Kjæresten min mobber meg.

[Gjest Gjestidag]

Kjæresten min er veldig barnslig. Vi er begge over 30, og vi liker å tulle mye, tonen kan værelitt røff i blandt. Det han terger meg med er kroppslige ting. Barnslige ting, feit, kviser, svett og ekkel. Ikkeno av dette har rot i virkeligheten, men jeg har issues med kropp fra barndommen av og hater å få kommentarer. Det siste han presterte i festlig lag her for noen uker siden var å kalle... eh - fitta mi for "svettehølet". Foran kompisen sin. Tårene bare spratt frem og de gjør det fortsatt når jeg tenker på det.

Jeg har prøvd å si fra, men han tar ikke tegninga. Jeg har også prøvd å ta igjen, og det liker han ikke så godt, men det liker jeg ikke sjøl heller - det gjør jo vondt for meg sjøl å såre han.

Hjelp, jeg er altså sammen med en 13 åring som synes tiss, bæsj og fitte er moro. What do to? Jeg synes det er for dårlig at jeg som voksen skal gå på nåler, særlig hvis jeg har en dårlig dag psykisk, for å kunne forsvare meg mot stikkommentarer fra - han som skal være min elskede.

Er jeg humorløs og negativ og må gå og ta meg en tenkestund, eller kommer dette bare til å akselerere til jeg ikke gidder mer?

Jeg må nevne at jeg hverken er feit stygg eller kvisete eller lukter vondt. Han bare liker å SI at jeg er det, fpr så 5 minutter senere, si at jeg er verdens vakreste.

Det er som å bli slått med den ene hånda og strøket med den andre...

[wahaj]

Du må bare snakke med han.

Spør hvorfor han sier slike ting til deg.

Det er ikke normalt, og jeg hadde reagert og blitt lei meg jeg og, ikke hadde jeg taklet det særlig lenge heller.

[Gjest gjester]

Sorry. Jeg snakker av erfaring, og mener at dette ikke vil endre seg!! Dette er som du helt sikkert vet ikke sunt forhold for deg!! Gi han et ultimatum: endre deg, eller så gjør du det slutt!! Du fortjener en som respekterer følelsene dine.....

[Anjah]

Det siste han presterte i festlig lag her for noen uker siden var å kalle... eh - fitta mi for "svettehølet". Foran kompisen sin. Tårene bare spratt frem og de gjør det fortsatt når jeg tenker på det.

Jeg har prøvd å si fra, men han tar ikke tegninga. Jeg har også prøvd å ta igjen, og det liker han ikke så godt, men det liker jeg ikke sjøl heller - det gjør jo vondt for meg sjøl å såre han.

Ai!

Dette hørtes ikke noe moro ut i det hele tatt!

Men det burde vel la seg rydde opp i til slutt

Hvordan reagerte kjæresten din etter den sleivete kommentaren om "svettehølet"? Så han at du gråt? Fikk han se noen av dine emosjonelle reaksjoner på dette?

Så leit at typen din ikke tar tegninga når du sier i fra. Blir litt oppgitt på sånt! Likevel må jeg spørre om hvordan du har tatt det opp med ham? Du skjønner det at noen mennesker som liksom ikke får ting med seg dersom det ikke blir sagt i en "alvorlig tone". Har du forsøkt å sette deg ned med ham og prate ut? Har han blitt gjort oppmerksom på dine tanker og komplikasjoner fra ungdomstiden?

Varm klem fra Anjah

[Gjest Emmanuelle]

Vettu meg hva, det er bare for drøyt. Jeg og kjæresten har også et sånt erteforhold, men å kalle deg svett og ekkel???

Og pleier han å kommentere deg foran kompisene? Unnskyld meg, men her må det en prat til. Hadde han vært i begynnelsen av 20åra hadde jeg tatt det som at han er usikker og må tøffe seg, men 30?

Neste gang han sier noe sånt så ignorer ham. Til slutt blir det ikke like gøy.

[Gjest Gjestidag]

Mnæi, jeg blir nok bare litt sur og barnslig tilbake. Slenger dritt i retur og blir furten.

Han har nok ikke sett tårer nei, jeg er litt nøye på det. Vil ikke han skal vite han får noe "tak" på meg liksom.

Men det er nok en bra idé å si fra på en alvorlig måte. Blir bare usikker på om jeg skal tåle også dette. Som sagt fleiper vi fælt med mange ting, men jeg fleiper ikke med kropp - heller ikke hans (tynn og spjælete, kunne kommet med mye artig der).

Han har også sine issues og demoner som jeg vet plager han, og det blir veldig fristende å trekke frem det. Ting fra barndom og tidligere forhold. Som jeg vet sliter på psyken hans. Men det ville bare være så stygt og ondskapsfullt. Og da har vi jo en åpen krigssone i det dgalige, og det var strengt tatt ikke ideen min med å skaffe seg kjæreste...

Det var mindre følelsesterror å være singel må jeg si.

[Gjest Gjest]

Noen karer der ute med noen mening om dette? Er jeg en overhysterisk kjerring som må ta meg sammen, eller blir jeg behandla dårlig og bør finne på noe nytt?

[leirbål]

At dere fleiper med hverandre er helt greit. Men ikke at dere fleiper med ting som ikke er morsomme for den ene.

Jeg tviler på at han forstår hvor sterkt du reagerer, og hvorfor.

Sett deg ned og snakk med ham. Ordentlig.

Fortell ham at du liker at dere tuller (om du gjør det), men ikke når det går på kroppen din.

Fortell ham at du blir lei deg, og en eller to setninger om hvorfor.

Hva mener du med at han får et "tak" på deg? Hvis du må være tøff overfor ham er det et veldig usunnt tegn. Da bør dere ihvertfall snakke sammen.

En kjæreste er en man skal kunne være helt åpen mot. Og sårbar.

[Gjest TS]

Jeg hater å kunne såres og hater det faktum at jeg egentlig er så lett å såre. I teorien min kan man bare såres hvis man LAR seg såre, og derfor biter jeg som oftest tenna sammen og setter opp en tøff tone tilbake.

Men jeg orker virkelig ikke dette stort lenger. Den kommentaren hos kameraten hans brenner virkelig fortsatt. Det som om JEG skammer meg for at han sa det. Det er jo han som burde skamme seg.

[leirbål]

Alle mennesker kan såres. Uansett. Og hvis man kjenner et menneske litt, vet man stort sett hvor de følsomme punktene er.

For meg høres det ut som om du har store problemer med å åpne deg og være sårbar. Det må være fryktelig vondt.

Nei, du kan ikke bare såres hvis du lar det skje. Du kan såres hvis noen du er glad i og stoler på sier eller gjør noe galt, eller om noen sier/ gjør noe galt mot deg. Sånn er alle, uansett hvor tøffe de virker.

Og når du biter tennene sammen og er tøff tilbake vet han jo ikke hvor vondt det gjør for deg.

Det er tydelig at du har opplevet ting som gjør at du ikke tør stole på andre lenger. Og jeg kan ikke love deg at hvis du tør det vil du aldri bli såret. Men jeg kan love deg at hvis du velger å stole på en snill person som er glad i deg og den personen sårer deg, vil den personen bli lei seg og gjøre det h*n kan for å gjøre det godt igjen.

Men da må du tørre å vise det. Et kjæresteforhold er ikke en stille krig i hver sin skyttergrav. Det er et varmt og nydelig sted hvor du kan legge fra deg rustningen og slappe helt av.

[Gjest Gjest]

Dette lyser et dysfunksjonelt sosialt vesen som må bruke andre å rakke ned på for å heve seg selv.

Du må velge om du ønsker å leve med dette - for han kommer ikke til å forandre seg om dere ikke får til å gå i terapi eller noe.

For du skal ikke vise han at du lar deg såre og han ønsker å såre.

Dere er litt dysfunksjonelle sammen også.

Snakk med ham - fortell ham - ikke ta igjen - og skjer det ikke noe umiddelbart... vel, valget er ditt.

[leirbål]

Gjest. Jeg synes du er veldig krass. At han rakker ned på henne for å føle seg bedre er ikke noe vi har belegg for å mene.

Det kan være så enkelt som at han har en litt barnslig form for humor. og sålenge ts ikke viser og forteller at hun blir lei seg, forstår han det jo ikke.

Og mange mennesker forandrer seg. Det har jeg sett utrolig mange ganger.

Å kalle dem dysfunksjonelle er slemt.

[Gjest Marlo]

Om dette er veldig plagsomt for deg, ts, så er du nödt for å gjöre noe med det. Det er ingen andre som kan gjöre noe for deg.

Enten så får du prate med ham, vente å se om han skjerper seg - eller så får du gå fra ham. Enkelt og greit.

[Gjest Gjest]

Du vil ikke vise tårer for at "han ikke skal få noe tak på deg"...? Hva slags forhold er det egentlig du lever i?

Glad jeg kan være meg selv i mitt forhold, på godt og vondt. Uten å tenke på å måtte skjule følelser for at de ikke skal bli brukt mot meg senere... det burde du tenke over og.

[Tante]

En viss grad av tull og moro bør det være plass til i et forhold. Jeg kaller kjæresten min for "gamling" av og til (stor aldersforskjell) og poker han i magen (som er litt stor) av og til, men han ler med og tåler spøken. En gang dro jeg en spøk, og han sa at han ble mobba med det da han var liten og derfor ikke likte det, og det tok jeg til meg og slutta tvert!

Og det må være rom for gjensidighet, han kan kalle meg slappfis og jåledokke (som bare sporadisk er sant:)

Neste gang han drar en sånn, stopp og spør hvorfor han sier sånn. Si at det plager deg.

Ja, man blir såret hvis man lar seg såre. Og du BLIR såra. Tro meg, han kommer ikke til å skjønne alvoret hvis du biter tenna sammen og tar det. Om du må grine, så GRIN! Da skjønner han ihvertfall at det han gjør faktisk stikker.

Og om han bruker det som mobbepunkt også, "grinungen", så gå. Da har han rett og slett ikke empati eller medmenneskelighet nok til å ta vare på et forhold.

[Gjest TS]

[For meg høres det ut som om du har store problemer med å åpne deg og være sårbar. Det må være fryktelig vondt.

Huff, du har så rett i det at jeg blir helt på gråten...

Det er et varmt og nydelig sted hvor du kan legge fra deg rustningen og slappe helt av.

...har ikke opplevd det sånn... har nok lett for å bli såret eller føle meg såret, blir forbanna, og sårer (eller prøver) tilbake. Og så har vi det i gang.

Min forrige kjæreste sa ikke stygge ting til meg - ei heller noen fine, han var mer nøytral av seg, nesten likegyldig. Denne er raus både med styggord og godord.

Må jo være noe med å ha nervene på utsiden av kroppen også.

[Gjest TS]

Du vil ikke vise tårer for at "han ikke skal få noe tak på deg"...? Hva slags forhold er det egentlig du lever i?

Glad jeg kan være meg selv i mitt forhold, på godt og vondt. Uten å tenke på å måtte skjule følelser for at de ikke skal bli brukt mot meg senere... det burde du tenke over og.

Fordi jeg er livredd for å bli kuet og holdt nede, bli gjort avhengig. At noen andre kan kontrollere følelsene mine med bare et ord, eller et blikk eller en dårlig handling. Fordi jeg har blitt lurt før, av foreldrene min og av eksen min. Det er lettere (og vanskeligere) å ikke vise noe - som nettopp, kan bli brukt mot meg senere. Hvorfor vise tillit når du antakelig får juling tilbake?

Ja, jeg vet det er usunt. Bra for deg at du kan være deg selv i ditt forhold ja.

[leirbål]

Alle er ulike. Noen er mer følsomme enn andre. Det er helt i orden å være sånn. Men du har tydligvis et problem med å stole på følk, siden du ikke tør vise at du blir såret. At han skal få et "tak" på deg.

Hva vil skje om han får det? Om du gråter eller viser tydelig at du blir lei deg?

[I Grosny]

Fordi jeg er livredd for å bli kuet og holdt nede, bli gjort avhengig. At noen andre kan kontrollere følelsene mine med bare et ord, eller et blikk eller en dårlig handling. Fordi jeg har blitt lurt før, av foreldrene min og av eksen min. Det er lettere (og vanskeligere) å ikke vise noe - som nettopp, kan bli brukt mot meg senere. Hvorfor vise tillit når du antakelig får juling tilbake?

Ja, jeg vet det er usunt. Bra for deg at du kan være deg selv i ditt forhold ja.

Jeg synes du må være tøff og stå opp. Si at du nedlegger strengt forbud mot humor på din bekostning. Du kan si at du forstår at det er vanskelig å legge av seg, men at du krever at han jobber bevisst med det. Hvis han går med på å satse, så kan dere satse videre. Ellers så må du nok reise fra han. Et absolutt krav til et hjem er at det er ett sted der man skal hvile og slappe av, ikke gå på nåler. Alle trenger ett hvilested uten plaging. Du trenger også det. Menn med mobbehumor er sjeldne. Det er lett å bytte han ut i en bedre fyr. Det er vanskelig for han å forbedre seg, men hvis han elsker deg, så kan han nok vurdere å gjøre det.

[Vera Vamp]

Jeg har en eks som var nøyaktig som kjæresten din, og det er en grunn til at han er eks i dag. Problemet hos oss var at han aldri gjorde det når det var bare oss to der, men han pleide å drite meg ut når vi var ute blandt folk. Hans venner, mine venner, familie, det spilte ingen rolle. Det gikk ikke så mye på kroppslige komplekser, men han plukket ut ting som visste ville såre og opprøre meg. Dette tok jeg opp med han gang på gang med det endret seg aldri, og den dag i dag skjønner jeg virkelig ikke hvorfor han gjorde det. Ta det opp med han, forlang at han skal slutte fordi det er sårende for deg og klarer han ikke å endre adferden sin så gå din vei. Dette trenger du ikke finne deg i!!