Hvordan få slapp mann med på husarbeid?

[Gjest Gjest_Kvisten_*]

Hei:)

Til dere som har slappe menn/kjærester, hvordan får dere de med på husarbeid? Gjør dere bare alt selv? Jeg holder på å bli gal! Min kjære og jeg har vokst opp veldig forskjellig, han er vant til ett rotete hus der mor gjør alt, mens jeg har vant til at vi har det helt OK, og at folk rydder opp etter seg.

Når jeg syns det er rotete her(som det ER, det ligger ting overalt, og oppvasken er enorm) så syns han det er helt ok. Han skjønner ikke at jeg ikke gidder å vaske opp i 20 min FØR jeg begynner på en stor middag. Han kritiserer også alltid maten min.

Han har rett og slett enormt dårlig oppdragelse og folkeskikk!

De få gangene jeg faktisk får han til å gjøre noe, skal han ALLTID ha med meg. Uansett om jeg da har vært på skolen hele dagen, så kommer hjem, rydder, vasker, lager middag, så jeg er helt utslitt. Da blir han irritert. Jeg må også gjøre alt i huset selv om jeg er syk, det tar han ingen hensyn til. Huff, nå høres han ut som en drittsekk, men på alle andre områder er han verdens snilleste og han får meg alltid til å le:)

Ikke vits å svare i denne tråden hvis dere faktisk ikke har tips til hvordan å få han med på arbeidet eller har efraringer.

Takk for svar:)

[Gjest Gjest]

Om han kritiserer maten din, så får han lage sin egen mat. Lag mat bare til deg selv neste gang, siden "du liker jo ikke maten min". Om du har laget mat, og han klager, så ta vekk fatet hans og hiv maten i bosset siden "du likte det jo ikke, så da vil du vel ikke spise det".

Om det ikke er noe rent kjøkkenutstyr igjen, kjøt takeaway eller micromat kun til deg selv.

Lemp hans rot over i hans seng. Ikke vask klærne hans.

Om du gjør alt uansett, så har han jo ikke noen grunn til å begynne å hjelpe til. Du er jo hushjelp, og om han venter lenge nok, så gjør du det, det er han vant til.

[Gjest Gjest]

Her i huset er det ingen av oss som er spesielt glade i husarbeid, men når det blir for ille (en gang annenhver måned?) tar vi en vaskeøkt sammen. Da styrer jeg med militær hånd, og delegerer, og han utfører. Samtidig med meg. Så tar vi hele huset. Han kan støvsuge, mens jeg tar vaskebøtta, eller omvendt.

Det er ytterst sjelden at en av oss gjør husarbeid mens den andre ligger foran tv'en. Til og med middagen lager vi alltid sammen, hvis ikke en av oss er syk, eller noe slikt. Hittil har det ikke blitt en eneste gnisning. Jeg er litt sånn øye-for-øye-person selv, og hvis han finner ut at han skal skifte dekk på bilen, spretter jeg også opp og hjelper ham, eller finner på å gå flere turer ut med papirsøpla, eller noe annet nyttig imens. Det høres kanskje litt merkelig ut, dette, men for oss fungerer det svært bra.

[Anaconda]

Jeg har erfaringer!

Jeg har med årene funnet ut at jeg ligger litt over gjennomsnittet i forhold til å ville ha det rent og ryddig. Dette var tidligere nesten litt sykelig.(Jo mer stresset/kaotisk i hode - jo mer rydde-tornado!)

Uansett; jeg tror noen mennesker rett og slett ikke ser rot; de bryr seg ikke før det flommer over. Hvis din bedre halvdel er så ille at han ikke ser det da heller, er det litt krise.

Mitt råd er å sette seg ned å prate om det. Hva tenker han om det? Du sier han er vant til at moren gjør alt - det forklarer ganske mye. Tenker han i det hele tatt over hvor mye du gjør i forhold til han, mon tro? Siden han alltid vil ha med deg på det når han setter i gang; har han dårlig selvtillit med tanke på og tilfredstille dine krav til hva som er ok? Er han usikker på hvor mye grønnsåpe han skal ha i vaskebøtta? Kan han å sortere klær til klesvask uten at alt blir lyserosa? Hvis nei; hvordan hadde du evt reagert etter en slik brøler?

Jeg har forresten funnet ut at i og med at jeg er litt hysterisk - ja, da er det like mye jeg som har et problem, og da får jeg gjøre litt mer

Endret 27. oktober 2009 av annipanni

[Gjest Piggen]

Jeg begynner med aa si at hvis du gjor det, saa kan jeg gjore det etc... Ikke saa galt for han aa gjore noe, saa lenge begge bidrar.

[pittie]

Om han kritiserer maten din, så får han lage sin egen mat. Lag mat bare til deg selv neste gang, siden "du liker jo ikke maten min". Om du har laget mat, og han klager, så ta vekk fatet hans og hiv maten i bosset siden "du likte det jo ikke, så da vil du vel ikke spise det".

Om det ikke er noe rent kjøkkenutstyr igjen, kjøt takeaway eller micromat kun til deg selv.

Lemp hans rot over i hans seng. Ikke vask klærne hans.

Om du gjør alt uansett, så har han jo ikke noen grunn til å begynne å hjelpe til. Du er jo hushjelp, og om han venter lenge nok, så gjør du det, det er han vant til.

Oppskriften på et forhold som ikke vil funke.

Nå er det jeg som gjør alt i huset, men når jeg hadde hektisk jobb funket det bra å prate sammen og å sette opp "vaskeskjema". Husk å rose ham når han har vært flink. Ja, hundeteknikk funker på mennesker og

Siden du synes han har mangel på oppdragelse så får du prøve å lede han rett vei selv.

Men, jeg er enig at hvis han ikke liker maten din at han forteller hva han ikke liker ved den. Prøv en gang til, sier han nei da og er det bare å hive tallerknen i vasken å be ham lage sin egen mat. En plass går grensa.

[Gjest megvel]

Yess, skryt når han har gjort noe!

Hvis han ikke liker maten du lager, så si at han får lage maten en stund da.

Lag vaskelister, det gjør det lettere å holde oversikten over hvem som skal gjøre hva. Sørg for at dere har ansvaret for forskjellige steder, som f.eks at han skal ta kjøkkenet og soverom, mens du skal ta stue og bad. Da ser han det bedre når du har gjort ditt mens han ikke har gjort sitt. Ikke stress med vindusvask eller vasking inni skap, da blir det heller verre. Bli enige om hvor ofte det skal gjøres. Lag gjerne et belønningssystem for å motivere han ekstra. Hvis det trengs kan du jo også legge inn straffer også. Og sørg for at det gjelder deg også...

[Gjest Gjest]

Jeg tror også vaskelister eller andre klare avtaler på hvem som SKAL gjøre hva kan være løsningen i slike tilfeller. På noen områder må man kanskje også innse at man er forskjellige, f eks er jeg også sånn som roter litt mer enn samboern min - mens jeg gjør andre ting oftere/mer grundig/med større glede (blant annet lager jeg gjerne maten nesten hver dag fordi jeg synes det er moro og jeg vil spise sunt), slik at kanskje noen oppgaver må skjevdeles. Men det er viktig at man deler på det, særlig når begge parter har en travel hverdag...

Og å kritisere maten hører ingensteds hjemme, da får han lage middag til seg selv og vise deg hvordan det skal gjøres.

[Gjest Gjest_Kvisten_*]

Takk for så mange svar:)

Jeg er på ingen måte ryddegal, er ganske rotete selv, men syns det er litt frustrerende når jeg har brukt en hel dag på å rydde å vaske at det ser like ille ut dagen etter. For det blir så ille her at det tar en dag å rydde!

Jeg er veldig bevisst på å skryte av han når han faktisk gjør noe hjemme, uansett om han har glemt en hel haug:P Syns det er viktig å fokusere på det han faktisk har gjort, istedenfor å bli sur for det han ikke gjør. Alle kan jo miste motivasjonen av det!

Når det gjelder kritisering av maten, føler jeg det har blitt litt overdrevent her:P Formulerte meg kanskje feil i hovedinnlegget. Men uansett, det som skjer er at hver gang jeg lager middag så sier han alltid at: Det var godt, MEN blablalbla. Høres kanskje ikke så ille ut, men er veldig lite motiverende når jeg har brukt lang tid og lagt mye omsorg ned i maten, som jeg selv syns er veldig god. Han kan liksom aldri si: Nam, dette var godt:) Det må alltid komme ett men...

Ellers var det veldig lurt med vaskelister:) Vaskingen er egentlig ikke noe særlig problem siden det er så lite her og jeg ikke har noe imot å vaske, men jeg gidder ikke å vaske opp i 20min, så rydde i to timer, og SÅ begynne å vaske. Er der problemet ligger. Kanskje det kan funke med en slags rydde/huskeliste? Hvordan kan evt. den bli satt opp?

Har mine tvil da, en stund var hans eneste oppgave å ta ut søpla(vet jeg er rar, men jeg HATER å ta ut søpla:P), men det klarte han ikke..

Menmen, han er en fantastisk gutt uansett! Man skal elske hverandre for den andres feil og mangler;)