Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2009 #1 Skrevet 23. oktober 2009 Jeg har altså klart å forelske meg i min kollega, og han er dessverre i et forhold. Jeg har selvfølgelig ikke sagt til ham hva jeg føler, men jeg tar meg selv i å stadig flørte med ham og å oppsøke han på kontoret. Han har også en flørtete tone mot meg, og oppsøker også meg. Det har hendt at vi har tatt en øl etter jobb og da har vi blitt sittende i mange timer. Dette skjedde senest etter jobb i dag, og da jeg kom hjem kjente jeg at jeg savnet ham. Hvordan skal jeg takle dette? Det er vanskelig å jobbe sammen han og ha disse følelsene.
Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2009 #2 Skrevet 23. oktober 2009 Jeg har altså klart å forelske meg i min kollega, og han er dessverre i et forhold. Jeg har selvfølgelig ikke sagt til ham hva jeg føler, men jeg tar meg selv i å stadig flørte med ham og å oppsøke han på kontoret. Han har også en flørtete tone mot meg, og oppsøker også meg. Det har hendt at vi har tatt en øl etter jobb og da har vi blitt sittende i mange timer. Dette skjedde senest etter jobb i dag, og da jeg kom hjem kjente jeg at jeg savnet ham. Hvordan skal jeg takle dette? Det er vanskelig å jobbe sammen han og ha disse følelsene. Prøv å unngå han istedet for å oppsøke han. Han er trossalt i forhold, synes du kan repektere det.
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 23. oktober 2009 #3 Skrevet 23. oktober 2009 Jeg glemte å skrive at vi jobber i samme prosjektgruppe og må derfor omgås ganske mye, både i fellesmøter men også bare vi to.
Langt mot Nord Skrevet 23. oktober 2009 #4 Skrevet 23. oktober 2009 Fortsett med den spøkende tonen, om du savner litt spenning i hverdagen.
Gjest Prosjektmedlem Skrevet 23. oktober 2009 #5 Skrevet 23. oktober 2009 Jeg glemte å skrive at vi jobber i samme prosjektgruppe og må derfor omgås ganske mye, både i fellesmøter men også bare vi to. Pleier ikke prosjektgrupper å løses opp etter en stund da? Eller er det et prosjekt som skal vare en stund (over 1 år)? Jeg jobber selv i flere prosjektgrupper, men de prosjektene er ikke så langvarige da. Men ja, han er gift så hvis han flørter med deg så sier det jo egentlig at han kanskje ikke er så trofast, og dermed er en drittsekk. Hold deg unna, du
Gjest salma Skrevet 23. oktober 2009 #6 Skrevet 23. oktober 2009 Han er vel glad han har fått en kollega han også kan dyrke et vennskap med, og det du oppfatter som en flørtende tone er kanskje en spøkefull tone? Jeg ville fortsatt å dyrke vennskapet, så går nok de andre følelsene over etter hvert. De gjør gjerne det, når de ikke får noen næring.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #7 Skrevet 24. oktober 2009 Dere har en flørt på gang og du har blitt forelsket. Ikke la noen narre deg til å tro at han ikke er klar over hva som foregår. Han er en voksen mann og han vet hva som skjer. Enten bruker han deg som ego massasje uten at han har noen tanke om å trekke det lenger, eller han fantaserer om en mulighet til å gå videre. Siden flørten er gjengjeldt er han med på det. Mest sansynlig senario er at dere tråkker over en grense som gjør at du blir enda mer forelsket også ender du opp med en kjærlighet sorg. Gifte menn forlater sjeldent konene sine selv om de sier de skal gjøre det, så det du kan få ut av dette er enten en platonisk jobb flørt eller et hemmelig forhold som til slutt vil knuse hjertet ditt fordi han ikke kan gi deg det du vil ha selv om du gir ham det han vil ha. Er du smart så kommer du deg unna før det skjer noe mer. Men siden du er forelsket er vel ikke det så lett.
Cata Skrevet 24. oktober 2009 #8 Skrevet 24. oktober 2009 Sett deg ned og vent til det går over. Opptatt mann = dumt og kollega = ikke veldig lurt. Prøv å behandle ham som en hvilken som helst kollega, og minimer det å være på tomannshånd med ham. Må dere det pga. jobb er det greit,men ikke ta initiativ til eller takk ja til "tomannshåndsetting" som ikke er jobbrelatert. Alle forelskelser går før eller siden over.
waco Skrevet 24. oktober 2009 #9 Skrevet 24. oktober 2009 Så det dere sier er at man ikke skal følge lystnene sine?
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #10 Skrevet 24. oktober 2009 Jeg vil jo gjerne være sammen denne mannen, og har jo begynt å fantasere om et liv med ham. Å unngå han er sikkert lurt, men jeg vil det jo ikke. Lurer veldig på hva han tenker og vil. Håper jo at han vil ha meg, men jeg vil ikke ta det første skrittet for jeg er redd for hvordan det blir hvis han ikke vil.
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 24. oktober 2009 #11 Skrevet 24. oktober 2009 Det er altså jeg som er trådstarter som skrev dette Jeg vil jo gjerne være sammen denne mannen, og har jo begynt å fantasere om et liv med ham. Å unngå han er sikkert lurt, men jeg vil det jo ikke. Lurer veldig på hva han tenker og vil. Håper jo at han vil ha meg, men jeg vil ikke ta det første skrittet for jeg er redd for hvordan det blir hvis han ikke vil.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #12 Skrevet 24. oktober 2009 Jeg vil jo gjerne være sammen denne mannen, og har jo begynt å fantasere om et liv med ham. Å unngå han er sikkert lurt, men jeg vil det jo ikke. Lurer veldig på hva han tenker og vil. Håper jo at han vil ha meg, men jeg vil ikke ta det første skrittet for jeg er redd for hvordan det blir hvis han ikke vil. Han fantaserer helt sikkert om deg han og. Om han er villig til å ta spranget ut eller ikke avhenger vel av personligheten hans, hvordan han har det i ekteskapet, osv. Men du skal vite at uansett om han er villig til å gi etter så betyr ikke det at det blir en framtid for dere to. Selvfølgelig har du ikke lyst til å holde deg unna, du er jo forelska. Men jeg spår at du kommer til å gå på en skikkelig smell hvis du innleder et forhold til ham. For han kommer ikke til å bli din. Uansett hva han sier og lover.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #13 Skrevet 24. oktober 2009 Han fantaserer helt sikkert om deg han og. Om han er villig til å ta spranget ut eller ikke avhenger vel av personligheten hans, hvordan han har det i ekteskapet, osv. Men du skal vite at uansett om han er villig til å gi etter så betyr ikke det at det blir en framtid for dere to. Selvfølgelig har du ikke lyst til å holde deg unna, du er jo forelska. Men jeg spår at du kommer til å gå på en skikkelig smell hvis du innleder et forhold til ham. For han kommer ikke til å bli din. Uansett hva han sier og lover. Her er du veldig bastant. Hvordan dette vil bli i fremtiden avhenger jo av hva slags person dette er. Han har ikke vært utro med ts, og dersom han bryter ut av forholdet han er i nå for å bli sammen med henne, er vel det en ærlig sak. Når det er sagt, så mener jeg ts bør se dette an. De er nødt til å jobbe sammen, og etter min mening er det lurt å avvente i stedet for å kaste seg ut i noe en ikke aner konsekvensene av.
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 25. oktober 2009 #14 Skrevet 25. oktober 2009 Takk for mange tilbkemeldinger Hvordan skal jeg vite om han føler noe mer eller om han bare ser på meg som en venn? Han oppsøker meg og vil bruke tid med meg, og øyekontakten er helt utrolig. Men hva betyr dette? Jeg tør ikke spørre. Han er for øvrig ikke gift, men samboer. Ikke at det gjør saken noe bedre, egentlig.
Gjest Gorgonzola Skrevet 25. oktober 2009 #15 Skrevet 25. oktober 2009 (endret) TS - IKKE prøv å tillegge din kollega noen følelser du håper han har (for deg) bare fordi du skulle ønske deg. Det er dårlig gjort. Han liker deg, dere deler noen øl og prater i flere timer, ingen mann hadde giddet det om han ikke likte deg. At han oppsøker deg kan ha med jobb å gjøre, han vet han får gode innspill og svar hos deg og dermed er du verdifull. Om han er forelsket? Det skal du egentlig ikke bruke så mye energi på, nå. Du må kjenne ordentlig etter hva du føler. Er du hodestups forelska er det strengt tatt to strategier. Enten antar du at han er lykkelig samboer og innfinner deg med at det ikke kan bli dere to. Skjønt kvinner kan vel egenltig ikke akseptere det, da blir det trøstespising og laaaaaange meningsutvekslinger på tlf/sms/msn/KG med andre men det kan jo i seg selv være terapi. Strategi to er at du tar initiativ overfor ham, med flørt, tilnærminger og rett og slett prøver deg. Om følelsene er ditto fra ham så sier det vel "pang", om han er lykkelig samboer og gjerne vil fortsette å ha deg som en berikende kollega så sier han det, om han er mann nok. Samtidig vet han at da går ting til helvete. Du vil aldri tilgi deg selv for at du kastet deg over ham og bomma for å si det sånn. Samarbeidet på jobb blir garantert ikke det samme igjen - og det er egentlig din skyld. Hva du velger vet ikke jeg men kjenn etter et par ganger til hva som ligger i forelskelsen i denne mannen, hvor sterk er den egentlig. Endret 25. oktober 2009 av Gorgonzola
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå