Vondt!

[Gjest Gyldenløwe]

Nå gjør det skikklig vondt langt inni hjertet. Jenta mi slo opp i helgen, dagen før 2-årsdagen vår. Syntes hun hadde vært litt rar i en uke, men regnet med det skyltes endel andre ting som skjedde. Det var nok the big one, ja. Hun var ikke klar for noe seriøst forhold, forelskelsen var over, og jeg var ikke noe å ha lenger. Hun ville feste og ha det gøy, og det kunne hun åpenbart ikke gjøre sammen med meg. Som rosinen i pølsa viste det seg, etter litt utfritting, at hun også har vært utro. Med en utrolig sleip og laber fyr, som jeg vet har pult og rota seg igjennom hele venninneflokken hennes.

Nå gjør det så vondt at det nesten ikke er til å holde ut. Jeg hadde planlagt en knallhelg, med god mat og tur på byen. Jeg er tilogmed så dum at jeg hadde kjøpt en knallfin gave til henne i anledning 2-årsdagen. En nydelig ring som jeg egentlig ikke hadde råd til. Ikke noe klam forlovelsesgreie eller no', bare en kul ring jeg trodde hun ville bli overstyrtelig glad for. Nå ligger den i bånn av skapet som en påminnelse om hvilken jævla idiot jeg er.

Jeg husker godt sist gang jeg fikk hjertet mitt knust. Dengang lovte jeg meg selv dyrt og hellig at jeg aldri skulle la noen jente få komme meg så innpå livet at jeg kunne la meg bevege på samme måte igjen. Men det gikk jo ikke. Jeg fikk høre fra mange at vi hadde oddsene mot oss. Hun var mye yngre eenn meg og dette var hennes første ordentlige seriøse forhold. Likevel trodde jeg på alle de fine ordene hennes, helt til hun ble meg så kjær at jeg turte å slippe henne helt inni det innerste indre, der jeg egentlig hadde stengt døren for godt. Hun myknet og leget alt som var vondt og hardt inni meg, men nå plutselig er jeg ikke bra nok lenger. Så da står jeg der da, med en hel masse følelser som ikke lar seg mane tilbake i flasken igjen.

Har dere noengang hatt så vondt inni dere at dere må gispe for å få nok luft? Slik er det nå. Sitter på jobben og forsøker å konse på arbeidsoppgavene mine, men det er helt nytteløst. Klarer ikke å se en eneste dag fram i tid. Alle tanker svirrer om henne, om oss og om hvordan ingenting noensinne kommer til å gi meg den samme gleden igjen. Det er faen meg ikke sant, så vondt det kan gjøre.

Si meg at det blir bra igjen, vær så snill! Gi meg et lite håp om at verden ikke bare er rå og vond! Jeg har mange gode kompiser, men vi gutter duger ikke mye til trøsting, åpenbart. Det hjelper ikke å høre at det finnes mange damer og at jeg klarer meg bedre uten henne, når jeg sitter igjen og ikke klarer annet enn å elske en jente som ikke er min lenger.

Gyldenløwe

Ikke spesielt gylden i dag.

[Piñacolada]

Jeg har virkelig vondt av deg, Gyldenløwe.

Dette er noe av det vanskeligste vi mennesker må gjennom. Hjertesorg er helt forferdelig!

Men; du må tenke at det er alltid en grunn til at ting skjer. Kanskje dette var til det bedre for deg?

Hun var tydeligvis ikke den rette, selv om det bare føles slik nå.

Og tro meg; kjærlighetssorg går over. Det kan ta sin tid, men etterhvert vil du merke at himmelen er blå og at fuglene kvitrer igjen.

Det viktigste du kan gjøre nå er å ta vare på deg selv; pleie deg og dine hobbyer. Ikke let desperat etter en eller annen jente som kan fylle "hullet" etter den andre. Det vil bare gjøre vondt verre.

Ønsker deg lykke til med din nye tilværelse, husk at alt blir bra til slutt! :blunke:

Pinacolada

[Sina]

det er rart det med kjærlighetssorg. Ord som tiden leger alle sår og "det blir bra" synker liksom ikke helt inn. Jeg har også en ring liggende i bunnen av en skuff. det var ingen forlovelse ring, men han la mye i det. Men jeg bestemte meg for å ta en dag av gangen. Stå opp, gjøre det jeg måtte gjøre og legge meg. SÅ en dag våknet jeg med en god følelse inni meg. Rundt meg hadde jeg familie og gode venner.. og jeg begynte og vokse personligsett. Jeg utviklet meg, ble mer bevist på meg selv og den jeg var, hva jeg ville og hvordan. Og det var det eneste positive som kom ut av det.

Jeg lover deg at ting vil bli bedre.. det gjelder bare å holde ut. det blir som trening.. dte er jævelig når det står på men når man har fått bygget seg opp igjen så er man kommet litt lenger enn før. Jeg vet at du kommer til å klare deg fint. ta vare på deg selv.. det er lov til å ha det vondt og deppe. En kamerat måtte sykemelde seg etter ett brudd. bruk tid på deg selv, og når du har det bra med deg selv igjen så vil ting rundt deg også bli bedre.. og vips er du på beina igjen.

Ønsker deg masse lykke til og vi på KG er her veit du, hvis du vil få ut litt frustrasjon. Og ting vil bli bedre. Mye bedre enn det var før. Lover deg det.

*stoooor klem*

[Tusenfryd]

Ja, så vondt har jeg hatt det! Så vondt at jeg hadde magesmerter så sterke at jeg trodde jeg skulle sprekke. Og selv om det ikke kjentes sånn da, og selv om det ikke kjennes sånn for deg nå, så blir det bedre, helt sikkert.

Det er naturlig at man av og til finner at det er annet å gjøre i livet enn å fortsatt holde sammen med kjæresten. Det er vondt for den som er uenig, ja, selvsagt, men naturlig. Da var det ikke dere det skulle bli. Om hun har tatt et dårlig valg, så er dte hun som må stå for det. Om hun har vært utro er det surt og bittert, men nå slipper du å ikke kunne stole på henne noe mer.

Du må bare huske at du har ikke vært noen idiot som åpnet deg og var - og er - glad i henne. Det er en del av naturen det også, å vise hverandre og gi hverandre kjærlighet. Og så er det da noen ganger det ikke funker. Men vær så snill, ikke gjør deg selv så vondt at du blir en av de overflatiske, kyniske dudene på byen som aldri skal elske igjen.

Du vil kanskje at det skal være sånn nå, men i lengden er det ingen god idé.

Klem til deg med håp om snarlig naturlig pusting