Til alene mødre.. se hit...

[Gjest Maria_24]

Jeg har lenge gått rundt å tenk på å forlate samboeren min, jeg er glad i han, men elsker ikke han lenger, føler vi er mer venner en kjærester. Vi har to små barn sammen, som er under 5 år.

Spørsmålet mitt til dere alene mødre, er :

vor mye støtte får dere av Nav?

Hvordan er hverdagen som alenemor?

Har dere god kontakt med barnefaren?

Håper på svar....

[Gjest Gjest]

Hva får deg til å tro at barna skal bo hos deg?

[Gjest Gjest]

Jeg vil anbefale deg å tenke deg om både en og to ganger før du gjør noe overilt. Å bare si at "kjærligheten tok slutt" er en altfor overfladisk løsning. Det beste for barna, og for dere selv, er om dere går til en rådgiver for å få snakket ut om ting. Kjærligheten må vedlikeholdes, ellers dør den ut. Ta dere ei helg på hotell, uten unger, og lat som dere er nyforelsket.

Og som gjesten over meg sa:

"Hva får deg til å tro at barna skal bo hos deg?"

Du risikerer at barna blir boende hos faren, eller at dere tar ett barn hver. Eller at barna blir sendt rundt som postpakker - ei uke her og ei uke der. Uansett er det enorme kostnader forbundet med skilsmisser. Blir barna boende hos faren, blir du bidragspliktig.

Og hvordan forteller du dette til barna? "Jeg sluttet å elske faren deres, men vi er fortsatt gode venner"? Du risikerer at barna tror du kan slutte å være glad i dem også.

[Gjest MikeWaters]

Jeg har lenge gått rundt å tenk på å forlate samboeren min, jeg er glad i han, men elsker ikke han lenger, føler vi er mer venner en kjærester. Vi har to små barn sammen, som er under 5 år.

Spørsmålet mitt til dere alene mødre, er :

vor mye støtte får dere av Nav?

Hvordan er hverdagen som alenemor?

Har dere god kontakt med barnefaren?

Håper på svar....

Jeg håper dere har snakket mye sammen om dette, og du føler at du har gitt alt for å få dette til å fungere. Prøv å finn tilbake til da dere ble sammen, gresset er ikke grønnere på den andre siden og barna vil lide av dette.

[Gjest 50%]

0 i støtte fra noen steds. Vi har delt ansvar, 1 uke hvert sted. Tjener like mye, og da går det opp i opp.

Livet er herlig, flott å være helt fri annenhver uke!

Jess - han bor like ved, vi gjør enkelte ting sammen med barnet, går ut og spiser av og til, handler ting til henne og deler på de sakene som koster en del, sp vi slipper å ha 2 sett av alt.

Alt blir sånn som dere selv legger opp til det.

Kommer det kameler, anbefaler jeg at du svelger i alle fall noen av de.

[Gjest Maria_24]

Takk for all svar...

Jeg hadde nok ikke skrevet dette hvis jeg ikke var sikker i min sak, tro meg... vi har prøvd, det er ikke bare " kjærligheten som tok slutt " det er MYE mer en det, så pass på hva dere skriver og dømmer, det jeg spurte om, var om støtte, hvordan det er å være alene mor, og om dere har godt forhold til barnefaren.

Jeg skrev ikke dette er for å få " stygge " tilbake meldinger, til dere som bare vil slenge dritt til meg, la vær.. for det er ikke det jeg spør om... Håper det finnes mer seriøse mennesker en dere.. TAKK!!!

[Gjest MikeWaters]

Takk for all svar...

Jeg hadde nok ikke skrevet dette hvis jeg ikke var sikker i min sak, tro meg... vi har prøvd, det er ikke bare " kjærligheten som tok slutt " det er MYE mer en det, så pass på hva dere skriver og dømmer, det jeg spurte om, var om støtte, hvordan det er å være alene mor, og om dere har godt forhold til barnefaren.

Jeg skrev ikke dette er for å få " stygge " tilbake meldinger, til dere som bare vil slenge dritt til meg, la vær.. for det er ikke det jeg spør om... Håper det finnes mer seriøse mennesker en dere.. TAKK!!!

Slenge dritt, du er ikke litt hårsår vel. Ikke alle råd taler i ens favør vettu, men ser at få av oss svarte på det du spurte om, så.....fair enough!

[Gjest Gjest]

Nå har jeg vært alenemor i snart 2 år. Det var x som flyttet ut, jeg var ikke en del av prosessen for å si det slik. De økonomiske tingene ved det, er ikke noe problem. Det som jeg synes er utfordrende, er å få tiden til å strekke til. En er både husmor, kokk, gartner, vaktmester, ++++ Jeg har to barn, og jeg savner det å ha alenetid med hver og en av dem innimellom. F.eks å ta med bare en på kino, bading o.l. Det er allikevel bare et bittelite minus. Jeg savner ungene veldig når de er hos far (han har de ca 9 dager i mnd). Nå går det greit når de er borte på ukedagen, men helgene er enda pyton. Spesielle dager som julaften, 17 mai o.l. er grusomt. Det vil jeg nok aldri bli vant til. Jeg har en ny fantastisk mann, men allikevel savner jeg ungene mine veldig. Det er mange ting ved barna mine som jeg ikke lenger deltar i. F.eks har far ny kjæreste, og dermed har mine barn fått stebesteforeldre. Hvem er de ? Hvordan har de det hos pappa osv tenker jeg også på. De mister litt av det sosiale miljøet i gata når de ikke er tilstede hele tiden. Selv om far bor i samme skolekrets, er det ikke samme ungene på begge steder. Hvis vi i tillegg reiser bort i mine helger, blir det plutselig lenge siden de hadde en helg i "gata". Dette var noen av mine opplevelser. Ikke akkurat noen råd, men du får lese og se om du får noe ut av det. Tenk deg godt om uansett hva du velger. Klem.

[Gjest alenemamma]

Det som er riktig for andre, er ikke nødvendigvis riktig for deg. Ikke bruk energi på å forsvare deg selv for å ville leve ditt eget liv på den måten som er best for deg

Vær heller stolt av at du bryter ut av noe som ikke er bra for deg, at du ikke er en av alle som lever slik det forventes at en skal leve.

Sjekk ut nav sine hjemmesider, der finner du satser på overgangstønad, barnetrygd, småbarnstilleg og bhg/sfo dekning.

Hverdagen som alenemamma er ikke vanskeligere enn hverdagen i ett samboerforhold. Men alt ansvaret for bringing/henting/oppfølging ligger på deg, dersom far skal ha vanlig samvær. Hverdagen går seg til etterhvert, og du finner en rutine som fungerer for dere.

Jeg har ikke god kontakt med barnefar, ikke mer enn jeg må ha i forhold til barna. Ikke fordi vi har noe imot hverandre, men fordi vi har vokst fra hverandre og har overhodet ikke noen ønske eller prioritering om å tilbringe tid sammen utover det vi må for barna sin del. Samarbeidet går veldig bra, og vi er begge fleksible i forhold til hverandre. Om han ikke kan hente barna til angitt tid, sender han bare en sms om det. Er det greit for meg så svarer jeg ok, har jeg andre planer svarer jeg at det ikke passer. Og da fikser han det på en annen måte. Så vi er enkle og reale mot hverandre. Begge vil ha fred, og begge er vil at barna skal ha fred.

Det viktigste er at dere setter fokus på hva som er best for barna.

Og for å slå hull i en boble er det ikke alltid det beste for barna at mor og far er sammen, selv om de ikke krangler. Det beste for barna er å oppleve glade og positive foreldre.

Det beste min mor kunne gjort for meg da jeg var liten var å hatt ett godt liv, det hadde gjort meg til en trygg unge, men det tok mange år før hun innsåg det.

[Gjest Gjest]

Maria, jeg kan ikke se noen her som har "slengt dritt" til deg. Og om det er mer som ligger bak vet jo vi selvfølgelig ikke det; vi forholder oss til det du selv har skrevet.

Det du har fått, er velmenende råd basert på den situasjonen du selv har beskrevet.

[Gjest MikeWaters]

Det som er riktig for andre, er ikke nødvendigvis riktig for deg. Ikke bruk energi på å forsvare deg selv for å ville leve ditt eget liv på den måten som er best for deg

Vær heller stolt av at du bryter ut av noe som ikke er bra for deg, at du ikke er en av alle som lever slik det forventes at en skal leve.

Sjekk ut nav sine hjemmesider, der finner du satser på overgangstønad, barnetrygd, småbarnstilleg og bhg/sfo dekning.

Hverdagen som alenemamma er ikke vanskeligere enn hverdagen i ett samboerforhold. Men alt ansvaret for bringing/henting/oppfølging ligger på deg, dersom far skal ha vanlig samvær. Hverdagen går seg til etterhvert, og du finner en rutine som fungerer for dere.

Jeg har ikke god kontakt med barnefar, ikke mer enn jeg må ha i forhold til barna. Ikke fordi vi har noe imot hverandre, men fordi vi har vokst fra hverandre og har overhodet ikke noen ønske eller prioritering om å tilbringe tid sammen utover det vi må for barna sin del. Samarbeidet går veldig bra, og vi er begge fleksible i forhold til hverandre. Om han ikke kan hente barna til angitt tid, sender han bare en sms om det. Er det greit for meg så svarer jeg ok, har jeg andre planer svarer jeg at det ikke passer. Og da fikser han det på en annen måte. Så vi er enkle og reale mot hverandre. Begge vil ha fred, og begge er vil at barna skal ha fred.

Det viktigste er at dere setter fokus på hva som er best for barna.

Og for å slå hull i en boble er det ikke alltid det beste for barna at mor og far er sammen, selv om de ikke krangler. Det beste for barna er å oppleve glade og positive foreldre.

Det beste min mor kunne gjort for meg da jeg var liten var å hatt ett godt liv, det hadde gjort meg til en trygg unge, men det tok mange år før hun innsåg det.

Blir glad når jeg leser et innlegg som gir meg noe og som lærer meg noe om ting som jeg nødvendigvis ikke har filla peiling på, takk

[Gjest 50%]

Det beste min mor kunne gjort for meg da jeg var liten var å hatt ett godt liv, det hadde gjort meg til en trygg unge, men det tok mange år før hun innsåg det.

Veldig godt sagt.

[I Grosny]

Jeg må si at min x kone har null kontakt med meg, jeg vil ha alle beskjeder via barna (men vi holdt ut til de ble store tenåringer).

Jeg flyttet ut fordi jeg ikke orket henne mer. Vi blir jo litt skeptiske til din motivasjon her , siden du fortsatt er venner med mannen din. Det høres ikke ille ut å oppdra barn sammen med en god venn. Så derfor får du litt pes, og jeg beklager at det blir litt slitsomt- forholdet til din mann framstilles jo som mye mer rosenrødt enn det sannsynligvis er. Jeg har full forståelse for at du ikke vil gå ut her med de vonde detaljene.

Jeg mener at jeg betalte 1900 i bidrag for to barn. Ikke noe annen støtte, men kanskje litt mer barnetrygd.

[Gjest Gjest_kanel_*]

Forskning har faktisk vist at det ER best for barna om foreldrene holder sammen dersom de ikke krangler veldig mye eller på andre måter gjør miljøet utrygt for barna. Dersom det er vold inne i bildet eller dramatisk krangling i tide og utide derimot, har forskning vist at barna får et bedre utfall om foreldrene skilles. Særlig dersom de klarer å ha et ok forhold til hverandre etter skilsmissen. Det er de kalde, harde metaanalysefaktaene. Selvfølgelig vil dette variere fra sak til sak, men jeg blir litt lei av at folk argumenterer mot tallene bare fordi de ønsker at det skal vere slik. Det ikke er sant at det beste for barna alltid er å flytte fra hverandre

[Gjest Gjest]

For å svare på spørsmålet; du får overgangsstøndad om du ikke er i jobb. Tre år, og du kan søke om to år ekstra dersom du er under utdanning.

Du har krav på stønad til barnetilsyn.

Barnetrygd for et barn mer enn du har, altså tre barn

Bostøtte via Husbanken/kommunen

Støtte til studiemateriell/bøker om du studerer

Bidrag fra far, dette skal dere i utgangspunktet bli enige om. Jo mer samvær han har, jo mindre bidrag får du. De andre stønadene er også avhengig av hvor mye samvær far har.

Du bør ta kontakt med NAV og snakke med dem. Jeg tror også at mekling og samværsavtale er vanlig å ta med familiekontoret. Selv om man ikke er gift.

Mer info på NAV sine nettsider.

[Gjest Gjest]

Jeg vil bare komme med en liten rettelse. En får overgangsstønad selv om en jobber. Stønaden blir bare redusert. Satser ligger på nett et sted. F.eks tjener jeg 26tusen i måneden før skatt. I tillegg får jeg ca 3500 kr pr mnd i overgangsstønad.