Kaos

[Gjest Truble]

Sitter å sliter med den vanskeligste avgjørelsen i mitt liv så langt, tenkte kanskje noen der ute kunne hjelpe meg med å reflektere litt.

Jeg er 24år og er gift med en fantastisk mann. Vi har vært sammen i snart 5 år og gift i 1,5 år. Det siste halve året har jeg slitt en del med at følelsene har dabbet av en del, og har vel håpet på at det bare er en fase. Ting gikk litt bedre i sommer, men nå er det rett og slett ingen romantiske følelser igjen fra min side. Dette har jeg snakket med min mann om, han er så klart veldig såret og lei seg. De siste par månedene har jeg små flørtet med en på jobben, han er nærmere 20 år eldre enn meg, er gift og har 2 barn, han bor ikke i samme by som meg og det har ikke vært noe mer enn små flørting over chatt, og litt telefon og sms. Jeg vet at han aldri ville gått fra familien sin for meg, og det er vel noe jeg har sett på som en "trygghet" i og med at jeg og er gift, og er heller ikke villig til å være utro mot min mann.

Som sagt har vi flørtet litt, men jeg har vært "dum" og lurt meg selv ved å si at det ikke var noe mer enn vennskapelig/kollega tull, i ettertid skjønner jeg at det har vært mer enn det. Da vi møttes sist ble det vekslet mange blikk mellom oss, og jeg skjønte at dette var gjensidig. Etter dette "gjorde han det slutt". Jeg går nå i den tro at det ble for mye for han, med tanke på kone og barn, uten å vite dette helt sikkert, men nå jeg går nå rundt og er sint og lei meg om hverandre, har kjærlighetssorg over en mann jeg aldri hadde, og føler ingenting for mannen jeg har.

Vet ikke hva jeg skal gjøre, innerst inne vil jeg bare ha tilbake følelsene for mannen min, men tviler egentlig på at det kommer til å skje. Akkurat nå vil jeg bare ha tilbake mannen jeg aldri hadde.

Er det noen der ute som har vært i lignende situasjon? Eller noen som har råd eller tips?

Vær så snill å ha i baktankene at jeg er et godt menneske som bare har endt opp i en vanskelig følelsessituasjon. Har kanskje gjort noen dumme valg på veien.

[Gjest Gjest]

Hei.

Skjønner at du er i en lei situsajon. Men synes det er en positiv ting i innlegget ditt, og det er at du aller mest vil ha tilbake følelsene for mannen din.... Og da tror jeg det er håp.

Men første bud er å slutte å ha kontakt eller å tenke på den andre mannen, men fokusere på den du har. Prøv å minn deg selv på de positive sidene med mannen din, situasjoner der dere har hatt det bra sammen osv. Prøv å snu de negative tankene om han og forholdet til noe positivt. Prat med mannen din, ha en kveld der det er lov å si alt man tenker og føler, der begge får sagt alt man tenker på, uten at dere avbryter hverandre, beskylder hverandre osv...

Event så kan dere også vurdere terapi. Dere har jo møttes veldig unge og man utvikler seg jo veldig mye fra man er 20 til man er 25, uten at det behøver å være negativt.

Hmm, har vel egentlig ingen ordentlig gode råd, men lykke til. Og å søke oppmerksomhet osv utenfor forholdet er aldri bra, hjelper iallefall ikke på situasjonen.

[Becka]

Gresset er ikke grønnere på andre siden, sies det. Og det ligger nok mye i det. Men du er ung, og her må du nok ha en real gjennomtenking.

Hva tror du er årsaken til at du har mistet de romantiske følelsene for mannen din? Har han forandret seg på noe vis, kom det ganske plutselig eller gradvis? Har du før vært stormende forelsket?

Vi vil alle kanskje i løpet av et langt forhold oppleve det å få følelser for andre, uten at det trenger å betyr sånn kjempe mye. Men, om du ikke finner noen følelser for mannen din mer, så kan jo dette være mer enn som så.

Hva du må gjøre er det bare du som ka finne ut av. Jeg ville tenkt meg godt om. Uansett hva du gjør, så tror jeg du må komme over denne andre mannen. Gift mann med 2 barn er ikke noe å trakte etter uansett. Som du selv sier, de forlater sjelden familien sin! Og med grunn. han gjorde det trosalt " slutt " med deg også.

Skjønner at dette er kjipt!

[Gjest Illiya]

Hei.

Skjønner at du er i en lei situsajon. Men synes det er en positiv ting i innlegget ditt, og det er at du aller mest vil ha tilbake følelsene for mannen din.... Og da tror jeg det er håp.

Men første bud er å slutte å ha kontakt eller å tenke på den andre mannen, men fokusere på den du har. Prøv å minn deg selv på de positive sidene med mannen din, situasjoner der dere har hatt det bra sammen osv. Prøv å snu de negative tankene om han og forholdet til noe positivt. Prat med mannen din, ha en kveld der det er lov å si alt man tenker og føler, der begge får sagt alt man tenker på, uten at dere avbryter hverandre, beskylder hverandre osv...

Event så kan dere også vurdere terapi. Dere har jo møttes veldig unge og man utvikler seg jo veldig mye fra man er 20 til man er 25, uten at det behøver å være negativt.

Hmm, har vel egentlig ingen ordentlig gode råd, men lykke til. Og å søke oppmerksomhet osv utenfor forholdet er aldri bra, hjelper iallefall ikke på situasjonen.

Veldig enig i dette!

Og ts, det er ikke rart følelsene for mannen din har dabbet av etter sommeren, du har jo ikke tatt vare på oppblussingen som skjedde da. Du har fokusert på en annen mann, og dermed kommer din egen mann i bakgrunnen. Du har ikke sjans til å ta vare på følelsene for han samtidig med at du flørter med en annen, og føler mer og mer for denne.

Så første bud er å ha fokus på mannen din. Og kom dere ut av hverdagsfella. Begynn å samle gode opplevelser sammen, det bidrar til gode og varme følelser dere i mellom. Legg opp til å gjøre hyggelige ting sammen, også borte fra hjemmet. Hverdagsfella er skummel!

[Gjest MikeWaters]

Har kanskje gjort noen dumme valg på veien.

Det er ikke dermed sagt at du behøver å gjøre flere dumme valg, flørt og spenning med andre bak ryggen på sin partner er godt for egoet, men ufattelig destruktivt for forholdet og ikke minst utrolig korttenkt!

[Gjest Gjest]

Så, det er helt ok for deg at din ektemann driver og flørter med damer på jobben da eller?

Kanskje du skulle tenke litt på hvordan det faktisk vil være om du mister ham?

[Gjest Truble]

Så, det er helt ok for deg at din ektemann driver og flørter med damer på jobben da eller?

Kanskje du skulle tenke litt på hvordan det faktisk vil være om du mister ham?

Dette har jeg helt klart tenkt igjennom, saken er den at jeg og den andre mannen er kollegaer og har en god del kontakt på jobb, alltid hatt en god tone, og dette har da utviklet seg. Det er ikke noe jeg har gått inn for å gjøre mot min mann, eller meg selv. Det at vi er kollegaer gjør ikke saken lettere for meg, vanskelig å kutte ham ut.

Jeg er ikke av den veldig sjalu typen, og jeg syntes at litt små "flørting" er lov, problemet er vel om det kommer følelser inn i bildet, slik det har for meg nå. Jeg er fult klar over at dette ikke er noen hyggelg situasjon jeg sitter i.

Jeg ønsker å jobbe med ekteskapet mitt og håper jeg får følelsene tilbake før det er for sent og jeg mister ham.

[Gjest Gjest]

Dette har jeg helt klart tenkt igjennom, saken er den at jeg og den andre mannen er kollegaer og har en god del kontakt på jobb, alltid hatt en god tone, og dette har da utviklet seg. Det er ikke noe jeg har gått inn for å gjøre mot min mann, eller meg selv. Det at vi er kollegaer gjør ikke saken lettere for meg, vanskelig å kutte ham ut.

Jeg er ikke av den veldig sjalu typen, og jeg syntes at litt små "flørting" er lov, problemet er vel om det kommer følelser inn i bildet, slik det har for meg nå. Jeg er fult klar over at dette ikke er noen hyggelg situasjon jeg sitter i.

Jeg ønsker å jobbe med ekteskapet mitt og håper jeg får følelsene tilbake før det er for sent og jeg mister ham.

Du skjønte ikke spørsmålet. Så jeg prøver igjen; Er det ok for deg at din ektemann flørter, får følelser for en annen kvinne?? Du greier å se deg selv i fremtiden med denne kollegaen din. Kan du bruke litt av din gode fantasi til å se for deg din ektemann gå videre i livet uten deg. Lykkelig sammen med en annen kvinne?

Om du kan det og ønsker ham lykke til på ferden, så bør du ta ut skillsmisse og la ham få sjansen til å treffe denne kvinnen. Hun som kan gjøre ham lykkelig. Hun som SER ham og vil ha ham. Ekte og inderlig. For det er ikke deg!

Hvis du ikke greier å se dette for deg, for DET er fremtida. Den VIRKELIGE fremtida. Så bør du få huet ut av ræva jente, og slutte å fjolle med andre!

[~white lady~]

Skjønner hvordan du har det, er i en lignende situasjon selv. Ikke lett å vite hva man skal gjøre, hvem man skal satse på!

Men ville holdt meg unna gifte/ opptatte menn...

Hverdagslivet dreper kjærligheten, den før så spennende kjæresten skrumper inn til en kjedelig fyr med irriterende uvaner, og vips så får man øynene opp for den kjekke kollegaen isteden.

Utfordringen er hva man velger å gjøre, og jeg må si jeg beundrer de som tar seg selv i nakken og gjør det som må gjøres for å få det bra med ektefellen/ kjæresten sin, enten det er tid til hverandre, terapi eller kanskje man bør gå litt inn i seg selv?

De sier jo at et ekteskap er hardt arbeid...

[Gjest Truble]

Du skjønte ikke spørsmålet. Så jeg prøver igjen; Er det ok for deg at din ektemann flørter, får følelser for en annen kvinne?? Du greier å se deg selv i fremtiden med denne kollegaen din. Kan du bruke litt av din gode fantasi til å se for deg din ektemann gå videre i livet uten deg. Lykkelig sammen med en annen kvinne?

Om du kan det og ønsker ham lykke til på ferden, så bør du ta ut skillsmisse og la ham få sjansen til å treffe denne kvinnen. Hun som kan gjøre ham lykkelig. Hun som SER ham og vil ha ham. Ekte og inderlig. For det er ikke deg!

Hvis du ikke greier å se dette for deg, for DET er fremtida. Den VIRKELIGE fremtida. Så bør du få huet ut av ræva jente, og slutte å fjolle med andre!

Så klart det ikke er ok at mannen min for følelser for andre damer, og det er det heller ikke for meg. Som jeg skrev tidligere vet jeg at han aldri ville gått fra familien sin, og jeg ville aldri vært utro mot min mann. Det at jeg skulle bli betatt av en annen, var ikke noe jeg bestemte meg for, men det var mer som en gradvis greie som jeg plutselig skjønte at var mer seriøs enn som så.. da var det litt for sent å si stopp.

Jeg ønsker like mye at min mann skal være lykkelig, like mye som jeg ønsker at jeg skal være lykkelig. Aller helst ønsker jeg at vi skal være lykkelige sammen, men akkurat nå ser det ikke så bra ut for det sist nevnte. Jeg har fortalt ham at jeg ikke har så mye følelser for ham lenger og at dette er noe jeg ønsker å jobbe med, men at jeg ikke vet hvor lang tid det vil ta og hva utfallet vil bli.

[Gjest Truble]

Skjønner hvordan du har det, er i en lignende situasjon selv. Ikke lett å vite hva man skal gjøre, hvem man skal satse på!

Men ville holdt meg unna gifte/ opptatte menn...

Hverdagslivet dreper kjærligheten, den før så spennende kjæresten skrumper inn til en kjedelig fyr med irriterende uvaner, og vips så får man øynene opp for den kjekke kollegaen isteden.

Utfordringen er hva man velger å gjøre, og jeg må si jeg beundrer de som tar seg selv i nakken og gjør det som må gjøres for å få det bra med ektefellen/ kjæresten sin, enten det er tid til hverandre, terapi eller kanskje man bør gå litt inn i seg selv?

De sier jo at et ekteskap er hardt arbeid...

Er glad jeg vet at det ikke kan bli noe med han andre, hadde han vært tilgjengelig hadde alt vært mye værre for meg, så litt hell i uhell har jeg.

Føler meg litt "dum" opp i det hele for det er så lett å være etterpå klok, ser jo helt klart nå hva jeg burde ha gjort og ikke ha gjort.

Lyst til å fortelle om din situasjon og hva du har/gjør med den?

Syntes det er vanskelig

[Gjest Gjest]

Så klart det ikke er ok at mannen min for følelser for andre damer, og det er det heller ikke for meg. Som jeg skrev tidligere vet jeg at han aldri ville gått fra familien sin, og jeg ville aldri vært utro mot min mann. Det at jeg skulle bli betatt av en annen, var ikke noe jeg bestemte meg for, men det var mer som en gradvis greie som jeg plutselig skjønte at var mer seriøs enn som så.. da var det litt for sent å si stopp.

Jeg ønsker like mye at min mann skal være lykkelig, like mye som jeg ønsker at jeg skal være lykkelig. Aller helst ønsker jeg at vi skal være lykkelige sammen, men akkurat nå ser det ikke så bra ut for det sist nevnte. Jeg har fortalt ham at jeg ikke har så mye følelser for ham lenger og at dette er noe jeg ønsker å jobbe med, men at jeg ikke vet hvor lang tid det vil ta og hva utfallet vil bli.

Du er fremdeles på meg meg meg tur her. Du ønsker, men bruker tida på å flørte med en annen mann. Om du hadde ønsket hardt nok så ville du latt være og brukt tida på noe hyggelig med ektemannen din istedet. Du bruker "manglende følelser" for din mann som unnskyldning for å varte opp en annen.

Du har fortalt din ektemann om dette. Og ser ut til å mene at du da bør ha fri samvittighet for det du har drevet med. Og, mistenker jeg ønsker å fortsette? Hva når din ektemann sier at "Beklager, jeg vil ikke være nummer 2 i mitt eget ekteskap. Takk for meg". Hva da?

Hva har DU tenkt å gjøre for å reparere dette? Eller sitter du og venter på at din mann skal fikse alt sammen?

[Gjest Truble]

Du er fremdeles på meg meg meg tur her. Du ønsker, men bruker tida på å flørte med en annen mann. Om du hadde ønsket hardt nok så ville du latt være og brukt tida på noe hyggelig med ektemannen din istedet. Du bruker "manglende følelser" for din mann som unnskyldning for å varte opp en annen.

Du har fortalt din ektemann om dette. Og ser ut til å mene at du da bør ha fri samvittighet for det du har drevet med. Og, mistenker jeg ønsker å fortsette? Hva når din ektemann sier at "Beklager, jeg vil ikke være nummer 2 i mitt eget ekteskap. Takk for meg". Hva da?

Hva har DU tenkt å gjøre for å reparere dette? Eller sitter du og venter på at din mann skal fikse alt sammen?

Slik situasjonen er med han andre for tiden, har jeg ikke kontakt med han annet enn i jobb sammenheng, der jeg må ha kontakt med han.

Jeg er absolutt ikke fri for samvittighet, hadde jeg vært det hadde jeg ikke bedt om råd og tips her. Det gjelder for så vidt det samme for hva JEG har tenkt til å gjøre med situasjonen. Har valgt å ha en åpen kommunikasjon med min mann når det kommer til det å ha mistet følelsene for ham, dette slik at han og vet hva statusen for ekteskapet vårt er. Jeg håper som sagt at jeg finner de følelsene jeg hadde for mannen min tidligere igjen, og håper at mannen min fortsatt er der. Jeg kan ikke tvinge han til å bli.

Jeg jobber med meg selv når det kommer til dette hele tiden. Ønsker som sagt verken for han eller meg selv å sitte i et ekteskap som er ikke eksisterende.

Mannen min har det ikke godt nå, det er jeg veldig klar over og er fryktelig lei meg for, derfor ønsker jeg som sagt råd og tips for hvordan jeg kan ordne opp i dette.

Det at du sier at jeg er på meg meg meg tur, har vel noe med at det faktisk er jeg jeg jeg som må finne ut av ting, er ikke jeg lykkelig i ekteskapet så er ikke han det heller for ekteskapet består jo av to parter.

[leirbål]

Du har fått noen veldig gode svar, men spør fremdeles hva du skal gjøre.

Du må bestemme deg for å kjempe. Det har du ikke ende. Du venter visst at forelskelsen skal komme seilende tilbake av seg selv, ellers må du skilles.

Var det det du lovte når du giftet deg?

Å bli hos ham sålenge du var forelsket?

Fokuser på mannen din, og de gode egenskapene hans. Hva var det ved han du falt for? Hvorfor ville du gifte deg med ham?

Begynn å flørte med ham. Gå på dater, gjør morsomme og koselige ting med ham.

Og selv om du jobber med denne mannen, så kan du begrense kontakten til et minimum. Et høflig minimum.

Når det gjelder følelser er det helt normalt at de svinger ganske mye i løpet av et ekteskap. Alle har perioder hvor den andre er lite atraktiv. Det er helt normalt. Det er derfor du lovte i gode og onde dager for 1,5 år siden. Ikke bare i de gode. Trøsten er at de gode kommer etter de onde igjen, hvis du jobber for det. Da kan forelskelsen komme tilbake.

Du forsvarer fremdeles det å flørte med andre, selv om du ser hva det har ført til. Det overasker meg. Selv om det er deilig for egoet å flørte med andre, så ser du jo hva konsekvensene kan bli. Du kan miste mannen din.

Jeg vil tro at du kanskje da vil forstå utrykket: du vet ikke hva du har før du mister det.