hvem er jeg

[Gjest den ukjente..]

hei!

jeg er en gutt på 20år, som sliter noe grusomt..

den enkle måten og beskrive hva jeg sliter med er:

-angst

-ensomhet

men det er så mye mer en det!!!

jeg er drit lei av hvordan jeg lever livet mitt.. har svært lyst og forandre meg og føle meg glad hverdag eller hvertfall ha litt morro,

ikke og vere trøtt, lei og sliten 24/7..

jeg vet ikke hva jeg skal si, det er så utroligt vanskeligt for meg og forklare hva jeg sliter med.. jeg er så innestengt at jeg har mystet evnen til og komunisere med andre... klarer knapt (som dere ser) skrive..

feks går jeg på sjefen sitt kontor for og si ifra at noe er feil eller noe og jeg prøver og snakke om ett eller anna så låser snakke delen av hjernen seg fullstendig, og det kommer bare noen få ord på dårligt nynorsk.. (jeg "snakker" bokmål/dialekt)

i kantina (lita kantine) så klarer jeg ikke og snakke i det heletatt.. sier fabrikksjefen noe til meg, så klarer jeg bare og nikke på hode eller si jah og muligens smile litt om han prøver og vere morsom..

jeg har ingen kontakt med noen personer..

jeg jobber sammen med folk ja, og snakker lit til dem, mest om selve jobb.. en person som er nermere min alder snakker jeg mye med (han er 27år.. resten på jobb er 40++) men alt vi snakker om og gjør er falskt.. så falskt at når vi "finner på noe morsom" og vi flirer mye, så kan jeg snu meg og slutte helt med latter tilbake til ingenting.

etter jobb er det hjem og sitte der noen timer for og så sove..

men her igjen sliter jeg, ikke bare det at jeg ikke har noen venner og prate med eller kompiser jeg kan finne på noe etter jobb.

jeg sliter med min fysiske helse ! jeg har store problemer med ryggen min..

dette har jeg hat i over 10 år, men jeg har ikke fått oppmerksomhet før nå dei siste 2-3 år.. har vert hos lege og røntgen og har blitt påvist noe som heter bectrews, husker ikke hvordan man skriver det..

så hver dag på jobben som er fysisk krevende, er jeg i smerter heletiden..

sove er svært vanskeligt, sover jeg mer en 6 timer vokner jeg automatisk med så store smerter i ryggen at jeg ikke klarer og puste helt 100%..

leger har gitt meg medisiner for smertene men selv den sterkeste (som ikke er avhengihets dannende) pilleren funker..

gikk en stund til fysio terapaut, men det funket ikke for meg.. jeg ble bare verre, og det var alt for vondt å bli behandlet..

jeg sliter så mye at jeg ikke kan huske hva jeg har skrevet det siste 10min.. jeg tror og mener jeg har dysleksi.. har store problemer med og lese og skrive og takler ikke læring av noe slag

akkurat nå vet jeg ikke hvorfor jeg i det heletatt skriver dette.. hvem orker og lese dette, og hvem bryr seg ?

har lest mye om angst og ensomhet på internett..

og har lest det samme om og om igjen:

"ta kontakt med lege"

"snakk med noen om problemene"

"snakk med fremede på butikken"

"tren på og se folk i øynene"

"ta den og den pilleren"

tror dere at det er så jævlig lett ?

ingen vet hvem jeg er

ingen viser interesse for meg

ingen husker meg

ingen liker meg

ingen vil vere min venn

det er lett for dere og tro at jeg ikke prøver og forbedre min situasjon, jeg prøver virkeligt og endre meg, men jeg tror jeg har havnet så langt inni den onde sirkelen at jeg ikke kommer meg opp..

dere kan ikke hjelp meg !!

uansett hva dere sier, og ber meg om og gjøre så hjelper det ikke..

jeg er så langt vekk fra realiteten som det går ann,

jeg er redd men på en annen måte ikke..

jeg har gjort ting som er helt frykteligt farligt, men likavell ikke følt meg redd

jeg har flere ganger kjørt over 185km/t i tunneler med min bil

jeg har kjørt så fort ned er fjell og bremset så hardt at bremsene ikke funket, og vert nær en ulykke i godt over 100km/t i en sving..

lika vel så banker ikke hjertet mit noe fortere.....

det hørest rart ut og jeg bryr meg ikke om du ikke tror meg..

akkurat nå fryser jeg selv om det er 24grader inne,

jeg har vondt i bryste(hjerte) og skjelver mye..

tror det er angst

er på ingen måte tenkt og ta mit eget liv..

men jeg har flere ganger tenkt på hvorfor gidde og leve så tomt..

hva blir av meg selv om jeg faktisk tar mit egetliv? kan tankene mine forsvinne da?

men samtidig har jeg lyst og gjøre ting!

jeg har lyst til og vere sosial

jeg har lyst på kjæreste som jeg kan kose med og holde rundt!

jeg har lyst til eie en god bil

jeg har lyst og ha det morro

folk tror det er en løsning til alt

men hva om der ikke er noen løsning?

hva om jeg bare fortsetter slik til jeg dør av alderdom?

har i det siste hvert mye på div dating sider og prøvd og skaffe meg noen og snakke med, men altid så blir jeg avvist..

jeg har normale utseende, kansje litt lubben i magen.. men dette pga ryggen som gjør det vondt og trene..

jeg er faktist fornøyd med det jeg har av mannlig utstyr selv om det er litt mindre en hva som er gjennonsnitt..

jeg er så drit lei av kvinnfolk som sier dei ikke finner noen gutter som liker dem!! det er noe bullshit! ¨

kvinner det er dere som har makten selv om det ikke ser slik ut i arbeids live!

vi mannfolk er egentlig ute etter kvinnfolk.. enkelt og greit..

jeg er trøtt, orker ikke mer..

om jeg hadde hat muligheten til og tenke bedre, så kunne jeg har skrevet mye mye mer ! men for hva ?

jeg kommer til og sjekke denne tråden ofte og da mener jeg ofte... dessverre, selv om jeg egentlig ikke har lyst...

vell..

om dere har orket og lese gjennom dette kan jeg gratulere dere med at dere har fått en liten % av livet mitt

har mye i tankene som aldri kommer til og forsvinne..

jeg vill ikke vite hvordan jeg kan bli kvitt hvordan jeg lever nå..

jeg har "lyst" og akseptere det og leve uten følelser..

hade dere vill aldri legge merke til meg

[Vera Vamp]

Du har en veldig negativ holdning til livet ditt som jeg tror preger de fleste andre sidene av livet ditt. Og så lenge du holder fast ved denne negative holdningen du har til både deg selv og livet ditt så kommer du heller ikke til å få det noe bedre. Og har et godt liv krever også at man jobber for det. Det gjelder oss alle. Og skal andre vise interesse i deg så må jo også de vise interesse i de. Det finnes mange sannheter i man er ens egen lykkes smed. Har du fått noen hjelpt til å takle diagnosen du har fått? Det tar utrolig lang tid, mange tårer og krefter å venne seg til en hverdag med smerter. Men hva er alternativet? Det er også helt greit å gå i kjelleren av det, men ikke bli der. Når du får en sykdom som innebærer mye smerter så er det først og fremst viktig for deg å lytte til kroppen din, og der brenner mange seg. Spesielt unge for de trosser heller av irritasjon over situasjonen. Samtidig er det viktig for deg at du holder deg aktiv og finner en treningsform som passer deg. Du blir bare værre om du setter deg ned og kjenner på smertene. Gåturer for eksempel er en sterkt undervurdert treningsform for både kropp og sjel. Jeg synes du skal ta kontakt med fastlegen din og fortelle situasjonen for h*n. Du høres deprimert ut og kunne hatt godt av å få litt hjelp til å håndtere livet ditt videre. Du viser jo både vilje og evne til å bedre det siden du la inn dette innlegget her

[Gjest Nuperelle]

JEg ville faktisk prøvd å få en psykolog.

Du kan i grunn bare skrive ut det du har skrevet til "oss". Snakk, eller skriv hvis det er lettere, til fastlegen og be om en rekvisisjon til psykolog.

Det er bare du som kan endre livet ditt!

[Ella_Grey]

Kan du iallefall vær så snill å la vær å kjøre så fort.

Du kan ende opp med å ta fra deg selv muligheten til at ting kan bli bedre.

Jeg syns også det er en god ide å skrive ut det du her skrevet her og sende det til legen din. Så kan h*n lese det før du kommer og være forberedt.

Endret 27. oktober 2009 av Ella_Grey

[Virreliten]

1. Slutt å kjøre for fort, du kan drepe andre. Ansvaret for deg selv kan bare du ta, men ikke dra andre med deg. Tenk om et barn blir sittende foreldreløst pga deg og din frustrasjon. Det har du ikke lyst til å leve med.

2. Be legen skrive en rekvisisjon til manuell terapi med trening. Det arter seg ganske anderledes enn vanlig fysioterapi. Det gjør vondt det også, men du vil også bli satt på trening. Hold ut den første måneden, den andre vil også være megatøff, men etter det vil trening bli din medisin, smertestiller og hjelper.

Til daglig 20-30 minutter, men 2-3 ganger i uka vil en times svett trening bidra til stor smertereduksjon resten av dagen, kanskje til og med smertefri, og da er du i den gode sirkelen og tar deg kanskje en treningsøkt i stedet for en tablett.

For bekhterew er trening behandlingen. En kamel å svelge, men sånn er det, og bare du kan gjøre det.

OBS også på at diagnosen gir rett til ganske mange gratistimer hos fysioterapi, tror det er 80 timer i året, med mulighet for 40 til. I tillegg kan du trene når du vil hos de fleste fysioterapeuter som også har treningsstudio.

Om du bor rundt Oslo er Hans og Olav på gamle Torggata bad stedet å gå.

3. Be om en rekvisisjon til psykolog. Det er vondt å få en sånn diagnose, og dømmes til "evig smerte". Du trenger hjelp til å håndtere det og til å akseptere situasjonen. Du blir også sliten og ekstra trøtt når sykdommen herjer, og kanskje er du værsyk i tillegg. Mange kjenner på seg at snøen kommer, tordenvær etc., uten at man har klart å påvise det (tror jeg), men det heter seg jo at mange "kjenner det på gikta". Hvis du lærer deg når det skjer hos deg vet du hvor du kan plasser skylda, og trenger ikke la det dårlige humøret ta deg, for du vet det letter litt om en dag eller tre. Vær oppmerksom på maten du får i deg - er det noe som trigger verking i resten av kroppen også? Hvis ikke fint, hvis ja vet du hva du kan gjøre med det.

4. Hvis du ikke alt har gjort det:

Det kan hende at en revmatolog også kan hjelpe deg en del, de er velkjente med vanlige plager, symptomer, tanker og alt det rare som rører seg i en ung person som får en slik diagnose. Ikke undervurder hva den gjør med hodet ditt foruten kroppen, det kan hende at kontroll på sykdommen gir bedring på andre områder du sliter med også.

I tillegg har det kommet et utvalg nyere medisiner de siste årene som fastlegen kanskje ikke har stor erfaring med og avskriver fordi du er ung. En revmatolog vil kanskje gi deg slikt nettopp fordi du er ung. Idag kan sykdommen til en viss grad bremses og kontrolleres mye mer enn bare for 3-4 år siden, og gjerne med bivirkninger som er til å leve med holdt opp mot smertene og begrensningene man får uten behandling.

