?

[Gjest Gjest]

Jeg har et problem. og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. trenger råd. Jeg har jobbet nå i 5 år. Gikk på en pshykisk knekk å blei lagt inn på pshykreatisk avd. for å få hjelp. dette hjalp meg veldig. Har bodd for meg selv i mange år. Men etter denne knekken valgte jeg å sette meg mål og da flytte hjem for å spare penger til bil. Faren min har giftet seg på nytt og vært gift i noen år. Min mor døde for noen år siden. Faren min og den nye kona krangler hele tiden og dette er velig slitsomt for meg. Jeg sa opp min tidligere leilighet å bor nå hjemme. Ville flytte hjem for å "gjøre" noe med livet mitt. Føler jeg blir en hoggstabbe her jeg bor nå, jeg får skylda fra min stemor for å ødelegge dems eksteskap, kun fordi jeg har egne meninger og står på dem. Jeg begynnte i ny jobb i sommer, men kunne ikke fortsette p.g.a arbeidsskade, så nå står jeg helt fast økonomisk. Min stemor har nå sakt til min far at jeg skal te hælvete komme meg ut inne 2 uker fordi jeg ødelegger dems ekteskap. men har nesten ikke inntekt og står fast. føler meg fanga. trodde jeg skulle gjøre livet mitt enklere, men nå er alt bare et hælvete. hva kan jeg gjøre? stemora mi manipulerer alle og er jævla flink til å snakke for seg, og alt er tydelighvis MIN skyld. selv om jeg bare ER er. Vill så gjerne flytte ut å gi faen i alt. frustrert. har ikke lyst til å oppsøke sossialen heller, "han dere skaffe sted å bo til meg+++mat++", det er kjempeflaut! er 25 år...og ingentling jeg prøver på går lissom min vei.

[Gjest Gjest]

Først og fremst...Det er fryktelig leit å høre at du har det så vanskelig.

Jeg tror jeg ville ha prøvd å ordne forholdet mellom deg og stemor, ettersom du ikke har jobb nå og ikke kan flytte ut. Vær nøytral til deres forhold, ikke luft dine meninger om deres saker. videre vil jeg si at hun ikke hørest helt god ut..Ikke la det hun sier få gå innover deg..

Denne arbeidsskaden. Er den så¨alvorlig at du ikke kan studere?

[Gjest Nuperelle]

Stemora di er ei heks og det er hun som skal flytte. Så enkelt er det. Hun er kommer ikke i første rekke! Du er en syk datter som trenger familien din!

Jeg ville ha sagt det til henne. At hvem faen tror hun at hun er som tror hun har noe som helst å si over livet ditt.

Og så ville jeg ha snakket med pappaen din. Snakk med ham alene. Ta en tur i fjellet og bare SNAKK! For Guds skyld! Snakk om alt!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg går rundt å er helt nøytral fil dems forhold, men begge kommer til meg hele tiden etterpå å skal fiske informasjon om hverandre. ganske slitsomt. tilslutt sprakk jeg helt. og blei skikkelig sinna. Det går ikke an å ha et forhold til min stemor, syns hun oppfører seg som en pshykopat, mildt sakt, klikker i vinkel for ingeting. og hun pshyker pappa helt ned, og gjør det samme med meg. Snakker flott og fint om hennes egne barn, hvor flinke de er og hvor stolt hun er av dem at de klarer seg selv o.s.v...og ingentling positivt om pappa om hans del av familien. føler hun gjør alt for å pshyke meg også ned. virker ikke som det skal være mulig å komme noe vei med livet mitt. Blei lagt inn på pshykreatisk avd. igjen for en uke siden p.g.a stress og at jeg er overnervøs bare jeg går rundt i mitt eget hjem. syns stemora mi er rett gjennom falsk. og jeg leser flk ganske lett. broren min flytta ut og kutta kontakten med alle i familien p.g.a forholda hjemme. skjønner han godt, nå som jeg står oppi det selv. flytta hjem for å ta ferdig studiekompetansen min og spare til bil, så kan ikke studere enda. føler meg fanga.

[stjernekyss]

Det eneste du er fanget i er dine egne ideer. Du er 25 år og har flyttet hjem fordi du trenger å spare til.. bil?

Hvordan har du tenkt til å disponere denne bilen uten penger? Hva er det ved en bil som skal gjøre deg så lykkelig?

Jeg tar ikke denne tråden seriøst.

Det er veldig leit at du har gått på en smell og i tillegg har fått en arbeidsskade, men det er nå en gang slik at du er voksen.

Ta kontakt med nav. Dersom du har vært i arbeid, har du visse rettigheter.

Nei, det er ikke noe stas med sosialkontoret, men du har ikke så mange valg.

Dersom du velger å flytte til faren din når du er voksen må du være klar over at han gjør deg en tjeneste ingen andre voksne mennesker ville gjort. Du virker ikke det minste takknemlig.

