Håpløs krangling

[Gjest Anonymous]

Kjæresten min og jeg har vært sammen i to år. Vi har bodd sammen i et halvt år, vi flyttet fra hverandre fordi jeg måtte tilbake, trivdes ikke der han var. Og nå har vi sjanse til å være evig sammen om en uke i gjen (evig ulykkelig?).

Han har en del problemer... som jeg synes sliter veldig på vårt forhold og nå har det blitt nesten slutt (igjen for 5 gang). Problemet er at jeg elsker ham, og liker å være sammen med ham. Jeg har ikke funnet noen i verden jeg passer bedre sammen med. Men skal jeg orke å leve med sånt? Begynner nå virkelig å tvile, vi skal ha barn om kort tid og alt er bare slitsomt og trist når vi krangler.

Jeg ble veldig sint på han i går, fordi han hadde lovet at hans forelder kunne passe på en del av mine dyrbare ting, og nå sier han at de ikke kan likevel fordi de ikke har plass. Jeg har ikke råd til å få de hentet, så alt må sannsynligvis kastes, ting jeg har arvet fra min far og min mor mor:( Og han sender meg bare en tekstmelding som sier at foreldrene hans ikke har plass, så nå må jeg tenke nøye over hva jeg vil beholde.... Jeg ble helt knust, det er jo mange minner der, og hadde jeg visst dette 3måneder siden kunne noen dratt for å hente de, men nå er det ikke tid lenger innen uken er flybillettene så dyre. Uansett vi kom i en stor krangel fordi jeg mente han ikke har noe respekt over mine eiendeler, han har jo kastet mye av de fra før, verdier for tusner og nå eier jeg ingenting, og han synes jeg skal bare tenke at de er jo "bare" ting og ting er bare noe som er i veien og tar plass...

Men det er ikke dette som er problemet.... problemet er at det virker som jeg ikke skal ha lov til å bli sint på ham, for da drar han alle ting ut av sine proporsjoner og gjør ting verre. Når han blir sint har han slått til vegger og prøvd å ødelegge ting i huset.Han mener det er viktig å kunne slippe ut litt aggresjon? Så når jeg var sint igår og kalte ham (komisk nok) alle stygge navn under solen, så mener han at han er i et forhold som er for vansklig for ham å takle, han takler visst ikke navnkalling? Og jeg må takle å se på ham gå berserk?

Da ble plutselig diskusjonen en helt annen enn det var, den skulle handle om MINE ting! Men plutselig handlet det om hvor dårlig jeg behandler ham? Syns han kunne ha litt sympati for at jeg mister så mye?!

Og til slutt som kronen på verket sa han at han ikke stoler på meg fordi han vet jeg ikke elsket min ex, så det kan jo være jeg ikke elsker ham heller, vi har diskutert det der igjennom 3 ganger og han hadde lovet meg aldri å tenke slik mere, lovet at han stoler på meg osv... Og nå tok han det opp i gjen. Jeg sa at vi har jo INGENTING om han ikke stoler på at jeg elsker ham engang? Jeg sa at jeg aldri ville se han igjen.. Og sånn holder vi på...

Nå tviler jeg veldig om det kan bli noe av dette... Jeg trodde alt var bra i mellom oss og så tar han opp dette med at han ikke stoler på meg I GJEN?! Jeg føler at alt vi hadde har bare blitt redusert til aske!

Jeg kan visst ikke gjøre noe for å bevise at jeg elsker ham, ikke det at jeg ble med på å få barn med han engang er nok??? Han vil jo aldri komme til å stole på meg? Skal jeg være fortapt bare fordi jeg var i et kjærlighetsløst langtids forhold? Det gjør så vondt! :cry:

I tillegg til dette har han store selvtillits problemer, han er veldig sjalu og inbilder seg visst at dersom jeg møter noen bedre så vil jeg straks pakke sakene og stikke av.... Hvor vondt er det å høre slikt fra en du virkelig elsker...

[Rapitap]

Hei du,

du skriver flere ganger "mot" deg selv, men det er nok vanling når du er fortvilet og forvirret. En ting: du sier at du elsker ham? Men på slutten sier du at (leser litt mellom linjene nå) at hvordan / hvorfor skal du leve i ett kjærlighetsløst forhold. Veø, om du blir, så er det ingen som kommer til å klappe deg på skulderen for at du holdt ut. Og hvordan kan noe være kjærlighetsløst om du elsker han?

Dette med å være gravid nå er vel ikke det lureste du har gjort, men siden du ER gravid -(og er så langt på vei at du ikke kan ta abort, eller at du ikke vil ta abort?)- så må du tenke på barnet. Om ikke du kan være lykkelig så vil ikke ditt barn være det.

Jeg personling (ut ifra det du skriver) ikke satset igjen på denne mannen /fyren. Han høres unektelig usedvanlig egoistisk og lover og lyger (dette med at han ikke skulle ta opp din ex igjen) Ingen respekt i det. Prøv heller å fokuser på hvor du er nå, kan du fremdels være der og beholde dine ting, vil du flytte? Om han elsker deg og du gjør det samme - så er det ikke alltid lurt å være sammen for det. Kjærlighet overvinner alt? Nei, det tror jeg ikke på.

Tenk på deg selv og ikke begynn på nytt med denne fyren - alså ikke flytt!!

God klem!

[Gjest Anonymous]

Hei du,

du skriver flere ganger "mot" deg selv, men det er nok vanling når du er fortvilet og forvirret. En ting: du sier at du elsker ham? Men på slutten sier du at (leser litt mellom linjene nå) at hvordan / hvorfor skal du leve i ett kjærlighetsløst forhold. Veø, om du blir, så er det ingen som kommer til å klappe deg på skulderen for at du holdt ut. Og hvordan kan noe være kjærlighetsløst om du elsker han?

God klem!

Vel... da snakket jeg om et tidligere forhold...

[Gjest Anonymous]

Du må ta hensyn til det kommende barnet. Et barn som opplever krangling mellom foreldrene, og en far som gyver løs på inventaret hver gang han ikke får det som han vil, vil få sår på sjelen sin som han/hun vil huske resten av livet.

Kjæresten din virker all for umoden til å bli far.

Jeg har prøvd dette med en slik type mann. Kom meg ikke ut av forholdet før barnet var 10 år. Og i ettertid ser jeg at jeg har brukt alt for mange år av mitt eget liv på denne mannen, samt at barnet burde vært forskånet for å bo i så utrygge omgivelser.

Tenk deg iallefall godt om....OG tro ikke at du klarer å endre på oppførselen hans, det er det i så fall kun han selv som kan.

Lykke til videre.

[Gjest Vega]

Rekker bare et kort svar nå - . Det med de tingene som var avtalt lagret hos hans foreldre. Vel. Nå går ikke det iflg. ham. Da synes jeg han kan skaffe lagerleie - koster kanskje par hundrelapper i måneden - det virker ikke som du har så mye der, siden du kan ta det med fly, mener jeg.

Vet at sju kubikk koster rundt firehundre i måneden for lagerleie. Når han har rotet det til, får han ordne opp. Krev det i alle fall.

Det virker som dere krangler litt på siden av ting - . Kanskje dere burde sette dere ned og snakke sammen.

Du skriver ikke hva han sliter med - som igjen sliter på forholdet. Da er det vanskelig å gi råd.