Gjest Gjest_Hei_* Skrevet 28. oktober 2009 #1 Skrevet 28. oktober 2009 Hei! For å oppsummere kort: det ble for 3, snart 4 uker siden slutt med min kjæreste gjennom 5 år. Da helgen kom dro jeg ut med et par venner, og jeg endte med å rote med en kompis(ikke noe mer enn kyss, klemming, sitte på fanget, holde rundt..). Vi pratet, og det viste seg at han har vært forelsket i meg i 4 år(!) Saken er nå, 1 uke etter dette, at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre eller føler. Har vært hos han hver dag, har kost og kysset, men jeg har klart sagt ifra at jeg ikke er klar for noe nytt enda. Han sier han vet det, at han er villig til å vente, men jeg er så usikker på om han forstår. Hvorfor utsette seg for noe slikt? Han har vært der hele veien for meg så lenge jeg har kjent han, han har vært der når ex har vært dum mot meg, han har alltid tatt meg med til sine kompiser, han har alltid passet godt på meg når vi er ute, han tar seg alltid tid til meg ol. Han er en kjempe snill og god gutt, og en venninne av meg mener at det er tydelig at jeg er tiltrukket av han. Jeg aner ikke hva jeg føler. Han er jo egentlig ikke den type gutt jeg vanligvis faller for. Når det gjelder både interesser, det at han røyker, at han fester myyye, sliter med å holde på jobb da han har mye fravær,utseende (av en eller annen grunn synes jeg blondt hår på gutter er litt turn-off. Jeg vet det høres sprøtt ut, men jeg er sær når det gjelder hår.. Og ja, jeg er frisør.) ol. I tillegg har han/driver han med ting han ikke bør(jeg kan dessverre ikke utdype dette noe nærmere av hensyn til både meg og han, men det er virkelig ikke bra!). Hva tror dere? Bør jeg sette en stopper for det, eller bare se hva som skjer? Hvis førstnevnte, hvordan får jeg stoppet dette uten å såre han og ødelegge vennskapet?
Gjest megvel Skrevet 28. oktober 2009 #3 Skrevet 28. oktober 2009 Hvis du ikke er interessert i han synes jeg det er en dårlig ide å fortsette.
Gjest gjett da Skrevet 28. oktober 2009 #4 Skrevet 28. oktober 2009 Hva ville du gjort om det var motsatt - ville du gitt han tid? Det høres ikke ut som du er forelsket. Man kan ha glimt i øyet uten å være annet enn venner. Og han er jo ikke din type. Du ser på han som en trøst? Og han vet du er sårbar og trøster deg i håp om noe mer enn vennskap? Når du trenger tid, kan du forklare han at dere må slutte å kysse og kline fordi du ikke vil såre han og at du er usikker på dine følelser.
~white lady~ Skrevet 28. oktober 2009 #5 Skrevet 28. oktober 2009 Hei! For å oppsummere kort: det ble for 3, snart 4 uker siden slutt med min kjæreste gjennom 5 år. Da helgen kom dro jeg ut med et par venner, og jeg endte med å rote med en kompis(ikke noe mer enn kyss, klemming, sitte på fanget, holde rundt..). Vi pratet, og det viste seg at han har vært forelsket i meg i 4 år(!) Saken er nå, 1 uke etter dette, at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre eller føler. Har vært hos han hver dag, har kost og kysset, men jeg har klart sagt ifra at jeg ikke er klar for noe nytt enda. Han sier han vet det, at han er villig til å vente, men jeg er så usikker på om han forstår. Hvorfor utsette seg for noe slikt? Han har vært der hele veien for meg så lenge jeg har kjent han, han har vært der når ex har vært dum mot meg, han har alltid tatt meg med til sine kompiser, han har alltid passet godt på meg når vi er ute, han tar seg alltid tid til meg ol. Han er en kjempe snill og god gutt, og en venninne av meg mener at det er tydelig at jeg er tiltrukket av han. Jeg aner ikke hva jeg føler. Han er jo egentlig ikke den type gutt jeg vanligvis faller for. Når det gjelder både interesser, det at han røyker, at han fester myyye, sliter med å holde på jobb da han har mye fravær,utseende (av en eller annen grunn synes jeg blondt hår på gutter er litt turn-off. Jeg vet det høres sprøtt ut, men jeg er sær når det gjelder hår.. Og ja, jeg er frisør.) ol. I tillegg har han/driver han med ting han ikke bør(jeg kan dessverre ikke utdype dette noe nærmere av hensyn til både meg og han, men det er virkelig ikke bra!). Hva tror dere? Bør jeg sette en stopper for det, eller bare se hva som skjer? Hvis førstnevnte, hvordan får jeg stoppet dette uten å såre han og ødelegge vennskapet? Er dette noe du kan leve med i et eventuelt forhold da?