Mange sykehus har "revmatismeskoler" hvor man lærer mye om hvordan takle, tåle og leve med sykdommen.

Dessuten bør ikke fastlegen være den eneste som behandler et ungt menneske med en slik diagnose, den er krevende og vond og bør få oppmerksomhet fra en spesialist på feltet. Et eksempel: du klager til legen over hvor sliten du er. Du er deprimert sier legen da, "gikta" gjør ikke det med deg.

Revmatologens svar kan være at "selvsagt blir du trøtt, hele kroppen din slåss mot betennelse mange steder på en gang, så det skulle da bare mangle om ikke du merket det".

5. Snakk med legen om sengen din, om det er mulighet for at du kan få madrassen som passer akkurat deg. NAV/hjelpemiddelsentralen skal kunne hjelpe. Mange sverger til Tempur, de er svindyre men gode. På den annen side rører man kanskje mindre på seg i løpet av natten i en sånn en, og da kan det være mykere madrass du trenger så du rører mer på deg - bekhterewere trenger bevegelse mer enn noe annet.

6. Når du våkner om morgenen skal du strekke deg lenge og vel til alle mulige og umulige retninger, selv om det gjør vondt - under dyna mens du har i deg varmen fra senga. Bruk 10-15 minutter på det. Ligg en halvtime på magen i løpet av døgnet, så får du rettet ut litt. Bøy og tøy litt i løpet av dagen, flere ganger. Jo stivere du holder deg fordi bevegelse gjør vondt jo stivere blir du og vondere får du.

7. Du kan ha mulighet til å få "gratis" sydentur 1-2 ganger i året. Mange bekhterewere blir veldig mye bedre av sol og varme, og lever bedre etter en slik tur. Det også skal legen kunne hjelpe med, og du har en prioritert diagnose.

8. Får du ikke ordentlig hjelp hos legen bør du vurdere å bytte.

9. Jeg tror ikke du har dysleksi - jeg har sett adskillig verre skriving fra personer som ikke har det.

Dette ble ganske håndfaste ting DU må gjøre, og ingen klapp på skulderen, men det er faktisk ingen som kan gjøre det for deg. Du kan skaffe deg hjelp og støtte, du må selv be om den og ta i mot det du får, men resten må du gjøre selv.

10. Lykke til!

[Vera Vamp]

1. Slutt å kjøre for fort, du kan drepe andre. Ansvaret for deg selv kan bare du ta, men ikke dra andre med deg. Tenk om et barn blir sittende foreldreløst pga deg og din frustrasjon. Det har du ikke lyst til å leve med.

2. Be legen skrive en rekvisisjon til manuell terapi med trening. Det arter seg ganske anderledes enn vanlig fysioterapi. Det gjør vondt det også, men du vil også bli satt på trening. Hold ut den første måneden, den andre vil også være megatøff, men etter det vil trening bli din medisin, smertestiller og hjelper.

Til daglig 20-30 minutter, men 2-3 ganger i uka vil en times svett trening bidra til stor smertereduksjon resten av dagen, kanskje til og med smertefri, og da er du i den gode sirkelen og tar deg kanskje en treningsøkt i stedet for en tablett.

For bekhterew er trening behandlingen. En kamel å svelge, men sånn er det, og bare du kan gjøre det.

OBS også på at diagnosen gir rett til ganske mange gratistimer hos fysioterapi, tror det er 80 timer i året, med mulighet for 40 til. I tillegg kan du trene når du vil hos de fleste fysioterapeuter som også har treningsstudio.

Om du bor rundt Oslo er Hans og Olav på gamle Torggata bad stedet å gå.

3. Be om en rekvisisjon til psykolog. Det er vondt å få en sånn diagnose, og dømmes til "evig smerte". Du trenger hjelp til å håndtere det og til å akseptere situasjonen. Du blir også sliten og ekstra trøtt når sykdommen herjer, og kanskje er du værsyk i tillegg. Mange kjenner på seg at snøen kommer, tordenvær etc., uten at man har klart å påvise det (tror jeg), men det heter seg jo at mange "kjenner det på gikta". Hvis du lærer deg når det skjer hos deg vet du hvor du kan plasser skylda, og trenger ikke la det dårlige humøret ta deg, for du vet det letter litt om en dag eller tre. Vær oppmerksom på maten du får i deg - er det noe som trigger verking i resten av kroppen også? Hvis ikke fint, hvis ja vet du hva du kan gjøre med det.

4. Hvis du ikke alt har gjort det:

Det kan hende at en revmatolog også kan hjelpe deg en del, de er velkjente med vanlige plager, symptomer, tanker og alt det rare som rører seg i en ung person som får en slik diagnose. Ikke undervurder hva den gjør med hodet ditt foruten kroppen, det kan hende at kontroll på sykdommen gir bedring på andre områder du sliter med også.

I tillegg har det kommet et utvalg nyere medisiner de siste årene som fastlegen kanskje ikke har stor erfaring med og avskriver fordi du er ung. En revmatolog vil kanskje gi deg slikt nettopp fordi du er ung. Idag kan sykdommen til en viss grad bremses og kontrolleres mye mer enn bare for 3-4 år siden, og gjerne med bivirkninger som er til å leve med holdt opp mot smertene og begrensningene man får uten behandling.

Mange sykehus har "revmatismeskoler" hvor man lærer mye om hvordan takle, tåle og leve med sykdommen.

Dessuten bør ikke fastlegen være den eneste som behandler et ungt menneske med en slik diagnose, den er krevende og vond og bør få oppmerksomhet fra en spesialist på feltet. Et eksempel: du klager til legen over hvor sliten du er. Du er deprimert sier legen da, "gikta" gjør ikke det med deg.

Revmatologens svar kan være at "selvsagt blir du trøtt, hele kroppen din slåss mot betennelse mange steder på en gang, så det skulle da bare mangle om ikke du merket det".

5. Snakk med legen om sengen din, om det er mulighet for at du kan få madrassen som passer akkurat deg. NAV/hjelpemiddelsentralen skal kunne hjelpe. Mange sverger til Tempur, de er svindyre men gode. På den annen side rører man kanskje mindre på seg i løpet av natten i en sånn en, og da kan det være mykere madrass du trenger så du rører mer på deg - bekhterewere trenger bevegelse mer enn noe annet.

6. Når du våkner om morgenen skal du strekke deg lenge og vel til alle mulige og umulige retninger, selv om det gjør vondt - under dyna mens du har i deg varmen fra senga. Bruk 10-15 minutter på det. Ligg en halvtime på magen i løpet av døgnet, så får du rettet ut litt. Bøy og tøy litt i løpet av dagen, flere ganger. Jo stivere du holder deg fordi bevegelse gjør vondt jo stivere blir du og vondere får du.

7. Du kan ha mulighet til å få "gratis" sydentur 1-2 ganger i året. Mange bekhterewere blir veldig mye bedre av sol og varme, og lever bedre etter en slik tur. Det også skal legen kunne hjelpe med, og du har en prioritert diagnose.

8. Får du ikke ordentlig hjelp hos legen bør du vurdere å bytte.

9. Jeg tror ikke du har dysleksi - jeg har sett adskillig verre skriving fra personer som ikke har det.

Dette ble ganske håndfaste ting DU må gjøre, og ingen klapp på skulderen, men det er faktisk ingen som kan gjøre det for deg. Du kan skaffe deg hjelp og støtte, du må selv be om den og ta i mot det du får, men resten må du gjøre selv.

10. Lykke til!

Dette var et godt innlegg

[Gjest Gjest_mariam_*]

hei!

jeg er en gutt på 20år, som sliter noe grusomt..

den enkle måten og beskrive hva jeg sliter med er:

-angst

-ensomhet

men det er så mye mer en det!!!

jeg er drit lei av hvordan jeg lever livet mitt.. har svært lyst og forandre meg og føle meg glad hverdag eller hvertfall ha litt morro,

ikke og vere trøtt, lei og sliten 24/7..

jeg vet ikke hva jeg skal si, det er så utroligt vanskeligt for meg og forklare hva jeg sliter med.. jeg er så innestengt at jeg har mystet evnen til og komunisere med andre... klarer knapt (som dere ser) skrive..

feks går jeg på sjefen sitt kontor for og si ifra at noe er feil eller noe og jeg prøver og snakke om ett eller anna så låser snakke delen av hjernen seg fullstendig, og det kommer bare noen få ord på dårligt nynorsk.. (jeg "snakker" bokmål/dialekt)

i kantina (lita kantine) så klarer jeg ikke og snakke i det heletatt.. sier fabrikksjefen noe til meg, så klarer jeg bare og nikke på hode eller si jah og muligens smile litt om han prøver og vere morsom..

jeg har ingen kontakt med noen personer..

jeg jobber sammen med folk ja, og snakker lit til dem, mest om selve jobb.. en person som er nermere min alder snakker jeg mye med (han er 27år.. resten på jobb er 40++) men alt vi snakker om og gjør er falskt.. så falskt at når vi "finner på noe morsom" og vi flirer mye, så kan jeg snu meg og slutte helt med latter tilbake til ingenting.

etter jobb er det hjem og sitte der noen timer for og så sove..

men her igjen sliter jeg, ikke bare det at jeg ikke har noen venner og prate med eller kompiser jeg kan finne på noe etter jobb.

jeg sliter med min fysiske helse ! jeg har store problemer med ryggen min..

dette har jeg hat i over 10 år, men jeg har ikke fått oppmerksomhet før nå dei siste 2-3 år.. har vert hos lege og røntgen og har blitt påvist noe som heter bectrews, husker ikke hvordan man skriver det..

så hver dag på jobben som er fysisk krevende, er jeg i smerter heletiden..

sove er svært vanskeligt, sover jeg mer en 6 timer vokner jeg automatisk med så store smerter i ryggen at jeg ikke klarer og puste helt 100%..

leger har gitt meg medisiner for smertene men selv den sterkeste (som ikke er avhengihets dannende) pilleren funker..

gikk en stund til fysio terapaut, men det funket ikke for meg.. jeg ble bare verre, og det var alt for vondt å bli behandlet..

jeg sliter så mye at jeg ikke kan huske hva jeg har skrevet det siste 10min.. jeg tror og mener jeg har dysleksi.. har store problemer med og lese og skrive og takler ikke læring av noe slag

akkurat nå vet jeg ikke hvorfor jeg i det heletatt skriver dette.. hvem orker og lese dette, og hvem bryr seg ?

har lest mye om angst og ensomhet på internett..

og har lest det samme om og om igjen:

"ta kontakt med lege"

"snakk med noen om problemene"

"snakk med fremede på butikken"

"tren på og se folk i øynene"

"ta den og den pilleren"

tror dere at det er så jævlig lett ?

ingen vet hvem jeg er

ingen viser interesse for meg

ingen husker meg

ingen liker meg

ingen vil vere min venn

det er lett for dere og tro at jeg ikke prøver og forbedre min situasjon, jeg prøver virkeligt og endre meg, men jeg tror jeg har havnet så langt inni den onde sirkelen at jeg ikke kommer meg opp..

dere kan ikke hjelp meg !!

uansett hva dere sier, og ber meg om og gjøre så hjelper det ikke..

jeg er så langt vekk fra realiteten som det går ann,

jeg er redd men på en annen måte ikke..

jeg har gjort ting som er helt frykteligt farligt, men likavell ikke følt meg redd

jeg har flere ganger kjørt over 185km/t i tunneler med min bil

jeg har kjørt så fort ned er fjell og bremset så hardt at bremsene ikke funket, og vert nær en ulykke i godt over 100km/t i en sving..

lika vel så banker ikke hjertet mit noe fortere.....

det hørest rart ut og jeg bryr meg ikke om du ikke tror meg..

akkurat nå fryser jeg selv om det er 24grader inne,

jeg har vondt i bryste(hjerte) og skjelver mye..

tror det er angst

er på ingen måte tenkt og ta mit eget liv..

men jeg har flere ganger tenkt på hvorfor gidde og leve så tomt..

hva blir av meg selv om jeg faktisk tar mit egetliv? kan tankene mine forsvinne da?

men samtidig har jeg lyst og gjøre ting!

jeg har lyst til og vere sosial

jeg har lyst på kjæreste som jeg kan kose med og holde rundt!

jeg har lyst til eie en god bil

jeg har lyst og ha det morro

folk tror det er en løsning til alt

men hva om der ikke er noen løsning?

hva om jeg bare fortsetter slik til jeg dør av alderdom?

har i det siste hvert mye på div dating sider og prøvd og skaffe meg noen og snakke med, men altid så blir jeg avvist..

jeg har normale utseende, kansje litt lubben i magen.. men dette pga ryggen som gjør det vondt og trene..

jeg er faktist fornøyd med det jeg har av mannlig utstyr selv om det er litt mindre en hva som er gjennonsnitt..

jeg er så drit lei av kvinnfolk som sier dei ikke finner noen gutter som liker dem!! det er noe bullshit! ¨

kvinner det er dere som har makten selv om det ikke ser slik ut i arbeids live!

vi mannfolk er egentlig ute etter kvinnfolk.. enkelt og greit..

jeg er trøtt, orker ikke mer..

om jeg hadde hat muligheten til og tenke bedre, så kunne jeg har skrevet mye mye mer ! men for hva ?

jeg kommer til og sjekke denne tråden ofte og da mener jeg ofte... dessverre, selv om jeg egentlig ikke har lyst...

vell..

om dere har orket og lese gjennom dette kan jeg gratulere dere med at dere har fått en liten % av livet mitt

har mye i tankene som aldri kommer til og forsvinne..

jeg vill ikke vite hvordan jeg kan bli kvitt hvordan jeg lever nå..

jeg har "lyst" og akseptere det og leve uten følelser..

hade dere vill aldri legge merke til meg

Jeg gråt da jeg leste dette. Det er slik min søster beskriver sitt liv og sitt selvbilde.Og det verste er at jeg er HJELPELØS og aner ikke hvordan jeg skal trenge inn til henne og kommunisere med hennes "egentlige Jeg".

Stor klem fra meg

[Gjest annalee]

Ring nærmeste DPS (Distriktspsykiatrisk senter) i ditt område (google DPS+ditt fylke/kommune). Spør om å bli satt over til poliklinikken eller "akutt teamet". "Akutt teamet" kan foreta et hjemmebesøk og snakke med deg, eller be deg komme inn til en samtale. Så legger de opp en plan for deg og videre behandling (for du trenger hjelp til å få kontroll og orden på livet ditt). Fortell DPS akkurat det du skriver her. Hvis du ikke klarer å snakke til dem med det første så skriv ut innlegget ditt og la dem lese det.

Egentlig må man ha henvisning fra fastlegen til DPS, men noen steder er de så "greie" at du kan ringe direkte til dem hvis du går med akutte selvmordstanker.

Hvis du bor i Oslo kan du gå til Psykiatrisk legevakt i Storgata (kl 16-23). Trenegr du psykisk hjelp etter kl 23 så kontakt den vanlige legevakten.

Ikke bli sittende med de negative tankene dine. TA kontakt med DPS eller legevakta snarest. Det er du som må få ut fingeren og ta kontakt med dem for å få hjelp, for hjelpen faller ikke i fanget på deg uten at du tar det første skrittet og ber om det.

Man hører mye i mediene om hvor dårlig psykiatrien er i Norge. Men så får vi bare høre om de gangene noen ikke får den hjelpen de trenger og har krav på. Det finnes også mange som har fått hjelp, og som i dag lever et godt liv. Og du, TS kan også få hjelp til å oppleve et godt liv.

[stortsettglad]

Virreliten kom med mange gode og konkrete råd til deg her. Jeg håper du klarer å ta tak i dem, så du kan få et bedre liv. Lykke til!

[LadyStarlight]

Heisann Hvis du lager deg en profil kan du godt sende et brev til meg, om du har lyst til å snakke med noen. Jeg tror jeg vet hvordan du har det, når det gjelder ensomhet og slikt. Hadde det slik ganske lenge, i tillegg til at jeg har noen å snakke med om det, prøver jeg samtidig å bli bedre etterhvert Små, små steg, og tilslutt er du sånn ca. der hvor du vil være

Lykke til iallefall, det skal nok gå bra skal du se Men som andre sier her, det kan nok være lurt å skaffe seg litt "start" hjelp, slik at ting går litt lettere for deg.

Endret 28. oktober 2009 av LadyStarlight

[Gjest T.]

Hei

Du trenger nok å gå til psykolog eller eventuell gruppeterapi.Det hjelper nok å snakke med noen som er i samme situasjon.

Jeg har vært gjennom noen perioder der jeg har vært dypt depimert, og følt at alt er bare meningløst. Jeg har hatt lyst til å bare gjemme meg under dynen, og holde meg langt unna alt. Jeg har følt meg hjelpeløs, alene, og hele pakke.

Men det gikk opp et lys for meg under en merkelig opplevelse jeg har hatt ikke for så mange år siden. Det fikk meg til å innse noe, og deriblant i dag prøver jeg hver dag å tenke positivt. Det å finne noe som jeg kan glede meg til.

Du gjør det verre for deg selv om du ikke prøver å gjøre noe med problemet, og drar deg enda lenger ned.

En lite ting til, prøv å finne din indre styrke.

[Ella_Grey]

Hei ts.

Bare innom for å ønske deg en god dag!

[Gjest *Mim*]

Nå har du fått mange gode råd. Begynn med å ta tak i en av dem I DAG!

Det var trist å lese at du har det sånn. Jeg håper at du vil få det bedre. Det kan du få hjelp til, men du er nødt til å begynne med deg selv.

[den ukjente..]

alt jeg kan si (jeg har registrert meg nå)

er at dere forstår ikke hvem jeg er..

jeg har ikke tro på psykologer eler leger av noe slag.. dei kan ikke hjelpe meg med og forstå hvorfor ingen av di jeg har gått på skole med eller jobber sammen med ikke tar kontakt med meg eller er intr i meg..

jeg har aldri vert sint sur eller frekk mot andre..

jeg er heller for snill, jeg hjelper andre om di spør om det.

feks på jobb var det jule bord i fjor.. jeg var edru i over 7 timer (langt julebord) og fungerte som sjåfør.. kjørte frem og tilbake over 4 ganger i tykt snø vær,, måtte grave frem bilen 1 gang pga all snø

eneste jeg får høre nå som det er julebord sessong igjen er.. "du kan jo kjøre"

ellers er jeg den personen på jobb som gjør alldritt jobben,

er det noe som må lages nytt pga en liten feil så er det jeg som gjør det...

er det noe som skal utvilkes så bygger jeg prototypen eller lager delene manuelt (tungvindt)

er det noe som skal kappes ned er det jeg som må gjøre det om jeg går forbi.. selv om det er en helt annen avdeling en vha jeg jobber på..

det at jeg har kjørt fort har jeg gjort helt alene i en tunnel som er bare ei lang strekning uten noe serlig traffikk kl 3 om natta..

det jeg har kjørt av for fort har jeg alti vurdert plassen..

jeg har og kommer aldri til og kjøre for i et bygge \felt feks..

en annen ting dere må tenke på når dere leser dette og svarer er at jeg kan/har ikke følelser.. dere tror at alle menesker føler noe. men hva omjeg ikke gjør det?

feks.. når min eldste bror tok selvmord..

jeg ble ikke lei meg.. ikke en tåre rant, for meg så ble han bare borte å thats it... gikk på begravelsen og ser alle er lei seg, men jeg..

klarer ikke og forklare det men jeg brydde meg ikke om situasjonen i det heletatt ..

jeg gikk/måtte gå til psykolog pga dette (familie reagerte på min ignorans) skal si deg jeg ikke fikk noe hjelp fra han!

men men ..

en liten update på live mitt kan jeg jo gi dere.. dere komer sikkert til og syns dette er galt men jeg gir F

jeg har møtt en jente på 16 via internett, hun tok kontakt med meg og var intr i ja du vet..

vi møttes en dag og hadde mye morro, jeg var seff veldig passiv så hun var den som tok styringa!

dessverre var hun for trang så, det ble bare litt testing og kosing..

jeg var for trøtt (lang dag på jobben + 2timer for og hente henne) til at jeg fikk "komme" (veldig flaut!) men men.. hun virket veldig intr i meg da.. holdt meg i handa hele kjøreturen tilbake til henne..

må legge til at hun drakk noe rusbrus og litt hot'n sweet (hun ba om det)

jeg har ingen forventninger til at hun vil ta kontakt med meg igjen, men håper på det hun sa hvertfall vi snakkes når hun gikk ut av bilen..

hun var ikke drita full, men brisen..

jaja jeg vet det hørest frykteligt ut at jeg henter noen på 16, som drikker min alko som jeg kjøpte og så prøver seg selv på meg..

men jeg må legge til at jeg hele tiden spurte om alt var bra og om hu var nervøs.. (samme spurte ho)

var vertfall veldi gøy dag! varte i ca 3 timer (såg litt av en film i starten)

jeg venter faktisk nå på at hun skal komme å msn og prate litt om det vi har gjort.. har lagt henne til facebook men facebook funka ikke eller hun har lagt meg til og så angrett og slettet meg fra der..

men jeg er på ingen måte trang til og møte henne igjen for mer morro.. selv om jeg dog syns dette var veldig gøy..

har i bunn og i grunn lyst å kjæreste nå!!

men det er svært vanskeligt !

hva tror dere potensielle kjærester tror om meg når jeg sier jeg kjenner ingen og har ingen ting og gjøre.. jeg bor helt allene, hver dag etter jobb sitter jeg alene hjemme i n lille hybelen og gjør ingenting ser på faste tv serier på tv (gammel dritt tv)

hun jeg var sammen med i 3 timer hvet at jeg ikke har venner eller kjenner noen.. så hun er teknisk sett den personen jeg har vert mest erlig med i mit hele liv!

synd møte våres ikke gikk som vi hadde begge forestilt oss..

(håper hun ikke leser det jeg skiver her;) )

dere vill aldri forstå helt hvem jeg er!

jeg prøver så godt jeg kan og forklare meg og hva jeg er, men jeg er redd jeg bare jah snakker rett ut fra hode,, og det er ikke så organisert som jeg skulle ha likt at det er..

jeg

bruker egentlig dette forume som en ventil.. slippe ut litt tanker som eller ikke kommer frem siden ingen prater med meg ..

skal forresten på fest i kveld.. muligens atmed min bror (som egentlig ikke skal drikke mye pga opperasjon i hode noen uker siden)

skal sikkert feste med en eldre lokal klassiker.. men ingen ting er sikkert enda..

var også snakk om at hun jeg var sammen med noen timer var hjemme alene idag .. (forreldre skulle på tur nordover).. men siden hun skjeldent er på msn har jeg ikke fått kontakt. men det er ikke så farligt

har også planer om julebord om noen måneder... da skal jeg faktisk drikke og drite i hvordan jeg kommer meg hjem (der er grunnen til at jeg var sjåfør forrige gang jeg er redd jeg ikke kommer meg hjem og må sove/ vokne opp på en ukjent plass..)

ehm

nå før vi besøk her halloween greier på gang...

så jeg skal prøve og avslutte skrivinga mi for i dag eller for nå..

jeg har ikke lyst og prate med enkelt personer her om mine problemer..

jeg har gjort dette gør på ei dating side (hun spurte om jeg hadde noe på hjerte, og jeg la ut... hun ville da dra meg ut på by'n og feste.. ikke akkurat bra og drikke syns jeg da..)

så om noen har spørsmål til meg kan du sende.. men jeg tror jeg bare svarer her.. evnt forklarer bare her..

tror neppe det er mange som leser hva jeg skriver her så..

om dere bare går fort gjennom det jeg har skrivet ikke svar.. dere

uansett forstår dere ikke..

jeg beklager dypt at jeg kom på et forum slik som dette for kvinnfolk regner jeg med og snakker ut om mine problemer som mann..

tror jeg ville fått stygge komentarer eller ingen komentarer omg jeg hadde skrevet noe slikt på feks et bilforum..

garantert blitt klasifisert som homo eller emo.. noe jeg ikke er !

hmm...

hadde egentlig mye mer og skirve om .. men jeg har tømt hode for nå..

åh.. "akutt team" som kommer hjem til meg og snakker med meg kan dra seg langt til H hvordan skal dem hjelpe meg? vere her i 30min konstant spørre om alt er bra?

når dem går er jo alt tilbake til det vanlige..

jeg har vert slik i over 10 år ! dette er ikke bullshit!

...

vi får see

[den ukjente..]

her er noen sanger dere kan høre på som beskriver meg gangske bra!

http://www.youtube.com/watch?v=qrFwtlMd0H8

http://www.youtube.com/watch?v=5y7p06f0EWo

og

[Langt mot Nord]

Prøv en gestaltterpeut, de har mer peil på å sjalte mellom de forskjellige løgnene/ maskene.

[Cata]

jeg sliter så mye at jeg ikke kan huske hva jeg har skrevet det siste 10min.. jeg tror og mener jeg har dysleksi.. har store problemer med og lese og skrive og takler ikke læring av noe slag

Hei der...

Du synes vel trolig jeg er den teiteste innskriver ever nå, men klarte ikke å la være å kommentere den der...har du noensinne blitt testet for ADHD eller ADD? Synes du skriver for bra til at du skal ha dysleksi, men det jeg har sitert ovenfor tyder på at du har problemer med å konsentrere deg. Kan det stemme eller er jeg helt på villspor? (Nei, du trenger ikke svare meg på det, bare tenk litt over det for deg selv. ) Det du sier om å kjøre fort og ikke bli redd minner også om beskrivelser jeg har hørt av og om folk med en ADHD diagnose.

Vet også at min bekjente med den lidelsen hadde en del plager med rygg og nakke, rett og slett fordi vedkommende levde på så høyt gir at kroppen ble anspent av det.

Høres dette ut som det kan likne på deg?

I så fall finnes det medisiner som virker, men det vet du sikkert. Du virker som du har gjort godt grunnarbeid for å bli kjent med deg selv og hva som kan gjøres. Nå kan det selvsagt være at legen din har tenkt i de samme baner og forlengst har testet deg for det - eller slått fast at det du sliter med ikke er ADD eller ADHD i det hele tatt og i så fall er det ikke mer å tenke på. Jeg er ikke noen lege og kan overhodet ikke stille noen diagnoser, jeg bare begynte å lure på bakgrunn av det du sa i første innlegget ditt. Men hvis du ikke er blitt testet så kunne du kanskje nevnt det for legen neste gang du er der så kan han eller hun vurdere det. For det ville jo være dumt hvis det fantes behandling som kunne gjøre tilværelsen din lettere og du ikke fikk benyttet deg av den. Jeg synes derfor du skulle gi legen din en ny sjanse til å prøve å hjelpe deg.

Skjønner din skepsis til f.eks psykolog. Men husk at ikke alle psykologer passer for alle pasienter, så selv om din psykolog ikke kommuniserte godt med deg, så kan det være at det ville fungere bedre med en annen. (Jeg tror forresten du tar feil når du sier du ikke kan føle noe. Du hadde det jo moro sammen med daten din, ikke sant? Og ikke alle mennesker er slik at de sørger åpenlyst i begravelser. Jeg selv er en av dem. Som du sier, når de er borte, så er de borte. Jeg tror likevel du kan føle mange andre ting i mange andre sammenhenger.

Til slutt må jeg bare si jeg synes du er flink som jobber og står på til tross for at du sliter både fysisk og psykisk. Ikke alle mennesker ville stå på så mye som det du gjør. Det kan du være stolt av.

Se en gang til på de praktiske forslagene fra Virreliten i innlegg nr. 3. Kanskje er det noe du kan gjøre for å forbedre forholdene til ryggen din i allfall. Når du er både fysisk og psykisk sliten så klarer du ikke å fikse alt på øyeblikket, men kanskje kan du velge ut et råd eller to og se om ikke noe kan bli litt bedre i allfall.

(Og, du, ikke kjør for fort mer - selv om du gjør det på øde strekninger der du ikke kan skade andre, så kan det ende med at du selv kjører ut - og jeg kan love at det vil gjøre mange mennesker rundt deg triste, selv om du kanskje ikke tror det akkurat nå.)

[venus_]

Selv om du ikke har hatt gode erfaringer med å gå til psykolog før, synes jeg du bør prøve det igjen. Du skriver at du vil ha et bedre liv, så da er jo det verdt å prøve? Det finnes også gratis hjelpelinjer du kan ringe.

