Vondt!

[Gjest Gyldenløwe]

Nå gjør det skikklig vondt langt inni hjertet. Jenta mi slo opp i helgen, dagen før 2-årsdagen vår. Syntes hun hadde vært litt rar i en uke, men regnet med det skyltes endel andre ting som skjedde. Det var nok the big one, ja. Hun var ikke klar for noe seriøst forhold, forelskelsen var over, og jeg var ikke noe å ha lenger. Hun ville feste og ha det gøy, og det kunne hun åpenbart ikke gjøre sammen med meg. Som rosinen i pølsa viste det seg, etter litt utfritting, at hun også har vært utro. Med en utrolig sleip og laber fyr, som jeg vet har pult og rota seg igjennom hele venninneflokken hennes.

Nå gjør det så vondt at det nesten ikke er til å holde ut. Jeg hadde planlagt en knallhelg, med god mat og tur på byen. Jeg er tilogmed så dum at jeg hadde kjøpt en knallfin gave til henne i anledning 2-årsdagen. En nydelig ring som jeg egentlig ikke hadde råd til. Ikke noe klam forlovelsesgreie eller no', bare en kul ring jeg trodde hun ville bli overstyrtelig glad for. Nå ligger den i bånn av skapet som en påminnelse om hvilken jævla idiot jeg er.

Jeg husker godt sist gang jeg fikk hjertet mitt knust. Dengang lovte jeg meg selv dyrt og hellig at jeg aldri skulle la noen jente få komme meg så innpå livet at jeg kunne la meg bevege på samme måte igjen. Men det gikk jo ikke. Jeg fikk høre fra mange at vi hadde oddsene mot oss. Hun var mye yngre eenn meg og dette var hennes første ordentlige seriøse forhold. Likevel trodde jeg på alle de fine ordene hennes, helt til hun ble meg så kjær at jeg turte å slippe henne helt inni det innerste indre, der jeg egentlig hadde stengt døren for godt. Hun myknet og leget alt som var vondt og hardt inni meg, men nå plutselig er jeg ikke bra nok lenger. Så da står jeg der da, med en hel masse følelser som ikke lar seg mane tilbake i flasken igjen.

Har dere noengang hatt så vondt inni dere at dere må gispe for å få nok luft? Slik er det nå. Sitter på jobben og forsøker å konse på arbeidsoppgavene mine, men det er helt nytteløst. Klarer ikke å se en eneste dag fram i tid. Alle tanker svirrer om henne, om oss og om hvordan ingenting noensinne kommer til å gi meg den samme gleden igjen. Det er faen meg ikke sant, så vondt det kan gjøre.

Si meg at det blir bra igjen, vær så snill! Gi meg et lite håp om at verden ikke bare er rå og vond! Jeg har mange gode kompiser, men vi gutter duger ikke mye til trøsting, åpenbart. Det hjelper ikke å høre at det finnes mange damer og at jeg klarer meg bedre uten henne, når jeg sitter igjen og ikke klarer annet enn å elske en jente som ikke er min lenger.

Gyldenløwe

Ikke spesielt gylden i dag.

[Gjest Poirot]

Du er ingen idiot...

Og ja, jeg har hatt så vondt at jeg har gispet etter luft (utroskap...). Og det går over....

Mer enn det hjelper det vel ikke å si, for du må ta tiden til hjelp.

[LilleBille]

Når du har det sånn.. er alt bare vondt. Desverre er det ikke noe noen egentlig kan gjøre for å gjøre det lettere for deg.

Du kommer til å ha det vondt - veldig vond - kanskje lenge... men etter en stund vil tingene faktisk bli bedre. Tillat deg selv å sørge, tillat deg selv å føle smerten.

--- og er du sikker på at ingen av kameratene dine er der for deg? (eller har du kanskje en god venninne du kan snakke med) .. ofte kan du finne trøst og støtte de stedene du minst venter det.

Vet hvor vondt det kan være av egen smertelige erfaring, men en dag er ting plutselig bare litt lettere. Blomstene begynner å lukte godt igjen og solen skinner - bokstavelig talt.

Det finnes mange flotte jenter der ute - og en dag vil du kanskje finne henne.. men det er ikke det viktigste nå.. Det viktigste er at du finner igjen deg selv, og klarer å komme deg videre alene.

Ønsker deg lykke til - og sender en stor trøsteklem i denne vonde tiden.

[Gjest GreenSky]

Å ja, Gyldenløwe, jeg vet nøyaktig hvordan du har det! *snufs* Du får en trøste-klem fra meg. Du kan jo lese innlegget mitt "Savner Xen noe fryktelig." litt lenger ned, som jeg skrev like før jeg ble medlem, hvis du gidder. Du er ikke den eneste, nei, hvis DET er noen trøst.

[Gjest Gyldenløwe]

Takk, folkens. Klem tilbake til deg, GreenSky! Jeg skjønner du ikke har det godt. Føler med deg! Dette er vannvittig vonde greier, skjønner nesten ikke at vi mennesker tør satse på kjærligheten i det hele tatt...

Det er så fordømt vondt at et "vi" plutselig bare blir et "jeg", som føles så utrolig tomt. Den som skulle være den nærmeste, som jeg støttet meg til og støttet tilbake, hun er plustelig ikke der lenger. Tvert imot er hun den som har påført meg smerten. Det er så svimlende rart. Klarer ikke å skru av alle de gode følelsene for henne, men de blander seg med alt det vonde til en helvetes smørje. I noen øyeblikk i løpetr av dagen glemmer jeg meg og tenker plutselig på noe vi har avtalt vi skal gjøre i tiden fremover eller noe jeg ville gledet meg over å fortelle henne om dagen min. Men så kan jeg ikke fortelle henne det, og vi kommer ikke til å gjøre noen av de hyggelige tingene vi hadde planlagt.

[Gjest fresia]

kjære deg!

--Og enda et menneske som føler med deg. Det er smerte, ensomhet og fortvilelse.

Men du, har du ikke følt en bitte liten trang til å kjempe? Vet du hva vi kvinner er svake for? Menn som SER oss - langt inn i sjelen og snakker varmt om følelsene sine utrykket på en måte du kanskje aldri har gjort før. Og som kan smelte is. Kanskje det er noe slikt den andre "sleipingen" klarer? Det er mange kvinner som lar seg lure av slike, nettopp fordi vi har et kjempebehov for å bli elsket. Det har selvfølgelig dere menn også, men vi kvinner er liksom helt spesielt hungrige etter et eget språk for kjærlighet - Kan du ikke prøve da? en favn full av roser og ord (som selvfølgelig betyr noe for deg) treffer henne midt i hjertet.

Lykke til og stor klem fra Fresia

[Gjest Anonymous]

Du er ikke alene.

Jeg har det like jævlig som deg akkurat nå.

Og jeg kommer aldri mer til å slippe en mann innpå livet,

jeg kommer heller aldri til å satse på kjærligheten.

Jeg har fått nok av begge deler

Drittliv.

[Suzy]

Kjære Gyldenløwe;

"It's a motherfucker beeing here without you.

Thinking about the good times, thinking about the bad.

And I will never be the same.

... And you'v won't ever be the same"

(Eels, "It's a Motherfucker")

Det er ikke annet en sorg, men en dag er den ivertfall mindre.

Suzy

[Gjest GreenSky]

Takk, folkens. Klem tilbake til deg, GreenSky! Jeg skjønner du ikke har det godt. Føler med deg! Dette er vannvittig vonde greier, skjønner nesten ikke at vi mennesker tør satse på kjærligheten i det hele tatt...

Det er så fordømt vondt at et "vi" plutselig bare blir et "jeg", som føles så utrolig tomt. Den som skulle være den nærmeste, som jeg støttet meg til og støttet tilbake, hun er plustelig ikke der lenger. Tvert imot er hun den som har påført meg smerten. Det er så svimlende rart. Klarer ikke å skru av alle de gode følelsene for henne, men de blander seg med alt det vonde til en helvetes smørje. I noen øyeblikk i løpetr av dagen glemmer jeg meg og tenker plutselig på noe vi har avtalt vi skal gjøre i tiden fremover eller noe jeg ville gledet meg over å fortelle henne om dagen min. Men så kan jeg ikke fortelle henne det, og vi kommer ikke til å gjøre noen av de hyggelige tingene vi hadde planlagt.

