"ste-mor" til tre HJELP

[Line Therese]

Hei.

jeg er 20 snart 21 år, kjæresten min er 33år og har tre barn (1-8år) fra før.

Jeg traff ham første gang i mai og vi har vært sammen fra slutten av mai.

Men nå etterhvert har jeg begynt å være mer her hjemme hos ham, det tar på.

tre barn, hus og hjem å stelle + jeg er student på høgskole og har derfor en del selvstuium og lesing som må gjøres.

jeg føler at jeg på et vis bor her hos ham siden jeg er her når jeg ikke har smaling, men i går fikk jeg høre "du har jo nøkkel men du er jo bare på besøk enda" å da hadde jeg ryddet og stellt hus i tre dager i strekk for å få ting til å se ut som det bodde folk og ikke dyr her i huset (mulig jeg virker negativ) men jeg blir så sliten å lei av at jeg prøver å lage ett hjem av dette der vi kan trives sammen alle 5 men så får jeg bare komentarer på at jeg ikke bor der og i går kom han også med da jeg spurte ham om han ikke skulle ta koppene og fatene etter at barna og han hadde spist frokost og hans egne lunsj fat og sånn, da fikk jeg "jeg har jo frøken som steller hjemme for meg" og da jeg sa "det kommer neppe til å bli en vane når jeg går ut i jobb ved siden av studiene (noe jeg ikke føler jeg ikke kan gjøre før ting er sikkrere rundt oss, for det blir så dumt o starte i en jobb jeg plutselig må slutte i fordi jeg må flytte ut fra hans hus og hjem igjen noe som gjør det umulig å fortsette i jobben pga avstander ol.) da fikk jeg "tror ikke vi hadde merket det om du ikke var her".

og når det kommer til barna føler jeg jeg må spørre om lov til å vise dem ting ellers sier han bare "det der skulle jeg ha jort med dem" men det har han sagt en stund nå men han får aldri tid til å gjøre det og for å hjelpe til så gjør jeg det for ham og da blir det så dumt når "det der skulle jo jeg gjort" kommer som en kommentar.

jeg føler meg overflødig og ikke stilt på lik linje med ham og at mine meninger om ting ikke blir respektert men feid bort for å gi plass til å gjøre ting slik han vil. jeg er så glad i han at jeg tenker at det å gjøre ting på hans vis å glemme meg selv og mine følelser og meninger er lettere å takle enn det å miste han og det jeg har prøvd å byggd opp rundt oss.

hva kan jeg gjøre med disse tingene???? det kan ikke fortsette sånn....

[Gjest Gjest]

Tror jeg ville flyttet tilbake til meg selv og kun kommet på besøk som gjest i helgene osv. Men før jeg flyttet ville jeg gitt beskjed om at jeg gjør dette fordi han tydeligvis ikke har tenkt gjennom hva det vil si å få en kvinne inn i livet sitt. Enten må du inkluderes som et familiemedlem og da få handle som et, eller så er du gjest som ikke har medbestemmelsesrett, men da skal du heller ikke rydde, lage mat e.l. (Litt forenklet forklart, men håper du skjønner hva jeg mener).

[Gjest Gjest]

Du er 20 år og ser på deg selv som stemor til TRE unger fra 1 til 8 år??

Kan du ikke like gjerne bare pakke sammen resten av livet ditt og innstille deg på å være husslavs og vaskehjelp hos en familie du aldri får skikkelig innpass i..?

[Gjest Gjest]

Han sier nok desse tingen for å minne deg på, eller gi deg signaler om at han ikke er helt klar for at du FLYTTER helt inn enda. Dvs. i forhold til visse rettigheter du måtte få, og i forhold til at han tydeligvis ønsker å fortsatt bestemme over sitt hjem og sine barn. Og dette skjønner jeg veldig godt, men han burde gjort det på en helt annen måte. Du burde hatt ditt eget sted å bo, så kunne du vært på besøk hos ham, og han hos deg når han ikke har barna.

Dere deler jo selvsagt på rydding, matlaging og slikt når dere er sammen, men det er da ikke meningen at du skal være hushjelp hos ham!

Dette kan jo ha blitt sånn fordi du selv har ønsket å glede ham eller vise dine ferdigheter som kone-emne, men du bør ikke fortsette sånn som dette.

