Hvor mye forteller du?

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Jeg undrer på en ting, og vil gjerne ha svar fra spesielt menn.

Hvor naturlig er det for deg å fortelle ting fra hverdagen til din partner? Jeg tenker på å fortelle om du har snakket med noen, sendt/fått mld, ting som har skjedd på jobben stort sett slike vanlige ting du gjør i løpet av en dag.

Jeg snakker selv åpent om alt mulig og forteller det meste om hvem jeg har truffet på osv, han spør også gjerne hvem det var, hvis jeg får mld, snakker i telefonen osv.

Men jeg blir så frustrert over at det er bare enveis, mannen min ringer/sender mld fram og tilbake med venner av begge kjønn, og sier sjelden noe om det til meg. Han forteller aldri noe fra arbeidsdagen, og har sikkert minst 20 venner han snakker med flere ganger hver uke uten at han nevner det for meg, jeg kjenner dem ikke engang. Det er ikke det at jeg må vite alt han gjør, men jeg synes det er så rart at det er slik forskjell på oss. Er dette typisk for menn, at de glemmer å nevne slike ting eller? Eller er det bare min mann som er slik.

[Passelat]

Tror det ligger litt i mannens natur det her ja.. værtfall hos de fleste

Jeg er også slik at jeg forteller omtrent alt jeg foretar meg på en dag, hvem som ringer osv, men hører ikke like mye fra mannens dag

[leirbål]

De er sånn. Mannen min vil gjerne, men han har på en måte ingenting å fortelle. Han glemmer det han har opplevet, eller skjønner ikke vitsen i å fortelle det. Vi damer har ofte et stort behov for å dele, menn her det vanligvis ikke.

Det er ikke noe å bry seg om. Han er like glad i deg allikevel.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg veldig igjen her! Kjæresten min er akkurat lik, og jeg er akkurat lik deg. Jeg forteller alt mellom himmel og jord, og når jeg spør hva hans dag har gått ut på, er det heller taust. Tror det er mannfolk i et nøtteskall.

[Kamikatze]

Tror de færreste menn føler behov for å gjennoppleve de trivialitetene som er gjort ferdig for dagen. Høres helt normalt ut. Ofte blir det å snakke om dagen en opplevelse av å gjenta den, mens man egentlig er sugen på å få den på avstand, kle av seg jobbmodus, og iføre seg hjemmemodus. Du får blåse støvet av "Menn er fra mars" og se hva du finner igjen av kommunikasjonsfrustrasjoner.

[*Numi*]

Det er nok veldig forskjellig fra person til person slike ting. Samboeren min og jeg forteller hverandre ting som har skjedd i løpet av dagen, men stortsett bare om det har skjedd noe nevneverdig. Vi finner en god del ting nevneverdige da; om f.eks samboeren min dro en spøk til noen på jobb og de gikk fem på, noen fortalte noe, det skjedde noe moro/teit/latterlig/annerledes etc. Men det er sikkert veldig forskjellig. Har nok sånn generelt på følelsen at ikke alle menn forteller like mye som min samboer gjør, f.eks. Uten at det er noe galt likevel.

[Gjest Ts]

Tror de færreste menn føler behov for å gjennoppleve de trivialitetene som er gjort ferdig for dagen. Høres helt normalt ut. Ofte blir det å snakke om dagen en opplevelse av å gjenta den, mens man egentlig er sugen på å få den på avstand, kle av seg jobbmodus, og iføre seg hjemmemodus. Du får blåse støvet av "Menn er fra mars" og se hva du finner igjen av kommunikasjonsfrustrasjoner.

Jo men, det gjelder jo ikke bare jobb, det er jo slik på fritida også. Jeg forteller jo hvis noen ringer eller sender meg mld eller at jeg har avtalt å gjøre noe. Men ikke han, han kan sitte og sende mld gjøre avtaler osv. uten å nevne det for meg.

Føler meg egentlig så teit noen ganger, livet mitt er liksom som en åpen bok, mens han har mange egne venner, og et helt eget privatliv som han ikke føler det naturlig å dele med meg.

[Gjest Purple Haze]

Kjæresten min er ikke sånn, så kanskje han er et unntak? Vi skravler om alt mulig, og forteller hverandre sånne små trivialiteter hele tiden.

Har du prøvd å fortelle mannen din at dette er viktig for deg da?

[Gjest Ts]

Kjæresten min er ikke sånn, så kanskje han er et unntak? Vi skravler om alt mulig, og forteller hverandre sånne små trivialiteter hele tiden.

Har du prøvd å fortelle mannen din at dette er viktig for deg da?

Åjada, jeg har prøvd mange ganger. Men han klarer visst ikke å forstå hva jeg mener. Han ser ikke hva problemet er tydeligvis.

Men for meg så begynner dette å bli et stort problem. Dvs det har vært der i mange år, men først nå har jeg på en måte fått øynene opp for hva som er hovedproblemet vårt.

Og det er først og fremst kommunikasjon og åpenhet. Mens jeg mener at det er normalt at et par deler og forteller hverandre om hverdagen, så synes han det er helt greit å ha masse private venner bare for seg selv, og han ser ikke hvor viktig det er å involvere hverandre i hverdagen. For er det ikke egentlig hele greia da, å dele hverdagen med hverandre?

[leirbål]

De aller fleste menn kommer ikke på at det er viktig for deg.

Det er ikke naturlig for dem, rett og slett. Når de har gjort en ting er de ferdige med den tingen, og glemmer den.

Når det gjelder å ha venner du ikke får møte, har du sagt at du ønsker å møte dem? Kan han ikke invitere dem hjem til dere en dag? Eller du kan bli med ham på en avtale en dag. Ikke vær der hele kvelden, hvis det bare er gutter. Det kan oppfattes negativt av kameratene. Men nok til å bli litt kjent med dem.

Noen har et behov for å ha egne ting som er privat, uten at det er noe å skjule. Jeg har deet sånn med mannen min av og til. kvinneguiden og venninde kvelder er noen av mine private arenaer. Ikke noe spennende å skjule, men de er mine. Jeg forteller lite.

[Gjest brutal_mann]

Jeg undrer på en ting, og vil gjerne ha svar fra spesielt menn.

Hvor naturlig er det for deg å fortelle ting fra hverdagen til din partner? Jeg tenker på å fortelle om du har snakket med noen, sendt/fått mld, ting som har skjedd på jobben stort sett slike vanlige ting du gjør i løpet av en dag.

slike ting finner jeg utroliug masende. Spesielt rett etter å ha komet hjem fra jobb. Muntlig kommunikasjon fra jobben er fredig for dagen og frem til syv åtte på kvelden er for meg ikke annet enn masete. De timene trenger jeg for å nullstille hodet mitt. Og om jeg skal fortelle noe fra dagen? Neppe, for det som er spennende på jobb for meg er revnende likegyldig for henne. Vil heller snakke om det store tingene i verden.

[Suzy]

Jeg tror sånt er individuelt jeg gitt - kjæresten min er rimelig meddelsom og forteller om småtteri som har skjedd i løpet av dagen - jeg gjør det av og til men er nok litt mindre flink enn ham.

[Gjest r0za]

Jeg og kjæresten forteller hverandre så og si alt.

Jeg forteller mye mer småtteri og ubetydelige ting enn han, men han forteller meg en god del ubetydelige og merkelige ting han også

[Gjest Purple Haze]

slike ting finner jeg utroliug masende. Spesielt rett etter å ha komet hjem fra jobb. Muntlig kommunikasjon fra jobben er fredig for dagen og frem til syv åtte på kvelden er for meg ikke annet enn masete. De timene trenger jeg for å nullstille hodet mitt. Og om jeg skal fortelle noe fra dagen? Neppe, for det som er spennende på jobb for meg er revnende likegyldig for henne. Vil heller snakke om det store tingene i verden.

Det sies at menn bruker ca 3000 ord i løpet av en dag, kvinner ca 10 000. Mange av disse ordene brukes i jobbsammenheng, og det er fullt forståelig at mange menn føler det slik som deg.

At kjæresten min er annerledes, handler sikkert mye om at han jobber off-shore, og kan bruke opp nesten alle ordene sine på meg om kvelden

[Gjest farge]

Åjada, jeg har prøvd mange ganger. Men han klarer visst ikke å forstå hva jeg mener. Han ser ikke hva problemet er tydeligvis.

Men for meg så begynner dette å bli et stort problem. Dvs det har vært der i mange år, men først nå har jeg på en måte fått øynene opp for hva som er hovedproblemet vårt.

Og det er først og fremst kommunikasjon og åpenhet. Mens jeg mener at det er normalt at et par deler og forteller hverandre om hverdagen, så synes han det er helt greit å ha masse private venner bare for seg selv, og han ser ikke hvor viktig det er å involvere hverandre i hverdagen. For er det ikke egentlig hele greia da, å dele hverdagen med hverandre?

Har dere vært sammen i mange år uten at du kjenner/vet hvem vennene hans er?

[Gjest Ts]

Har dere vært sammen i mange år uten at du kjenner/vet hvem vennene hans er?

Ja vi har mange år bak oss sammen, så jeg kjenner selvfølgelig en del av vennene hans. Men dette er en veldig sosial fyr og endel av vennene som han har gjennom jobb/idrett osv har jeg aldri truffet. Dette er venner av begge kjønn som han ringer, sender mld med flere ganger hver uke, og det er nettopp dette som jeg synes er unormalt.

Jeg er som sagt så ærlig om alt jeg gjør og hvem jeg snakker med selv, så det sårer meg når han kan sitte og sende mld med, snakke og gjøre avtaler med andre uten at det er naturlig for han å fortelle om det. Han sa selv en gang da jeg prøvde å forklare hvordan jeg følte det, at du er jo bare kjerringa du. Ble sagt litt spøkefullt.

Men jeg vil jo ikke bare være hu kjerringa her hjemme, føler det nesten som det samme som at jeg var mora hans. Jeg vil jo være kjæresten og den det faller naturlig for han å snakke med om alt.