Ja, Gyldenløwe, sånn tenker jeg også. Jeg klarer heller ikke å skru av følelsene for X'en.... Skulle ønske det var mulig! Vennenne mine sier jeg bør hente fram sinnet , og bli skikkelig sinna. Tror faktisk det er et godt råd. (Ehem... Selv om det ikke funker noe særlig... X'en hadde jo tross alt mange gode sider også!) Skal vedde på at du føler den samme tomhetsfølelsen... Vanskelig å beskrive, men.... Men Gyldenløwe, hvis at blir for vondt, må du ikke være redd for å si fra... Du kan godt sende meg en PM, hvis du føler for det. Jeg tror at jeg har kommet et hakk lenger i sorgprosesssen enn deg, så hvis du trenger en skulder... Det hjelper det å få tingene ut, lette litt på trykket.

[Gjest glamourgirl]

Varme tanker og klemmer til Løwen

Det går bra etterhvert, jeg vet at det ikke føles sånn, men det gjør det. Husk at dette er en sorg-prosess, bare at den du sørger over ikke er død... tillat deg selv å sørge. Og, ja du har lov til å synes kjempesynd på deg selv :D en stund...

Klemmer og tanker fra

Glamourgirl

[Gjest Anonymous]

Takk for varme ord. Det er egentlig litt rørende, jeg kjenner jo ingen av dere. Men temaet er vel ganske universelt. Jeg har ingen illusjoner om å være den eneste som har opplevd dette, uten at det egentlig gjør saken noe bedre :-?

Jeg har lyst til å svare hver eneste av dere, det kjennes så godt at noen vet hvordan jeg føler det. Som om smerten kanskje blir litt mindre hver gang jeg kan fortelle om den til noen som forstår og som vil meg godt.

Donpedro:

Jo, jeg føler meg litt som en idiot. Jeg burde skjønt at dette ikke var noe å satse på. Jeg burde skjønt at jeg skulle ha holdt litt hardere på følelsene mine og latt de løpe fritt som de ville. Så mange av mine gode venner som (forutseende nok) bad meg tenke meg litt om før jeg satset på forholdet med en 8 år yngre jente. "Hun kommer til å knuse hjertet ditt", sa fetteren min når jeg for to år siden yr av glede fortalte om den nye jenta jeg hadde møtt. Skulle kanskje hørt litt på alle de stemmene der. I stedet trodde jeg at det akkurat *vi* hadde sammen var så sterkt at de vanlige reglene for livet ikke gjaldt. At hun mente det like dypt som meg når hun sa "Jeg elsker deg". Kan en 20 år gammel jente egentlig elske? Eller var det bare det at hun speilte alle de varme følelsene jeg hadde for henne, som et svar, fordi hun var glad for oppmerksomheten?

Jeg føler jeg har vært litt dum som gav meg helt hen. Det hadde ikke vært så vondt hvis jeg hadde beholdt en liten flik at mitt gamle, harde selv. En liten flik som ikke lot seg lure av søte ord, og som kunne tatt styringa nå, når resten av meg ikke orker.

LilleBille:

Ser ut som jeg har undervurdert vennene mine litt, ja. De stiller opp og er til stor hjelp. Både kamerater rog venninner. Men jeg klarer ikke helt å la dem få vite akkurat hvor dypt smerten stikker, det gjør jeg ikke. Spiller litte grann tøffere enn det jeg føler meg. Vet ikke helt hvorfor.

Synes det er vansklig å finne meg selv igjen. Det er så stor del av den jeg er i dag som er formet i møtet med denne jenta. En viktig del av "meg" er liksom bare plutselig borte.