Flytt ut og ta ansvar for ditt eget liv.

[Gjest Gjest]

Det eneste du er fanget i er dine egne ideer. Du er 25 år og har flyttet hjem fordi du trenger å spare til.. bil?

Hvordan har du tenkt til å disponere denne bilen uten penger? Hva er det ved en bil som skal gjøre deg så lykkelig?

Jeg tar ikke denne tråden seriøst.

Det er veldig leit at du har gått på en smell og i tillegg har fått en arbeidsskade, men det er nå en gang slik at du er voksen.

Ta kontakt med nav. Dersom du har vært i arbeid, har du visse rettigheter.

Nei, det er ikke noe stas med sosialkontoret, men du har ikke så mange valg.

Dersom du velger å flytte til faren din når du er voksen må du være klar over at han gjør deg en tjeneste ingen andre voksne mennesker ville gjort. Du virker ikke det minste takknemlig.

Flytt ut og ta ansvar for ditt eget liv.

Du fikk kanskje ikke med deg at ts har vært såpass psykisk syk at hun var innlagt på psykiatrisk? Veldig hyggelig måte å snakke til folk på, du.

[Gjest Gjest]

Jeg går rundt å er helt nøytral fil dems forhold, men begge kommer til meg hele tiden etterpå å skal fiske informasjon om hverandre. ganske slitsomt. tilslutt sprakk jeg helt. og blei skikkelig sinna. Det går ikke an å ha et forhold til min stemor, syns hun oppfører seg som en pshykopat, mildt sakt, klikker i vinkel for ingeting. og hun pshyker pappa helt ned, og gjør det samme med meg. Snakker flott og fint om hennes egne barn, hvor flinke de er og hvor stolt hun er av dem at de klarer seg selv o.s.v...og ingentling positivt om pappa om hans del av familien. føler hun gjør alt for å pshyke meg også ned. virker ikke som det skal være mulig å komme noe vei med livet mitt. Blei lagt inn på pshykreatisk avd. igjen for en uke siden p.g.a stress og at jeg er overnervøs bare jeg går rundt i mitt eget hjem. syns stemora mi er rett gjennom falsk. og jeg leser flk ganske lett. broren min flytta ut og kutta kontakten med alle i familien p.g.a forholda hjemme. skjønner han godt, nå som jeg står oppi det selv. flytta hjem for å ta ferdig studiekompetansen min og spare til bil, så kan ikke studere enda. føler meg fanga.

dama går rett og slett rundt å snakker dritt om meg og uttaler seg om ting hun ikke har peil på a.n.g meg til pappa å gjør alt for å prøve å overtale han og få han til å kaste meg ut. blir fortvila. pappa vil jo self. ikke dette, men jeg føler at jeg går rundt på nåler. når jeg bodde for meg selv jobba jeg rævva av meg for lav lønn og fikk det nesten ikke til å gå rundt. og nå står jeg fast her, med lav inntekt å får ikke gjort planene mine med å spare til bil. søker desperat rundt på jobber, men får ikke noe tilbakemeld.

[stjernekyss]

Du fikk kanskje ikke med deg at ts har vært såpass psykisk syk at hun var innlagt på psykiatrisk? Veldig hyggelig måte å snakke til folk på, du.

Jo, jeg leste det. Og jeg leste også alt det andre.

[Gjest Gjest]

Det eneste du er fanget i er dine egne ideer. Du er 25 år og har flyttet hjem fordi du trenger å spare til.. bil?

Hvordan har du tenkt til å disponere denne bilen uten penger? Hva er det ved en bil som skal gjøre deg så lykkelig?

Jeg tar ikke denne tråden seriøst.

Det er veldig leit at du har gått på en smell og i tillegg har fått en arbeidsskade, men det er nå en gang slik at du er voksen.

Ta kontakt med nav. Dersom du har vært i arbeid, har du visse rettigheter.

Nei, det er ikke noe stas med sosialkontoret, men du har ikke så mange valg.

Dersom du velger å flytte til faren din når du er voksen må du være klar over at han gjør deg en tjeneste ingen andre voksne mennesker ville gjort. Du virker ikke det minste takknemlig.

Flytt ut og ta ansvar for ditt eget liv.

har tatt ansvar for mitt eget liv i mange år. først nå jeg faktisk trenger hjelp. og jeg flytta ikke hjem bare for å spare penger til bil, flytta også hjem for å ta ferdig studiekompetanssen min og for å få rolige og fredelige omgivelser. blei faktisk kjempeglad da jeg fikk lov til å flytte hjem, jeg var faktisk takknemmelig. og ang. bil, jeg får meg en jobb etter hvert, og da har jeg råd til å disponere denne bilen. hvis jeg har bil så åpner jeg muligheter for jobb. og gjør livet mitt enklere.

[Gjest Gjest]

Må si meg enig med stjerna jeg. Du er 25 år gammel og jeg forstår innmari godt din fars kone!

[Gjest Gjest]

Må si meg enig med stjerna jeg. Du er 25 år gammel og jeg forstår innmari godt din fars kone!

begge var faktisk enig i at jeg skulle få lov til å flytte hjem for en periode inntil jeg hadde kommet meg til hektene. at de lager et helvete og hun legger skylden på meg fordi pappa kommer til meg med dems problemer? ja, jeg vet jeg er voksen. trenger RÅD om hva jeg skal gjøre.

[Gjest Gjest]

begge var faktisk enig i at jeg skulle få lov til å flytte hjem for en periode inntil jeg hadde kommet meg til hektene. at de lager et helvete og hun legger skylden på meg fordi pappa kommer til meg med dems problemer? ja, jeg vet jeg er voksen. trenger RÅD om hva jeg skal gjøre.

Du skal finne deg en hybel og flytte. Og så ta resten av problemene dine med lege/NAV.

[stjernekyss]

har tatt ansvar for mitt eget liv i mange år. først nå jeg faktisk trenger hjelp. og jeg flytta ikke hjem bare for å spare penger til bil, flytta også hjem for å ta ferdig studiekompetanssen min og for å få rolige og fredelige omgivelser. blei faktisk kjempeglad da jeg fikk lov til å flytte hjem, jeg var faktisk takknemmelig. og ang. bil, jeg får meg en jobb etter hvert, og da har jeg råd til å disponere denne bilen. hvis jeg har bil så åpner jeg muligheter for jobb. og gjør livet mitt enklere.

Ja, bil kan i mange tilfeller gjøre livet enklere, men det virker som om det er å legge listen litt høyt helt til å begynne med. Start med noe som er mer overkommelig?

Å ta ansvar for sitt eget liv innebærer også å hjelpe seg selv. Og å kunne ta i mot hjelp fra andre - ikke på den måten du ønsker hjelpen, men på den måten de kan tilby hjelp.

Tanken var å flytte hjem for å få rolige og fredelige omgivelser. Virkeligheten er ikke sånn.

Vil du virkelig inn i en maktkamp med stemor? At faren din skal bli presset mellom dere to? Er det hensiktsmessig ressursbruk?

Kanskje du kan ta en prat med faren din når stemoren din ikke er hjemme? Snakke slagplan?

Evt snakke med broren din? Han har løsrevet seg, kanskje han har noen tips på veien?

Gjør noen konkrete grep. Hva er overkommelig i første runde? Hva kan vente til neste runde? Hva er viktigst?

Kan du finne et rimelig sted å bo, som du klarer å disponere? Sammen med en lite krevende deltidsjobb? Kanskje du kan få hjelp av faren din med noe av omkostningene?

Anbefaler deg å snakke med en sosionom på nav, som kan informere deg om rettighetene dine, og hjelpe deg med å kartlegge realistiske valgmuligheter.

Kjempefint at du ønsker å bygge opp livet ditt igjen, ta studiekompetanse og se fremover.

Sånn som det er nå dunker du bare hodet i veggen og kommer ingensteds hen!

[Gjest Gjest]

Du skal finne deg en hybel og flytte. Og så ta resten av problemene dine med lege/NAV.

legen min kan ikke hjelpe min situasjon. jeg har vært på NAV, de kunne ikke hjelpe meg, FORDI jeg ikke hadde jobbet samenhengende i 8 uker i den nye jobben før jeg skada meg. så jeg står fast. så det er ikke BARE å gå til legen og til NAV.

[stjernekyss]

Du skal finne deg en hybel og flytte. Og så ta resten av problemene dine med lege/NAV.

[Gjest Gjest]

legen min kan ikke hjelpe min situasjon. jeg har vært på NAV, de kunne ikke hjelpe meg, FORDI jeg ikke hadde jobbet samenhengende i 8 uker i den nye jobben før jeg skada meg. så jeg står fast. så det er ikke BARE å gå til legen og til NAV.

Og jeg har heller ikke penger til å flytte inn i en leilighet. kan ikke betale med knapper og glansbilder.

[stjernekyss]

legen min kan ikke hjelpe min situasjon. jeg har vært på NAV, de kunne ikke hjelpe meg, FORDI jeg ikke hadde jobbet samenhengende i 8 uker i den nye jobben før jeg skada meg. så jeg står fast. så det er ikke BARE å gå til legen og til NAV.

Jo. Norge er et velstandsland hvor ingen skal måtte leve uten tak over hodet og uten mat i magen.

Dra tilbake til både legen og nav. Og dra tilbake så mange ganger det trengs, frem til du får hjelp. Det finnes mange ordninger mannen i gata ikke vet om. Det er derfor jeg anbefaler en sosionom.

