Ny sjanse eller gå videre

[Gjest Gjest]

Vi flytta fra hverandre for 1 år siden, men har mye kontakt siden vi har 1 barn sammen. Vi fungerte overhodet ikke som kjærester etter at barnet ble født og løsninga var at han flytta ut. Ingen av oss har funnet kjærligheten på ny, men forblitt single.

Etter at babyen kom hadde vi ikke sex, men porno og chatting ble hans hobby etter at jeg la meg (loggen var full), han tok seg ikke av husarbeid eller ungen og han festa hver helg. Det resulterte i mye krangling og vi fikk nok av hverandre.

Nå har vi fått en ny type kontakt. Vi har en vennlig og morsom tone, han er blitt MYE flinkere med barnet og han har troppen ned på festinga.

Jeg har en følelse av at noe av det han gjør, er for at jeg skal gi han en ny sjanse. Vet ikke om jeg tør...

Tar jeg sjansen, er det så ubehagelig å måtte fortelle nyheten på nytt til familie og venner, barnet forstår mer nå enn første gangen osv...

Men samtidig klarer jeg ikke å se for meg en annen mann i livet, heller ikke at han skal få seg ny kjæreste som skal presenteres for vårt barn, kanskje få seg nytt barn med henne osv...

Jeg er redd for å prøve på nytt og jeg er redd for å gå videre. Hva synes dere jeg burde gjøre?

[leirbål]

Aller først bør du snakke med ham om dette. Stemmer det at han gjør det for deg? Eller er han bare i ferd med å bli voksen?

Og ønsker han å bli sammen med deg igjen?

Hvis han ønsker det hadde jeg gitt forholdet en ny sjanse. Ikke som samboere, men som kjærester.

La han vise deg over tid at han har forandret seg, og gjøre deg trygg igjen.

Dere behøver ikke å fortelle det til alle rundt dere, så slipper du å servere dårlige nyheter hvis det ikke skulle gå.

Bruk lang tid på å bli ordentlig kjent med hverandre igjen. Både sammen med barnet, og bare dere to.

For hvis det går bra er det jo en løsning med bare vinnere.

[Gjest Gjest]

Hei!

Men det samme barnet kommer så har jeg fått inntrykk av at det er vanskelig for menn å relatere. Det er fordi ungen skal for det meste amme og sove. Barnet er selvfølgelig veldig knyttet til mor. Mors bryst er trossalt barnets liv hehe Fedre tror jeg kan føle seg litt overflødige der, og vel, om de ikke har gjort husarbeid før så kommer de vel ikke til å hive seg over slikt selv om en liten baby er i hus.

Jeg leser stadig at mødre tar det største taket i starten, og så tar fedre det større taket etterhvert som ungen blir større.

Det finnes jo unntak, sikkert mange unntak, men kansje det er slik i din situasjon? Jeg synest du kan gi ham en ny sjangse, om det er det din magefølelse forteller deg LYkke til.