Jeg synes ikke det er gale å være sammen med ei på 16 når du er 20 selv. Synes ikke virker fullt så negativ i ditt siste innlegg som i det første, så det er nok godt for deg å være sammen med henne.

Er mange menn her på kvinneguiden, så det skal ikke du tenke på.

Håper du får orden på livet ditt og blir fornøyd med deg selv

[den ukjente..]

Hei der...

Du synes vel trolig jeg er den teiteste innskriver ever nå, men klarte ikke å la være å kommentere den der...har du noensinne blitt testet for ADHD eller ADD? Synes du skriver for bra til at du skal ha dysleksi, men det jeg har sitert ovenfor tyder på at du har problemer med å konsentrere deg. Kan det stemme eller er jeg helt på villspor? (Nei, du trenger ikke svare meg på det, bare tenk litt over det for deg selv. ) Det du sier om å kjøre fort og ikke bli redd minner også om beskrivelser jeg har hørt av og om folk med en ADHD diagnose.

Vet også at min bekjente med den lidelsen hadde en del plager med rygg og nakke, rett og slett fordi vedkommende levde på så høyt gir at kroppen ble anspent av det.

Høres dette ut som det kan likne på deg?

I så fall finnes det medisiner som virker, men det vet du sikkert. Du virker som du har gjort godt grunnarbeid for å bli kjent med deg selv og hva som kan gjøres. Nå kan det selvsagt være at legen din har tenkt i de samme baner og forlengst har testet deg for det - eller slått fast at det du sliter med ikke er ADD eller ADHD i det hele tatt og i så fall er det ikke mer å tenke på. Jeg er ikke noen lege og kan overhodet ikke stille noen diagnoser, jeg bare begynte å lure på bakgrunn av det du sa i første innlegget ditt. Men hvis du ikke er blitt testet så kunne du kanskje nevnt det for legen neste gang du er der så kan han eller hun vurdere det. For det ville jo være dumt hvis det fantes behandling som kunne gjøre tilværelsen din lettere og du ikke fikk benyttet deg av den. Jeg synes derfor du skulle gi legen din en ny sjanse til å prøve å hjelpe deg.

Skjønner din skepsis til f.eks psykolog. Men husk at ikke alle psykologer passer for alle pasienter, så selv om din psykolog ikke kommuniserte godt med deg, så kan det være at det ville fungere bedre med en annen. (Jeg tror forresten du tar feil når du sier du ikke kan føle noe. Du hadde det jo moro sammen med daten din, ikke sant? Og ikke alle mennesker er slik at de sørger åpenlyst i begravelser. Jeg selv er en av dem. Som du sier, når de er borte, så er de borte. Jeg tror likevel du kan føle mange andre ting i mange andre sammenhenger.

Til slutt må jeg bare si jeg synes du er flink som jobber og står på til tross for at du sliter både fysisk og psykisk. Ikke alle mennesker ville stå på så mye som det du gjør. Det kan du være stolt av.

Se en gang til på de praktiske forslagene fra Virreliten i innlegg nr. 3. Kanskje er det noe du kan gjøre for å forbedre forholdene til ryggen din i allfall. Når du er både fysisk og psykisk sliten så klarer du ikke å fikse alt på øyeblikket, men kanskje kan du velge ut et råd eller to og se om ikke noe kan bli litt bedre i allfall.

(Og, du, ikke kjør for fort mer - selv om du gjør det på øde strekninger der du ikke kan skade andre, så kan det ende med at du selv kjører ut - og jeg kan love at det vil gjøre mange mennesker rundt deg triste, selv om du kanskje ikke tror det akkurat nå.)

tror ikke jeg har adhd eller add..

er ikke dem svært rast løse da? klare ikke og sitte still liksom?

jeg klarte og sitte i mange timer på julbord og bare vente.. ikke snakke med folk (har ikke mye og snakke om til folk godt over 40år..)

prater om jeg blir pratet til..

du ville aldri ha lagt merke til meg i en bar (om jeg noen gang kommer til og gå dit) jeg er den typen som sitter helt alene og sitter..

jeg jobber alt for hardt!! men jeg har får liten stemme til og si ifra at jeg ikke kan jobbe så hardt.. satt standaren forhøyt i lærling tida mi.. og nå har jeg svennebrev .. er nødt til og yte mer eller få sparken..

eneste følelsen jeg har er at jeg vill ha noe..jeg vill lage noe..

jeg er en creativ person.. fikser ting selv og gjør ting selv. som oftes.. dessverre blir det til at jeg har mange for mange prosjecter på gang og myster interessen..

om jeg kjører så fort at det en gang går gale, så bryr jeg meg ikke.. liker og teste ting til grensen.. får meg til og føle meg ilive..

klart nå har jeg en annen bil som har større motor men laverer topp fart den den andre jeg hadde / har enda..

merk jeg har aldri kresjet bilene mine.. bare brukt dem som leketøy uten og fulstendig ødelegge dem.. (bruker mye tid og penger på og fikse bremser og fjører .. nyligt brukt over 6000,- på bremser..)

om jeg skulle dø i en ulykke er det bare 3 personer i familien som virkelig vil lide.. resten møter jeg ikke mye pga avstand og jeg har faktisk ikke en dritt og gjøre med dem... så jeg ser ikke grunn til og besøke dem..

jeg er en glad og "lykkelig" person om du noen gang treffer meg du vill ikke se på meg at jeg sliter med live. jeg er her bare.. that's it, jobber sover spiser drikker av og til..

[den ukjente..]

Håper du får orden på livet ditt og blir fornøyd med deg selv

orden på livet mitt.. hmm hva er "orden" da hva er normalt..

jeg kan ikke huske at jeg har vert normal..

kan du definere hvordan en normal person er ?

slik at jeg har noe og se framtil evt strekke meg til...?

.