Jeg føler meg utenfor pga barn i vennekretsen

[LadyBug]

Jeg er i 20 årene og han er i midten av 30 årene. Hans venner er enten gravide, fått barn nylig eller er i prosessen med å få et barn.

Vi derimot skal ikke ha barn før om noen år.

Problemet er da... når vi treffer vennene hans, så er jeg ganske så uttafor hele greia. Jeg føler meg ikke helt vel i hele gjengen hans.

Jeg føler også at venninnene hans ser på meg som en lita jente (fjortiss også noen ganger) som bare er ung, dum og uerfaren.

Han har lurt på om jeg noen gang vil bli skikkelig god venninne med noen av jentene.. men det tviler jeg på, selv om jeg håper på det.

Dette er veldig slitsomt, og jeg prøver å unngå å bli med på middager osv når jeg vet vi skal til noen som har barn.

Jeg blir sett på som et barn av dem tror jeg..

Noen tanker rundt dette?

[Mitsi]

Hvorfor føler du dette da? Er det pga ting som blir sagt, eller er det bare noe du føler? Snakker de for mye om barn, siden du ikke trives ilag med dem?

Jeg var i litt samme situasjon for flere år siden, bare at jeg var mye yngre enn deg. Jeg var 17, og min mann (kjæreste da) var 21. Flere av hans venner var eldre enn han, og derfor MYE eldre enn meg, synes jeg da. Jeg unnlot å bli med til hans venner som var etablerte, fordi jeg følte meg litt lost. I ettertid har flere av disse blitt mine beste venner, jeg gav dem bare ikke en sjanse.

Ofte mistolker vi situasjonen, kanskje kan det virke som om dere ikke har så veldig mye til felles, men når man kommer litt under huden på folk har de ofte kvaliteter som en setter pris på.

Klarer dere likevel ikke å finne den gode tonen, kan du jo være med din kjære en gang iblandt, det er jo hans venner, men du trenger vel ikke bli bestevenn med dem alle?

Lykke til uansett, og husk, alle kan ikke like alle.

[punkyB]

Er jo ikke så rart at de er litt opptatt av det når de er midt oppi det. Men det er jo litt opp til deg å prate om andre ting? Sikkert meget mulig at det er bare du som føler deg slik - men hvis de merker at du ikke vil være med de - trekker deg unna osv. så vil de jo snart tro det om deg.

[Gjest Eline ikke pålogget]

For å snu det litt på hodet. Hvis du om noen år sitter gravid og alt du har lyst å prate om er barn og graviditet (tro meg, det er vanlig å bli "hekta på tema") , men ingen vil lytte. De vennene dine sitter nemlig ferdig med graviditet og bleieskift. De vil prate om helt andre ting!

[LadyBug]

takk for svar..

Jeg prøver å engasjere meg i bleiskift-debatten ganske ofte, men man blir jo lei av det også etter en stund.

De er ikke interessert i meg og mitt liv, hva jeg driver med og hvem jeg er! Vanskelig greie dette her..

Men, hva bør jeg gjøre? De ser på meg som et null noen ganger (føler jeg da)!

[Litago]

Min erfaring er at enkelte blir veldig opptatt av barna sine, spesielt når de er små. Og det skjønner jeg faktisk! :D

Trikset jeg brukte var å delta i deres liv og diskusjoner og hjelpe til så godt jeg kunne. Etterhvert så begynte de å interessere seg for meg også.

Ganske lurt å sette seg selv til side littegrann og hele være med å glede seg over de nybakte foreldres glede!

[Nabodama]

I den lille gata jeg bor, er det 10 unger under ett år, og til sammen 23 unger under skolealder.....gjett hva praten dreier seg om her da?

Alle er omtrent på alder med meg eller litt yngre, men de begynte sent og jeg begynte tidlig. Mine er 11 og femten år, og jeg må si at jeg blir lei av bleieskift- og nattesøvn-prat.

Ja, selvsagt kan jeg prøve å snakke om andre ting, men er vi flere sammen, glir praten fort over på småbarn igjen.

[Gjest Tex]

Hvis han er i midten av tredveårene....

Hvorfor skal dere vente så lenge da??

Synes det begynner å haste for hans del, jeg...!!