Verdens mest egoistiske menneske?

[Nooor]

Etter 11 år sammen ser det nå ut til at forholdet er over. Tre barn, foreldre, venner og "alle andre" rundt er selvfølgelig dypt sjokkert over at det er slutt og har vanskeligheter med å akseptete mitt valg. For det var mitt valg, mannen min er knust og p.t ute av stand til å håndtere situasjonen.

Så jeg føler meg som verdens mest egoistiske menneske og har alle de sorte tankene om hvordan jeg kan utsette den snille mannen min og barna våre for dette.

Jeg er fortvilet over situasjonen men føler at jeg ikke har noe valg i forhold til min egen mentale helse. Jeg frykter likevel at jeg ikke skal klare å gjennomføre bruddet, skal hensyn til "alle andre" nok en gang gå foran mine egne.

Jeg har nok desverre aldri vært forelsket eller elsket mannen min. Jeg var en skadeskutt sjel når jeg møtte han og hadde behov for trygge rammer og forutsigbar hverdag. Jeg trodde helt opprikitg at det var nok for meg, at jeg aldri mer skulle ha behov for å ha en mann å elske, nettopp fordi jeg ikke var villig til å betale for kostandeneved å elske. Jeg hadde ingen tanker den gang om at jeg "lurte" han. I etterkant ser jeg hvor ille dette var for mannen min men jeg valgte jo nettopp han fordi han er en mann som ikke viser følelser og som heller ikke snakker om vanskelige ting, så da hadde jeg på en måte sikret meg.

Årene gikk og de første få årene var jeg fornøyd men tvilen banket stadig tydligere på døren i forhold til forholdet vårt. det tok vel i underkant av 3 år før det gikk klart opp for meg hva konsekensene av valget mitt var.

Mine behov som kvinne ble selvfølgelig vekket i livet igjen, et behov jeg ikke klarte å få dekket av mannen min rett og slett fordi han ikke tiltalte meg som mann men også fordi han som person ikke evnet å gi meg det. Dette førte til utroskap fra min side noe han oppdaget. konfronterte meg med og jeg innrømte utroskapen. Ved begge anledninger prøvde jeg å si noe om hva grunnen til utroskapen var men han valgte da å sette lokk på hendelsene og de har aldri blitt diskutert igjen. Ved flere aneldninger har jeg prøvd å endre forholdet vårt, ptøvd å nærme meg han men har opplevd en stengt dør, uten at jeg tror han har ment å stenge. Han har gjennom hele vårt samliv nektet snakke om vanskelige ting, jeg har ikke vært flink til å konfrontere. Resultat sier seg selv, et forhold uten kommunikasjon og nærhet.

Så endelig har jeg klart å si at jeg ønsker å skilles Jeg har prøvd å i at det ikke er noen skyld, at han er en fin mann men at jeg ikke kan styre følelsene mine. Han vil fortsette til tross for at alt er oppe på bordet. Jeg er fra meg v fortvilelse og klarer bare ikke å bli lenger for han sin skyld og mener at begge ville tjene på et brudd. En sjans til å møte en som bryr seg på den rette måten og som elsker deg og du elsker tilbake. Jeg undres om jeg er egoisitk? Om samfunnet vi lever i i dag har gjort meg utakknemelig? Jeg er opprikitg redd for å ikke klare å stå imot men bli hos han. Noen med erfaring/styrkende ord?

[Gjest Gjest]

Kan bare si at jeg kjenner meg igjen i det du skriver og det med å føle seg som verdens verste person. Jeg syns ikke man skal behøve leve sammen med noen man ikke elsker. Lykke til!

[einna]

Mine foreldre holdt i slutten sammen "på grunn av barna" (og mest sannsynlig vane og økonomi). Hadde de gått fra hverandre tidligere, hadde det spart oss alle for mye smerte og vanskelige familieforhold.

Jeg sørget faktisk ikke skikkelig over at kjernefamilien ble ødelagt før nesten to år etter bruddet, fordi det var så mye annet som tok plassen for det. Husker ennå den dagen det gikk opp for meg at det var trist at familien var oppløst, og hvor grunnleggende feil jeg opplevde at det var å ikke føle dette skikkelig før (det var jo kjipt før også, men ikke på samme måte). Også kjipt når sympatien man får er av helt feil grunn..

Tenk på barna dine, hva vil du lære og vise dem? Og hva er best for dem i det lange løp?

[Gjest brutal_mann]

Du er ikke spesielt egoistisk, men du er jævlig selvsentrert. Pluss at du lider av ansvarsfraskrivelses syndromet. Nei, du får ingen sympati fra meg, men jeg skal heller ikke dømme deg. Du er slik som alle kvinner jeg har involvert meg med, uten evne til å ta konsekvensen av dine handlinger tidlig nok.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[mørke tanker]

Du har helt klart gjort et par dårlige valg gjennom de 11 årene..

Ut i fra sånn du har beskrevet forholdet så tror jeg det beste er å bryte. Hvis dere fortsette på den veien dere er så ser jeg for meg en stadig økende bitterhet mellom dere, og det er ikke sunt for noen av dere eller barna deres.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Du er ikke spesielt egoistisk, men du er jævlig selvsentrert. Pluss at du lider av ansvarsfraskrivelses syndromet. Nei, du får ingen sympati fra meg, men jeg skal heller ikke dømme deg. Du er slik som alle kvinner jeg har involvert meg med, uten evne til å ta konsekvensen av dine handlinger tidlig nok.

Å herregud.

Du ser vel selv at dette hadde du sagt uansett?? du er grunnleggende bitter og sint på så og si alle kvinner - og enhver kvinne som "sårer" eller skuffer en mann fortjener bare elendigheten.

Ja, det er veldig lett å se nettopp det du sier - at du har blitt såret av opptil flere kvinner i ditt liv.

Om trådstarter hadde dratt på NOE tidspunkt, på NOEN som helst slags måte hadde du sagt det samme.

For gud forby at kvinner har sine egne følelser som går på tvers av det mannlige egoet..herregud så selvsentrert hun er som faktisk ikke elsker mannen sin mer...

Jeg syns synd om alle de som må være igjen på det grunnlaget du skisserer.

[Gjest Gjest]

Å herregud.

Du ser vel selv at dette hadde du sagt uansett?? du er grunnleggende bitter og sint på så og si alle kvinner - og enhver kvinne som "sårer" eller skuffer en mann fortjener bare elendigheten.

Ja, det er veldig lett å se nettopp det du sier - at du har blitt såret av opptil flere kvinner i ditt liv.

Om trådstarter hadde dratt på NOE tidspunkt, på NOEN som helst slags måte hadde du sagt det samme.

For gud forby at kvinner har sine egne følelser som går på tvers av det mannlige egoet..herregud så selvsentrert hun er som faktisk ikke elsker mannen sin mer...Jeg syns synd om alle de som må være igjen på det grunnlaget du skisserer.

Forskjellen vil jeg si, består i at hun ALDRI har elsket ham. Hun har brukt ham fra dag en fordi hun ikke har greid å stå på egne ben. Han er rundlurt på alle vis i 11 år.

Ikke mer å lure på der i gården. Få skillsmissen igang.

[Gjest Gjest]

Forskjellen vil jeg si, består i at hun ALDRI har elsket ham. Hun har brukt ham fra dag en fordi hun ikke har greid å stå på egne ben. Han er rundlurt på alle vis i 11 år.

Ikke mer å lure på der i gården. Få skillsmissen igang.

Har du hørt sånt tull!!

Det er mange måter å være glad i et annen menneske på, og på det tidspunktet så er jeg helt sikker på at hun trodde med hele seg at hun hadde nok følelser for ham. Det er ikke alltid man ser sånt da, har du virkelig aldri opplevd dette på noe vis?

Hun hadde sikkert de beste intensjonene tidligere, og nada ønske om å utnytte mannen. Noen ganger så skjønner jeg overhodet ikke hva bitre menn klarer å koke sammen.

UANSETT hva som skjer, om en mann blir såret kommer hele reglen om hvilken manipulativ ond heks dama er.

Til trådstarter; du vet bedre enn å ta til deg sånt!

[Gjest Gjest]

Har du hørt sånt tull!!

Det er mange måter å være glad i et annen menneske på, og på det tidspunktet så er jeg helt sikker på at hun trodde med hele seg at hun hadde nok følelser for ham. Det er ikke alltid man ser sånt da, har du virkelig aldri opplevd dette på noe vis?

Hun hadde sikkert de beste intensjonene tidligere, og nada ønske om å utnytte mannen. Noen ganger så skjønner jeg overhodet ikke hva bitre menn klarer å koke sammen.

UANSETT hva som skjer, om en mann blir såret kommer hele reglen om hvilken manipulativ ond heks dama er.

Til trådstarter; du vet bedre enn å ta til deg sånt!

Jeg har nok desverre aldri vært forelsket eller elsket mannen min. Jeg var en skadeskutt sjel når jeg møtte han og hadde behov for trygge rammer og forutsigbar hverdag Hennes egne ord. Rundlurt er han. Og jeg er kvinne. Ikke bitter mann.

[Gjest Gjest]

Klart du er egoistisk. Er ikke snakk om annet. Når alt kommer til alt er det snakk om deg selv, ikke sant? Du må jo veie det å rive i filler en familie og en stabil hverdag for de rundt deg opp mot det som til syvende og sist er å oppfylle dine egne ønsker. Når du attpåtil har gått inn dette forholdet uten åpne kort, samtidig som du gjennom 11 år ikke har tatt tyren ved hornene og vært ærlig med deg selv om mannen din, kan man vanskelig skylde på noe annet enn egoisme.

Som voksen må man dessverre ta ansvar for egne valg, spesielt når det får så vidtrekkende konsekvenser som det her er snakk om. Det kan nok være vanskelig å ta inn over seg, særlig når man har gjort det å bedra en livspartner til en levevei (for å være litt stygg).

For mange er det vanskelig å se at det livet man lever er det man egentlig skulle ønske seg, dersom man fikk ønske fra øverste hylle. For de fleste av oss er det nok slik at man ser glede i det man har, og heller prøver å lage et utgangspunkt der kjærligheten kan spire og gro, selv om veien frem kan synes lang. For meg i mitt forhold er det vanskelig å se at en part ikke kan føle noe for den andre dersom man har felles barn og ellers alt fungerer bra. Et ønske om å komme seg videre og oppnå et mer kjærlighetsfullt forhold er det ikke så rart du har, men jeg tror ikke det er noe lettere å få til selv om du går ut av det forholdet du er i, kanskje tvert imot.