Skulle gjør det slutt, men moren døde

[Gjest ts]

Hei!

Min samboer mistet nylig sin mor, for en måned siden, hun døde brått og uventet. Jeg har lenge tenkt på å gjøre det slutt for jeg har funnet ut at dette fungerer ikke. Hadde psykt meg skikkelig opp og bestemt meg for dette må jeg bara gjennomføre. Men så hendte dette, å såklart gjør jeg det ikke slutt nå. Nå støtte jeg han og gjør alt jeg kan for at denne tøffe tiden skal bli lettere. Vet det å komme over noe slikt vil ta lang tid. Men jeg føler det er veldig falskt av meg å være sammen med han i noen år til pga dette. Så lurer på når jeg kan gjøre det. Vet det er et ganske teit spørsmål. Men jeg er så usikker, og føler meg kjempe egoistisk som tenker på når jeg kan gjøre det slutt. Men for min egen del trenger jeg å sette av en "dato" slik jeg faktisk klarer å gjøre det. Men jeg vil ikke gjøre det for tidelig for jeg vet at når jeg gjør det slutt vil han bli knust:( Får så vondt av han, først mister han moren så mister han meg. Er det noen her som har en mening om hva jeg skal gjøre?

[Gjest Purple Haze]

En ulykke kommer sjelden alene...

Da min eks og jeg bestemte oss for å skille lag, døde moren min like etterpå. Et beintøft år ja.

Når det er sagt, så merker vel samboeren din at ting ikke er helt bra mellom dere? Dere må jo ha hatt problemer tidligere, vil jeg tro. Ellers hadde det vel ikke gått så langt.

Snakk med han om hva du tenker og føler. Da får han heller ta stilling til om han ønsker å ha deg der som støtte, eller om han velger å kutte forholdet. Han bør vel også få ta del i den prosessen, ikke bare få beskjed om at det er slutt.

[robotkalle]

Send ham en SMS og ta med deg tingene dine en dag han må ordne det praktiske med begravelsen, så fikser du dette. Han vil kunne ha alle tegn på major depression i over et halvt år etterpå, så kanskje en ide å slippe å ha med ham å gjøre, slik at han ødelegger deg i denne tida?

[Gjest ts]

En ulykke kommer sjelden alene...

Da min eks og jeg bestemte oss for å skille lag, døde moren min like etterpå. Et beintøft år ja.

Når det er sagt, så merker vel samboeren din at ting ikke er helt bra mellom dere? Dere må jo ha hatt problemer tidligere, vil jeg tro. Ellers hadde det vel ikke gått så langt.

Snakk med han om hva du tenker og føler. Da får han heller ta stilling til om han ønsker å ha deg der som støtte, eller om han velger å kutte forholdet. Han bør vel også få ta del i den prosessen, ikke bare få beskjed om at det er slutt.

Jeg forstår poenget ditt, men jeg kjenner han og det er ikke rette måten å gjøre det på. Vi har hatt det opp og ned lenge. Han har bare tenkt jobb penger å dette har forholdet våres lidd under. Nå har an endelig forstått at dette er ikke alt. Men det er forsent jeg har bestemt meg og "kjæreste" følelsene mine er vekke. jeg er fortsatt utrolig glad i han, men kun som venn. Det som er at det er uaktuelt at jeg gjør det slutt nå, det vil han ikke takle. Å jeg vil ikke si at jeg tenker på det for han har allerede nok ting å tenke på stakkar. Men vi har snakt om dette 2 uker før moren døde så at det kommer som det vil ikke komme som lyn fra klar himmel.

Jeg har tenkt å si det til han i januar, men er redd dette er for tidelig...

[Gjest Gjest]

Jeg skulle til å si at jeg ville ventet en måned med å si det. Men da blir det veldig tett oppunder jul, og det er jo ikke helt bra. Så det er kanskje lurere å si det i januar, som du sier, da. Det er jo grenser for hvor lenge du skal pine deg selv, så jeg synes ikke du trenger å vente lenger enn det.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ventet.

Å miste mor og kjæreste på en gang er for jævlig- kommer litt an på hvilke mennesketype han er- men du skal trø varsomt.

[Gjest Purple Haze]

Ja, klart det er jævlig å miste både mor og kjæreste samtidig. Men ønsker han å fortsette et forhold til ei som ikke vil ha han? Han skjønner vel også at dette forholdet lever på tilmålt tid?

Du kan jo være en støtte for han selv om dere ikke er sammen lenger. Min eks var hvert fall det da min mor døde.

[Gjest Gjest]

Gjør det slutt det er ingen grunn å vente bare fordi moren døde

[Gjest ts]

Ja, klart det er jævlig å miste både mor og kjæreste samtidig. Men ønsker han å fortsette et forhold til ei som ikke vil ha han? Han skjønner vel også at dette forholdet lever på tilmålt tid?

Du kan jo være en støtte for han selv om dere ikke er sammen lenger. Min eks var hvert fall det da min mor døde.

Vi har snakket om det om vi kun kan være venner om det blir slutt. Men han vil ikke ha noe kontakt med meg for det blir for tøft. Sier jeg til han at han lever på tilmålt tid vil dette knuse han fullstendig. Å jenter er oftere flinkere å snakke om ting enn menn. Han er den typen som ikke sier hva han føler til noen å stenger seg inn i seg selv. Føler jeg når litt inn til han og tror det er viktig for at han har denne ene personen han klarer å lufte seg litt til. Hadde jeg sagt det til han nå hadde jeg hatt kronisk dårlig samvittighet resten av livet, føler meg ille nok over jeg i det hele tatt "planlegger" når jeg kan gjøre det slutt.

[Gjest Gjest]

Vi har snakket om det om vi kun kan være venner om det blir slutt. Men han vil ikke ha noe kontakt med meg for det blir for tøft. Sier jeg til han at han lever på tilmålt tid vil dette knuse han fullstendig. Å jenter er oftere flinkere å snakke om ting enn menn. Han er den typen som ikke sier hva han føler til noen å stenger seg inn i seg selv. Føler jeg når litt inn til han og tror det er viktig for at han har denne ene personen han klarer å lufte seg litt til. Hadde jeg sagt det til han nå hadde jeg hatt kronisk dårlig samvittighet resten av livet, føler meg ille nok over jeg i det hele tatt "planlegger" når jeg kan gjøre det slutt.

Det er bra du planlegger det, slik er du godt forberedt og kan faktisk skåne ham litt. Hvordan du velger å gjøre det er veldig relevant for hvordan han takler det og veien videre i livet-trø varsomt, bestemt men likevel vær en støtte.

[Gjest Purple Haze]

Tenker at dette blir et slags veldedighetsforhold. Og at det blir jævlig for han uansett når det måtte bli slutt. Kanskje vil han tenke at du har holdt han for narr i flere måneder, når du gjør det slutt med han, og bli bitter for det.

Hva med kjærtegn, nærhet, sex? Har dere et vanlig kjæresteforhold, til tross for dine manglende følelser for han?

[Gjest ts]

Tenker at dette blir et slags veldedighetsforhold. Og at det blir jævlig for han uansett når det måtte bli slutt. Kanskje vil han tenke at du har holdt han for narr i flere måneder, når du gjør det slutt med han, og bli bitter for det.

Hva med kjærtegn, nærhet, sex? Har dere et vanlig kjæresteforhold, til tross for dine manglende følelser for han?

Det er på en måte det, men jeg kan ikke gjøre det slutt nå. Å jeg føler meg kjempe falsk som fortsetter forholdet og later som ingenting. Men det vil bli for mye for han å miste meg også nå, merker i det siste hvordan han har knyttet seg til meg. Jeg betyr alt for han, er jeg vekke et par dager får jeg meldinger om hvordan han savner meg, hver dag sier han at han elsker meg. Det vil bli alt for tøft for han om jeg gjør det slutt nå. Sexslivet våres har ikke fungert på 1,5 år (hvert sammen 4 år). Jeg har alltid blitt avvist, og har følt det kun har godt på hans premisser. De siste månedene har jeg bare gitt opp, og latt han ta intiativ. Noe som er 2-4 ganger i måneden. Har begynt å avvise han også men da blir han trist eller sur. Så jeg er med. Vil si jeg elsker han fremdeles, men akkurat nå driver jeg å omprogramerer hjernen min, prøver å trykke ned disse følelsene, noe jeg føler jeg får til. Men når han holder rundt meg kjenner jeg hvordan hjertet mitt smelter. Men noen ganger i livet må en følge fornuften og ikke hjerte desverre.

[Gjest Lunis]

Jeg ville vurdert på det sterkeste å bli hos han. Ikke slå opp. Finn en måte som får det til å funke. Folk idag gir opp for lett bare det blir litt motstand. Du sa jo selv at nå har han skjønt at ikke penger er alt. Kanskje dere kan bruke denne sorgen til å gi forholdet et nytt løft. Han trenger jo deg sårt nå og vil kanskje vise sider av seg selv du ikke har sett.

Jeg syns ikke du skal slå opp i det hele tatt. Slå de tankene fra deg og bli ved din lest.

[Gjest Gjest]

Jeg ville vurdert på det sterkeste å bli hos han. Ikke slå opp. Finn en måte som får det til å funke. Folk idag gir opp for lett bare det blir litt motstand. Du sa jo selv at nå har han skjønt at ikke penger er alt. Kanskje dere kan bruke denne sorgen til å gi forholdet et nytt løft. Han trenger jo deg sårt nå og vil kanskje vise sider av seg selv du ikke har sett.

Jeg syns ikke du skal slå opp i det hele tatt. Slå de tankene fra deg og bli ved din lest.

Ikke bra når det ikke er riktig uansett hvor mye en prøver.

[Gjest ts]

Jeg ville vurdert på det sterkeste å bli hos han. Ikke slå opp. Finn en måte som får det til å funke. Folk idag gir opp for lett bare det blir litt motstand. Du sa jo selv at nå har han skjønt at ikke penger er alt. Kanskje dere kan bruke denne sorgen til å gi forholdet et nytt løft. Han trenger jo deg sårt nå og vil kanskje vise sider av seg selv du ikke har sett.

Jeg syns ikke du skal slå opp i det hele tatt. Slå de tankene fra deg og bli ved din lest.

Jeg forstår hva du mener, men problemene våres skal litt til for å fikses. Jeg har snakket mye med min mor om dette å hennes råd er at jeg vurderer om det virkelig er verdt å fortsette forholdet. Jeg er veldig ung, 22 år og føler at når vi har så mange problemer nå blir jeg sliten av tanken å ha den kampen jeg har med han resten av livet. En kan alltid inngå kompromisser i et forhold, men vi har prøvd dette å de har ikke blitt holdt fra hans side. Jeg har gjort det slutt før og han lovt gull og grønne skoger, men det gikk tilbake til det samme. Har såklart et lite håp om at dette skal forandre han, men han vil ikke ta imot noen hjelp for å takle problemene sine (som innvolverer at han har et stort tempramang, men han lar det kun gå utover døde ting vel og merke). Jeg godtar ikke å bli snakket stygt til og brølt til. Å det er slikt forholdet våres kommer til å være om 5 år tror jeg, jeg får til å sette han på plass nå, men når det kommer barn inn i bildet så mener jeg forholdet skal være ganske sterkt for å takle slikt, og vi vil da ta hverandre mer forgitt og hans side vil komme mer til side.

[Gjest Purple Haze]

Jeg syns du er tøff, sterk og reflektert. Og jeg er veldig enig med deg i at dette ikke er et sunt forhold, og at han nok ikke kommer til å forandre seg.

Erfaringsmessig blir det forandring en periode etter at han har fått kniven på strupen, men så ramler det tilbake i det samme gamle sporet.

Håper du klarer deg godt gjennom tiden som ligger foran deg. Ta vare på deg selv oppi alt også

[Gjest ts]

Jeg syns du er tøff, sterk og reflektert. Og jeg er veldig enig med deg i at dette ikke er et sunt forhold, og at han nok ikke kommer til å forandre seg.

Erfaringsmessig blir det forandring en periode etter at han har fått kniven på strupen, men så ramler det tilbake i det samme gamle sporet.

Håper du klarer deg godt gjennom tiden som ligger foran deg. Ta vare på deg selv oppi alt også

Det er det jeg også tenker at han får kniven på strupen ting blir bedre og det glir tilbake til det samme igjen. Jeg har den tro at en menneskets natur skal det en del til for å klare å forandre, og da er det en stor forutsetning at de virkelig ønsker det selv. Men takk for støtten, greit å få luftet seg litt. Dette er ikke noe jeg snakker med venner om.

[Gjest ts]

Hei!

Jeg er litt fortvilt så håper noen kan hjelpe meg litt. Det som er at vi har avstandsforhold for øyeblikket fordi han studerer, derfor ser jeg han ikke mer enn et par ganger i måneden.

Jeg er sosial og treffer mange folk, jeg har mange guttevenner. Men nå har jeg klart å forelsket meg i en av de:( Vet at grunnen er at forholdet våres er ikke noe. Men tingen er at jeg ikke kan gjøre det slutt før i januar, har hørt med moren min og hun sier at jeg er nødt til å vente til da:( Jeg har såklart ikke gjort noe med denne gutten, men jeg tenker på han hver eneste dag, har litt kontakt med han når vi er ute ol. Han er verdens søteste og har de egenskapene min samboer mangler. Å jeg smelter helt, er konstant redd for at jeg skal drite meg ut når vi er ute sammen for jeg har så sterke følelser for han, og jeg klarer ikke å la være å møte han når jeg er ute, han er på en måte dop for meg, og jeg lyser opp når jeg treffer han. Men jeg føler meg så forferdelig utro Selv om jeg ikke er det fysisk så er jeg det uten tvil psykisk og det er helt forferdelig. Skulle gjort alt for å ikke hatt disse følelsene, men jeg klarer ikke å styre dem Tenker på dette hele tiden, så å si hvert minutt tenker jeg på det. Holder på å bli galen. Jeg føler meg som verdens verste menneske. Av kjæresten får jeg søte meldinger hele tiden der det står at han elsker meg. Og med et stikk i hjerte skriver jeg det samme tilbake kun for at han ikke skal fatte mistanke. Har så inderlig lyst å gjøre det slutt nå, dette er totur! Men jeg kan jo ikke det, da vil jeg knuse han. I det siste har han sagt at jeg betyr alt for han å at han er livredd for å miste meg. Hva skal jeg gjøre? Tenker selv at det er ingenting jeg kan gjøre, men håper noen har noen råd til meg...