Sønnen min blir utstøtt i bhg..

[Gjest Fortvilet mamma]

For ett år siden flyttet vi og sønnen vår måtte starte i ny bhg. Jeg trodde helt ærlig at dette skulle gå greit i og med at han var såpass liten? (4 år)

Vel, det har gått alt annet enn greit, jeg har fått tilbakemelding fra bhg om at selve tilvenningen har gått greit, og at sønnen vår er en sosial omgjengelig fyr som er grei mot alle. Det er imidlertid de andre som ikke er greie med han.

I den senere tid har han klaget over at han har vondt i magen og ikke vil i bhg, og vi synes at han er mye alene. Har tatt det opp flere ganger og det viser seg at det er klikker blandt gutta og min sønn kommer ikke inn der.

I dag morges da jeg leverte han toppet det seg helt, min sønn kom ikke engang inn døren før en av disse gutta kom mot han og regelrett dyttet han ut døra? Hallo. De ansatte fikk det ikke med seg så jeg gikk rett bort og fortalte det, de tok det selvsagt opp som de har gjort 1000 ganger før, men de sier det ikke nytter.Det går ikke inn sier de. I tillegg er foreldrene også involvert.

Hva gjør jeg?? jeg er jo helt i oppløsning fordi sønnen min må gjennomgå dette. Det å skulle skifte nok en bhg ser jeg ikke på som et alternativ så lenge han allerede har skiftet miljø en gang.

vi kommer til å be om et møte med bhg en gang til nå, men jeg er veldig usikker, bør jeg ta kontakt med foreldrene? Det som skjer er at denne gutten også drar med seg de andre gutta sånn det er alle de andre mot min sønn..

Huff jeg er helt fortvilet her. Noen råd anyone??

Hilsen fortvilet mamma.

[Gjest Gjest]

Jeg ville vurdert å bytte barnehage. Det er mindre traumatisk å bytte barnehage enn å fortsette to år til i en barnehage hvor han blir utstøtt. Å bli utstøtt på den måten kan være veldig skadelig for selvbildet.

Du kan jo ta det opp med foreldrene, men jeg synes faktisk det er barnehagen som har ansvaret for å passe på at ingen blir utstøtt. Det er de som bør ta tak i situasjonen og sørge for aktiviteter hvor alle blir inkludert, og straffe barn som oppfører seg dårlig mot de andre barna.

Hva har barnehagen gjort med problemet? Det ville jeg forhørt meg om. Nøyaktig hva slags konkrete tiltak har de prøvd?

[Susan Sto Helit]

Jeg synes det høres ut som om barnehagen ikke gjør nok for å løse opp i dette. Men "godtar" at det er sånn.

Har sett det selv i en tidligere barnehage, at barnehagen ikke forsøker å løse opp i problemer barna imellom, noe som fører til at ett barn blir holdt utenfor samholdet. (I det tilfellet ble det barnet sett på som problembarn, og holdt unna de andre barna.)

Heldigvis fikk barnet byttet barnehage, og jeg har nå hørt at det går mye bedre, og h*n er en fin del av en gruppe. Et annet barn som tidligere var redd for barnet leker nå masse med h*n.

Jeg ville forsøkt å få til et bytte av barnehage. Men jeg ville samtidig krevd ett møte for å høre hva barnehagen gjør/skal gjøre for å løse problemet.

[Gjest Gjest]

Er det noen som skal bytte barnehage /utvises for en periode så er det den andre gutten - han som drar med seg de andre! Men man gjør kanskje ikke slikt lenger? Vet at kjæresten min bel utvist fra barnehagen da han var 3 år fordi han hadde kastet stein i hode på en annen. Dette er 30 år siden da.

[Gjest Gjest]

Hva i all verden. Så barnehagetantene klarer ikke å hindre et menneske under 7 år å mobbe et annet barn? Da tør jeg ikke en gang å tenke meg hvordan mobberen blir på skolen.

Den mobberen skulle vært sparka ut av barnrhagen og foreldrene burde hatt bot som ikke klarer å oppdra ungen. Men det er desverre bare drøming.

Har selv blitt mobbet i gjennom mange år og det var møte etter møte, men ingen ting hjalp for lærerene sa ting som at "litt må man tåle" og "det finnes ikke mobbing på skolen vår" og alt slik. Foreldrene nektet jo også på at barna mobbet.

Men jeg tror du skal bytte barnehage allerede nå i dag for dette kan ikke fortsette. Mobbing kan ødelege et barn fulstendig.

Barnet ditt er fortsatt ungt så jeg tror det kan reddes med å bytte barnehage og komme i en barnehage der de blir godt mottat.

At lærere "godtar" mobbing er dessverre ikke noe nytt. Har de ikke gjort noe nå så vil de mest sansynlig ikke gjøre noe heller.

[Gjest Gjest]

Var jeg det ville jeg byttet barnehage, men ikke latt det forbi gå i stillhet! Skriv innlegg i lokalavisen, skriv til styret i barnehagen, til kommunen osv! Broren min ble mobbet, og jeg vet at det har ødelagt mye av livet hans - han er voksen å sliter fortsatt!

[Gjest Gjest]

Snakk med ped leder.

Hjelper ikke det; snakk med styrer.

Hjelper ikke det: bytt barnehage.

Det er bedre for barnet ditt at det får en tryggere barnehagedag resten sv sin barnehagetid, enn å unngå å bytte for enhver oris.

Lykke til.

[kipa81]

Uff, det er sikkert en forferdelig situasjon. Får vondt av å tenke på dere. Synes rådet ovenfor var godt:

Snakk med ped.leder. Kanskje dere kunne hatt en samtale sammen med foreldrene til barna det gjelder?

Snakk evt. med styrer. H*n har sikkert mange erfaringer. Fortell at dette sliter såpass på dere at dere vurderer å bytte barnehage.

Kunne han fått bytte avdeling?

Tenker på deg

[Gjest nuri]

Jeg ville ha foreslått for personalet å dele barnegruppa opp i mindre grupper perioder av dagen, slik at gutten din kan få innpass hos en liten gruppe. F.eks. en leke/spill-gruppe på 3-4 barn fra samme avdeling der en voksen kan ha en rolle i leken/spillet og "veilede" barna underveis - positiv involvering.

Det hjelper også om personalet er involvert i den aktiviteten barna er med på ila. dagen, og positivt fremhever barnet ditt (naturlig i settingen selvf.)

Har gutten din en leke han kan ta med i bhg som kanskje kan være interessant for andre? Et spill flere kan spille? Er han spesielt flink til noe, som han kan lære de andre eller de kan gjøre som aktivitet i bhg.?

Bare noen tanker fra meg...

[Gjest Gjest- Purple Haze]

Her må personalet på banen. De trenger tydeligvis opplæring i sosial kompetanse og relasjonsbygging.

Veien å gå, er å dele barna i små grupper, maks 3-4 barn i hver gruppe. 1 voksen har ansvaret, og er deltakende HELE tiden. De kan gå på små turer i nærmiljøet, snekre, spille spill, lese bok, ha formingsaktiviteter +++++. Kun fantasien setter grenser her. Men det viktige er at personalet jobber målrettet med relasjonsbygging.

Viktig å ha småprosjekter i gruppene, hvor barna må samarbeide og løse oppgaver sammen. Og den voksne må være flink til å hele tiden påpeke positive ting barna gjør overfor hverandre. Positive forsterkere er mye mer effektivt enn mas og gnål.

Hvis personalet syns dette er vanskelig, kan de få inn en Marte Meo-terapeut som kan gi veiledning på hvordan de kan utvikle sin egen kompetanse på den sosiale biten.

[tingeling]

For det første bør BHG være i stand til å takle dette. Jeg ville bedt om en redegjørelse for hvordan de generelt jobber for å forebygge mobbing og hvordan de har tenkt å jobbe med dette tilfellet.

For det andre synes jeg du skal høre med gutten din om det er noen av barna som han trives med, og så invitere det barnet/barna hjem + virkelig gå inn for å bli kjent med foreldrene.

I vår barnehage har de prosjekter som de jobber med. I høst har de hatt om vennskap, noe som også går på hvordan man er mot hverandre og ikke er mot hverandre. Og så har de "ja-dager" hvor de fokuserer på at man sier "ja" hvis noen spør om å få låne/ være med osv.

Men hvis det ikke blir veldig rask bedring ville jeg byttet barnehage. Inget barn skal måtte ha det slik.

Føler virkelig med deg. Det gjør vondt i et mammahjerte bare tanken.

[dreamer8]

sånn som de andre sier er dette noe personalet må ta tak i.. jeg jobber selv i barnehage og får vondt av sønnen din når du skriver åssen han blir behandlet..

vi som jobber i barnehage er der for at barna skal ha det bra og da gjør man alt man kan får å ta det til

[PiriPiri]

Hvis ikke barnehageansatte klarer å takle denne situasjonen så vitner det om fravær av kompetanse så det holder. Ta det opp i et møte med dem, eller bytt barnehage for sønnen din sin del. Får helt vondt av at han opplever dette, med voksne tilstede som faktisk er der for å gjøre en jobb!

[Gjest Gjest_Barnehagetanta]

Som mange andre her, så blir jeg lei meg over at det går ann å la barn oppføre seg sånn! Enda værre er når de voksne ikke ser det.

Jobber selv i bhg å vet at noen barn som bytter bhg gjør det fordi de mistrives i andre.

Synes nok at dere skal flytte han til en annen bhg, og hvis det er flere å velge mellom så ville jeg ha besøkt de, og sett litt på hvordan de tar tak i problemmene de møter underveis...

Hvis dere ikke får bytta med det første, hva med å bytte avd? Hvis det er flere da så klart.

Eventuelt å invitere gutta hjem? så kanskje dette "slemme" barnet får et annet synspunkt på saken. Da er jo også barna under andre omgivelser, og hvis foreldrene er tilstede og barna er "slemme" så ser jo foreldrene det!!

Håper alt ordner seg for lille gutten deres!!

[Umuriel]

Her må personalet på banen. De trenger tydeligvis opplæring i sosial kompetanse og relasjonsbygging.

Veien å gå, er å dele barna i små grupper, maks 3-4 barn i hver gruppe. 1 voksen har ansvaret, og er deltakende HELE tiden. De kan gå på små turer i nærmiljøet, snekre, spille spill, lese bok, ha formingsaktiviteter +++++. Kun fantasien setter grenser her. Men det viktige er at personalet jobber målrettet med relasjonsbygging.

Viktig å ha småprosjekter i gruppene, hvor barna må samarbeide og løse oppgaver sammen. Og den voksne må være flink til å hele tiden påpeke positive ting barna gjør overfor hverandre. Positive forsterkere er mye mer effektivt enn mas og gnål.

Dette er veien å gå, tror jeg. Det er som sagt personalets oppgave, men ikke alle er like flinke til dette, og noen ganger må foreldrene presse litt på for at personalet skal reagere.

Hvis det ikke fungerer, bytt barnehage eller avdeling hvis det lar seg gjøre.

Det har vært tendenser til samme utvikling i avdelingen til min sønn (det eldste barnet er 2,5 år gammelt, så de begynner tidlig!), men personalgruppen tok tak i det umiddelbart, og brukte fremgangsmåten Purple Haze beskriver her. De har splittet barnegruppen og de voksne gjør ulike aktiviteter med de forskjellige gruppene. De snakker mye om vennskap og samhold, og har også en maskot (bamse) som minner dem på dette. De har en "ja"-mentalitet, og jobber mye med å forsterke positiv atferd.

[Gjest Gjest]

Dette er så utrolig vondt å lese. En liten gutt (min gutt er like gammel) som blir aktivt eksludert. Han som skal være trygg hjemme fra og vokse opp til å bli en flott gutt og mann. Det er klartd et er vondt for ham!

Javisst må ped på banen og styrer, foreldreutvalg, hele balletten. jeg vet ikke hvor du bor, men hvis ungene er like gamle og man bor i området skal de jo møtes på skolen om to år også. Og er ikke dette løst til da, ruller bare ting avgårde. Uff, stakkars. Og stakkars mamma også, det verker i mammahjertet nå.

Så det jeg mener er at å bytte barnehage kanskje bare løser ting i to år.

Men jeg kan også love deg at hvis jeg hadde fått beskjed om at min gutt plaget andre så skulle vi som foreldre ikke gitt oss før vi fikk skikk på drittungen. Jeg forstår simpelthen ikke foreldre som ignorerer beskjeder om stygg oppførsel. Nå er det en foreldresamtale i barnehagen, om tre år på skolen og så går det fort til BUP og forliksrådet. En fireåring som mobber er stygt å høre om. Men det kan tas tak i, men det må gjøres nå. Før han får raffinert sine metoder.

Jeg har det vondt med deg - lykke til!

[Gjest Gjest_Mor_*]

Hei!Slik du beskriver din situasjon er dette bekymringsfullt.Barn i Bhg med en slik oppførsel gir grunn til bekymring.Jeg ville tatt kontakt med kommunen din,varslet og fått en time til samtale med styrer/leder(det som blir tatt opp noteres og sendes også som en kopi til kommunen,er det for ille kan de miste tilbudet om å drive bhg).Dette utifra hva jeg leser er en bhg som ikke bra.Også med tanke på oppførsel som gjenspeiles i barna. Lykke til

[Gjest Fortvilet mamma (TS)]

Hei og tusen takk for gode og gjennomtenkte svar fra andre foreldre.

Vi har hatt møte med bhg og de har nå satt inn en ekstern pedagog i gruppen som har problemer. De har både hatt møter med alle "gutta" i avd, samt at de observerer gruppen et par ganger i uken.

Jeg hadde først tenkt til å ha møte med foreldrene i bhg, men har utsatt dette litt for å se hvordan denne pedagogen arbeider med barna. jeg er lovet status underveis.

Dette har vært en utrolig lei periode for oss alle, men det å skulle bytte bhg, jeg skjønner liksom ikke helt hvordan det skal hjelpe. De vil jo alikevel komme i samma klasse på skolen, og det å skulle flytte enda lenger bort, tja.. vi har allerede gjort dette en gang. Og jeg har lite lyst til å utsette sønnen min for dette en gang til.

Vi får bare følge med å satse på at det roer seg. Det som er det leie med alt dette er at dette er gutta som bor i nærmiljøet vårt også. Det er sannsynligvis de han vil møte på skoleveien.

Vil bare si at vi også har forsøkt å ha med oss barna hjem, uten hell. De vil jo ikke være med og da blir det vanskelig.

Igjen, takk for at så mange bryr seg, det varmer et mamma hjerte!!

[kipa81]

Uff, jeg får fortsatt vondt av å lese dette. Skjønner ikke hvordan så små barn er i stand til å "velge" bort venner på en så dramatisk måte. Jeg har en gutt på 4 1/2 år i barnehage. Det er lett å se at noen finner tonen bedre enn andre, men allikevel tror jeg han hadde vært superglad sammen hvem som inviterte han med hjem. Trodde ikke så små barn kunne ha så "slemme" tanker om og handlinger mot hverandre

Bra at barnehagen har tatt tak i dette. Håper det kan ordne seg.

I vår barnehage er de klar over at ikke alle leker like bra sammen, og at noen velger noen fremfor andre. Regelen der er at "alle bør ikke leke med alle, men alle skal ha noen å leke med". Ingen skal i hvertfall måtte sitte alene. Det synes jeg er en god regel.

Tenker på deg, og håper det ordner seg!

Du virker som en ressurssterk mamma som vil det beste for barnet ditt, så jeg er sikker på at det ordner seg!