Hvor gjøres kjæledyrene av når de dør?

[Gjest Gjest_lurer_*]

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre når dyrene mine dør. Hva gjør dere? Graver dere de ned? Hva om dyrene dør om vinteren og det er frost? Hvordan skal man oppbevare de da til våren og tininga begynner? Vil ikke legge ett dødt kjæledyr i fryseren fordi det er jo tross alt mat der som jeg skal spise. Vil ikke ha kjæledyret mitt liggende der. Går det ann å levere døde kjæledyr til dyrlegen? Begraver de dyr ol. Jeg er redd de skal forske på dyret mitt når jeg leverer det til dyrlegen. Også hva gjør jeg om kjæledyrene mine blir avlivet? Jeg orker bare ikke å se på når de får den sprøyta. Jeg takler ikke døden og jeg er så redd for døden. Det er så ille at jeg vegrer meg til å ha kjæledyr pga. døden. Men jeg er så ufattelig glad i kjæledyr og misstrives hvis jeg ikke har de rundt meg. Dyrene hjelper på det psykiske da jeg sliter med psykiske problemer. Hva gjør dere når dyrene deres må avlives? hvordan begraver dere de? Og hva hvis man har feks. større dyr som hund og katt. Begraver dere de også? Og det er jo vanskelig å begrave de siden de må ha ett stort hull. Også er jeg redd rovdyra graver de opp og begynner å spise kjæledyrene mine. Vil jo ikke det. Også takler jeg ikke å grave dyret mitt heller. Får helt panikkangst og gråter og blir helt satt ut. Og knust i tusen biter. Jeg er altfor overfølsom og takler ikke at dyrene blir syke eller dør. Men hva skal jeg gjøre med små dyr som dør feks. kanin, marsvin, fugler og hamster ol. Og hva med større dyr som hund og katt? Begraver dere de i en skoeske eller hvordan graver dere de ned.

Jeg har lyst på flere dyr men jeg vet ikke om jeg orker når de dør. Fordi jo flere kjæledyr jeg har jo oftere dør de jo. Dødsfallene blir jo oftere med ti kjæledyr enn ett kjæledyr. Jeg knytter meg sånn til kjæledyrene, altfor mye. Men det er jo dumt døden skal ødelegge det å ha dyr som en venn. Jeg er så glad i dyr. :rødme:

[Gjest Gjest]

Jeg har lyst på flere dyr men jeg vet ikke om jeg orker når de dør. Fordi jo flere kjæledyr jeg har jo oftere dør de jo. Dødsfallene blir jo oftere med ti kjæledyr enn ett kjæledyr. Jeg knytter meg sånn til kjæledyrene, altfor mye. Men det er jo dumt døden skal ødelegge det å ha dyr som en venn. Jeg er så glad i dyr. :rødme:

Dersom du har så mange dyr at du ikke klarer å ta deg av dem, slik at de "dør oftere", som du sier, bør du definitivt ikke få deg dyr i det hele tatt... Men hvis du faktisk mener at det blir _flere_ dødsfall med ti dyr, enn med ett, så sier jo det seg selv og hvis du er så redd for dette så får du heller la være.

Men du ser ut til å ha glemt at tiden leger alle sår. Det er veldig viktig å huske på, for den gjør faktisk det.

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Det er veldig trist når kjæledyr dør, men det er liksom noe man må være klar over at kommer til å skje når man skaffer seg dyr, og at det kanskje er du som må ta avgjørelsen om hvordan det skjer...Og det er veldig viktig at man greier å ta den avgjørelsen hvis dyret lider! Det er du som kan sikre dyret en verdig slutt på livet, uten unødvendige lidelse...

Når man avliver et dyr kan man stort sett avtale med dyrlegen hvordan man vil at det skal gjøres(det som skjer rundt altså), hvis du ikke vil se på, så trenger du ikke det, men det kan jo hende det egentlig er bra for deg å være der og se at det blir gjort på en bra måte...Og de fleste dyrleger kan komme hjem til deg å gjøre det, slik at dyret ikke blir unødvendig stresset.

Som regel har dyrleger kontakt med et sted der de kremerer kjæledyr, og du kan bare la dyret (vanligvis de som er litt større enn hamster da...) være igjen hos veterinæren, og de sørger for at dyret blir sendt til kremering, og kommer tilbake i en urne eller liknende som du har valgt. Eller bare blir kremert og ikke kommer tilbake(for alle dyr som dør/blir avlivet hos veterinæren skal egentlig kremeres hvis jeg ikke tar helt feil), hvis du ikke vil begrave det eller ha en urne. Når du får asken tilbake er det jo ikke noe problem å oppbevare den over vinteren og begrave når det blir vår.

Egentlig tror jeg ikke det er lov å begrave dyr "hele" hvor som helst i Norge. Dette er sikkert pga evt smitte, at rovdyr kan grave de opp osv. Men jeg vet at hvis man ønsker det, så er det en del dyrleger som hjelper deg slik at du kan få dyret med deg hjem uten å kremere.

Og ikke vær redd for at dyrlegene skal "forske" på dyret ditt. Selvfølgelig finnes det sikkert suspekte personer som ville gjort sånt, men det er nok ikke så vanlig. Jeg går ut i fra at det er noe de må be om tillatelse til, og de aller fleste dyrleger har stor respekt for hva dyrene betyr for mennesker og hvor vanskelig det er når de dør... Ofte tenker jeg at dyrleger er nesten flinkere med mennesker enn det leger er:)

[Gjest Gjest_lurer_*]

Jeg klarer å ta av meg dyrene. Jeg har hatt flere dyr også samtidig. Nå har jeg en kanin og jeg vurderer å kjøpe også ett marsvin. Skal ha to forskjellige bur. Og jeg har hatt to kaniner før og den ene ble fire år, og den andre ble syv år. Også har jeg hatt undulater og en ble ti år, og to ble fire år. Og en undulat ble fem år. Jeg har hatt en kanin og to undulater samtidig og det gikk bra det. Og da måtte jeg holde rent i to bur. Og gi mat og stell og kos. Gikk fint det. Men da bodde jeg hos foreldrene mine og når de døde så begravla pappa dem. Og hvis kaninen som jeg har nå dør så lurer jeg på hva jeg skal gjøre med den? Og hva skjer om de dør på vinteren når det er snø og frost i bakken sånn at jeg ikke kan begrave de. De dyrene jeg har hatt før døde på sommeren og våren og høsten så det gikk ann å begrave de hver gang. Og pappa er så snill og har sagt at han kan hjelpe meg med kaninen når den dør og begrave den. Jeg vil ikke kaste kjæledyrene mine i søpla fordi det er jo ikke søppel, det er jo tross alt vennen min. Og mennesker graves jo i jorda når vi dør og da gjør jeg det samme med dyrene mine. Men jeg har lyst til å skaffe meg ett marsvin. Skal bare ha en kanin som jeg har nå og ett marsvin. Skal stoppe da. Fordi jeg må jo ta vare på de dyrene jeg har også og gi de omsorg og mat og stell. Også er jeg kjempeglad og har stor omsorg for dyr. :rødme: Jeg er kjempeglad i dyr. :rødme:

[Sheenaca]

Det går helt fint å oppbevare døde smådyr som kaniner i fryseren frem til det blir vår og den kan begraves. Bare pakk godt inn i plast, så risikerer du ikke at det går ut over maten din - men uansett har vel sannsynligvis ikke kaninen din smittsomme sykdommer som vil skade maten når du ikke blir syk av å håndtere den i live.

Eller du kan gjøre som nevnt over; La dyret kremeres hos veterinæren, og da enten sende det til felleskremering, eller separat kremering der du får asken tilbake i en pen urne. Så kan du jo ha en askespredningsseremoni, om du har lyst. Separat kremering er dyrt, mens felleskremering for et så lite dyr skal være ganske billig.

Vi har flere av våre hunder gravd ned i hagen. Dette er ganske store hunder, som ikke er pakket inn i annet enn noen pledd, men det har hittil ikke skjedd at åtseletere har gravd opp gravene. Det er bare å grave dypt nok - rundt 1-1,5 meter burde holde. Jeg synes det er veldig koselig å ha gravene i nærheten. De er merket diskret med en liten rosebusk, så vi vet nøyaktig hvor hver av hundene ligger uten at det ser ut som en kirkegård.

[Gjest Gjest_lurer_*]

Det er veldig trist når kjæledyr dør, men det er liksom noe man må være klar over at kommer til å skje når man skaffer seg dyr, og at det kanskje er du som må ta avgjørelsen om hvordan det skjer...Og det er veldig viktig at man greier å ta den avgjørelsen hvis dyret lider! Det er du som kan sikre dyret en verdig slutt på livet, uten unødvendige lidelse...

Når man avliver et dyr kan man stort sett avtale med dyrlegen hvordan man vil at det skal gjøres(det som skjer rundt altså), hvis du ikke vil se på, så trenger du ikke det, men det kan jo hende det egentlig er bra for deg å være der og se at det blir gjort på en bra måte...Og de fleste dyrleger kan komme hjem til deg å gjøre det, slik at dyret ikke blir unødvendig stresset.

Som regel har dyrleger kontakt med et sted der de kremerer kjæledyr, og du kan bare la dyret (vanligvis de som er litt større enn hamster da...) være igjen hos veterinæren, og de sørger for at dyret blir sendt til kremering, og kommer tilbake i en urne eller liknende som du har valgt. Eller bare blir kremert og ikke kommer tilbake(for alle dyr som dør/blir avlivet hos veterinæren skal egentlig kremeres hvis jeg ikke tar helt feil), hvis du ikke vil begrave det eller ha en urne. Når du får asken tilbake er det jo ikke noe problem å oppbevare den over vinteren og begrave når det blir vår.

Egentlig tror jeg ikke det er lov å begrave dyr "hele" hvor som helst i Norge. Dette er sikkert pga evt smitte, at rovdyr kan grave de opp osv. Men jeg vet at hvis man ønsker det, så er det en del dyrleger som hjelper deg slik at du kan få dyret med deg hjem uten å kremere.

Og ikke vær redd for at dyrlegene skal "forske" på dyret ditt. Selvfølgelig finnes det sikkert suspekte personer som ville gjort sånt, men det er nok ikke så vanlig. Jeg går ut i fra at det er noe de må be om tillatelse til, og de aller fleste dyrleger har stor respekt for hva dyrene betyr for mennesker og hvor vanskelig det er når de dør... Ofte tenker jeg at dyrleger er nesten flinkere med mennesker enn det leger er:)

Jeg skjønner det at kjæledyrene bør avlives når de lider og har det vondt. Og dyrlegen anbefaler det fordi dyrleger er jo eksperter på dyr og sykdom og sånn. Jeg håper ikke at dyrlegene forsker på det døde dyret.

Hadde vært greit å levert de døde dyrene til dyrlegen for å kremmeres ol. Fordi hvis jeg begraver det så kan jo rovdyrene begrave det opp og å spise det. Og da synes jeg det er bedre at kjæledyrene kremeres enn å være rovedyrmat. Og pga. smitte som du skriver er det lurt. Og rovdyrene er flinke til å grave også. Og jeg vil ikke at dyret mitt skal bli spist opp.

Jeg kan spørre dyrlegen neste gang om kaninen min blir syk om hvis dyret dør om de kan kremmeres når de dør, også hvis dyrene dør hjemme hos meg. Det er jo ikke alle dyr som blir avlivet. Hvis dyret blir avlivet er det jo gift i den sprøyta og da er det enda viktigere at de blir kremmert og ikke begraves pga. rovdyr som spiser gift som er i dyret ol. Og pga. smitte.

Jeg har veldig lyst til å kjøpe meg ett marsvin som skal være i ett eget bur. Marsvin er så skjønne dyr da. Og den gangen jeg kjøpte kaninen min var jeg veldig usikker på om jeg skulle ha kanin og marsvin. Også tenkte jeg å kjøpe først ett dyr og vente å se før jeg kjøper ett nytt dyr. Og nå har jeg ventet i noen uker og det har gått helt fint med kaninen min. Så derfor vil jeg kjøpe meg et marsvin snart. Hadde planer om å ha både en kanin og ett marsvin. Det er så koselig med kjæledyr og det er så mye selvskap i å ha dyr. Og dyrene stiller alltid opp. De er så gode å ha. :rødme:

[Gjest Glør]

Egentlig tror jeg ikke det er lov å begrave dyr "hele" hvor som helst i Norge. Dette er sikkert pga evt smitte, at rovdyr kan grave de opp osv. Men jeg vet at hvis man ønsker det, så er det en del dyrleger som hjelper deg slik at du kan få dyret med deg hjem uten å kremere.

Det er lov å grave ned dyr, men de må graves så langt ned i bakken at rovdyr ikke tar dem, jeg tror det er tre meter loven sier. Eller så kan man velte stein over, det er vanligvis det enkleste. Da vi avlivet katten vår gravde vi henne ned ved siden av en ganske stor stein som vi etterpå rullet over. Har gått forbi der flere ganger etterpå,og det har ikke vært noe dyr der.

Ellers så kan du levere dyret til kremering hos dyrlegen, det kostet 900 for felles kremering, og en del mer hvis man ville ha individuell kremering og urne tilbake med asken i. Å forske på dyret har de ikke lov til, og det hadde vil blitt ramaskrik også dersom det ble oppdaget at noen gjorde noe slikt. De skal kun obdusere, dersom eier ønsker det for å finne dødsårsak ol.

[Purple Basil]

Er grusomt å miste kjæledyr Jeg takler det veldig dårlig, for jeg også en av dem som ikke klarer å leve uten dyr. Måtte avlive pusen min for 3 uker siden (pga kreft i magen ) og vi fikk ham kremert og kjøpte en fin nebrytbar urne. Han skal være med oss over jula, og så begaver vi urnen når våren kommer. Da får jeg ha ham en stund og så er det jo vanskelig å grave noen steder nå. Anbefaler deg å kremere, enten felles kremering eller slik at du får kjæledyret tilbake og kan begrave det selv.

Rottene vi hadde begravet vi, det var om sommeren og vi måtte grave dyyypt. De har fått et fint hvilested og det er vi glade for:)

[Aurora M.]

Jeg har ikke lest alle svarene her, men først av alt vil jeg bare si at du ikke bør la frykten for at dyrene skal dø, hindre deg i å ha kjæledyr.

Det er et faktum at de aller fleste kjæledyr må dø før eierne sine, og på en måte er det jo bra at det er slik, så får vi jo passet på dem hele livet.

De aller fleste kjæledyr dør også en rolig og udramatisk død av alderdom.

Om du skulle komme i den situasjonen at det er det beste for dyret å "hjelpe dem på vei", så velger du selv om du vil være til stede. Jeg anbefaler at du er det, både for at du kan få se med egne øyne at dyret sovnet stille inn, og for at du kan sitte med vissheten etterpå om at du virkelig var der for dyret ditt til siste slutt. Men selvsagt, orker du ikke, så orker du ikke.

Siden jeg ble voksen, har mine kjæledyr (i hovedsak katter) blitt avlivet hjemme. Etterpå tar dyrlegen dem med og sender de inn til separat kremering. Det koster litt mer enn en felles kremering, men jeg synes det er fint å ha en urne. Hadde jeg bodd sånn til at jeg kunne ha begravd de, hadde jeg nok foretrukket det.

Jeg frykter ikke lengre døden for mine dyr, men jeg håper inderlig de slipper å lide lenge. Sånn jeg føler det, er det bedre å lide veldig mye en kort stund, f.eks en påkjørsel der de ikke dør på sekundet, enn å være syk og plages i årevis. Og når de er døde, så tror jeg de har det riktig bra et eller annet sted.

[Vulpes]

Jeg hadde to tamrotter da jeg var yngre. Ble ufattelig glad i dem, og det var tungt da de måtte avlives til slutt pga sykdom (hver for seg, hun ene levde lit lenger enn hun andre). Men veterinærene var veldig snille med meg. Først ble narkosesprøyta satt, så rotten sovnet inn i armene mine. Så gikk de ut av rommet slik at jeg kunne stå og ta den tiden jeg trengte til å ta farvel. Så kom de inn og satte avlivsningssprøyta. Tøff opplevelse, men samtidig føles det godt å være der for dyra

Jeg begravde begge rottene i hagen. De ble lagt i en skoeske, som jeg også la et lite dikt og en rose oppi. Det kan kanskje høres litt teit ut for noen, men for meg var det noe som hjalp litt på sorgen. Mamma, stefar og søsknene mine var med da rottene ble begravet, og husker jeg riktig gråt de litt de og. Var vel mest på vegne av meg, men likevel. Godt å ha den støtten.

Så sørget jeg en liten stund, før sorgen gikk over til savn, som er en mye lettere følelse å takle. Savner dem jo fortsatt, selv om det snart er 4,5 år siden hun siste forsvant. Hender jeg drømmer om dem innimellom. Men jeg blir jo ikke lei meg lenger når jeg tenker på dem egentlig, er bare glad for tiden jeg fikk med dem og all gleden de ga meg

For selv om kjæledyr kan være fantastiske, og man blir utrolig glad i dem, er de dyr som vi tross alt vet at vil dø før oss. Det er en del av det å ha dyr. Å drukne seg selv i sorg og ødelegge deler av livet sitt pga et tapt kjæledyr er så bortkastet... Vi må jo prøve å se litt realistisk på det og. Ja, vi blir grusomt glad i dem, men de er "bare dyr". Og det er livets gang. Noen ganger må man ta seg selv litt i nakkeskinnet...

Vet ikke om dette hjelper for deg jeg, men her fikk du mine tanker

[Gjest SmallTalk]

Å miste et kjæledyr er vondt, å si noe annet ville være å ljuge. Men hvis man tenker på hvor mange fine minner og positive opplevelser de fører med seg, så er de absolutt vært sorgen. Å sørge vil jo si at man har mistet noe kjært. Uansett hvor vondt det føles.

Jeg kommer aldri til å glemme den første hunden til familien min, og jeg kommer ikke til å glemme dagen vi måtte avlive han. For oss så var det viktig å få han hjem igjen, og valgte derfor separat kremering. Da fikk vi han på urne, og kunne gravlegge han på favorittplassen hans hjemme.