Gjest Noen Skrevet 28. oktober 2009 #1 Skrevet 28. oktober 2009 Jeg er så utrolig lei meg nå. Jeg har slått opp med kjæresten min etter å ha bodd sammen ganske lenge. Føler meg helt tiltaksløs. Jeg vet at det kanskje var det beste å gjøre, fordi vi har kranglet mye og hatt et dårlig forhold en stund. Har prøvd å snakke om det utallige ganger, men for meg virker det ikke som han endrer seg, selv om jeg ser han prøver.. Jeg føler allikevel nå at jeg angrer og at jeg kanskje burde gitt han en sjanse til selv om han har fått mange sjanser.. Det er vel kanskje normalt å føle sånn, men jeg vet bare ikke om jeg orker det her. Er redd for å bli så deprimert at jeg bare graver meg helt ned, har nemlig en tendens til å gjøre det når ting blir vanskelig. Har ikke særlig mange å finne på ting sammen med og altfor mye fritid. Jeg har slitt mye med selvmordstanker osv før, da jeg var langt nede og nå er jeg redd for å få det slik igjen om jeg blir deprimert over lang tid. Jeg vet det går over, men akkurat nå føles det som det kommer til å ta flere år. Vi har jo så mange minner sammen og de siste årene har det bare vært oss to.. Dette er så sinnsykt vanskelig Prøver å pakke sammen tingene mine, for nå skal jeg flytte ut, men jeg greier ikke, vil bare legge meg ned å grine. Jeg skulle ønske jeg kunne skjerpe meg litt før, jeg ser nå at jeg kanskje ikke har gjort nok selv for å få det til å fungere. Jeg er ofte sur, masete og jævlig. Allikevel elsker han meg og jeg har såra han skikkelig nå. Men nå er det liksom altfor seint.. Lurer på om det er noe som feiler meg, jeg har dårlig impulskontroll og mye humørsvingninger.. Ene sekundet føles livet perfekt og det neste er alt mørkt og trist.. Sånn har det alltid vært. Nå har dette altså ødelagt noe av det fineste jeg noen gang har hatt med noen og jeg gidder snart ikke mer av meg selv...
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2009 #2 Skrevet 28. oktober 2009 Det du har gjort er å ta ansvar for egen lykke. Vet du hvorfor?Når vi bestemmer oss for å slå opp med en kjæreste, så ligger det en sabla god grunn bak. En grunn som kansje har gjort dere nedfor og deprimerte. Det er derfor du ønsket en forandring, for å skåne dere begge. Du er på vei mot en ny epoke i livet ditt, hvor du vokser og modnest på egenhånd slik at du etterhvert kan møte nye mennesker, få nye utfordringer. Har du planer fremover? skole, jobb..Tenk på de spennende menneskene som bare går der ute i verden og ikke vet at de skal bli kjent med deg ennå og PS..du har lov til å være tiltaksløs nå. Og den følelsemessige bergogdalbanen kjenner jeg til, den har jeg også..Husk å spise regelmessig, lavt blodsukker er forresten ikke bra.
Gjest Gjest_Jente 24_* Skrevet 28. oktober 2009 #3 Skrevet 28. oktober 2009 Prøv å se det fra hans side, snakk med han, så kanskje det ordner seg. du sier: har kranglet mye og hatt et dårlig forhold en stund. Har prøvd å snakke om det utallige ganger, men for meg virker det ikke som han endrer seg, selv om jeg ser han prøver. Hva skal han endre? du sier: jeg har dårlig impulskontroll og mye humørsvingninger. Jeg skulle ønske jeg kunne skjerpe meg litt før. Det har som oftest sine grunner, jeg hadde mye emosjonelle problemer før, ble mye deprimert, så viste det seg at jeg hadde ADD. Nå tar jeg medisiner og tenker klart. Kanskje du burde snakke med noen profesjonelle?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå