Vil han ha barn?

[Gjest Gjest_Anita_*]

Hmm, vi har et litt vanskelig spørsmål oppe å går her hjemme for tiden. Vi er begge 20 år og har vært samboere snart 1 år. De siste ukene har temaet barn kommet opp veldig ofte. Jeg vet at jeg vil ha barn, men tør liksom ikke si det til han, mens han "spøker" om dette hele tiden, og sier ting som at jeg bør slutte på p-pilla bare for å teste hva som skjer o.l. Da svarer jeg at det ikke er aktuelt fordi jeg skal studere i 3 år til.

men.. jeg hadde egentlig ikke hatt noe imot å ta en pause i studiene for dette, men jeg tør ikke si det til han.

Og når han hele tiden spøker med dette virker det jo som han også har lyst men ikke tør å si det? Han har selv sagt at han har lyst til å få barn før et evt bryllup, men han vil vente til han er ferdig med utdannelsen. men likevel sier han jo hele tiden at jeg skal slutte med p-pillene, og at han skal bytte dem ut med sukkerpiller etc.

Hva skal jeg liksom tro? Egentlig vil jeg bare sette meg ned å ta en seriøs prat med han om dette, for jeg er så forvirret, men det tør jeg ikke for jeg er redd han skal bli skremt om jeg bringer dette på bane under et seriøst toneleie.

Hva tror dere?

[Olive]

Man er ikke voksne nok til å få barn sammen om man ikke tør å prate om det engang.

[Sniktitt]

Amen til Snorkefrøken!

[MissCoverdale]

Man er ikke voksne nok til å få barn sammen om man ikke tør å prate om det engang.

Er forsåvidt enig med det utsagnet. Men er utrolig mange i den alderen som uplanlagt blir gravid, og som klarer seg helt fint.

Det jeg synes er skremmende er at nesten alle jeg kjenner som fikk barn såpass tidlig (før 25 for å sette en grense) ikke er i et forhold med hverandre etter fylte 30. Jeg ser jo det er moderne tider, og folk gjør som de vil, det er normalt med dine,mine & våre barn. Men når det blir lettere å telle dem som er gift enn dem som er skilt så synes jeg det er litt trist.

[I Grosny]

Man er ikke voksne nok til å få barn sammen om man ikke tør å prate om det engang.

Graviditet utvikler den voksenheten. Jeg hørte om en 16 år gammel gutt, som var absolutt skøyer og ramp, plutselig ble jenta hans gravid, og han skiftet totalt pesrsonlighet og ble en ansvarlig voksen MANN.

Jeg tror nok trådstarters mann er voksen nok så det holder allerede.

[Vera Vamp]

Man er ikke voksne nok til å få barn sammen om man ikke tør å prate om det engang.

Jeg er helt enig med Snorkefrøken.

[Gjest Gjest]

Bare en tanke kanskje du skal spør han og ikke fremmede mennesker på et forum.

[Gjest Gjest]

Graviditet utvikler den voksenheten. Jeg hørte om en 16 år gammel gutt, som var absolutt skøyer og ramp, plutselig ble jenta hans gravid, og han skiftet totalt pesrsonlighet og ble en ansvarlig voksen MANN.

Jeg tror nok trådstarters mann er voksen nok så det holder allerede.

En 16 åringer ikke en mann uansett om han blir mer moden så er en 16 åring aldri en mann.

[Gjest MikeWaters]

Man er ikke voksne nok til å få barn sammen om man ikke tør å prate om det engang.

Det krever et trygt og solid fundament når det røyner på med nattevåk, lite helgefri, xtra utgifter og liten sexlyst.

Så samtaleegenskaper er som nevnt over alfa omega!

[Gjest ts]

vel, nå var jo aldri spørsmålet om vi var voksne nok eller om vi har samtaleevnene i orden, spørsmålet var om dere tror han kan bli skremt bort om jeg tar det opp med han - altså har jeg tenkt å snakke med han om det, men om disse "spøkene" hans virkelig er spøker er der liksom ikke noen vits i å ta det enda.

sammendrag: bør jeg snakke med han om det, eller la han spøke i vei og ta det som dagligdagse morsomheter?

[Gjest r0za]

En mann som ikke vil ha barn hadde nok ikke spøkt med å få barn

[Gjest Gjest]

En mann som ikke vil ha barn hadde nok ikke spøkt med å få barn

Klart det at man spøker om noe betyr ikke at man vil ha det. F.eks jeg spøkte om døden men det betyr ikke at jeg vil dø

[Gjest r0za]

Klart det at man spøker om noe betyr ikke at man vil ha det. F.eks jeg spøkte om døden men det betyr ikke at jeg vil dø

Jeg tviler sterkt på at en mann som ikke vil ha barn spøker med at dama skal slutte med p-piller for å "se hva som skjer"

[Gjest Gjest]

Jeg tviler sterkt på at en mann som ikke vil ha barn spøker med at dama skal slutte med p-piller for å "se hva som skjer"

Og akurat her tar du grundig feil! Jeg har flere venninner som har gått på den, og når graviditeten var et faktum fikk de et levende helvete og ble tvunget til abort!

Jeg mener også at man ikke bør tenke tanken når man må spørre på et forum om vilt fremmede "tror eller ikke tror".

[Gjest MikeWaters]

Jeg har flere venninner som har gått på den, og når graviditeten var et faktum fikk de et levende helvete og ble tvunget til abort!

Er det mulig? Da koker det nok en gang ned til mangel på god kommunikasjon, og det er ofte en konsekvens av at man er umoden, enten i alder eller i personlighet.

[Vera Vamp]

Er det mulig? Da koker det nok en gang ned til mangel på god kommunikasjon, og det er ofte en konsekvens av at man er umoden, enten i alder eller i personlighet.

Men nå er det vel nettopp mangelen på kommunikasjon det blir reagert på i denne tråden.

[Gjest megvel]

vel, nå var jo aldri spørsmålet om vi var voksne nok eller om vi har samtaleevnene i orden, spørsmålet var om dere tror han kan bli skremt bort om jeg tar det opp med han - altså har jeg tenkt å snakke med han om det, men om disse "spøkene" hans virkelig er spøker er der liksom ikke noen vits i å ta det enda.

sammendrag: bør jeg snakke med han om det, eller la han spøke i vei og ta det som dagligdagse morsomheter?

Snakk med ham. Klart han kan bli skremt, men da har dere hvertfall snakket om det! Men kanskje du ikke skal begynne med å spørre om han synes det er på tide med barn NÅ...

[Gjest furre]

Hmm, vi har et litt vanskelig spørsmål oppe å går her hjemme for tiden. Vi er begge 20 år og har vært samboere snart 1 år. De siste ukene har temaet barn kommet opp veldig ofte. Jeg vet at jeg vil ha barn, men tør liksom ikke si det til han, mens han "spøker" om dette hele tiden, og sier ting som at jeg bør slutte på p-pilla bare for å teste hva som skjer o.l. Da svarer jeg at det ikke er aktuelt fordi jeg skal studere i 3 år til.

men.. jeg hadde egentlig ikke hatt noe imot å ta en pause i studiene for dette, men jeg tør ikke si det til han.

Og når han hele tiden spøker med dette virker det jo som han også har lyst men ikke tør å si det? Han har selv sagt at han har lyst til å få barn før et evt bryllup, men han vil vente til han er ferdig med utdannelsen. men likevel sier han jo hele tiden at jeg skal slutte med p-pillene, og at han skal bytte dem ut med sukkerpiller etc.

Hva skal jeg liksom tro? Egentlig vil jeg bare sette meg ned å ta en seriøs prat med han om dette, for jeg er så forvirret, men det tør jeg ikke for jeg er redd han skal bli skremt om jeg bringer dette på bane under et seriøst toneleie.

Hva tror dere?

jeg tror at om fem år til så ser du tilbake på denne tråden og ser hvorfor folk betviler modenheten i spørsmålet.

du sier du ikke tør å si det til ham - og da mener du kanksje at han vil tror du er verpesyk, at du vil skremme ham bort eller noe slikt.

jeg har ikke barn selv(og jeg har alltid vært litt små-verpesyk), men jeg tenker som så at om jeg skal tørre å få en baby ut av en viss plass foran samboeren, sende han på apoteket for å kjøpe mageregulerende(ja, klyster) når jeg er høygravid som en liten flodhest, ha sex igjen etter fødsel med ny lekker skrukkemage og hengepupper(for å ikke snakke om gigantiske søvnrelaterte utseendemessige skavanker), og et muligens små-psykotisk humør pga hormoner, så tenker jeg at jeg iallefall bør tørre å ta samtalen på et tidspunkt før vi faktisk setter igang.

det er forøvrig ekstremt ansvarsløst å sette et barn til verden med den innstlinng at "vi bare slutter på pillen som 20-åringer og ser hva som skjer for moro skyld".

hadde noen sagt det til meg når jeg var 20 år hadde jeg selv da gitt de en lengre lekse og realiteten i det å få barn.....

[I Grosny]

det er forøvrig ekstremt ansvarsløst å sette et barn til verden med den innstlinng at "vi bare slutter på pillen som 20-åringer og ser hva som skjer for moro skyld".

hadde noen sagt det til meg når jeg var 20 år hadde jeg selv da gitt de en lengre lekse og realiteten i det å få barn.....

Jeg tror ikke barn trenger å være så gjennomtenkt. Vi har våre drifter, og ting går av seg selv. Jeg tror neppe en mann på 20 tenker på at nå skal jeg putte barnespirer inn i dama. Han bare gjør det , og gjør det med glede. Magen vokser, det blir barn av det, en familie er i gang. Kanskje ikke gjennomtenkt, men det funker. At det liksom er så alvorlig å få barn at man må tenke seg om er kjerringprat. Vi bor ikke i Bangla Desh. Vi mannfolka , vi bare setter i gang vi, og det som skjer det skjer, og så tar man stress og gleder som de kommer.

Hvis jeg skulle vurdert ut fra fornuft, så er det ikke sikkert at jeg hadde fått mine to kjekke barn. Men jeg brukte ikke hodet i det hele tatt, iallfall ikke det som sitter oppå skuldrene, og det ble to meget bra resultater.

[Vera Vamp]

Jeg tror ikke barn trenger å være så gjennomtenkt. Vi har våre drifter, og ting går av seg selv. Jeg tror neppe en mann på 20 tenker på at nå skal jeg putte barnespirer inn i dama. Han bare gjør det , og gjør det med glede. Magen vokser, det blir barn av det, en familie er i gang. Kanskje ikke gjennomtenkt, men det funker. At det liksom er så alvorlig å få barn at man må tenke seg om er kjerringprat. Vi bor ikke i Bangla Desh. Vi mannfolka , vi bare setter i gang vi, og det som skjer det skjer, og så tar man stress og gleder som de kommer.

Hvis jeg skulle vurdert ut fra fornuft, så er det ikke sikkert at jeg hadde fått mine to kjekke barn. Men jeg brukte ikke hodet i det hele tatt, iallfall ikke det som sitter oppå skuldrene, og det ble to meget bra resultater.

Er det noe som virkelig bør være gjennomtenkt så er det vel nettopp dette å få barn? Men det er kanskje årsaken til at mange barn i dag vokser opp med foreldre på hver sin kant fordi det ikke var så gjennomtenkt?