Gjest Mysticgirl Skrevet 29. oktober 2009 #1 Skrevet 29. oktober 2009 Jeg og typen har vært sammen i 1,5 år og allerede nå kommer problemene i forholdet frem. Har vært slik nesten i alle forhold. Tror jeg setter for høye krav som ingen klarer å leve etter. Jeg vil: At man skal bevare kjærestefølelsen gjennom hele forholdet( holde hender, holde rundt, vise omsorg om jeg er lei meg, sitte sammen i sofaen og helst legge oss sånn ca samtidig stort sett, ikke bestandig men i gjennomsnitt for å bevare intimiteten og kosesnakke før man sovner. Istedet for å sitte oppe hver for seg ved pc, tv ol..) Jeg vil ha kommunikasjon når vi krangler, dvs snakke sammen for å komme til ei løsning.Og å få ta opp ting som plager oss for å løse det der og da isteden for å gnage på det! At vi har sex ofte slik det var i begynnelsen. At han fortsetter og tenne på meg og fortsatt vil ha spenning i sexlivet, som å prøve ut nye ting, og gjøre kinkye ting slik vi gjorde i begynnelsen.. Ja det er stort sett mine krav,Men når hverdagen er kommet så sklir alt dette ut. Han legger seg lenge etter meg så kosesnakket før vi sovner i armene til hverandre er borte. Han setter seg i stolen , istedet for sofaen sammen med meg., Han slutter og ta hånden min på tur Han holder ikke rundt meg slik som før.. Når vi krangler, nekter han å kommunisere og er kald og kynisk. Han sier ikke søte ord og komplimenter slik som før. Dette er gjenganger hos ALLE mine samboerforhold. Den gode omsorgsfulle mannen re plutselgi ikke slik han var lengre. Jeg får nesten aldri sex lengre.. han tenner ikke slik som før på meg.. sexen blir sjeldnere og sjeldnere. jeg tar det opp, og han lover å endre det, men det skjer ikke. Jeg har det opp på nytt igjen , men ingenting skjer. Det som da skjer er et jeg mister mer og mer følelser for dem.. De dabber av for at jeg ikke klarer å opprettholde begjæret og tenningen hos han. Jeg føler meg tilside satt og uattraktiv. Og til slutt føler jeg ikke vennskap for han engang. Og jeg bryter ut.. For vil ikke være med en mann som jeg ikke elsker. Hva kan jeg gjøre for å holde gløden i forholdet ? Dette skjer i alle mine forhold og lurer på om det er jeg som setter for strenge krav. Men uten dem så vet jeg jo at mine følelser for dem dør ut.. Så er vanskelig det her Takknemlig for råd
Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2009 #2 Skrevet 29. oktober 2009 Du "får ikke sex lenger" - men "tar" du da? Initiativ? Du sier at han ikke tar hånden din når dere går tur, eller holder rundt deg - men gjør DU dette da? Gir du søte komplimenter lenger? Krangler DU på en "bra" måte? Jeg synes ikke kravene du stiller er høye - men du må gjøre noe selv, ikke forvente at HAN alene skal holde gnisten i forholdet... Kanskje er det det du har gjort feil i tidligere forhold? It takes two!
Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2009 #3 Skrevet 29. oktober 2009 Jeg og typen har vært sammen i 1,5 år og allerede nå kommer problemene i forholdet frem. Har vært slik nesten i alle forhold. Tror jeg setter for høye krav som ingen klarer å leve etter. Jeg vil: At man skal bevare kjærestefølelsen gjennom hele forholdet( holde hender, holde rundt, vise omsorg om jeg er lei meg, sitte sammen i sofaen og helst legge oss sånn ca samtidig stort sett, ikke bestandig men i gjennomsnitt for å bevare intimiteten og kosesnakke før man sovner. Istedet for å sitte oppe hver for seg ved pc, tv ol..) Jeg vil ha kommunikasjon når vi krangler, dvs snakke sammen for å komme til ei løsning.Og å få ta opp ting som plager oss for å løse det der og da isteden for å gnage på det! At vi har sex ofte slik det var i begynnelsen. At han fortsetter og tenne på meg og fortsatt vil ha spenning i sexlivet, som å prøve ut nye ting, og gjøre kinkye ting slik vi gjorde i begynnelsen.. Ja det er stort sett mine krav,Men når hverdagen er kommet så sklir alt dette ut. Han legger seg lenge etter meg så kosesnakket før vi sovner i armene til hverandre er borte. Han setter seg i stolen , istedet for sofaen sammen med meg., Han slutter og ta hånden min på tur Han holder ikke rundt meg slik som før.. Når vi krangler, nekter han å kommunisere og er kald og kynisk. Han sier ikke søte ord og komplimenter slik som før. Dette er gjenganger hos ALLE mine samboerforhold. Den gode omsorgsfulle mannen re plutselgi ikke slik han var lengre. Jeg får nesten aldri sex lengre.. han tenner ikke slik som før på meg.. sexen blir sjeldnere og sjeldnere. jeg tar det opp, og han lover å endre det, men det skjer ikke. Jeg har det opp på nytt igjen , men ingenting skjer. Det som da skjer er et jeg mister mer og mer følelser for dem.. De dabber av for at jeg ikke klarer å opprettholde begjæret og tenningen hos han. Jeg føler meg tilside satt og uattraktiv. Og til slutt føler jeg ikke vennskap for han engang. Og jeg bryter ut.. For vil ikke være med en mann som jeg ikke elsker. Hva kan jeg gjøre for å holde gløden i forholdet ? Dette skjer i alle mine forhold og lurer på om det er jeg som setter for strenge krav. Men uten dem så vet jeg jo at mine følelser for dem dør ut.. Så er vanskelig det her Takknemlig for råd http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=446428 her er en lignende tråd med gode råd.
wahaj Skrevet 29. oktober 2009 #4 Skrevet 29. oktober 2009 Du kan jo kanskje begynne å da iniativ du da? Leie hender når dere går ute, hvis han setter seg i stolen, så kan du spørre om han vil komme til sofaen o.l. Overraske han når det gjelder sex, kanskje ligge naken ect. Funker fint i forholdet her iallefall :-) Ellers så gjør vi fortsatt alt det vi gjorde i begynnelsen, leier som oftest hender ute, legger oss samtidig, han holder rundt meg når vi sovner osv. :-)
Gjest Mysticgirl Skrevet 29. oktober 2009 #5 Skrevet 29. oktober 2009 Du "får ikke sex lenger" - men "tar" du da? Initiativ? Ja det er nesten bare jeg som maser om sex ja! Du sier at han ikke tar hånden din når dere går tur, eller holder rundt deg - men gjør DU dette da? Ja det er KUN jeg som tar hans hånd eller legger armen rundt han . Gjør ikke jeg det så skjer det ikke. Er lei av å være alene om å kjempe for å få et bedre forhold Gir du søte komplimenter lenger? Krangler DU på en "bra" måte? Ja det gjør jeg og når vi krangler vil jeg kommunisere, mens han stenger meg ute Jeg synes ikke kravene du stiller er høye - men du må gjøre noe selv, ikke forvente at HAN alene skal holde gnisten i forholdet... Kanskje er det det du har gjort feil i tidligere forhold? It takes two! Ja vet at det skal to til,men føler iallefall at det er kun meg som gjør noe for å holde liv i forholdet. Men trodde kanskej jeg setter for høye krav. Føler at menn ofte blir forelsket i meg og forguder meg, men omsorgen preller sakte men sikkert av etterhvert når hverdagen kommer. Jeg takler dårlig det..
Gjest Mysticgirl Skrevet 29. oktober 2009 #6 Skrevet 29. oktober 2009 Du kan jo kanskje begynne å da iniativ du da? Leie hender når dere går ute, hvis han setter seg i stolen, så kan du spørre om han vil komme til sofaen o.l. Overraske han når det gjelder sex, kanskje ligge naken ect. Funker fint i forholdet her iallefall :-) Ellers så gjør vi fortsatt alt det vi gjorde i begynnelsen, leier som oftest hender ute, legger oss samtidig, han holder rundt meg når vi sovner osv. :-) Ja tar jo iniativ bestandig. Er lei av at det bare er jeg som viswr at jeg har lyst på han .. Heldig du er som har en mann som vil ligge og holde rundt deg.. Savner det
Gjest MikeWaters Skrevet 29. oktober 2009 #7 Skrevet 29. oktober 2009 Hva kan jeg gjøre for å holde gløden i forholdet ? Dette skjer i alle mine forhold og lurer på om det er jeg som setter for strenge krav. Men uten dem så vet jeg jo at mine følelser for dem dør ut.. Så er vanskelig det her Takknemlig for råd Det er jo individuellt hva par gjør for å beholde gløden og spenningen, men fellesnevneren for par som fungerer godt sammen over tid er at de snakker sammen om alt og ingenting. Tar seg tid til hverandre, stopper opp i hverdagen og ser hverandre, tar mye på hverandre, opplever ting sammen (reiser, yoga, trening, middager), engasjerer seg i hverandres liv og interesser. Man må gi uten å forvente å få noe tilbake, først da får man så det monner!
Gjest Mysticgirl Skrevet 29. oktober 2009 #8 Skrevet 29. oktober 2009 Det er jo individuellt hva par gjør for å beholde gløden og spenningen, men fellesnevneren for par som fungerer godt sammen over tid er at de snakker sammen om alt og ingenting. Tar seg tid til hverandre, stopper opp i hverdagen og ser hverandre, tar mye på hverandre, opplever ting sammen (reiser, yoga, trening, middager), engasjerer seg i hverandres liv og interesser. Man må gi uten å forvente å få noe tilbake, først da får man så det monner! Jo jeg forventer faktisk at han støtter meg når jeg er lei meg isteden for å flire hånlig mot meg. Jeg forventer faktisk at han viser meg omsorg... Så da forventer jeg vel for mye. Men allerede nå er følelsene mine ikke de samme lengre.. Han var så god og snill mot meg før og vi hadde sex kjempeofte. Så dabber sexen av og bare jeg som tar på han og tar initiativ. Ikke morsomt å vite at han ikke tenner på meg som før.. Og han vil ikke kommunisere med meg. Om vi krangler og jeg vil snakke om det, ber han meg pelle meg til helvete vekk
Gjest *Mim* Skrevet 29. oktober 2009 #9 Skrevet 29. oktober 2009 Vi har vært sammen i snart 22 år, og gløden kommer og går litt. Det viktigste for meg er at vi har gode hverdager sammen, og at vi kan snakke om det som er både bra og dårlig. Mest mulig direkte kommunikasjon er best, jeg har vært gjennom perioder der jeg forventet at han skulle vite hva jeg følte - det var ikke så lurt. Det er også viktig å prøve å ikke ta opp ting på verst mulig måte. Ikke overtolke, men være romslige og positive mot hverandre. det fysiske er også viktig for meg - jeg trenger en god bjørneklem hver dag og sove tett inntil gir meg energi (selv om vi sjelden legger oss samtidig). Det er bra å gi, men i lengden nytter det ikke at bare den ene gjør det...
Gjest MikeWaters Skrevet 29. oktober 2009 #10 Skrevet 29. oktober 2009 Om vi krangler og jeg vil snakke om det, ber han meg pelle meg til helvete vekk Hvis dette er tilfelle, så ville jeg vurdert om dette var noe å bygge en fremtid på. Jeg syntes personlig ikke du krever for mye av et forhold, men det er også basert på et rimelig tynt grunnlag. Et forhold uten nærhet og felles forståelse er inget godt forhold i min bok!
Gjest Mysticgirl Skrevet 29. oktober 2009 #11 Skrevet 29. oktober 2009 Vi har vært sammen i snart 22 år, og gløden kommer og går litt. Det viktigste for meg er at vi har gode hverdager sammen, og at vi kan snakke om det som er både bra og dårlig. Mest mulig direkte kommunikasjon er best, jeg har vært gjennom perioder der jeg forventet at han skulle vite hva jeg følte - det var ikke så lurt. Det er også viktig å prøve å ikke ta opp ting på verst mulig måte. Ikke overtolke, men være romslige og positive mot hverandre. det fysiske er også viktig for meg - jeg trenger en god bjørneklem hver dag og sove tett inntil gir meg energi (selv om vi sjelden legger oss samtidig). Det er bra å gi, men i lengden nytter det ikke at bare den ene gjør det... Nei og nå føler jeg at bare jeg er villig til å jobbe med dette forholdet. Og han har sagt at han har vært slik i alle forholdene at han bare har stengt de ute og at der er de som må begynne å snakke først?? Er det noen konkurransse her? Føler han oppfører seg som en fjortiss, og jeg er ferdig med å leke
Gjest Mysticgirl Skrevet 29. oktober 2009 #12 Skrevet 29. oktober 2009 Hvis dette er tilfelle, så ville jeg vurdert om dette var noe å bygge en fremtid på. Jeg syntes personlig ikke du krever for mye av et forhold, men det er også basert på et rimelig tynt grunnlag. Et forhold uten nærhet og felles forståelse er inget godt forhold i min bok! Ja nettopp! Så jeg har gitt han beskjed om at om han fortsetter sånn så vil jeg ikke være sammen med han . Jeg sa jeg hadde tenkt lenge på dette og kommet frem til at jeg ikke kunne ha det sånn i et forhold. Så får tiden vise, men jeg er så lei så lei. Føler jeg nesten blir uvel bare jeg ser han ..
Gjest *Mim* Skrevet 29. oktober 2009 #13 Skrevet 29. oktober 2009 Nei og nå føler jeg at bare jeg er villig til å jobbe med dette forholdet. Og han har sagt at han har vært slik i alle forholdene at han bare har stengt de ute og at der er de som må begynne å snakke først?? Er det noen konkurransse her? Føler han oppfører seg som en fjortiss, og jeg er ferdig med å leke Kanskpå tide å avslutte leken...? Spør ham om han ser noen framtid for dere. Hvis han gjør det, høres det ut som om han bør gjøre noen grep.
Gjest Mysticgirl Skrevet 29. oktober 2009 #14 Skrevet 29. oktober 2009 Kanskpå tide å avslutte leken...? Spør ham om han ser noen framtid for dere. Hvis han gjør det, høres det ut som om han bør gjøre noen grep. jA DET HAR JEG SPURT HAN OM FLERE GANGER OG HAN SIER HAN VIL LEVE RESTEN AV LIVET SITT MED MEG . tRO DET ELLER EI, HAN SIER HAN ELSKER MEG. MEN JEG FØLER JO AT HAN IKKE MENER DET NÅR HAN IKKE GJØR EN UINNSATS FOR FORHOLDET,Ops capslock på hehe
Gjest Emmanuelle Skrevet 29. oktober 2009 #15 Skrevet 29. oktober 2009 Vi har vært sammen i over 3 år og det er vanlig at det går opp og ned. Kjæresten min kan være som din, men han sier han bare ikke tenker over det. Så jeg stoppa å ta handa hans på tur, jeg flørta med han uten å hoppe på ham, og jeg passet på at jeg alltid satte meg ned i sofaen først. Til slutt så spurte han meg "du...hvorfor vil du ikke ta på meg mer?" Da jeg da fortalte ham hvordan jeg hadde opplevd det skjønte han det. Han kan fremdeles være distre i perioder, men jeg overlever Det med at han lukker seg inne kjenner jeg også til. Før ble jeg sint og frustrert, kunne begynne å grine, men skjønte fort at det ikke var taktikken. Nå sier jeg "du får si fra når du vil snakke om det da" og gir ham et kyss på panna. Mannfolk trenger som regel litt tid på å fordøye et problem, mens vi jenter gjerne vil analysere og løse det på 5 minutter.
Gjest Mysticgirl Skrevet 29. oktober 2009 #16 Skrevet 29. oktober 2009 Vi har vært sammen i over 3 år og det er vanlig at det går opp og ned. Kjæresten min kan være som din, men han sier han bare ikke tenker over det. Så jeg stoppa å ta handa hans på tur, jeg flørta med han uten å hoppe på ham, og jeg passet på at jeg alltid satte meg ned i sofaen først. Til slutt så spurte han meg "du...hvorfor vil du ikke ta på meg mer?" Da jeg da fortalte ham hvordan jeg hadde opplevd det skjønte han det. Han kan fremdeles være distre i perioder, men jeg overlever Det med at han lukker seg inne kjenner jeg også til. Før ble jeg sint og frustrert, kunne begynne å grine, men skjønte fort at det ikke var taktikken. Nå sier jeg "du får si fra når du vil snakke om det da" og gir ham et kyss på panna. Mannfolk trenger som regel litt tid på å fordøye et problem, mens vi jenter gjerne vil analysere og løse det på 5 minutter. Aha kanskje det er det jeg skal prøve på.. Null nærkontakt fra mi side Takk for rådet Vet du jeg testet faktisk ut det der med å sitte oppe når han gikk og la seg. Skulle på pur faen bare vise han hvordan det er når jeg må legge meg hele tidne og han sitter oppe. Tilslutt gikk han og la seg og jeg sa bare ja god natta da. Da fikk jeg plutselig ei mld fra han om hva jeg gjorde osv..hehe Morgenen etter så spurte han når jeg gikk og la meg? Kl ett svart ejeg da.. Eh..hvorofr satt du oppe så lenge da? haha og det sier han som alltid sitter oppe etter jeg er lagt meg! Så reagerer han når jeg gjør det. Genial ide skal fortsette på det viset hihi
Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2009 #17 Skrevet 29. oktober 2009 Aha kanskje det er det jeg skal prøve på.. Null nærkontakt fra mi side Takk for rådet Vet du jeg testet faktisk ut det der med å sitte oppe når han gikk og la seg. Skulle på pur faen bare vise han hvordan det er når jeg må legge meg hele tidne og han sitter oppe. Tilslutt gikk han og la seg og jeg sa bare ja god natta da. Da fikk jeg plutselig ei mld fra han om hva jeg gjorde osv..hehe Morgenen etter så spurte han når jeg gikk og la meg? Kl ett svart ejeg da.. Eh..hvorofr satt du oppe så lenge da? haha og det sier han som alltid sitter oppe etter jeg er lagt meg! Så reagerer han når jeg gjør det. Genial ide skal fortsette på det viset hihi Ja, kjempegenialt og modent gjort - juhuu for deg!
Gjest Marlo Skrevet 29. oktober 2009 #18 Skrevet 29. oktober 2009 Ja det er virkelig lösningen. Vi trasser som en 3-åring og nekter å gi noe oppmerksomhet. Genialt. Om hverdagen blir kjedelig og travel her hjemme, så sier jeg klart ifra at nå er det lenge siden vi har värt näre hverandre (kosing, TVkveld, sex etc). Da skjerper vi oss og gjör noe med det. Ingenting fungerer dersom man ikke prater sammen, og man kan iallefall ikke forvente at den andre parten skal forandre seg, lese ens tanker eller väre den förste som tar steget. Vil man ha forandringer så må man begynne med seg selv
Gjest Tissen Skrevet 29. oktober 2009 #19 Skrevet 29. oktober 2009 Aha kanskje det er det jeg skal prøve på.. Null nærkontakt fra mi side Takk for rådet Vet du jeg testet faktisk ut det der med å sitte oppe når han gikk og la seg. Skulle på pur faen bare vise han hvordan det er når jeg må legge meg hele tidne og han sitter oppe. Tilslutt gikk han og la seg og jeg sa bare ja god natta da. Da fikk jeg plutselig ei mld fra han om hva jeg gjorde osv..hehe Morgenen etter så spurte han når jeg gikk og la meg? Kl ett svart ejeg da.. Eh..hvorofr satt du oppe så lenge da? haha og det sier han som alltid sitter oppe etter jeg er lagt meg! Så reagerer han når jeg gjør det. Genial ide skal fortsette på det viset hihi Sånne mindgames vil bare føre ham lengre vekk fra deg!
Gjest litt likt Skrevet 29. oktober 2009 #20 Skrevet 29. oktober 2009 Følte for å svare i denne tråden fordi jeg føler det litt likedan i det forholdet jeg er i. Det er riktignok noen forskjeller, vi har ikke vært sammen så veldig lenge, og ennå så lever sexlivet i beste velgående. Men det er noe som ikke stemmer helt allikevel.Fra å han den gode kjemien og den gløden man har i starten, synes jeg han plutselig er blitt så fjern.Når vi ligger på sofaen og koser kan han plutselig ta opp mobilen og surfe på facebook. Når vi går tur tar han sjeldent hånda mi. Vi legger oss til totalt forskjellige tider, og vi ligger sjeldent i skje. Blir mest rygg mot rygg, eller jeg mot han. Jeg har blitt veldig redd for å spolere dette, så jeg tar meg selv i å snakke masse for at han skal synes at jeg ikke er kjedelig, være litt overentusiastisk og spør hele tiden om ting er best sånn eller slik, både i forhold til mat, sex og kos generelt. Han har det med å korrigere meg, eller klage litt, og siden jeg tydelig er litt oversensitiv, så blir jeg veldig usikker og føler at det jeg gjør ikke er bra nok. Jeg er sliten...Skulle ønske at jeg ikke analyserte eller ikke følte meg lite verdt. Skulle ønske jeg kunne stole på at han faktisk er glad i meg, og trives i mitt selskap.Jeg vil så gjerne at han skal det, så jeg prøver å leve opp til hans ønsker, men merker at han er misfornøyd. Vet ikke om dette var særlig til hjelp for deg,mendu skal i alle fall vite at det er flere av oss der ute som føler litt sånn som deg. Og det er ikke enkelt. Kanskje vi bare ikke har funnet "den rette"?Eller at vi har for store forventninger? Det virker som "alle andre" der ute får det til, men kanskje de bare er mer easy-going?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå