det vi ville.

Men han hadde ikke troen på noe avstandsforhold, tror heller ikke han har tillit til at jeg ikke ville gjort noen tabber, selv om jeg lover han gang på gang at ikke noe ville skjedd.

Eneste alternativet da er jo at jeg reiser og så får vi bere se om vi finner tilbake til hverandre når jeg er tilbake..

Er så ubestemt, men hadde lyst til å oppleve ting før jeg slo meg helt til ro i hjembygda..

[Gjest salma]

Da syns jeg du kan spørre ham om hvorfor han skal få reise ut, og ikke du. Hvorfor skal han kunne reise til Afghanistan, men ikke du til Florida? Stiller du spørsmålet på den måten, så ser han kanskje selv hvor urettferdig det er.

Han stoler ikke på at du ikke gjør "tabber"? Det er jo passe teit å straffe deg på forhånd i tilfelle du gjør noe galt en gang i framtida... :klø:

[pantertante]

Følg drømmen din, ellers kommer du til å holde det mot ham i årene framover, bevisst eller ubevisst.

Enig med Mim.

Dessuten er det bedre å angre på noe du har gjort enn noe du ikke har gjort.

John Lennon skal visst ha sagt noe sånt som at;"Livet er noe som skjer mens du planlegger noe annet."

Du er ung og livet er kort så....carpe diem.