Selv synes jeg aldersforskjellen er stor, og forskjellen i livssituasjonene deres er enda større. Du synes sikkert det er litt spennende i begynnelsen å bli kastet inn i denne familiesituasjonen, og mange unge jenter finner modne menn svært attraktive, men for hans del; har han seriøse tanker med deg, eller utnytter han deg bare? Hvis jeg var hans eks (eller kanskje også kompis) ville jeg syns han var patetisk, rett og slett. Sorry, men mener du burde funnet deg en på din egen alder, og startet egen familie når tiden er inne. Du kommer aldri til å få den rette starten på "voksenlivet" på denne måten.

[Gjest Hilde K S]

Alt her i livet handler om valg...

[Gjest Gjest]

Det virker som denne mannen har det som fot i hose, en ung snerten hjemmehjelp og barnevakt som samtidig deler seng med ham.

Vet du hva TS, jeg tror jeg hadde gått den dagen han hadde sagt at han ikke kommer til å savne deg når du er i jobb. Han tar deg fullstendig for gitt..

Denne mannen er i et helt annet livstadie enn det du er, og du fortjener en fyr som du er på riktig bølgelengde med, og som kan respektere deg der du står,hva du står for, det du gjør og hvem du er.

Basert på kommentarene du får fra denne mannen så tror jeg ikke han elsker deg.

[Gjest Derfor]

DU har ikke tre barn, og hus og hjem og stelle. Det har han.

Du har et studium, og en hybel? Og et forhold til en mann som er etablert som alenefar.

Han signaliserer at du ikke er en del av familien, og at det er han som bestemmer i hans hjem og i hans familie.

MEN, han signaliserer også at din innsats ikke bare er velkommen, men allerede har blitt en selvfølge. Du skal bare ikke ha noen innflytelse...

Du venner ham til et servicenivå du ikke har tenkt å opprettholde, det er veldig lite smart av deg. Veien å gå er å starte på å kun ta ansvar for deg selv, og så gradvis øke til et nivå du er komfortabel med, og ligge der og justere i forhold hvordan behovene deres er, noen ganger gjøre mer enn din del og noen ganger hvile mer.

Din del, som ikke-fastboende kjæreste, er ikke barnestell eller husstell.

Et mer rimelig anslag er at du ser etter barna litt hvis han må ut et kort ærend, hvis han har spurt deg, og du ikke har noe imot det.

At du hjelper med f.eks ett av barna hvis det er mye som skal skje samtidig, f.eks at ett av barna skal på en aktivitet samtidig som ett annet barn har sovetid osv, hvis han har spurt deg.

At du lager noen av måltidene, og tar oppryddingen etter noen av måltidene.

At du deltar i vanlig rengjøring innimellom. DELTAR betyr ikke at du har ansvar for å bestemme når det skal gjøres og hvordan, men at du tilbyr deg å hjelpe til og ta f.eks kjøkkenet når han synes det er på tide at han gjør rent hjemmet sitt. Dette siden du er mye der og derfor deltar i rot- og skittproduksjonen i hjemmet.

Når du degger for ham slik du gjør, og overtar det som er hans ansvarsområder, lærer du ham å være egoistisk og ta deg for gitt, og at han ikke trenger å opptre som en kjæreste, fordi du bare yter og yter uten å stille spørsmålstegn til hva som er rimelig, og uten å bli satt pris på. Han tilpasser seg bare et latere liv, jo lenger du gjør dette, jo mer naturlig blir det for ham at det er du som gjør jobben med rengjøring og de tingene med barna som ikke er morsommere. Og jo mer vil han protestere hvis du slakker på innsatsen, for da ser han ikke at du gjorde for mye før, men at du "ikke gidder å gjøre noe lenger".

Du lærer ham å ikke sette pris på deg for den du er. Han lærer at du ikke er en han må sette pris på, en han skal støtte og hjelpe, men at du i stedet er en han skal forvente mye fra. Og hvis du ikke oppfyller de nye forventningene hans, vil han surmule for å få deg tilbake i sporet. Han trenger ikke å være ond for å holde på slik, det holder å være ubetenksom og ikke reflektere over det, og bare "go with the flow" på det han merker av misnøye når han ser at jobber ikke lenger automatisk blir gjort uten at han trenger å løfte en finger.

Vær obs på at det at han er på kravsiden på jobbfronten kan være en stor del av grunnen til at han ikke bor med moren til barna sine lenger.

Det vil kreve mye av deg å få en snuoperasjon, men du er nødt til det hvis du vil ha et likeverdig liv med denne mannen. Likeverdig nå vil ikke si at du skal gjøre 50%, men at du skal helt ned på kjærestenivå i forhold til jobbinnsats for barna og huset hans. Dvs å bare hjelpe litt til for å bli kjent med ungene og å ta ansvar for det som du direkte belaster hjemmet med, dvs delta noen ganger i rengjøring og matstell.

Du skal IKKE øke innsatsen mer enn han slipper deg til, ønsker deg velkommen i familien og hjemmet, og gir deg innflytelse. Da formes din rolle i forsiktig tempo dit du vil den skal være, avpasset med hvordan forholdet og hans holdninger til deg blir sterkere.

Akkurat nå må du snakke med ham, bråbremse innsatsen, og så begynne forsiktig krypkjøring.

Husk at du er ikke en arbeidsledig som skal overbevise en arbeidsgiver om at du kan fylle stillingsbeskrivelsen til den tidligere "ansatte" dama, og at du er villig til å gjøre det som skal til for å få den jobben. Den jobben er ikke noe å ha, og derfor er ikke den tidligere dama der lenger. Tvert imot er du en flott dame som han kan være forelsket i, ha som kjæreste, og potensielt bli en kjemperessurs for ham og også for hans barn, hvis han behandler deg med respekt, tillit og kjærlighet.

Menn fungerer slik, spesielt i startfasen: Hvis de ikke må anstrenge seg litt for å ha deg og gjøre deg fornøyd, så tror de ikke at du fortjener det. Og det er du som må vise at du fortjener mer, ved å ikke godta når han ikke behandler deg bra nok. Jenter tror at de får mer kjærlighet hvis de gir mer, men det er helt feil, når de gir for mye eller for tidlig i forholdet. Så lenge han ikke er hengiven i forhold til deg, må du ikke gi alt. Dette er ikke for å beholde makten, men fordi han ikke utvikler de rette følelsene og holdningene til deg hvis du oppfører deg som dørmatte. VIT HVA DU ER VERDT! Ellers vil han faktisk verdsette deg mindre og mindre. Dette er en av tingene hvor menns og kvinners natur og forestillinger krasjer, og hvor man tror at det motsatte kjønn tenker likt som en selv. Det fører til at damer gir og gir, og blir mer og mer frustrerte over å ikke få noe tilbake, mens mannen tolker at det at du gir så mye som et tegn på at han allerede gir nok og at du derfor rettferdig returnerer tjenestene...

Håper du skjønner hvor jeg vil hen.

Får du ikke dette til å snu innen 1-2 mnd, løp og se deg ikke tilbake.

[Line Therese]

takk for alle tips og råd

jeg har prøvd å fulgt dem og det funker faktisk.

takk takk :D

[Gjest Gjest]

Stakkars deg, bare 20 år og stemor til 3, og med 13 års aldersforskjell. Kom det ut av dette! Er selv stemor, men mye eldre, og med solid økonomi slik at vi har hatt råd til å få en liten flokk med felles barn også. Du risikerer at han ikke orker flere barn, og det gjør kanskje ikke noe nå, men om noen år vil du sikkert føle på det, og da er han gammel og sliten tenåringsfar med lite overskudd til å starte på en ny småbarnstilværelse.

Vær ego, prioriter deg selv, studiene, sats på din egen framtid. Kast ikke bort tiden på en mann og en familie som aldri kommer til å bli din.

[Gjest Gjest]

Stakkars deg, bare 20 år og stemor til 3, og med 13 års aldersforskjell. Kom det ut av dette! Er selv stemor, men mye eldre, og med solid økonomi slik at vi har hatt råd til å få en liten flokk med felles barn også. Du risikerer at han ikke orker flere barn, og det gjør kanskje ikke noe nå, men om noen år vil du sikkert føle på det, og da er han gammel og sliten tenåringsfar med lite overskudd til å starte på en ny småbarnstilværelse.

Vær ego, prioriter deg selv, studiene, sats på din egen framtid. Kast ikke bort tiden på en mann og en familie som aldri kommer til å bli din.

HELT ENIG!