Gå til innhold

Han har mistet følelser for meg...


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_sanna_*
Skrevet

Etter at vi har vært sammen i 4 år fortalte han meg at han har mista mye følelser for meg. Vi har hatt det mye vanskelig pga jeg sliter med meg selv og latt det gått utover han. Jeg prøver å forbedre meg. Men han sier han syns det ofte føles feil å ha sex med meg, kysse meg osv. Han vil ikke slå opp fordet. Det skjønner jeg ikke... Vi bor sammen og jeg klarer ikke dra. Han vil ikke at jeg skal dra heller. Jeg føler meg ikke verdsatt og bra nok for han. Jeg vil redde dette forholdet og få han til å se meg på en ny måte. Jeg klarer ikke miste alt håpet enda, jeg er for glad i han til det. Hva skal jeg gjøre?

setter kjempestor pris på svar for dette er veldig vanskelig for meg og jeg trenger hjelp...

Videoannonse
Annonse
Gjest Purple Haze
Skrevet

Hva med å flytte ut en periode? Bo hos familie eller venner en stund, slik at dere begge kan få litt avstand og tid til å tenke og kjenne på følelsene dere måtte ha for hverandre.

Skrevet
Etter at vi har vært sammen i 4 år fortalte han meg at han har mista mye følelser for meg. Vi har hatt det mye vanskelig pga jeg sliter med meg selv og latt det gått utover han. Jeg prøver å forbedre meg. Men han sier han syns det ofte føles feil å ha sex med meg, kysse meg osv. Han vil ikke slå opp fordet. Det skjønner jeg ikke... Vi bor sammen og jeg klarer ikke dra. Han vil ikke at jeg skal dra heller. Jeg føler meg ikke verdsatt og bra nok for han. Jeg vil redde dette forholdet og få han til å se meg på en ny måte. Jeg klarer ikke miste alt håpet enda, jeg er for glad i han til det. Hva skal jeg gjøre?

setter kjempestor pris på svar for dette er veldig vanskelig for meg og jeg trenger hjelp...

Jeg opplever det samme akkurat nå. Min kjæreste mistet mye av følelsene sine for meg etter mye krangling.

Er det sånn at han har mistet de gradvis over lengre tid eller nesten over natten pga av all kranglingen?

Ingen av oss ville gi oss fordi vi hadde et håp om at de ville komme tilbake. I starten ville jeg nesten snakke om det hele tiden for å høre hvordan statusen var, men det forverret bare alt.

Bruk tiden på å ha det fint sammen og prøv å ikke tenke på at han har mistet noen følelser. Han er trossalt sammen med deg enda og er sikker på at han er veldig glad i deg.

Konsentrer deg om å jobbe med deg selv og det du sliter med. Gå tur, snakk med venninner, skriv i KG og få ut frustrasjonen. Kom med et godt humør når du oppsøker han og åverse hvis han virker lite imøtekommende. Gjør noe annet da:-) Vær tålmodig og er han glad i deg kommer de gode følelsene tilbake. Når dere er først kommet dit hen at forholdet er blitt slik så må det noe jobbing til dessverre..

Vi er under den prosessen selv nå.. synes det er tøft...

Lykke til.. :klemmer:

Gjest Gjest_sanna_*
Skrevet

Tusen takk for svar :)

Det er noe som har skjedd over lengre tid. og det har vært mye krangling og tull. Godt å høre at andre er i samme situasjon. Jeg håper det ordner seg, men det ser virkelig ikke lyst ut. Det virker som han har gitt opp men samtidig vil han ikke slå opp. skjønner ikke logikken...

Gjest Flowers
Skrevet

Jeg håper også det ordner seg for dere hvis det er noe du virkelig ønsker, og han kan komme på gli etter hvert.

Kjæresten min utnevnte meg raskt som kvinnen i sitt liv, sammen i all evighet og så videre. Plutselig kunne han fortelle at han ikke elsket meg lenger, uten forvarsel. Men han ville heller ikke slå opp, uten å kunne oppgi noen grunn. Vel, jeg slo opp. Der og da. Nå hadde ikke vi vært sammen i mange år, da.

Gjest Gjest_sanna_*
Skrevet
Jeg håper også det ordner seg for dere hvis det er noe du virkelig ønsker, og han kan komme på gli etter hvert.

Kjæresten min utnevnte meg raskt som kvinnen i sitt liv, sammen i all evighet og så videre. Plutselig kunne han fortelle at han ikke elsket meg lenger, uten forvarsel. Men han ville heller ikke slå opp, uten å kunne oppgi noen grunn. Vel, jeg slo opp. Der og da. Nå hadde ikke vi vært sammen i mange år, da.

Jeg har også lyst å klare å dra.. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer det, jeg vil jo ikke være sammen med en som tviler på følelsene mine ovenfor meg. Jeg hadde faktisk aldri trudd han skulle endre følelsene sine ovenfor meg, men jeg er vel naiv. Og vi har foranderet oss mye på de åra.

Skrevet

Mennesker er i konstant forandring, det er ingen som kan forlange at en part skal bli/ ha samme følelser ett helt liv. Det er egoistisk.

Hvilke rett har dere egentlig til å holde på noe som ikke er?..

Gjest Flowers
Skrevet
Jeg har også lyst å klare å dra.. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer det, jeg vil jo ikke være sammen med en som tviler på følelsene mine ovenfor meg. Jeg hadde faktisk aldri trudd han skulle endre følelsene sine ovenfor meg, men jeg er vel naiv. Og vi har foranderet oss mye på de åra.

Det var vanskelig, virkelig vanskelig. Ikke der og da, for jeg ble såpass forbannet. Men nå etterpå skal jeg si at det går opp og ned følelsesmessig, ja. Likevel så vet jeg jo at jeg gjorde det rette.

Gjest Gjest_sanna_*
Skrevet
Mennesker er i konstant forandring, det er ingen som kan forlange at en part skal bli/ ha samme følelser ett helt liv. Det er egoistisk.

Hvilke rett har dere egentlig til å holde på noe som ikke er?..

Jeg vil ikke si jeg er egoistisk, jeg har bare vært forferdelig naiv...

Skrevet
Jeg vil ikke si jeg er egoistisk, jeg har bare vært forferdelig naiv...

Jupp, jeg forstår- vært der selv. Veldig kjipt når det pågår men det går over.

Skrevet
Tusen takk for svar :)

Det er noe som har skjedd over lengre tid. og det har vært mye krangling og tull. Godt å høre at andre er i samme situasjon. Jeg håper det ordner seg, men det ser virkelig ikke lyst ut. Det virker som han har gitt opp men samtidig vil han ikke slå opp. skjønner ikke logikken...

Nei, for menn slår ikke opp før de har en ny dame å gå til. Så han er vel fortsatt på leit da. Når han har funnet en, så gjør han det slutt med deg.

Det er jo opp til deg om du vil sitte å vente på det.

Skrevet
Nei, for menn slår ikke opp før de har en ny dame å gå til. Så han er vel fortsatt på leit da. Når han har funnet en, så gjør han det slutt med deg.

Det er jo opp til deg om du vil sitte å vente på det.

Det er vel ikke helt riktig da. At mannen ikke kutter en dame før han har funnet en ny,mener jeg. Rare kan de nok være, men måte så kyniske er de nok ikke.

Forsvar dere gutter

Skrevet
Hva med å flytte ut en periode? Bo hos familie eller venner en stund, slik at dere begge kan få litt avstand og tid til å tenke og kjenne på følelsene dere måtte ha for hverandre.

Signerer denne.

Tror det er lurt å bo fra hverandre en tid. Da får dere litt perspektiv på ting, og vil raskt merke om dere savner hverandre nok til at forholdet er verd å bygge videre på.

Skrevet
Jeg har også lyst å klare å dra.. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer det, jeg vil jo ikke være sammen med en som tviler på følelsene mine ovenfor meg. Jeg hadde faktisk aldri trudd han skulle endre følelsene sine ovenfor meg, men jeg er vel naiv. Og vi har foranderet oss mye på de åra.

Jeg har også forandret meg med åra. Forholdet til min nye kjære blir bare bedre og nærmere for hvert kjertegn. Vi krangler ikke. Vi snakker sammen, mest oppi senga, akkompagnert av kos.

Men jeg har også vært gift. Det forholdet var også i stadig forandring. For hver gang hun kjeftet på meg ble jeg litt mindre glad i henne. Kritikk nyttet ikke, da ble hun bare sint å låste informasjonsmottaket i hjernen. Morgen knull skjedde aldri, for hun var sjenert og redd for å lukte på kontoret.

Min konklusjon, som iallfall gjelder for meg. Kjefting vil sakte men sikkert drepe kjærligheten. Kosing og kosekommunikasjon styrker kjærligheten.

Når jeg kranglet med min x-kone, sa vi stygge ting. Ikke fordi vi mente det, men for å såre hverandre og ta igjen. Vi klarte å såre hverandre, etter flere års trening ble vi gode til det. De siste årene ville jeg heller sitte på jobben enn å komme hjem til kone og barn.

Så jeg tror at dere vil fortsette å endre følelsene til hverandre, og jeg tror dere kommer til å reise fra hverandre. Hvis du er imot en slik utvikling, så er det bare å bestemme deg for absolutt kjeftestopp, og økt kysseaktivitet. La han få lov til å glede seg til å møte deg.

Gjest Gjest_sanna_*
Skrevet
Jeg har også forandret meg med åra. Forholdet til min nye kjære blir bare bedre og nærmere for hvert kjertegn. Vi krangler ikke. Vi snakker sammen, mest oppi senga, akkompagnert av kos.

Men jeg har også vært gift. Det forholdet var også i stadig forandring. For hver gang hun kjeftet på meg ble jeg litt mindre glad i henne. Kritikk nyttet ikke, da ble hun bare sint å låste informasjonsmottaket i hjernen. Morgen knull skjedde aldri, for hun var sjenert og redd for å lukte på kontoret.

Min konklusjon, som iallfall gjelder for meg. Kjefting vil sakte men sikkert drepe kjærligheten. Kosing og kosekommunikasjon styrker kjærligheten.

Når jeg kranglet med min x-kone, sa vi stygge ting. Ikke fordi vi mente det, men for å såre hverandre og ta igjen. Vi klarte å såre hverandre, etter flere års trening ble vi gode til det. De siste årene ville jeg heller sitte på jobben enn å komme hjem til kone og barn.

Så jeg tror at dere vil fortsette å endre følelsene til hverandre, og jeg tror dere kommer til å reise fra hverandre. Hvis du er imot en slik utvikling, så er det bare å bestemme deg for absolutt kjeftestopp, og økt kysseaktivitet. La han få lov til å glede seg til å møte deg.

Takk for innspill. Jeg jobber som sagt med meg selv, går til psykolog osv. Jeg er klar over at mye av problemet ligger hos meg. Så jeg skal absolutt følge ditt råd om å kjefte mindre. Og kanskje gi han mer alenetid? Dra mer ut til venninner og slikt uten han. Det med kyssingen derimot, det føles litt ubehagelig for meg etter han sa at han ikke "følte noe" når vi kysser. Han sa han følte noe når det er en dag eller to siden vi har sett hverandre men ikke når vi kysser hver dag. Det sårer å høre det, men jeg kan ikke bli sint på at han åpner seg og forteller dette, han kan jo ikke noe for hvordan han føler. Han har til vanlig vanskelig for å åpne seg.

Skrevet

Et hjem må være ett fristed , ett hvilested. I et idéelt ekteskap så er hjemmet dit man drar for å koble ut og slappe av. Hvis jeg er sliten, så vil jeg helst ligge inntil min deilige kjære og slappe av. Nyte varmen og mykheten.

Jeg håper virkerlig dere kan start på nytt , og fylle hverdagen med kjærtegn. Jeg orket ikke tanken på noe omstart i det hele tatt med min x-kone. Ting hadde gått for langt. Jeg ville bare bort.

Det som er flott med dere er at du klarer å se problemene inne deg selv. Sånn sett har du muligheten til å korrigere. Jeg bare håper det ikke er for sent.

Jeg synes du skal si fra tydelig til mannen din at du tror at det er din kjefting som har skadet deres kjærlighet, og at du tar det på alvor, og jobber seriøst med å slutte med slikt. At du ønsker å bygge opp igjen kjærligheten. Så får vi bare håpe på at han blir med på det. For meg er det umulig å vurdere hvordan du sexuelt skal komme nærmere igjen, om du må kaste deg over han , eller nærme deg forsiktig og mykt. I verste fall får du dope han med litt rødvin.

Kanskje munnen ikke skal være det første stedet du kysser han. Øreflippen er deilig.

Jeg har aldri vært på samlivkurs, men nære venner har fått stort utbytte av det.

Gjest Gjest_sanna_*
Skrevet

Er det noen her som har noen tanker om hva JEG alene kan gjøre for at han skal se meg på en "ny" (eller den gamle) måten igjen? Hverdagene er jo grå og tunge og vi sitter opp til halsen med skolearbeid begge to... Føler ikke at det er så mye jeg kan gjøre men... Blir veldig glad for tips og tanker rundt dette.

Skrevet

Velkommen til 2009. En tidsalder der menn faktisk ikke finner seg i alt mere, og begynner å sette foten ned mot kvinnfolk som tror det bare er å gå løs fysisk og psykisk på partneren sin. Du får null sympati fra meg da det e så tydlig at du har drevet å herset med han. Jeg anbefaler deg å stikke, da det også er tydlig at han (til tross for din mangel på respekt for han) forsøker å unngå å såre deg og håper du snart tar hintet og forsvinner.

Skrevet

Du kan lage en god middag, varte han opp litt, være der om han behøver deg, ta litt ekstra husarbeid, ikke krangle om små bagateller, tenke deg to ganger om før du eventuelt vil kritisere han, ikke snakke om det at han ahr mistet følelsene for deg, invitere han med ut en tur, på spasertur, på byen eller noe du vet han vil sette pris på.

Eller du kan bli likegyldig til han, late som du ikek bryr seg,f inen på ting for deg selv, være med dine venner, gå på kafe alene osv, for noen behøver å få tilbake jaktfølelsen, at de rett og slett må jakte på nytt for å beholde det.

Du kjenner han best, og vet sikkert hva som vil fungere best på han. Lykke til

Skrevet

Huskerhvordan eksen drev og harselerte med meg gjennom et halvt år. Heldigvis fant jeg en soffapute og denge løs på i det jeg var på vei mot henne for å sette henne på plass en gang for alle, etter måneder med et rent helvete der hun lagde drama ut av alt.

Bare etter noen uker med min nåværende dame begynte hun på samme måte. Kjeftet på meg og kastet en mobil i trynet på meg, men jeg sa fra tvert denne gangen at hvis hun trodde jeg var som alle hennes feige ekser som fant seg i slik oppførsel så var det bare å stikke, da jeg ikke fant meg i dette.

Vi er fortsatt sammen og hun forsto siden den gangen at dette var uakseptabelt. Blir hun provosert nå går hun i et annet rom og går løs på en pute eller noe lignende.

Og det er også derfor noen av dere kvinner holder på slik dere gjør. Dere tror det er ok fordi partneren aksepterer det. Hadde han stilt et ultimatum hadde det vært bedre oppførsel fra dere tvert.

Du trenger ikke psykologer for vanlig folkeskikk! skjerp deg!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...