Ta med pus

[Aurora M.]

Hei!

Fra Desember og 5-6 måneder framover skal jeg bo på et sted som ikke er særlig pusevennlig. Det blir ganske lite og trangt og ingen utemuligheter for pus. Hun er flink å gå i sele, så jeg kan kanskje få til å lufte henne en liten stund hver kveld, men ikke noe mer enn det.

Nå er hun vant til å være mye ute, og elsker det. Samtidig er det jo for det meste vinter i denne perioden, og da er hun som katter flest, ikke særlig glad i å være ute likevel..

Jeg har kanskje en mulighet til å få pass til henne hos et par som bor landlig til, men hun har enda ikke hilst på de (det er venners venners om ikke enda lengre ut, og jeg vil ikke foreslå det til de før jeg har bestemt meg for at det er dette jeg virkelig vil).

Saken er at pusina er veldig avhengig av meg. Hun var egentlig fosterhjemskatt hos meg sammen med søstra si, og de ble begge omplassert samtidig til nye foreldre. Men denne frøkena her ble regelrett deprimert, nektet å spise, nektet å gå på do, sov ikke.. Hun sto i en krok og sturet til jeg kom og hentet henne igjen. Da løp hun rett i armene på meg, og lå i fanget mitt de første 3 døgenene etterpå, bare avbrutt av tisse og matpauser.

Nå vil jeg jo tro at det hadde gått seg til med til og stunder på den nye plassen, men siden både jeg og nyforeldrene var enig om at det var det beste slik, så fikk hun det som hun ville.

Om jeg tar henne med, regner jeg med at hun kommer til å mase vettet av meg fordi hun ikke får ut og fordi hun kjeder seg. Hun er nemlig ingen beskjeden lita frøken når hun er hjemme hos mor.Snarere temmelig høylytt og ekstremt sta (og søt :rødme:)

Det er ingen mulighet å forsøke noen dager heller, for å se hvordan det går hos noen andre. Så enten blir det til at hun får være med meg, og at vi går hverandre noe på nervene noen måneder, ellers så får jeg "kaste henne til ulvene" (hennes ord) og håpe på at hun takler det. (Jeg er nok også litt redd for at noe skal skje henne når hun er borte, at hun blir påkjørt, rømmer e.lign, og så blir jeg sittende igjen med dårlig samvittighet).

Jeg burde vel egentlig klare å tenke ut det her selv, men ligger rett med influensa og febertåke, så jeg håper på noen klare hoder der ute jeg.

[FangeLiv]

Jeg var i samme situasjon som deg for noen år siden, og valgte å ta med pus til trang oslo-leilighet uten utemuligheter. Det gikk fint i et par måneder. Pus ble ekstremt leken, omtrent som en kattunge, og han fikk MYE mer behov for kontakt med meg. Ble litt mer hundeaktig.

Etter en stund fikk han litt problmer med fordøyelsen pga han ikke fikk beveget seg nok/sånn som han var vant til.

Så var heldigvis perioden med denne nødløsningen over. Selv om problemet med fordøyelsen ikke hadde oppstått tror jeg uansett det ikke hadde holdt særlig mye lenger. Til tross for masse innsats fra min side (lek, aktivisering, kos og nærhet, fant på/kjøpte masse leker osv.). Det ble på grensen til dyreplageri siden pus gikk på veggen av kjedsomhet.

Så jeg vil anbefale den landlige familien.

Pus er var også veldig avhenig av mamma, og ikke mindre etter å ha bodd så tett oppå hverandre. Men med tiden gikk det seg til hos de nye også.

Lykke til