En stor takkeklem tilbake!

fresia:

Jeg tror det er litt sent. Samtidig som jeg savner henne noe helt voldsomt vet jeg ikke om jeg ville klare å ta henne tilbake. Jeg tror kanskje ikke hun er verdt å kjempe for. Litt rart egentlig, at ikke det skulle gjøre smerten mindre, men det gjør faktisk ikke det. Det er som om denne hendelsen har tatt fra meg den jenta jeg kjente, som jeg ville kjempet med alle midler form, og erstattet henne med ei som ikke kan måle seg med hun jeg kjente i det hele tatt.

Og jeg har ikke hatt noe problem med å snakke om følelsene mine med henne. Jeg føler heller at hun syntes det var problematisk at jeg var så glad i henne, slik hun uttrykte seg når hun slo opp. Roser hjelper nok ikke denne gangen.

Kjære gjest! Jeg tror jeg vet akkurat hvor vondt du har det. Men selv ikke slik jeg jeg har det nå tror jeg at det der en god strategi. Akkurat når har jeg løyst til å gi Cupid en god prosjon juling. Men jeg vet jeg ikke kommer til å føle det slik bestandig. Jeg håper ihvertfall ikke det.

Suzy, helt klart, it's a motherfucker. En forpult jævlig motherfucker. Sterke ord for sterke følelser, det må være lov.

Takk glamourgirl. Et lite hjerte var koselig. Rart at små ord kan varme så mye.

Tusen takk igjen til deg, GreenSky. Skal bare få registrert meg, så sender jeg en liten PM. Setter veldig pris på det!

Kan ikke tenke meg at noen orker å lese alt pisset mitt, det er så innmari mye som vil ut. Hvis dere likevel har gjort det: takk!

[Gjest Gyldenløwe_]

Siste gjest var meg, da. Må få registert meg.

[Gjest Poirot]

Jeg var der du er nå i fjor, etter 5 års forhold... (men jeg ble tatt inn i varmen igjen). Det er aldri dumt å ha elsket noen. Det viser at man innehar en viktig kvalitet, og det gjør deg rikere som menneske. Husk det.

[Suzy]

Husk Gyldenløwe at om du ikke våger å slippe inn andre, åpne døra og gi alle de varme følelsene fritt utløp så kan du aldri bli helt lykkelig heller. Det er en risiko ved å elske - kanskje blir du knust, men om du får kjærlighet tilbake er det verdt alt sammen! :blunke:

Når det er sagt så skjønner jeg godt hva du mener... Har opplevd en slik kjærlighetssorg en gang sjøl som nesten tok knekken på meg (det er ikke så mange år siden heller...).

Når jeg ser tilbake nå - noen år etter - er jeg glad livet mitt ble beriket ved å få kjenne denne mannen - men samtidig sitter en liten jæval bak øret mitt og sier: "Du trengte jo ikke kunnskapen om hvor høyt du faktisk kunne elske, gjorde du vel...?"

Det lært meg vel ikke så mye mer enn at det er vondt å elske... :cry:

Masse sympati fra meg Løwen... En dag er sorgen mindre.

Suzy *klemmer løwen godt* :kysse:

[Gjest uninlogged Joplaya]

Vet veldig godt hvordan du har det. Dager hvor man ikke orker stå opp, ikke orker dusje, vil bare ligge og gråte, puste, vil ha det bedre...

Som alle de andre sier her; det blir bedre, etterhvert. Dager vil igjen komme hvor du har noe å se lyst på, den mørke skyen er blitt mindre og lager ikke fullt så store skygger over tilværelsen din.

2 år med lykke. Er vel en bra erfaring det? Ville du vært det foruten?

Håper du snart vil få det bedre. Men snart er relativt. For deg kan snart vare en hel evighet...

Klem fra Joplaya

[Gjest glamourgirl]

Hei igjen Løwemann!

Godt å høre at små ord kan varme, og takk for at du tok deg tid til å takke meg for det.

Vet at alle sier, jeg har opplevd det samme, osv, men mange av oss har det. Var i en liknende situasjon selv, og det er helt ufattelig vondt. Nå, i retrospekt tenker jeg at tross alt ville jeg ikke vært situasjonen for uten, jeg fikk elske et annet menneske, jeg fikk erfare hvor mye sterkere og tøffere man blir av å gå igjennom helvete... man er kanskje litt brent når man kommer ut på andre siden, men man har kommet igjennom.

