Er det tilfeldig hvem vi blir sammen med?

[Gjest Trenger råd]

Det har seg slik at jeg aldri har hatt en kjæreste, er i begynnelsen av 20 åra, er jente forresten. Og jeg sliter skikkelig med å "velge" kjæreste, vet liksom ikke hva jeg skal se etter, vet hvilken kvaliteter jeg ønsker, men føler liksom at det nesten er litt tilfeldig hvem en blir sammen med og at det er flere aktuelle kandidater, at det ikke bare er en som kan være den rette, og jeg blir derfor så utrolig redd for å velge feil. Også blir jeg rådvill og forvirra. vet ikke hvem jeg skal velge når de samme følelsene kan oppstå for flere, så det det ender med at jeg aldrig går for noen. jeg bare søker og søker og søker...og søkingen vil ingen ende ta...det er så vanskelig å ikke vite hvem den rette er...

Er skikkelig frustrert

[Vera Vamp]

Som du selv sier så vet du jo hva du ser etter i en gutt og hva du ønsker deg, og da blir det i mine øyne desto mindre tilfeldig hvem du er sammen med. For min del har det vært alt for tilfeldig hvem jeg har innvolvert i livet mitt og hittil har jeg vært særdeles lite kresen og kravstor når det gjelder menn, desverre. For på grunn av dette har jeg også brent meg kraftig på flere gutter og forholdene mine ble stadig bare værre og værre. Etter mitt siste forhold fant jeg ut at nå måtte jeg bare ta meg en pause og finne ut hva i helvete jeg gjorde galt, for jeg er ei snill jente og har så absolutt ikke fortjent den dritten jeg har fått fra eksene mine. Nå har jeg vært singel i 9 mnd og har i løpet av disse månedene fått et helt annet forhold til meg selv og hva jeg ønsker ut av både en fremtidig gutt og et forhold. Jeg er blitt kresen faktisk, og det gjør meg ikke en tøddel. Tvert om så har det gitt meg troen på at jeg nå stiller mye sterkere til å finne den jeg virkelig kan ha et fint liv sammen med. Så mitt råd til deg er å ikke stresse med det for da er sjansen desto større for at du velger feil gutt. Slapp av og hold på både prinsipper og de ønskene du har. Den dagen du virkelig treffer gutten i ditt liv så vet du det

Lykke til

[Cannavaro]

hei TS : Som Vera Vamp sier da ; hun har vært singel en god stund nå, for å finne tilbake til seg selv, hva man står for, hvilke verdier man har, hvilke egenskaper man besitter og svakheter selvfølgelig. Når man oppdager hvilket menneske man er selv så er det vel enklere å definere en partner som man antar kan passe for en selv ?? Selvfølgelig må man igjennom "prøve og feile" - perioden, sannsynligvis. Det hender allikevel at noen som treffer hverandre i 20-åra gifter seg, stifter familie og blir gamle sammen, men de er nok i mindretall tror jeg. Prøvde samme variante selv.....det gikk i vasken gitt ! OK, i mitt hode er egentlig ca 20-30 års alderen en perioden hvor man er litt på søken og definering av seg selv som person da. Så kommer etableringen sterkere frem i 30 åra. Så du må bare være klar på hva du VIL HA og dine ønsker om en partner, og deretter skal du jo lete etter vedkommende. Du må sikkert være tålmodig kjære deg, men er du heldig så kan du lykkes kjapt. Kjærlighet og forelskelse kan være vanskelig og noen ganger kan ikke hodet styre over hjertet, men dersom du finner samsvar så må du gi gutten og kjærligheten en sjanse. Men ; først altså : finn kjærligheten til deg selv og lær deg selv å kjenne....

[Anaconda]

Det har seg slik at jeg aldri har hatt en kjæreste, er i begynnelsen av 20 åra, er jente forresten. Og jeg sliter skikkelig med å "velge" kjæreste, vet liksom ikke hva jeg skal se etter, vet hvilken kvaliteter jeg ønsker, men føler liksom at det nesten er litt tilfeldig hvem en blir sammen med og at det er flere aktuelle kandidater, at det ikke bare er en som kan være den rette, og jeg blir derfor så utrolig redd for å velge feil. Også blir jeg rådvill og forvirra. vet ikke hvem jeg skal velge når de samme følelsene kan oppstå for flere, så det det ender med at jeg aldrig går for noen. jeg bare søker og søker og søker...og søkingen vil ingen ende ta...det er så vanskelig å ikke vite hvem den rette er...

Er skikkelig frustrert

Hmm...må du lete så veldig da?

Hvis man blir veldig søkende, kan desperat-tendenser sette inn, man tar det "første og det beste", noe som gjerne er mindre gjennomtenkt...og så oppdager man (muligens ikke før det har gått en stund og den pirrende spenningen har gått over) at dette kanskje ikke var det store likevel..

Så har man selvfølgelig mot-polen; at man til stadighet holder seg innendørs, foran tven, uten å ferdes på steder hvor potensielle kjærester måtte befinne seg.

Ps; Jeg kan ikke fordra uttrykket "den rette". Altså; man møter sin kjæreste tilfeldig, det finnes mange potensielle kjærester der ute, man må velge seg ut en man har kjemi med, man må begge ha et ønske om å satse på hverandre og jobbe for dette - noen mer enn andre grunnet ulik bagasje, man må kommunisere, ikke tenke at gresset er grønnere på den andre siden med mindre man er i et forhold hvor fysisk/psykisk mishandling forekommer.

Jeg har troen på at en dag, plutselig, så dukker det opp en interessant person som du ønsker og tilbringe livet med. Jeg hadde ikke villet fokusert for mye på denne eneste rette - han finnes ikke, mener jeg.

Når det er sagt så må man jo ta noen sjanser. Det er jo endel man ikke finner ut av på verken første, andre eller tredje daten.

Jeg sier ikke at det er lett..

Endret 27. oktober 2009 av annipanni

[Steinar40]

Det kalles ikke skjebnen eller tilfeldighetenes spill for ingenting.

[Gjest Gjest]

Det kalles ikke skjebnen eller tilfeldighetenes spill for ingenting.

Hva mener du Steinar`? at det er forutbestemt?

[Gjest Gjest]

Kansje du møter en som gjør at du treffer en annen som gjør at du møter den du gifter deg med

du velger ikke feil, men man møter jo sjeldent mr perfect med en gang.

[Anaconda]

...men hva tenker dere andre om "den rette"?

[tettra]

¨Jeg bruker å si: Ikke let etter den rett, vær den rette.

[Vera Vamp]

...men hva tenker dere andre om "den rette"?

Jeg er en håpløs romantiker og har foreldre som i løpet av 14 dager visste de hørte sammen. Nå kan man jo aldri forutsi fremtiden, men de runder straks 25 år bryllupsdag, 29 år som kjærester og har det bedre enn noen gang. Men jeg tror et langvarig forhold krever mer jobb enn mange i dag er villige til å legge i det og kluet for å finne noen man kan ha et fint liv sammen med på "livstidsbasis" er at man må finne noen med de samme verdiene. En annen ting som jeg ofte får inntrykk av mangler i mange forhold er frihet, spesielt fra jentenes side. Det virker som om mange får et nesten febrilsk eieforhold over kjæresten sin når det gjelder alt fra hva han skal ha på seg til hvem han får lov til å omgåes. I mine øyne blir det fullstendig feil for man er da to forskjellige individer om man så er kjærester, samboere eller gift. Vis hensyn,kommuniser, gi hverandre armslag, tillit og forståelse samt et jeg elsker deg hver dag, så tror jeg man har en god oppskrift på et langt og lykkelig liv sammen.

[Anaconda]

...men tror dere ikke at det kan være flere av de?

Jeg har litt vanskelig for å tenke at det finne den ene rette, og jaggu så bodde han akkurat i samme land/verdensdel etc som deg gitt, slik at du faktisk traff han

Neh....

[Gjest Gjest]

Ja, så får vi snakke litt om skjebnen da

Jeg er nok rar. Jeg tror at det er en mening med det meste, at vi møter mennesker for å lære av de, for at de skal introdusere oss til nye mennesker og situasjoner som bringer oss viktige lærdommer og livserfaringer.

Jeg traff min nåværende samboer gjennom en veninne. Når jeg spurte henne hva som gjorde at hun fikk inntrykk av at vi passet sammen (vi oppdaget jo etterhvert at vi var usannsynlig like, sambo og jeg) og hun sa at hun trodde på skjebnen når det gjaldt kjærligheten. Hun fikk bare en følelse av at jeg og ham måtte møtest.

Som ung så snakket jeg med en spesiell dame som mente at jeg kom til å møte en spesiell mann, en vannmann, som jeg kom til å ha en flott tid sammen med. Da jeg snakket med henne, så hadde jeg allerede møtt denne gutten, som gikk i klassen min. Vi ble kjærester, og holdt sammen i 6 år, og er fortsatt gode venner. Hadde jeg ikke møtt denne gutten, så hadde jeg ikke tatt den utdannelsen som jeg gjorde sammen med ham i utlandet, og dermed hadde jeg ikke fått jobben som gjorde at jeg møtte jenta som introduserte meg for min nåværende sambo.

Jeg prøver å si til deg TS at du må følge magefølelsen din, kos deg med mennesker og sett pris på nuet. Vær sammen med mennesker du trivest med, og så skal du se at du møter noen spesielle etterhvert..

[einna]

...men tror dere ikke at det kan være flere av de?

Jeg har litt vanskelig for å tenke at det finne den ene rette, og jaggu så bodde han akkurat i samme land/verdensdel etc som deg gitt, slik at du faktisk traff han

Neh....

Enig meg deg her. Nå har jeg forsåvidt møtt en fyr jeg kan definere som "den rette", men føler likevel at det blir litt feil. Tror det finnes flere mennesker vi kan elske og ha det godt med, men det er nok ganske vanskelig å finne, og krever masse arbeid, noen mer enn andre, helt klart. "Så levde de lykkelig alle sine dager" - er ytterst sjelden, iallefall uten å virkelig engasjere seg.

Når det er sagt, så kunne jeg jo aldri tenke meg å elske noen andre, og slik er det vel for de fleste i (gode) forhold, og noe av grunnen til at uttrykket er oppstått vil jeg tro.. Likevel er det jo mange som motbeviser dette av forskjellige grunner etterhvert som årene går

[Linda29]

Synes det er lurt å ikke være desperat eller alltid på søken etter en partner. Livet er mer enn å være med et vilt fremmed menneske, man har sin egen selvstendighet.

Det er nok ikke lett å vite hvem som er den rette, man tror alltid man har funnet den rette hvis man er forelsket og hjernevaska av eget forhold. Men tiden viser oftest at det ikke var tilfelle.

Det med skjebnen trodde jeg på hele livet, at det var en dypere mening bak at man møtte den eller den, men ser nå at det ikke kan være tilfelle. Fordi uansett hvem man møter vil man ha en unik erfaring med dem. Og man ender etterpå alltid tilbake til utgangspunktet. Det er etter min mening ingen mann/kvinne som SKAPER deg i et partnerskap, man skaper/er seg selv, fra forskjellige sider med DET type menneske.

Jeg har møtt mange slags soul mates av alle slag og trodde det var så stort og alt det der, men ingenting varer evig. Man lever i virkeligheten, ikke i en fantasiverden. Skal man klare å opprettholde et bra forhold hele livet eller mange år, må begge være veldig uegoistisk og moden tror jeg.

Til TS, ikke tenk for mye på dette. Tenk på deg selv og hvis det dukker opp en som vil ta godt vare på deg og setter pris på den du er, kan du jo gå for det, og se hvordan det utvikler seg.

[Steinar40]

Hva mener du Steinar`? at det er forutbestemt?

Alt er forutbestemt - dvs at det som skjer, det skjer.

Men det betyr ikke at du ikke til en viss grad kan påvirke din egen skjebne.

[Gjest megvel]

...men tror dere ikke at det kan være flere av de?

Jeg har litt vanskelig for å tenke at det finne den ene rette, og jaggu så bodde han akkurat i samme land/verdensdel etc som deg gitt, slik at du faktisk traff han

Neh....

Jeg tror kulturlikheter og samme bakgrunn (hvertfall noenlunde) er viktige faktorer. For meg er det å forstå og kunne relatere til andres historier en viktig del av det å ha en connection. At min forlovede er oppvokst 3 mil unna meg er vel ingen overraskelse nå...

Jeg tror ikke det finnes bare én rette for noen. Ting endrer seg gjennom livet, og det kan alltid oppstå en situasjon som gjør at noen man trodde var den rette ikke lenger er det. Hvis min forlovede skulle dø lenge før jeg gjør går jeg ut fra at jeg kan finne en ny etter en stund. Da kan det jo hende at de begge er den rette. Håper jo det aldri skjer da.

[Gjest Gjest]

Alt er forutbestemt - dvs at det som skjer, det skjer.

Men det betyr ikke at du ikke til en viss grad kan påvirke din egen skjebne.

Virker så rart at alt skal være forutbestemt, hva med de som dør som barn? får kreftsykdommer, plutselig dør i en ulykke osv- er liksom kortene tegnet før vi er født?

og hvordan mener du vi kan påvirke den? - jeg forstår hard jobbing og konkrete mål- men vil du utvide det?

[Steinar40]

Virker så rart at alt skal være forutbestemt, hva med de som dør som barn? får kreftsykdommer, plutselig dør i en ulykke osv- er liksom kortene tegnet før vi er født?

og hvordan mener du vi kan påvirke den? - jeg forstår hard jobbing og konkrete mål- men vil du utvide det?

Det sies jo at de beste dør unge.

Nja, alt er vel kanskje ikke helt forutbestemt før det skjer. Og derfor kan du jo også påvirke din egen skjebne - hovedsaklig med det du skriver selv - hard jobbing og konkrete mål. Og selvsagt lønner det seg ikke å være dum

[Gjest megvel]

Det sies jo at de beste dør unge.

Nja, alt er vel kanskje ikke helt forutbestemt før det skjer. Og derfor kan du jo også påvirke din egen skjebne - hovedsaklig med det du skriver selv - hard jobbing og konkrete mål. Og selvsagt lønner det seg ikke å være dum

Hvis det ikke er forutbestemt før det skjer, er det vel ikke forutbestemt i det hele tatt...?

[Gjest Gjest]

Det sies jo at de beste dør unge.

Nja, alt er vel kanskje ikke helt forutbestemt før det skjer. Og derfor kan du jo også påvirke din egen skjebne - hovedsaklig med det du skriver selv - hard jobbing og konkrete mål. Og selvsagt lønner det seg ikke å være dum

Klar over det men det er virkelig uforutsette ting som kan skje- som man overhode ikke har kontroll over- som bare skjer for videre læring hvis du forstår hva jeg mener.