leirbål Skrevet 28. oktober 2009 #6 Skrevet 28. oktober 2009 Det høres ikke sunt ut for noen av dere. Han er forelsket og klarer ikke å avise deg. For du sår stadig et lite håp i ham om at du skal bli forelsket i ham. Og så synes han jo sikkert det er så herlig å endelig kunne ta på deg. Du er ikke forelsket i ham, ikke klar for et forhold, men føler deg nok smigret av interessen. Men alarmklokkene dine ringer høyt. De sier at han ikke er en gutt for deg. Du er sårbar nå, og da er det lett å rote seg inn i noe du egentlig ikke vil. Du skriver det jo selv. Med mange ord. Så av hensyn til dere begge, ikke fortsett dette her.
Gjest TS Skrevet 28. oktober 2009 #7 Skrevet 28. oktober 2009 De greiene jeg fortalte om har han lovt meg å slutte med. Det er noe han har lovt meg lenge, og han er på vei ut at det. Jeg har snakket mye med han om det tidligere, før alt det her, og selv da sa han det. Så, det er ikke noe han gjør for meg, men for seg selv fordi han vet det ikke er bra. Altså, jeg føler jo noe. Jeg har begynt å savne han på en måte jeg ikke har gjort tidligere. Jeg har begynt å bli sjenert ovenfor han, jeg sitter faktisk og venter på at han skal holde rundt meg. Men samtidig er jeg redd dette kan være "falske" følelser. Jeg har jo tross alt akkurat kommet ut fra et laangt forhold. Og for alt jeg vet kan det bare være savnet etter det han gir meg nå, siden jeg aldri fikk dette av ex det siste året. Han er litt "bad boy" men samtidig kjempe snill mot meg. Og det er vel en fordel å vite hvor man har en, for det gjør man jo av den type "bad boy"? ex var det helt motsatte kan man si og det er nok derfor det ble slutt... Så han har jo ikke bare negative sider? På en måte er han ikke min type, men samtidig er han det på noen områder. Men så tenker jeg da, disse områdene, eller sidene, kan jo rask forandre seg? Nettopp det skjedde med ex og jeg satt i 1,5 år med et rent helvete. Men jeg vet jo ikke. Jeg var med ex fra jeg var 13-nå for noen uker siden, altså 18. Jeg husker ikke annet enn at det bare føltes riktig da jeg ble sammen med han, etter en liten tid.... Venninnen min sier at jeg prøver å nekte for meg selv og andre at jeg er tiltrukket av han. Og jeg har alltid vært litt sånn, for å beskytte meg selv, at jeg nekter meg selv å bli glad i noen (selvom dette feiler etter en stund, om de holder ut ventinga på at jeg klarer å slippe dem litt inn..) Jeg har sagt til han at han må være forsiktig, at jeg er glad i han og ikke vil såre han, at jeg ikke aner hva jeg holder på med, at jeg ikke kan gå inn i noe akkurat nå siden det ikke er så lenge siden det ble slutt, at jeg må få ex helt ut av "meg" før jeg kan begynne på nytt, at jeg gjerne vil være singel en stund før jeg går inn i noe, at jeg ikke har kontroll på følelser osv.. Alt dette forstod han sa han. Og at han var villig til å vente til jeg er klar, at han skal hjelpe meg å komme meg videre... Hele situasjonen skremmer livet av meg...
