skal skilles

[Gjest TS]

Da har jeg og mannen bestemt oss for å skilles. Har vært sammen i snart 11 år og gift i 7 av de. Vi er utad veldig lykkelig, men har ikke hat følelser for hverandre de siste 3 årene. Vi lever greit sammen og har 2 flotte barn, som nok har vært grunnen til at vi har holdt sammen til nå. Grunne til at vi nå skal skilles er fordi jeg ikke har holdt meg til ekteskapet (kysset en annen i fylla..) og at jeg mener at han fortjener noe annet enn meg, noe han er enig i.

Han er typen som er gift hele livet, det er det han kjenner, jeg er tydeligvis ikke det, jeg kjenner ikke til livet med mor og far...

Jeg skal beholde huset, han har ikke råd til å kjøpe meg ut, men jeg har ikke økonomien i dag til å holde det... Men det klarer man jo aliikevel på et vis.

Det verste blir å fortelle det til barna, vi har betemt at vi venter til over nyttår med å fortelle det til noen, ting er jo ikke så annerledes enn de har vært, så går nok greit å leve sammen til han har funnet noe nytt og vi er ferdig med alt som skjer fra nå til over nyttår. Vi har en sønn som er veldig følsom, og som sliter med å takle sinnet sitt, noe som gjør at vi har tett oppfølging med skolen, er veldig redd for hvordan han kommer til å ta det. Datteren vår kommer nok til å takle det veldig mye bedre, hun er som meg "ufølsom", eller takler endringer godt (whitch ever....). Blir også rart å fortelle det til familie og venner, alle tror jo at vi er så lykkelige.

Er litt vanskelig å ikke kunne snakke med noen om det, ingen av oss er triste, men hadde jo alikevel vært godt å kunne snakke med noen om hva vi går gjennom, og at det er grunnen til at vi kanskje er litt asosiale for tiden...

Er det noen som har gått fra hverandre som har ventet så lenge med å si det til noen?

[Gjest Gjest]

Høres ut som om dere ikke har prøvd å jobbe for å redde forholdet..?

[Gjest Gjest]

Høres ut som om dere ikke har prøvd å jobbe for å redde forholdet..?

*signerer*

Du er "dum" fordi du har kysset en annen mann og er ikke lagd for å takle et ekteskap? Kan det være så enkelt? Dere har vært sammen i 11 år. Hvis dette er første oppvasken dere har hatt etter at dere fant ut at forholdet var "dødt" så lyder det litt dramatisk for min del.

Jeg fant ut at jeg ville separeres for noen måneder siden. Vi er separert på papiret, men fant tilbake til hverandre etter et par måneder. Litt dramatisk, fra min side, å gå til det skritt å signere papirene - når jeg tydeligvis var veldig usikker. Ellers hadde vi ikke blitt sammen igjen heller.

Det er ditt liv, og du gjør som du vil, men for meg høres det ut som dere trenger å grave litt dypere i materiet. Det er ikke så enkelt. Typisk med "7-års kriser" også. Jeg føler vel at det er litt her dere er.

[Gjest TS]

Syns vel tre år er ganske lang tid å jobbe med forholdet, men når ingen av oss har følelser for den andre så vil ingen av oss gi 100% for å redde noe som vi ikke føler er rett.

[Gjest Gjest]

Her er link til en artikkel du kanskje bør lese (selv om den blir litt vel pedagogisk etterhvert)

http://www.dagbladet.no/2009/10/16/magasin...amilie/8608498/

[Gjest Gjest]

Høres ut som om dere ikke har prøvd å jobbe for å redde forholdet..?

Idiotisk svar. Man kan ikke tvinge seg til å være glad i, tenne på, og ville ha sex med en person, selv om man har hatt det tidligere.

"Jobbe for å redde forholdet" går rett og slett ikke når lysten på den andre forsvinner.

Men man kan jo selvfølgelig la forholdet løpe videre, og bo sammen som bror og søster..

[Gjest brutal_mann]

Hvorfor skal det fortelles til andre enn barna? Er ikke noe vits i å være Se&Hør wannabe...

[Gjest TS]

Når jeg spør om det med å vente med å fortelle det, så er det på ingen måte ment som Se&hør wannabe, men man må fortelle det til familie og venner (mest viktige er jo familie) på et eller annet tidspunkt, men siden vi har valgt at vi skal fortsette frem til over jul, så er det en problemstilling hvordan man skal være overfor familien og venner. De vil begynne å lure veldig om vi slutter å komme til de sammen.

Det er også et økonomisk aspekt ved dette. Min mann har lånt penger av noen i min familie og når han skal flytte ut, ønsker han å betale tilbake dette, men siden vi ikke forteller det til noen ennda er det vanskelig for han å gå til banken å få lån, så lenge han har det lånet han alt har... Men det går vel greit.

Vi føler ikke at vi har forhastet oss inn i dette, og at jeg kysset en annen var bare det som fikk begeret til å renne over, og mannen min fikk også mulighet til å kjenne mer på hva han følte, og da det ikke var noe, så var han enig med meg at det er liten vits å fortsette å være gift, selvom han ikke har kunnet se for seg alternativet.

[Gjest Gjest]

Ikke sitt på dette lenge. Når avgjørelsen er tatt skal barna informeres snarest mulig. De plukker opp ALLE endringer i stemning og holdning hos sine foreldre. Og bare tullinger tror noe annet og at de kan skåne barna.

En skillsmisse er like forbanna jævlig for unger uansett om man pakker det pent inn og er bestevenner som skal bo vegg i vegg.

[Gjest Nuperelle]

Det er trist å høre at du har levd i et ekteskap uten å være forelsket i han du er gift med.

Personlig ser jeg ikke problemet med å fortelle folk og fe at det er slutt. Det er nok fler som aner ugler i mosen. Det er det alltid.

Og hva barna angår tror jeg at det er viktig at de har andre å gå til enn dere foreldre når skillsmissen kungjøres. Enten det er fagfolk eller venner av familien. Barn lukker seg oftest inne nettopp fordi de ikke vil snakke med foreldrene og så føler de at det ikke finnes andre.

[Gjest TS]

Ja, vi skal forberede familie på det før vi forteller det til barna, fordi de skal få muligheten til å snakke med de om de trenger det! Men vi har bestemt oss for å vente til over jul med å fortelle det til "alle" da bør vi ha fått orden på mye av det praktiske og kunne få gjort ting relativt effektivt.

Vi har bestemt oss for at i en overgangsperiode skal barna få bo hjemme (der jeg skal fortsette å bo), og så skal vi flytte frem og tilbake til det andre stedet. Men vi skal også være klare på å fortelle barna at dette er for en kort periode, og at de kommer til å dra frem og tilbake mellom oss.

Etter at vi har bestemt oss er det faktisk en veldig lettelse, Jeg har sovet litt dårlig pga økonomi, men etter å ha satt opp et budsjett og sett at jeg faktisk kan klare meg, begynner jeg å se lysere på det også. Blir jo ikke lett, får VELDIG mye dårligere råd, men tror det skal gå rundt!

[Nooor]

Jeg sitter i samme situasjon som deg og forstår at det er vanskelig å si det til andre. Det å fortelle, slik jeg føler, blir på en måte en bekreftelse på at man ikke har lykkes, jeg som du, bærer ansvaret for bruddet og det er vanskelig. Jeg sitter med en følelse av at dette er noe du virkelig ønsker og har tenkt over lenge, det er vel ikke mange som skiller seg etter så mange år pga litt klining på byen?

Det å få igjen følelser som ikke har vært der på år er skjer som regel ikke.

Det er nok klokt å vente til over jul på mange måter men det kan også hende at det dukker opp situasjoer som gjør at det blir naturlig for dere/deg å si det tidligere.

lykke til:-)

[Gjest TS]

Jeg sitter i samme situasjon som deg og forstår at det er vanskelig å si det til andre. Det å fortelle, slik jeg føler, blir på en måte en bekreftelse på at man ikke har lykkes, jeg som du, bærer ansvaret for bruddet og det er vanskelig. Jeg sitter med en følelse av at dette er noe du virkelig ønsker og har tenkt over lenge, det er vel ikke mange som skiller seg etter så mange år pga litt klining på byen?

Det å få igjen følelser som ikke har vært der på år er skjer som regel ikke.

Det er nok klokt å vente til over jul på mange måter men det kan også hende at det dukker opp situasjoer som gjør at det blir naturlig for dere/deg å si det tidligere.

lykke til:-)

Tusen takk! Ja dette er noe som har gått over lang tid, 3 siste årene har vi levd uten å egentlig elske hverandre. Vi har hatt det greit sammen, men toppen av isberget kom da jeg kysset han, fordi det bekreftet for meg at jeg ikke var der jeg skulle være. Jeg følte at jeg viste så lten respekt for mannen min ved å gjøre dette og da velger jeg heller å ta konsekvensen av det. Han er helt enig, han stoler ikke på meg (gjorde han ikke før heller men...) og går og tror jeg gjør dumme ting selvom jeg ikke har gjort det før.

Jeg er glad for valget og tror han også er det (om enn ikke på samme måte som meg) egentlig føler jeg mest en lettelse for at avgjørelsen er tatt, og jeg er veldig klar for å starte på livet videre. Nå kommer vel ikke han til å flytte ut på noen mnd men det er greit, har fortsatt ikke kranglet hverken om dette eller annet.