Det er kanskje en sosionom tilgjengelig på den psykiatriske institusjonen du var innlagt på, som du kan snakke med også.

[Gjest Gjest]

Ja, bil kan i mange tilfeller gjøre livet enklere, men det virker som om det er å legge listen litt høyt helt til å begynne med. Start med noe som er mer overkommelig?

Svar: Hadde alt gått etter planen min med den nye jobben hadde jeg fint hatt rådf til å spare til bil. og dette hadde ikke vært uoverkommelig luftslått. men nå har jeg ikke det. nå ser jeg meg rundt etter en ny jobb jeg kan jobbe i samtidig som jeg venter på operasjon.

Å ta ansvar for sitt eget liv innebærer også å hjelpe seg selv. Og å kunne ta i mot hjelp fra andre - ikke på den måten du ønsker hjelpen, men på den måten de kan tilby hjelp.

Svar: jeg har hjulpet meg selv, jeg har tatt imot hjelp fra pshykreatisk avd. dette har hjulpet meg veldig mye og jeg la meg inn frivillig.

Tanken var å flytte hjem for å få rolige og fredelige omgivelser. Virkeligheten er ikke sånn.

Svar: Jeg trodde det kom til å bli bedre hjemme enn der jeg bodde, fordi jeg hadde det ikke noe bra der jeg bodde. Nå angrer jeg på at jeg flytta hjem.

Vil du virkelig inn i en maktkamp med stemor? At faren din skal bli presset mellom dere to? Er det hensiktsmessig ressursbruk?

Svar: jeg er ikke intressert i en maktkamp emd en gal dame, jeg vil bare ha fred og konsentrere meg om mitt eget liv å tenke framover. faktisk ikke jeg som steller i stand hælvte.

Kanskje du kan ta en prat med faren din når stemoren din ikke er hjemme? Snakke slagplan?

Svar: dette gjør vi hele tiden, han sier en ting, forandrer mening og sier noe annet. så har gitt opp han helt.

Evt snakke med broren din? Han har løsrevet seg, kanskje han har noen tips på veien?

Svar:han har jeg ikke kontakt med, har ikke kontakt med noen i familien min, bortsett fra pappa. han er den eneste jeg har.

Gjør noen konkrete grep. Hva er overkommelig i første runde? Hva kan vente til neste runde? Hva er viktigst?

Svar: en jobb er førsteprioritet.

Kan du finne et rimelig sted å bo, som du klarer å disponere? Sammen med en lite krevende deltidsjobb? Kanskje du kan få hjelp av faren din med noe av omkostningene?

Svar:Pappa hjelper meg ikke økonomisk, kun barna til stemora mi som får lånet sitt betalt og telefonregningene sine betalt siden de er studenter og bland annet voksne.

Anbefaler deg å snakke med en sosionom på nav, som kan informere deg om rettighetene dine, og hjelpe deg med å kartlegge realistiske valgmuligheter.

Svar: ja dette kan jeg jo prøve igjen.

Kjempefint at du ønsker å bygge opp livet ditt igjen, ta studiekompetanse og se fremover.

Svar: ja det er jo hele grunnen til at jeg flytta hjem. fordi jeg prøvde på dette da jeg bodde for meg selv, jobba 100% og jeg fikk ikke tid,hadde ikke overskudd til å både gå skole og lese og jobbe.

Sånn som det er nå dunker du bare hodet i veggen og kommer ingensteds hen!

[stjernekyss]

Anbefaler deg å snakke med en sosionom på nav, som kan informere deg om rettighetene dine, og hjelpe deg med å kartlegge realistiske valgmuligheter.

Svar: ja dette kan jeg jo prøve igjen.

Så bra! Kanskje du skal sette en frist for deg selv for å snakke med nav for å få tak i en sosionom? Innen neste uke? Eller kanskje denne?

Nå er du frustrert over alt som gikk galt, og det er forståelig, men frustrasjonen i seg selv bringer deg ikke noe sted. Legg alle følelsene til side og tenk slagplan. Tenk konkret. Hva kan du gjøre NÅ?

Kanskje du skal ta kalenderen din, og bestemme deg for å gjøre noe konkret for å forbedre situasjonen din minst én gang i uken?

Feks:

Hovedmål: Flytte ut og få seg jobb

Uke 1: Snakke med sosionom

Uke2: Gjennomføre noe av det jeg snakket om med sosionomen

Uke 3: etc

[stjernekyss]

Jo! Å legge ut om hvor jævlig livet ditt er akkurat det du skal gjøre. Og begynner du å gråte, så begynn å gråte.

Hvordan skal de vite hvordan ståa egentlig er, hvis du ikke gir dem muligheten til å vite det?

Snakk med sosionomen og vær dønn ærlig!