En eller annen sa noe om å ta henne tilbake, det er ikke et bra råd i mine ører. En som har såret deg så dypt, tviler jeg på at du finner tillit til igjen, tro meg!

Men slutt å være etterpåklok og å bebreide deg selv, det kommer du ingen vei med.

Ønsker deg all mulig lykke til videre!

Sender deg et lite hjerte til jeg

Klemmer

Glamourgirl

[Tarzan i underbuksa]

Hei Gyldenløwe!

Fra en gutt til en annen. Er i akkurat samme situasjon som deg, eller rettere sagt, er kommet ca 4 måneder lenger.. Vi hadde vært samboere i nesten ett år, og vært sammen i 4,5 år. Grunnen til at det ble slutt var mange, men likheten i forhold til deg, er at det var hun som gjorde det slutt.. Hun ble sammen med en annen et par måneder etter.

Det var var, og er, et helvete! Jeg gikk gjennom akkurat de samme tingene du nevnte i innlegget ditt. Det jeg vil si er at det går over.. Jeg følte at livet ikke ga mening uten henne osv. Dette er bare tull! Tro meg når jeg sier at jeg fortsatt elsker henne over alt på jord, og hadde blitt sammen med henne igjen hvis jeg hadde fått sjansen. Men likevel, man kommer seg gjennom det. Det går mye bedre med meg nå, jeg tenker fortsatt på henne stort sett gjennom hele dagen, hver eneste dag, men jeg har det likevel ikke så vondt som det var i begynnelsen. Det er godt å høre at du har venner som støtter deg! Jeg har utrolig mye å takke vennene mine for, fordi de var der for meg da jeg trengte det. Jeg tror at det i tillegg til gode venner, er viktig å aktivere deg selv med andre ting for å komme deg gjennom dette. Det var det jeg gjorde. Jeg brukte/bruker "sorgen" til å drive meg selv fremover. Jeg prøver å gjøre om følelsene mine til å jobbe for meg på en positiv måte. Jeg fikk en sånn "jeg skal vise deg" innstilling. Dette gjorde at jeg fikk motivasjon til å trene hardere, jobbe hardere på skolen, og tilbringe mer tid sammen med venner og treffe nye mennesker.

Jeg vil påstå at livet mitt har forandret seg på en veldig positiv måte. Jeg har lært utrolig mye av dette, som jeg vil bruke i det neste forholdet jeg går inn i. I begynnelsen tenkte jeg at jeg aldri kunne finne en annen som var like "bra" som henne, og at jeg aldri ville klare å åpne meg igjen, eller gi av meg selv til en annen. Nå tenker jeg annerledes.. Hovedproblemet med forholdet vårt var kommunikasjon, og det var jeg som var problemet. Jeg var for innelukket.. Det skal aldri skje igjen! Sånn jeg tenker nå, så kommer jeg uansett til å gi ALT i et evt nytt forhold. Går det til helvete en gang til, så får det bare gjøre det. Jeg er ikke kommet gjennom bruddet på langt nær enda, men jeg kan se at jeg kommer til å gjøre det, jeg ser lyset i tunellen liksom..! Betydningen av frasen "så lenge du ikke dør av det, gjør det deg sterkere", kan jeg bekrefte at stemmer!

Vet ikke om dette var til noen hjelp, men uansett, lykke til! Det ordner seg! Garantert! :D

Mvh Tarzan

[Gjest Gyldenløwe_]

Takk for svaret Tarzan!

Godt å høre at noen kommer seg etterhvert. Jeg gjør sikkert det selv også, men nå om dagen går det veldig opp og ned. I dag er alt bare svart. Ikke noe gøy i det hele tatt. Ser liksom ikke enden av vondtet...

[Tarzan i underbuksa]

Hadde det på akkurat samme måte, men det har gått mer og mer over. Tenker fortsatt mye på det, men det er ikke like vondt lenger.. Det går sakte men sikkert over!

Mvh

[Gjest vic]

Jeg føler med deg kompis jeg sitter med da samme folsene...og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre