Gjest Anonymous Skrevet 24. april 2002 #1 Del Skrevet 24. april 2002 Min manns far tok sitt liv da min mann var liten. Vår sønn på 6 år har altså aldri møtt sin farfar. Det vi nå er usikre på er når vi bør fortelle vår sønn hvordan farfar døde. Vi prater ofte om farfar, men gutten har ikke ennå spurt hvordan han døde. Det vi er redde for er at vår sønn skal få høre det fra andre, før vi har fortalt det til han. Å fortelle at farfar døde fordi han ikke ville leve lenger er jo en ting, men sier vi dette vil garantert spørsmålet om hvordan han klarte å dø komme. Ikke like greit å fortelle at farfar skøyt seg selv. Min mann gruer seg veldig til å skulle forsøke å forklare dette for vår sønn. Men så vil vi jo selvfølgelig helst skåne vår sønn fra å få høre det på skolen eller et annet sted. Noen som har noen råd om hvordan vi skal håndtere dette? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gurimalla Skrevet 24. april 2002 #2 Del Skrevet 24. april 2002 Fortell sannheten! Så brutalt det enn kan høres ut. Bestemoren til min venninne druknet seg før venninnen min ble født. Det er også ganske brutalt å få vite for en liten pike, men det er verre å holde det skjult. Hvis dere viser åpenhet rundt det er det også mye lettere for sønnen deres å stille spørsmål og snakke med dere dersom det er noe han lurer på. 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Cassandra Skrevet 24. april 2002 #3 Del Skrevet 24. april 2002 Hvor stor er sjansen for at sønnen deres skal få høre det på skolen da? Jeg tror jeg ville ventet, for døden er så uhåndgripelig for små barn, og da å skulle forstå at noen velger å dø, det tror jeg blir for vanskelig. På den andre siden så forstår barn veldig mye hvis vi forklarer saker med ord de forstår. Men likevel tror jeg at jeg ville ventet et par år til, for utviklingen til deres sønn er i full fart og når han er åtte år tror jeg han vil ha evnen til å forstå mye mye mer enn nå. Og hvis han skulle høre noe ute i gata, eller på skolen, så tror jeg faktisk ikke det ville vært så farlig så lenge dere snakker med ham når han kommer å spør. Det virker på meg som dere har en god dialog med sønnen deres, og vet nok at han kan spørre dere om ting han lurer på, så hvis han hørte noe "rart" av andre, så ville han sikkert spurt. Du ble kanskje ikke noe klokere av svaret mitt her Og i med tanke på at jeg ikke vet hvordan dere bor, hvor mye sladder som fortelles, så blir det litt vanskelig å svare, men jeg tror hvis jeg skal svare ut fra guttens alder, så ville jeg ha ventet...12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Pusen Skrevet 24. april 2002 #4 Del Skrevet 24. april 2002 Faktisk enig i at man bør fortelle sannheten til barn. Men det som er svært viktig er å si det på en måte, som nevnt, som barnet forstår. Men vær ærlig. Bruk ordet død istedet for sovnet og ikke våkner igjen. Dette kan mao medføre at barnet blir redd for å gå til sengs og sove av angst for ikke å våkne igjen. Dette er ting det er vanskelig å forutse resultatet av. Bruk ord som barnet kan ta stilling til. Synes dere skal fortelle det nå jeg. Det er ikke sikkert deres sønn vil spørre hvordan. Han tenker nok ikke så langt. Det er typisk barn å spørre om ting, få svar og si "javel" og knapt tenke mer over det. De har fått svar på spørsmålet sitt. Det er trivielt. Lykke til (",)12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 24. april 2002 #5 Del Skrevet 24. april 2002 Svar ærlig den dagen guttungen spør. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 25. april 2002 #6 Del Skrevet 25. april 2002 Sønnen min er no 10 år.Han har "to" fedre.En som er biologisk og har dritti i han siden frøet ble sådd.Så pappaen som er her og har vært her siden han var knapt året.No har han begynt og spørre og får Ærlige svar.Vi skylder barna våre det,ellers kan en gjøre vondt verre om en fortier saken. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ada=) Skrevet 25. april 2002 #7 Del Skrevet 25. april 2002 Jeg mener også at dere kan fortelle dette til barnet deres -det er ikke sikkert at han forstår helt hva som ligger i å skyte seg -at han ikke ser for seg bilder som er like ille som det vi voksne gjør. Men dere trenger jo ikke fortelle hvordan før dere blir spurt. Et eksempel på dette er at de aller fleste små barn lærer om Jesus som døde på korset, men uten å legge vekt på naglene som ble slått rett gjennom hånda/bena, smerter, det å dø i solsteiken osv (ble litt krøkkete skrevet, men jeg håper du skjønner hva jeg mener) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 2. mai 2002 #8 Del Skrevet 2. mai 2002 Hei! Fortell barna sannheten. Barn har et veldig normalt forhold til døden og det rundt den. Det å forklare at det finnes andre måter å dø på enn å bare bli gammel er bare bra å vite... på det rette tidspunkt... Men fortell også at mennesker som velger å ta sitt liv er ikke dårligere enn andre og at det er ikke menneskene i rundt dem som er skylden men at de ikke har det bra inne i seg. Man vet aldri når noen kan bli rammet av en slik tragedie og det er viktig å fortelle barn slikt.... Ikke at man skal utbrodere hvordan, men at det skjer.. Men si det når barnet spør, for da er han/hun interessert i et svar! Lykke til! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå