Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2009 #1 Skrevet 23. oktober 2009 Hei Har slitt med depresjon og angst i mange år nå, og det har forverret seg drastisk siste 2 årene. Jeg har alltid hatt problemer med å holde på en jobb i mer enn 3 uker, og jeg ga vel nesten opp for 1 år siden. Jeg har store problemer med å snakke om meg selv til andre i "offentlige" sammenhenger, som på et kontor. Jeg får liksom aldri frem sannheten, slik jeg gjør når jeg skriver. Jeg tenker på å få søkt på noe slags form for støtte til jeg klarer å manne meg opp til å komme på møter, evt utplassering etc. Men er usikker på hva jeg skal søke (ung uføre?) og om jeg har noen mulighet til å få støtte uten å møte de med en gang. Tenker da om det går ann å sende mail med en saksbehandler feks. Lever med samboer nå, og vi lever begge på hans midt på treet lønn. Men når vi sitter igjen med 0 mat i slutten av måneden hadde det vært greit å ha litt ekstra for nå. Det sliter jo på oss begge. Og ja, tro meg. Jeg gjør mitt beste for at hver krone skal strekke til, men med masse lån er ikke det lett. Er bare 20 år, har hatt 3 jobber, men har møtt en vegg hver gang. Nå sitter jeg i et høl av angst mye værre enn før. Og jeg tenker det sier seg selv at jeg ikke har klart å fullføre vgs heller. Prøvd ulike retninger, men det sier bare stopp.
Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2009 #2 Skrevet 23. oktober 2009 Dette bør legen eller psykologen din hjelpe deg med. Kanskje har du rett på rehabiliteringspenger. Kanskje attføringspenger. Det er lite trolig at du får uføre i første omgang. Man må (og bør etter min mening) prøve å bli helt eller delvis frisk før det offentlige går inn og gir uføretrygd.
Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2009 #3 Skrevet 23. oktober 2009 Om du ikke har vært i kontakt med nav tidligere så har du en lang vei å gå.. Du må nok først å fremst søke deg inn på yrkesrettet attføring, og gjennom det delta på tiltak hvor du kansje settes ut i jobb, eller går på møter for å bedre problemene dine. Jeg har vært gjennom dette nå, og jeg har en klart dokumentert sykdom, som ut i fra tester bekreftes, og har slitt meg gjennom mye... Det du sliter med kan ikke bekreftes på samme måte. Snakk med fastlegen din, evt. psykolog. Nav er ikke alltid like forståelsefulle.. Og, ja, jeg tror nok du må ha et møte med en saksbehandler hos NAV før du kan få noe støtte.. Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2009 #4 Skrevet 23. oktober 2009 Om du ikke har vært i kontakt med nav tidligere så har du en lang vei å gå.. Du må nok først å fremst søke deg inn på yrkesrettet attføring, og gjennom det delta på tiltak hvor du kansje settes ut i jobb, eller går på møter for å bedre problemene dine. Jeg har vært gjennom dette nå, og jeg har en klart dokumentert sykdom, som ut i fra tester bekreftes, og har slitt meg gjennom mye... Det du sliter med kan ikke bekreftes på samme måte. Snakk med fastlegen din, evt. psykolog. Nav er ikke alltid like forståelsefulle.. Og, ja, jeg tror nok du må ha et møte med en saksbehandler hos NAV før du kan få noe støtte.. Lykke til! Det handler da faktisk om et regelverk som må følges, ikke om en liker trynet ditt eller ei!
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #5 Skrevet 24. oktober 2009 Jo, noen ganger kommer behandlingen an på trynet man møter. Jeg har sett flere som får god, adekvat og individuell behandling av NAV, mens jeg også har sett flere som blir overkjørt, presset og ikke hørt. Dersom man er helt utenfor systemet (både NAVsystemet og helsesystemet) er det aller mest sannsynlig en lang vei å gå. Men gulrota er inntekt og om mulig jobb (tilrettelagt eller vanlig).
Gjest Gjest_Marit_* Skrevet 24. oktober 2009 #6 Skrevet 24. oktober 2009 Hvorfor har dere masse lån når dere er så unge? Men uansett: Du må jo bare komme deg ut i jobb. Ta deg selv i nakken. Det nytter ikke sitte hjemme og sture. Ta ansvar, slutt å synes synd på deg selv, og slutt å la din samboer forsørge deg. Han blir lei til slutt og går sin vei. Og du vil få en mye bedre selvfølelse av å faktisk ha penger til mat og bolig og annet man trenger hver dag.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #7 Skrevet 24. oktober 2009 Hvorfor har dere masse lån når dere er så unge? Men uansett: Du må jo bare komme deg ut i jobb. Ta deg selv i nakken. Det nytter ikke sitte hjemme og sture. Ta ansvar, slutt å synes synd på deg selv, og slutt å la din samboer forsørge deg. Han blir lei til slutt og går sin vei. Og du vil få en mye bedre selvfølelse av å faktisk ha penger til mat og bolig og annet man trenger hver dag. Tydelig at du ikke har vært i min situasjon. Jeg har snart dårlig rykte i hele byen fordi jeg tar meg i nakken, jobber hardt og effektivt deretter bare forsvinner jeg. Fordi jeg sitter hjemme i et hjørne med angstanfall eller noe jeg ikke forstår. Det er forsåvidt han som har lån, og han ble sammen med meg når jeg var i denne situasjonen. Så han visste hva han gikk til. Til andre, takk for svar. Vurderer snart å få snakket med kommunen om jeg kan få en psykolog som kommer på hjemmebesøk. Rettere sagt få noen andre til å ringe. Det må vel hjelpe meg litt videre med nav også. Vanskelig å finne et sted å begynne.
karisjima Skrevet 24. oktober 2009 #8 Skrevet 24. oktober 2009 Tydelig at du ikke har vært i min situasjon. Jeg har snart dårlig rykte i hele byen fordi jeg tar meg i nakken, jobber hardt og effektivt deretter bare forsvinner jeg. Fordi jeg sitter hjemme i et hjørne med angstanfall eller noe jeg ikke forstår. Det er forsåvidt han som har lån, og han ble sammen med meg når jeg var i denne situasjonen. Så han visste hva han gikk til. Til andre, takk for svar. Vurderer snart å få snakket med kommunen om jeg kan få en psykolog som kommer på hjemmebesøk. Rettere sagt få noen andre til å ringe. Det må vel hjelpe meg litt videre med nav også. Vanskelig å finne et sted å begynne. Be samboeren din om å ringe. Men har sjeldent hørt om psykologer som drar på hjemmebesøk. Per nå kan du søke om sosialstønad, leveres som et skjema, men hvis du ikke er i systemet deres vil de sannsynligvis ringe deg eller innkalle til møte. Mest sannsynlig vil du ikke få noe innstilling om uføre/e.l fra lege eller psykolog etter kun et møte.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #9 Skrevet 24. oktober 2009 Jo, noen ganger kommer behandlingen an på trynet man møter. Jeg har sett flere som får god, adekvat og individuell behandling av NAV, mens jeg også har sett flere som blir overkjørt, presset og ikke hørt. Ja,det kommer jo også gjerne an på hvilket tryne klientene liker
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #10 Skrevet 24. oktober 2009 Be samboeren din om å ringe. Men har sjeldent hørt om psykologer som drar på hjemmebesøk. Per nå kan du søke om sosialstønad, leveres som et skjema, men hvis du ikke er i systemet deres vil de sannsynligvis ringe deg eller innkalle til møte. Mest sannsynlig vil du ikke få noe innstilling om uføre/e.l fra lege eller psykolog etter kun et møte. Kan noen dele erfaring ang det å søke på sosialkontoret? Hvor lang tid det vil ta, er det tidsbegrenset, vil de hjelpe meg noe mer enn bare sette på penger på konto etc.
Gjest Fiskelykke Skrevet 25. oktober 2009 #11 Skrevet 25. oktober 2009 Hei Trådstarter, det høres ut som om du sliter veldig. Jeg er selv uføretrygdet pga sosial fobi, og kjenner meg igjen i situasjonen din. Du bør begynne med å gå til legen din og fortelle hvordan du har det. Han kan henvise deg videre, og også gi deg medikamenter som gjør det lettere for deg å oppsøke NAV. Når du kan dokumentere at du har vært syk i 52 uker, kan du søke om rehabiliteringspenger, så det er viktig at du kommer deg til legen og i behandling så fort som mulig.
Gjest Gjest Skrevet 25. oktober 2009 #12 Skrevet 25. oktober 2009 Jeg hjelper en venn i samme situasjon som du er i. Sosialstønad får du ved å møte opp på nav/sosialkontoret. Du får snakke med en saksbehandler der og du får et skjema som skal fylles ut. Ta med kontoutskrift ( vi fikk beskjed om at dette gjaldt de 2 siste mnd), ligning fra 2008, og dokumentasjon på utgifter feks husleie. Sosialstønad gjelder såvidt jeg har skjønt utgifter til helt nødvendige ting. Støm, mat, boutgifter, lege etc. Nav ønsker at vennen min skal søke på rehabiliteringspenger, da han er syk. Akkurat som deg. Du må bestille legetime og be om å bli henvist videre til psykiatri/psykolog. De vil kunne gi deg en diagnose og behandle deg, disse 2 tingene er kriterier du må oppfylle for å ha krav på rehabiliteringspenger. Du må også ha vært sykdommen må også ha vart en tid, tror det var 1 år. Få noen til å hjelpe deg og bli med deg på nav, det gjør situasjonen noe lettere
Gjest Gjest Skrevet 25. oktober 2009 #13 Skrevet 25. oktober 2009 Jeg har vært hos legen tidligere og blitt henvendet videre til psykolog. Men såklart tørte jeg ikke å møte opp, og ignorerte de nye inkallelsene. Det jeg tenker på nå, skal kontakte den damen som ble min "behandler", og spør om enda en time. Men jeg er redd det skal koste mye? Altså, de psykologer leger sender deg til i første omgang, noen som vet hva de koster?
Gjest Gjest_pasta_* Skrevet 25. oktober 2009 #14 Skrevet 25. oktober 2009 Jeg har vært hos legen tidligere og blitt henvendet videre til psykolog. Men såklart tørte jeg ikke å møte opp, og ignorerte de nye inkallelsene. Det jeg tenker på nå, skal kontakte den damen som ble min "behandler", og spør om enda en time. Men jeg er redd det skal koste mye? Altså, de psykologer leger sender deg til i første omgang, noen som vet hva de koster? Tror egenandelen hos psykolog er tett under 300,- kr, (ca. 270,- om jeg ikke husker feil). Dette får du ført opp på egenandelskortet der du har ført andre utgifter til lege o.l I år er vel summen du må betale i egenandel før du får frikort rundt 1800,- kr,- så når du har kommet opp til dette, er det gratis resten av året. Om du da får psykologtime hver 14. dag, tar det jo ikke lange tida før du kan gå dit gratis
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå