Telys Skrevet 23. oktober 2009 #1 Skrevet 23. oktober 2009 (endret) ... Endret 3. desember 2009 av Telys
Langt mot Nord Skrevet 23. oktober 2009 #2 Skrevet 23. oktober 2009 Ser det som positivt å ikke ha en overbeskyttende mor, men når man kommuniserer så går jeg ut i fra at hun bryr seg? Hvis så er dette bare positivt, en skal ikke sy puter under armene på ens barn.
Gjest Pet Skrevet 23. oktober 2009 #3 Skrevet 23. oktober 2009 Jeg har en sønn på 18, og jeg ringer ham minst en gang om dagen når han er syk.
Telys Skrevet 23. oktober 2009 Forfatter #4 Skrevet 23. oktober 2009 (endret) ... Endret 3. desember 2009 av Telys
Langt mot Nord Skrevet 23. oktober 2009 #5 Skrevet 23. oktober 2009 Ikke her i gården, men er du ute etter sympati eller er det bare savnet av en kjærlig nærhet som man føler?
Anglofil Skrevet 23. oktober 2009 #6 Skrevet 23. oktober 2009 Men at hun ikke ringer en eneste gang synes jeg er trist. Det får meg til å føle at hun ikke bryr seg. Det er greit hun ikke ringer mye til vanlig,men når jeg er syk så er det vel normalt å spør hvordan det går,og spør hva man feiler ol.? Skjønner at det er sårt jeg. Joda, godt å ikke ha en overbeskyttende mor, men når man er syk synes jeg man bør ringe og høre om det står bra til, ihvertfall én gang. Hadde jeg vært mor selv hadde jeg nok ikke hatt hjerte til å ikke ringe i det hele tatt. Det handler jo rett og slett om at man bryr seg om barnet sitt. Mvh Yvonne
Telys Skrevet 23. oktober 2009 Forfatter #7 Skrevet 23. oktober 2009 (endret) ... Endret 3. desember 2009 av Telys
Langt mot Nord Skrevet 24. oktober 2009 #8 Skrevet 24. oktober 2009 Hmm.. nå vet jeg ikke de eksakte omstendighetene, men uansett så er familierelasjoner som regel nærhet og omsorg, både på godt og ondt. Nå har fugelen forlatt redet, oppdriften er nå hva den er, men som sagt hva som er balansegangen er forskjellig, naboen har en annen filosofi. Det fungerer kanskje bedre, men kanskje det bare er en fasade. Bestemoren min fra finnmark kunne ringe meg å spørre åss'n har du det? Jeg svarte bare bra, hun sa jadda, du får ha det bra og la på. Dog hun har et hjerte, så jeg tok meg ikke nær av det. Folk er forskjellig og takk for det.
Gjest the real boss ^^ Skrevet 24. oktober 2009 #9 Skrevet 24. oktober 2009 det kommer kanskje ann på hvordan syk man er? kanskje hun tenker at det er best du viler deg osv, vet ikke jeg. men jeg tror at jeg ville ringt hvertfal, hver dag. (ok, nå er jeg 16 år å bor fremdeles hjemme, men hvis den tid kommer så ville jeg ringt) hvis jeg er syk, så ringer mamma fra jobben for å høre om det går bra og om det er noe jeg trenger, som hun kan ta med på vei hjem, kanskje litt "overbeskyttende ?" vet ikke jeg, men jeg liker at hun ringer meg jeg, selvom hun kommer hjem om noen timer bare, hehe. men jeg skjønner godt at du vil at hun skal ringe.
Gjest Maxtor Skrevet 24. oktober 2009 #10 Skrevet 24. oktober 2009 Om du har ønske om litt dulling fra mor, kan ikke du ringe henne da? Hun setter sikkert pris på det.
Gjest blå uinlogget Skrevet 24. oktober 2009 #11 Skrevet 24. oktober 2009 Om dere ikke snakker sammen mer en gang i uken hvordan får hun da vite at du er syk. Jeg forsto det som om dere ikke snakket med hverandre daglig... Det kan jo være at du er nødt til å ringe henne å opplyse om det. Og det kommer jo ann på hvor alvorlig syk du er. Jeg forventet ikke dette av min mor da jeg var 21 år. Vi snakket ikke sammen mer en en gang i uken, og dermed viste ikke hun om jeg var syk før kanskje etter at jeg var blitt frisk igjen.
Gjest Gjest_Petronella_* Skrevet 24. oktober 2009 #12 Skrevet 24. oktober 2009 Da jeg flyttet hjemmefra snakket jeg med mor minst en gang pr dag så jeg visste alltid om alt var ok hjemme og hun visste selvsagt om jeg var syk eller ei. Når det er sagt så tror jeg ikke mor ringte så mye til meg ... men hvis hun ikke hadde hørt fra meg på et par dager så hadde hun garantert tatt kontakt Mor døde for noen år siden og det jeg har savnet mest etterpå er de daglige hverdagslige samtalene våre om alt og ingenting Min eldste sønn er flyttet hjemmefra og jeg snakker med ham hver dag når han ikke har kjæreste .. da blir det litt sjeldnere Men jeg hadde nok visst om han var syk.
Gjest Purple Haze Skrevet 24. oktober 2009 #13 Skrevet 24. oktober 2009 Nå kjenner ikke jeg moren din, så det er vanskelig å svare på hva du kan forvente av henne. Kanskje hun ikke er av den superomsorgsfulle typen? Og vet hun om at du er syk da? Jeg har en sønn som er like gammel som deg, han bor for seg selv. Jeg ringer han flere ganger i uka, og er han syk, ringer jeg for å høre hvordan han har det.
Gjest imli Skrevet 24. oktober 2009 #14 Skrevet 24. oktober 2009 Moren min ringer meg så og si hver dag uansett... Så jeg skjønner godt at du vil hun skal ringe. Kan du ikke fortelle henne det?
Telys Skrevet 24. oktober 2009 Forfatter #15 Skrevet 24. oktober 2009 (endret) ... Endret 3. desember 2009 av Telys
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #16 Skrevet 24. oktober 2009 Min datter bor noen timers kjøring unna og vi snakker med hverandre noen ganger i uka og det er greit når hun er frisk. Hvis hun er syke ringer hun som regel og sier i fra og da ringer jeg henne hver dag og sender gjerne SMS i tillegg flere ganger om dagen. Hvis jeg har mulighet og hun er veldig syk, drar jeg dit og jeg... for å passe på henne. Det er nok mest for min egen del! :)Det er jo ungen min... Jeg oppfatter som regel når hun har behov for litt ekstra mammapleie heldigvis.
Disturbed Skrevet 24. oktober 2009 #17 Skrevet 24. oktober 2009 [quote name='Telys' date='24.10.2009 (13:34) ' post='7427743' Samboeren min snakker med sin mor flere ganger til dagen,så jeg får føle på dette ofte.
Gjest Gjest Skrevet 25. oktober 2009 #18 Skrevet 25. oktober 2009 Mamma ringer alltid når jeg er syk (eller når jeg ikke er det, for den del). Er jeg "veldig" syk sender hun pakke også Jeg ville tatt det opp med henne. Kanskje hun tenker at hun ikke skal forstyrre deg eller noe..
leirbål Skrevet 25. oktober 2009 #19 Skrevet 25. oktober 2009 Hvis det er så vondt for deg at hun ikke ringer når du er syk, så si det til henne. Hun er jo ikke tankeleser. Selv kan jeg ikke forstå behovet for å snakke med more sin hver dag, selv om man er syk, etter å ha flyttet hjemmenifra. Jeg har et nært og fint forhold til moren min, men kan ikke tenke meg å snakke med henne daglig. Syk eller ei. Kanskje moren din er sånn, hun også? Når poden flytter ut kommer jeg ikke til å dulle med ham hver gang han ikke er i form. Ikke fordi jeg ikke elsker ham, men fordi han er voksen da, og skal stå på egne ben. Telys, det høres ut som om du generelt ønsker deg et forhold til moren din som er mer likt det samboeren din har til sin mor. Ikke bare at hun ikke ringer når du er syk. Men prøv å husk at det ikke er så vanlig å ha daglig kontakt med foreldre etter at man har valgt å flytte for seg selv. Det er en del av løsrivelsesprosessen, og det å bli voksen. Det er ikke alltid like morsomt, men det er en sunn del av livet.
Gjest Gjest Skrevet 25. oktober 2009 #20 Skrevet 25. oktober 2009 Skjønner godt du savner at mammaen din ringer deg når du er syk. Det er det å vite at foreldre bryr seg selv om man er voksen Er blitt 37 selv, men jeg og mamma ringer hverandre nesten hver dag. Og er den ene syk (eller et av barna mine) så hjelpes vi så godt vi kan.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå