Nytt forhold etter samlivsbrudd

[Gjest Ariella]

Jeg og min tidligere samboer har flyttet fra hverandre for kort tid siden. Samlivsbruddet har lagt i kortene et par års tid, og vi har gått fra hverandre som venner. Vi har 3 barn sammen, og har (synes vi) fått til et godt samarbeid der som passer oss og barna. Midt opp i dette, virker det som om barna våre har taklet dette godt.

Mist opp i samlivsbruddet treffer jeg en fantastisk mann, som jeg nå holder på å bli bedre kjent med. Jeg har vært forelsket mange ganger før, men dette er noe spesielt, og jeg vet at han føler det på samme måte. Fordi vi begge har barn, ønsker vi selvsagt å ta det rolig, og hverken forhaste oss, eller gå ut med at vi ønsker å være kjærester.

Jeg føler slett ikke at dette er et trøsteforhold eller at dette er bare et av mange forhold i et nytt singelliv, men jeg føler at dette er den store kjærligheten. Før bruddet med eksen min tenkte jeg mye på at jeg etterhvert vil treffe menn, og at jeg kunne risikere at det ble sånn halvdesperate trøsteforhold til å begynne med...

Kan noen av dere dele deres erfaringer med nye forhold etter samlivsbrudd?

[leirbål]

Jeg har ikke noen erfaringer å komme med, men jeg vil tro at det er mange som forblir sammen, selv om de blir sammen på et ugunstig tidspunkt.

Men skjul det for barna så lenge som mulig. De trenger ikke en ny mann i livet sitt så snart etter, med muligheten for å miste ham igjen.

Så kos dere sammen, det kan gå veldig bra.

[Karry]

Jeg er vel i samme situasjon som deg. Jeg har riktignok flyttet ut, men hadde sett for meg en laaaaang periode som singel. Og gledet meg til det! Men så dukker altså mannen med stor "M" opp som en kanin fra en hatt, og jeg føler som deg, at dette ikke handler om trøst eller behov. For de behovene var der egentlig ikke. Men han er en som har alle de kvaliteter jeg vet jeg trenger men som jeg ikke trodde noen hadde. Og som jeg falt hodestups for!

Det jeg har gjort er at jeg har vært tydelig på livssituasjonen og at jeg trenger å gå rolig frem. Hvis han vil dette nok, så skjønner han det. Dessuten har vi begge barn fra før akkurat som deg, og de må få modnes med en ting av gangen. De må få fordøye bruddet først og få tid på seg før de skal forholde seg til noe mer. Fordelen i situasjonen er i og for seg at jeg har "fri" annenhver uke hvor jeg ikke har barna til å gjøre eksakt som det passer meg. Den uken kan jeg dyrke kjærestetilværelsen og ha tid til meg selv, den andre uken skal i en god stund få handle om meg og barna og ikke noe mer enn det.

Ønsker deg lykke til, jeg tror på at det er forhold som kan vare selv om de starter på rare tidspunkt. VIktigst er at du føler det er riktig for deg selv, men at du samtidig klarer å balansere det ift den tilværelsen du tross alt skal igang med sammen med barna dine.