Glynis Skrevet 28. oktober 2009 #8 Skrevet 28. oktober 2009 Jeg synes du skal ta en liten guttepause, være litt for deg selv, finne ut av ting og følelser og modne litt. At du har vært sammen med samme fyr fra 13-18 som endte i et 1,5 års helvete har garantert preget deg, og jeg synes ikke du skal hoppe rett på en god bad boy-venn som looover å slutte med ting du ikke liker han driver med. Han skal ikke slutte med ting for deg, han skal slutte med ting for seg selv. Dere har all verdens tid til å være sammen hvis det er meningen at dere skal det, ta det med ro.
I Grosny Skrevet 28. oktober 2009 #9 Skrevet 28. oktober 2009 Hvorfor kysser du han? Å kysse det er noe kjærester gjør. Folk som er glad i hverandre. Jeg likte mørke jenter, og nå er jeg sammen med verdens deiligste blondine. Det er tøft hvis han slutter å røyke. Jobbfravær og skulk i tenåra er noe som skjer hvis man har en jobb man ikke bryr seg om. Gutten din må skaffe seg en jobb han ikke ønsker å miste, så kommer motivasjonen. Det kan godt tenkes at det er meninga at dere skal bli gift, det høres ut som om han faktisk ønsker å være mannen din fullt ut. Dette kan bli veldig bra!
Gjest TS Skrevet 28. oktober 2009 #10 Skrevet 28. oktober 2009 Er nettopp det jeg prøvde å å frem, at han gjør det for seg selv. Og det er jeg 100% sikker på da han har vært klar på dette selv. Ja, jeg vet og har sagt til han at jeg trenger å være for meg selv. Men han sender meldinger og ringer hele tiden selvom jeg prøver å være litt kort, ikke flørtete og ikke svarer med en gang. holder rundt meg når jeg er med han, prøver å nusse meg på tross av at jeg som oftest trekker meg unna og/eller sier at dette ikke er så veldig lurt. Jeg vil virkelig ikke såre han! Og det er nettopp derfor jeg trekker meg unna og prøver å roe ned ting litt. for min del så synes jeg det er bare koselig og selvom enkelte situasjoner er litt kleine så liker jeg det litt tror jeg.. Jeg vet ikke hvorfor jeg liker det, jeg er allerede vant til den oppmerksomheten fra gutter som noen ovenfor her sa så jeg tror ikke det har noe med det å gjøre som en over nevnte... Altså, jeg har noen kompiser jeg alltid har snakket og "småflørtet" med. Men bare for å ha det klart, det er bare tull, det er bare meldinger, ikke noe annet enn vennskapsfølelser fra noens side, det går aldri over streken og flere av dem har kjærester (og de er 100% klar over det og har sett flesteparten av meldingene. jeg er også god venninne med dem, og de sier de stoler på at jeg ville fortalt om det var noe annet. noe jeg selvsagt ville gjort..). Men jeg er så usikker.. Om jeg ikke var redd for å såre han hadde jeg nok bare "kjørt på". Men av tidligere erfaring så er det dumt om jeg vil bevare vennskapet om noe skulle gå galt. Hadde en pause med ex etter det første året. Etter et halvt år falt jeg for min beste venn, det viste seg etterhvert at han kun var ute etter 1 ting og når han ikke fikk det dumpet han meg.. For og si det sånn, vi er så absolutt ikke venner i dag...
Gjest ts Skrevet 28. oktober 2009 #11 Skrevet 28. oktober 2009 Hvorfor kysser du han? Å kysse det er noe kjærester gjør. Folk som er glad i hverandre. Jeg likte mørke jenter, og nå er jeg sammen med verdens deiligste blondine. Det er tøft hvis han slutter å røyke. Jobbfravær og skulk i tenåra er noe som skjer hvis man har en jobb man ikke bryr seg om. Gutten din må skaffe seg en jobb han ikke ønsker å miste, så kommer motivasjonen. Det kan godt tenkes at det er meninga at dere skal bli gift, det høres ut som om han faktisk ønsker å være mannen din fullt ut. Dette kan bli veldig bra! Det er det jeg ikke vet! Jeg tok meg selv i å plutselig kysse han sist jeg var med han, på skulderen faktisk. Det gikk ikke opp for meg før etter hva jeg faktisk gjorde. Og jeg vet ikke helt om jeg angrer eller ikke angrer på det som skjedde... Kan vel si at det er en form for å røyke han skal slutte med, men ikke den type røyk du tenker på... Ja, det er sant. Men når en droppa ut av videregående også... Akkurat det høres så skremmende ut. Jeg har nettopp avsluttet et forhold med en jeg siden jeg var 13 trodde jeg skulle ende opp å gifte meg med.. Jeg klarer bare ikke se det for meg.. Og ja, det virker som han vil det. Jeg har aldri vært borti en fyr som virker SÅ interessert. Og det igjen skremmer meg. Hva om det er baktanker, eller han plutselig forandrer seg?
Gjest TS Skrevet 28. oktober 2009 #12 Skrevet 28. oktober 2009 Forresten, han har alltid vært veldig på å finne på ting. Vi hadde faktisk hele sommeren planlagt sammen, og vi var sammen kjempe masse. Kun som venner trodde nå jeg. Nå vil han treffe meg hver dag. For alt jeg vet er dette noe jeg bare legger merke til akkurat nå på grunn av at jeg er klar over følelsene hans... Å du verden hvor morsomt det hadde vært å se ansiktene på de felles vennene (de som ikke allerede vet/så hva som skjedde..) våre om de fant ut det her.. Men flere av dem har nå alltid spurt om det er noe mellom oss da..
I Grosny Skrevet 28. oktober 2009 #13 Skrevet 28. oktober 2009 Det er det jeg ikke vet! Jeg tok meg selv i å plutselig kysse han sist jeg var med han, på skulderen faktisk. Det gikk ikke opp for meg før etter hva jeg faktisk gjorde. Og jeg vet ikke helt om jeg angrer eller ikke angrer på det som skjedde... Kan vel si at det er en form for å røyke han skal slutte med, men ikke den type røyk du tenker på... Ja, det er sant. Men når en droppa ut av videregående også... Akkurat det høres så skremmende ut. Jeg har nettopp avsluttet et forhold med en jeg siden jeg var 13 trodde jeg skulle ende opp å gifte meg med.. Jeg klarer bare ikke se det for meg.. Og ja, det virker som han vil det. Jeg har aldri vært borti en fyr som virker SÅ interessert. Og det igjen skremmer meg. Hva om det er baktanker, eller han plutselig forandrer seg? Du kjenner jo gutten fra lang tid tilbake, så det med forandring kan du kanskje gjette deg til. Du er drømmedama hans, og han er villig til å ofre en slakk livsstil for å få deg. Jeg tror du er et vakkert menneske , både av personlighet og utseende, og han har forstått det. Det at han kurtiserer deg nå er viktig for han. Jeg tror du gjør lurt i å la han komme nært litt sakte. La han lykkes med en del personlige delmål. La han bevise for seg selv at han klarer å nå mål og få framgang. Du er hans store drøm. La han satse alt . Satse så mye at han klarer å etablere seg i ett yrke. Før har det vært surr i hans ambisjoner, fordi han ikke har forstått vitsen med å satse. Nå ser han vitsen, og den er vakker! Det er deg!
Gjest InWoman Skrevet 28. oktober 2009 #14 Skrevet 28. oktober 2009 Kanskje du bare trenger en liten pause først? Du virker litt emosjonell, og da er det vanskelig å ta riktig avgjørelser. Litt mer alene tid, også se hva som skjer. Da vil du få bedre peiling på hva du vil.
Gjest TS Skrevet 28. oktober 2009 #15 Skrevet 28. oktober 2009 Oi, det var veldig fint sagt! Jeg må nesten bare spørre, hvordan ser du ut i fra det lille her at jeg kanskje er drømmedama hans? Nå må jeg nesten si at jeg er verdens dårligste til å ta hint og se om folk liker meg også da... Han fortalte meg at han trenger strenge regler, en som sier at han ikke får lov. Altså, at han vil jeg skal på en måte nekte han det, og hjelpe han ut av det. Han har faktsik allerede fortalt de kompisene som også er inne i det at han skal gi seg.. Jeg tror han klarer det. Men samtidig har han nå også prøvd å slutte med snusing og røykning tidligere da, men alltid endt opp som festrøyker og siden fast igjen. Men tror han tok hintet når det datt ut av meg den helgen at jeg hadde helt sykt vond smak i munnen. Han skyldte på seg selv og røyken... Takk, det er nok en god ide ja! Merker jeg blir litt letta nå
I Grosny Skrevet 28. oktober 2009 #16 Skrevet 28. oktober 2009 Oi, det var veldig fint sagt! Jeg må nesten bare spørre, hvordan ser du ut i fra det lille her at jeg kanskje er drømmedama hans? Han har hengt rundt deg i mange år. Han stortrives i ditt selskap. Han er villig til å ofre tvilsomheter for deg. Han støtter deg i alt. Det er kjærlighet.
Gjest TS Skrevet 31. oktober 2009 #17 Skrevet 31. oktober 2009 Hei, beklager for sent svar og oppdatering. Vi har vært en del sammen i det siste. Både alene, med felles og hans venner. Har funnet ut at vi har flere ting til felles enn det jeg trodde, og jeg har sett flere sider av han jeg ikke har sett tidligere. Jeg har begynt å bli småsjenert når han er der. Jeg tror faktisk jeg er i ferd med å bli betatt, om jeg ikke allerede er det. Men jeg legger merke til at det dabber litt av. Han sender ikke like mange meldinger som før, svarer ikke på alle meldinger, han svarer ikke så raskt som han pleier.. Selvsagt, jeg er 100% klar over at han har et liv utenom. Og jeg har jo kjent han i 4 år nå, og vet han ikke alltid er like rask til å svare. I tillegg så sender jeg jo aldri meldinger først omtrent lenger, jeg svarer bare... Jeg tror jeg begynner å bli redd for at han skal miste interessen. At når jeg først faller for han så forsvinner han.. Jeg aner ikke hvorfor jeg tror det, han er jo ikke sånn som stikker fra venner eller eventuelle kjæreste/"hun jeg er på dealeren med". Og nå sitter jeg altså også med en følelse om at han er for bra for meg. Han er jo så utrolig snill, kommer med massevis av komplimenter som er helt utrolige. Jeg har aldri noensinne fått komplimenter av den typen. Jeg er vandt til å høre helt enkelt "du er kjempe pen", "fine legger"osv. Så kommer han med en beskrivelse av fargene i øynene mine, at han er så fasinert av det fargespillet i dem. At han elsker smilet mitt, at han har lagt merke til at det er spesielle situasjoner og ting som får meg til å smile på den og den måten. :rødme: Og han er jo så utrolig ærlig med meg! Men jeg er redd for at han skal begynne å kjede seg, at ting blir for ensformig for han, at jeg ikke er morsom nok osv. Hva i alle dager går det av meg? Jeg tror virkelig det forholdet til ex ødela meg en del... Og nå er jeg redd for at jeg skal klare å ødelegge han...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå