Gå til innhold

Vanskelig!


Pusekatt

Anbefalte innlegg

Vi er i full gang med forberedelser til bryllupsfest, og jeg må si jeg blir tidvis helt nedbrutt og oppgitt av alt trøbbel som følger i kjølvannet av det.

Knight og jeg reiste til utlandet for å gifte oss, fordi det føltes mest riktig for oss, og ingen av oss ønsket et gigantisk kirkebryllup. Det var selvfølgelig alltid meningen å holde fest etterpå.

Men; det skal visst ikke være enkelt å ha fest.

En liten workaround for å begrense gjestelisten (invitere mine to kusiner til vennefest istedetfor familiefest, og ingen av Knights søskenbarn) ble tatt MEGET ille opp av mine foreldre. At slike ting også har en økonomisk side, var ikke viktig i det hele tatt. Med andre ord; gjestelisten har "sprukket" fra 30 til 48 stk. Og det er bare på familiefesten. På vennefesten har det økt fra ca 30 til 44. Også det for at enkelte ikke skal føle seg utenfor og glemt og blablabla.

I går hadde jeg en skikkelig oppvask med en yngre slektning av meg, som jeg hadde hørt fra annet hold var sur på meg/oss pga bryllupet. Denne slektningen mente visst det er kjempeteit at vi hadde giftet oss. Direkte til oss fikk vi selvsagt en helt annen versjon. Under oppvasken i går, kom det frem at vedkommende bare var alvorlig snurt fordi denne var blitt snytt for bryllupet (!!!). Altså; hallo?!? Det er da vårt bryllup, og vi gjør da som vi selv vil - vi har vielsen på video, og det var selvsagt meningen å arrangere bryllupsfest når vi hadde kommet hjem.

Vi fikk ryddet opp og skværet opp etterhvert, men jeg sitter igjen med en vond smak i munnen egentlig. Hvor langt skal vi strekke oss for å gjøre alle andre fornøyd egentlig? Jeg orker ikke uvennskap og familiefeider på grunn av bryllupet vårt, og det tar bort hele gleden ved å invitere slekt og venner til bryllupsfest. :-?

Andre som har tilsvarende (eller lignende) erfaringer?

Har hvertfall fått booket lokale til begge festene nå da, det er enda noe.

Party on, Garth! 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

Herregud det er jo din bryllupsfest, og dermed din avgørelse hvordan ting skal gjøres og hvem som skal inviteres.

Tror nok mange glemmer dette med penger.

Vi valgte å holde et lite bryllup, mye pga økonomi, og har hørt i ettertid at en person ble litt sur fordi denne personen ikke ble bedt....men hallo, vi var bare nærmeste familie og forlovere..

Egentlig er jeg litt i mot å be tanter ,onkler og andre folk som en aldri eller skjelden har kontakt med bare fordi det er slekt eller en gammel nabo.

Det er brudeparet som skal ha en flott fest, og da bør man be de en føler for å be. F.eks gode venner og yngre mennesker som passer inn i en vennefest.

Gretne og furtne folk gidder jeg ikke å bry meg om. Gjør som du føler for og hvis andre blir "snurt", så la de bli det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner noen som droppet alle søskenbarn, og kun inviterte en fetter de faktisk omgikk som venner. Ble ikke tatt godt i mot av foreldrene, men brudeparet ønsket heller flere venner.

I dag er de glade for at de stod på sitt, og de hadde en fantastisk dag med artig fest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kommer til å be en av hans fettere og 3 av mine søskenbarn. Det er de vi har kontakt med annet enn når det er familiefester av noe slag. Skulle vi bedt alle (22 + partnere) måtte vi droppa alle søskenbarn, og dermed noen vi regner som venner.

Heldigvis er foreldrene våre helt enige i dette.

Man skal be de man selv føler for, ikke de som "gamle" regler og normer sier man skal be. Vi ga klar beskjed om at hvis våre foreldre mente vi måtte be alle søskenbarn, vel da hadde foreldrene våre måtte betale for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før vi begynte å planlegge bryllupet ordentlig, sa jeg halvt på fleip til mamma at kanskje vi bare skulle stikke avgårde til en sydhavsøy og gifte oss der... Da blei det bråk. Nei, det synes hun absolutt ikke vi skulle - tenk da på alle de som "ville føle seg snytt for et bryllup"!!

Men, vi slo fra av oss tanken uansett, av flere grunner. Men jeg skjønner ikke helt hvordan noen kan føle seg snytt for et bryllup - de burde heller glede seg over det som skal skje - uansett hvor og hvordan!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg skjønner ikke helt hvordan noen kan føle seg snytt for et bryllup - de burde heller glede seg over det som skal skje - uansett hvor og hvordan!

*sukk* Jeg er så enig! Vi arrangerer jo en stor fest for alle sammen, og jeg har problemer med å skjønne hvordan folk fremdeles skal greie å vri det til noe negativt. En ting er hvertfall sikkert; jeg får lavere og lavere toleranse for om og men og dikkedarier i forbindelse med bryllupsfesten vår. Det er our way or the highway!

OK, jeg kan skjønne at familie gjerne vil være med og feire et bryllup. Men da mener jeg det bør skje på brudeparets premisser - det er jo tross alt de (stort sett) som skal betale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Huff ja, det kan ikke være lett! Og det er nok ikke enkelt å bare stå på sitt men det hadde nok jeg gjort. Er det noe man skal betale selv så bør man bestemme hvem og hva og hvordan! Er det noen som blir snurt så vær så god! De fleste skjønner at ikke alle kan bli bedt men allikevel er det tusen forskjellige meninger ute og går. Man kan da ikke gjøre alle til lags. Glem det, det er deres dag. Det viktigste er at brudeparet trives og får det som de vil. Kan de leve med å be et par søskenbarn ekstra - så greit. Synes de ikke det er greit - så la være!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal kun ha foreldre og forlovere.

Vet at mine slektninger kommer til å bli snurt. Men det gidder jeg faktisk ikke å bry meg om.

Jeg har aldri kontakt med dem ellers, så hvorfor begynne nå?

Det er vår dag, og vårt selskap.

Vi betaler og dermed vi som bestemmer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miracle

Vi har bedt de søskenbarn vi har kontakt med. De som jeg nesten ikke snakker med har jeg ikke bedt. Men jeg vet at de er furte alikevell og mener det er dårlig gjort av meg.

Desutten ringte tanten min meg å spurte om sønnen hennes ble bedt med følge. Jeg svarte nei fordi dette følget hans hadde vart i to månder. Nå er tanten min kjempe furt og mener jeg har feilbehandlet sønnens hennes. Ikke at jeg noen gang har hørt hva han mener om dette .

Men det er som dere har sagt tidliggere , dette har noe med økonomi å gjøre og selvsagt brudeparets ønsker.

Gjør for all del det dere er mest fornøyd med , hva alle andre vil mene er opp til de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg ville bli lettet over å ikke bli invitert til fettere og kusiner som jeg ikke har kontakt med. Det er ikke SÅ gøy å være i bryllup hos folk man knapt kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke SÅ gøy å være i bryllup hos folk man knapt kjenner.

Synes bryllup er gøy uansett, og skulle gjerne vært invitert i et snart.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har en mening om et bryllup. Og alle vet hvordan de vil ha det når de engang.., eller barna deres en gang..

I mellomtiden presser de dette synet på hva en bryllupsfeiring er, på alle som skal gifte seg.

Blås i dem ! Gjør som dere vil, sjansen for at feiringen blir vellykket om dere er fornøyde med valgene deres er større, enn om dere gir etter, og ender opp med noe dere absolutt ikke vil ha.

Vi inviterer 6 av Ordensmannens søskenbarn (+følge), og 11 av mine (+følge), to av mine kunne vi strengt tatt kuttet ut, men det er de to eneste på pappa sin side, og når alle de jevnaldrende på den andre side blir invitert fant vi ut at det gikk greit. 4 (2fettere+følge) gjester fra eller til går greit, men over 10 ! Og særlig når dere skal ha 30-40 gjester, det blir for mange "uønskede" spør du meg !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...