Barnebidrag når faren ikke vil ha barnet

[MissCoverdale]

Ser at det er en del abortdiskusjoner her på kg. Men er det noen som ikke har tatt imot økonomisk støtte fra barnefaren når han ikke ville ha barnet? Såvidt jeg vet må en mann betale bidrag for barna sine. Og det er jo på en måte forståelig nok. Men hvis jeg hadde blitt gravid og kjæresten ville ha meg til å ta abort, mens jeg selv velger å få barnet, så føler ikke jeg at jeg har noen rett til å ta imot pengene hans. Og det ville jeg heller ikke gjort, hvis en mann sier at han ikke vil være sammen med meg om jeg velger å beholde barnet hadde jeg bedt ham ryke og reise, og jeg ville ikke tatt imot et øre fra han. Da vil jeg verken ha han eller pengene hans i livet mitt.

[Gjest Chiffon]

Pengene er ikke til deg, men til barnet. Når du sier nei til pengene sier du nei for barnet ditt som enda ikke kan ha en mening. Vil du nekte ditt eget barn penger det har rett på?

Og en hver mann som puler vet han kan bli far, det er litt sent å komme i ettertid å si at det ikke passer seg slik akkurat nå.

[Gjest MikeWaters]

Enig med personen over, ta pengene, sett det inn på konto og gi det til barnet når han/hun fyller 18!

[Gjest Gjest]

Da får du bidrag dekket av staten, hvis det er noe bedre?

Jeg var sammen med en mann i tre år, ble uplanlagt gravid. Forholdet hanglet og jeg og hormonene mine ville beholde barnet. Han var med på fødselen. Det ble slutt rett etterpå fordi han hadde blitt gravid med en annen. Hun tok abort.

Men jeg lot ikke trygdekontoret finne ut at han tjente mer enn han gjorde for å oppjustere bidraget, og da barnet ble 18 kunne jeg fortsatt kreve bidrag/ha rett til det. Jeg valgte å ikke gjøre det av hensyn til barnet som hadde fått et godt forhold til sin far, som altså ville at jeg skulle ta abort.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke barn, så problemet er ikke aktuelt her.

Det koster mye å ha barn, og moren har i de aller, aller fleste tilfeller ikke valgt å få barn i situasjonen som alenemor.

Det virker som om mange ser på det å la være å ta abort som det samme som å sette seg ned og bestille en baby med vitende og vilje. Slik er det ikke. Å bli uønsket gravid setter kvinnen i en posisjon hvor hun mot sin vilje er på vei til å bli mor, eller må avslutte den lilles liv i magen. Mange orker ikke, eller mener det er etisk galt, å velge at den lille ikke får fortsette livet sitt. Når en mann velger å ha sex, velger han også å utsette damen for muligheten av graviditet, og seg selv og det mulige barnet for konsekvensene av unnfangelsen og evt abort/fødsel. Ved å bruke kondom, kan han eliminere det meste av risikoen, men aldri fullt ut. Kvinnen kan heller ikke fullt ut eliminere risikoen for dem begge.

Om jeg hadde krevd bidrag eller ikke, kommer an på hvordan min personlige økonomi var. Man skal ha en solid og sikker inntekt før man kan være sikker på at å takke nei ikke går ut over barnet. Når barnet først er der, fortjener det en god oppvekst, og det koster. Jeg ville ikke latt barnet mitt bo i en muggbefestet leilighet, f.eks, for at far skulle slippe å betale for barnet sitt. Eller måttet la være å gå i bursdager fordi vi ikke hadde penger til gave. Eller ikke kunne få ha sykkel når alle lekekamerater har. Eller måtte kjøpe klær på Fretex når fars bidrag kunne latt poden gå kledd som klassekameratene.

Jeg er glad for at barna har rett til å bli forsørget også av sin far. Og jeg lurer på hva slags konsekvenser det ville fått om gutter fikk pule rundt fritt uten noen forpliktelser for evt. avkom. Tror ikke det hadde blitt lett for unge jenter å kreve kondom da. Klamydia, anyone?