Dama til broren min splitter familien

[Gjest Gjest]

Familien min er liten, og vi har alltid stått hverandre nær. Nå har ting forandret seg drastisk, familien er nærmest spittet, og hovedgrunnen er at broren min har fått seg samboer. Hun liker ikke familien hans (altså oss) og det legger hun ikke skjul på. De gangene hun har vært invitert hjem til foreldrene våre har hun alltid hatt noe spydig å si, f.eks. er hun veldig bevisst på å fortelle oss hva hennes foreldre og familie gjør og hva deres tradisjoner er. Foreldrene mine er "vanlige" folk, mamma jobber 60% som assistent i grunnskolen og pappa jobber som selger i et større firma. De har grei økonomi, to relativt nye biler, passe stort hus med grei beliggenhet og sommerhus i Sverige. Broren min jobber som eiendomsmegler og jeg er frilans interiørkonsulet og jobber deltid i en møbelbutikk, vi har begge greie inntekter, eier leilighetene våre og har det helt greit. Dama til broren min er veldig opptatt av at hennes familie er så mye bedre. Faren hennes er direktør i et større firma og moren er lege, broren og søsteren hennes har "sååå kule" jobber. Selv har hun ikke fast jobb, og hun lever på broren min, de få inntektene hun har på vikariater og frilansoppdrag er knapt nok lommepenger for henne.

Jeg er så lei av å høre om alt hennes familie gjør bedre enn vår, hun har jo f*en ikke fast jobb og inntekt så hun bidrar til f.eks. husleia, så hva gir henne rett til å kritisere vår familie. Foreldrene hennes har kanskje "bedre" jobber enn foreldrene mine, de bor kanskje på en "finere" adresse, men hvilken rett gir det henne til å rakke ned på familien vår? Hele denne situasjonen har ført til at familien er spittet i to. Pappa, farmor og noen andre slektninger danner den negative klanen. De har henne alle opp i halsen og bruker mye tid på å være negative. Mamma og hennes foreldre er derimot svært så positive og mener vi bare må svelge noen kameler og ta henne for det hun er. Selv er jeg litt midt i mellom, jeg skjønner at broren min er glad i dama, men samtidig irriterer jeg meg grønn og blå over henne...

Er det noen som har vært i en lignende situasjon?

[leirbål]

Har dere snakket med broren din om dette? Hvis ikke, gjør det. Da kan han snakke med samberen din og fortelle henne hva hun gjør og hvordan det blir oppfattet. Det er jo ikke sikkert hun forstår det.

Hvis dere har gjort det, kan dere jo svare ganske noe sånnt som: så flott at du kommer fra et velstående hjem da. Hvor mye var månedsinntekten din forrige måned?

Personlig er jeg enig med moren din. Svelg kamelene og husk at hun kun er usikker. Hun forsøker nok kun å skjule si egen utilstrekkelighet, eller så har hun vokst opp i et miljø hvor det å være rik var det eneste som telte.

Men siden dette splitter familien ville jeg tatt det opp.

[Gjest Gjest]

Jeg er i en liknende situasjon, men her gjelder det sønnen min. Han har en samboer som ikke ønsker kontakt med hans familie. Han får knapt ha kontakt med oss han heller, for da lager hun et lite helvete.

Vi har levd med dette i 3 år nå, og det er fryktelig vondt. Jeg og far til gutten har prøvd alt, men ingenting nytter. Sønnen min velger å danse etter hennes pipe, og hun er manipulerende som fy.

Det eneste håpet jeg har, er at han en dag våkner og blir lei av å leve sånn. Det er hans liv, hans valg. Vi andre kan ikke gjøre noe. Men sårt og vondt er det.

[Gjest Gjest]

Takk for tilbakemeldinger.

Dama til broren min er ganske manipulerende og fordi han er ganske "lettpåvirkelig" lar han henne overkjøre seg uten store problemer. Han har for eksempel flere ganger gitt uttrykk for at han er frustrert over hennes manglende jobb og inntekter og at hun ikke gjør noe særlig husarbeid, til tross for at hun stort sett er hjemme hele dagen, men når hun er til stede duller han noe voldsomt med henne og varter henne opp.

Jeg innser jo at det er lite å få gjort med saken når min bror har valgt å være sammen med henne og (forhåpentligvis) er glad i henne, det er hans liv og hans valg, men det gjør ikke situasjonen i familien noe mer hyggelig. Jeg tror nok det er ekstra sårt at det har blitt sånn fordi familien alltid har vært sammensveiset og vi har ikke vært vant til å ha masse konflikter og uenigheter ulmende under overflaten.

De er ikke så ofte hos vår familie, hun foretrekker sin og broren min dilter etter. De skal for eksempel feire jul hos hennes familie, og da broren min forsøkte å forslå at de skulle komme til oss på 1. juledag og tilbringe julaften hos hennes familie ble hun kjempesur. Det var helt uaktuelt.

[Gjest Ella Mae]

Det er jo som du sier lite dere får gjort med broren din og hans valg av dame. Det dere derimot klarer å kontrollere er hvordan dere velger å takle dette, og så lenge en del av familien velger å bruke masse energi på å irritere seg over henne vil det neppe bli bedre. Den eneste løsningen jeg ser er at en av dere tar det opp med henne slik at hun kanskje kan bli klar over attituden sin og får sjansen til å gjøre noe med det. Ellers så får dere rett og slett gjøre som moren din foreslår, hold kjeft å ta henne som hun er.

[Gjest Gjest]

Hva med å si rett ut at det er sårende når hun snakker stygt om dere? Når hun kan være direkte ubehagelig så kan vel dere være direkte mot henne også?

For en usmakelig dame....

[Gjest Bianca26]

hun der dama til broren din hørtes skikkelig bitch ut. det forholdet der varer helt sikkert ikke

[Gjest Gjest]

Jeg hadde sagt noe.

Broren min har også vært sammen med et par uspiselige kvinnemennesker. Jeg er høflig til et visst punkt, men det finnes alltid en grense når alle kamelene setter seg fast i halsen.

[Jade]

Vet om et lignende tilfelle (kunne vært din svigerinne)!

Hadde nesten vært fristende å spurt noe slikt som dette:

"Ja, går det bra med jobbsøkingen? Er vel kjipt å gå hjemme hele dagen og være avhengig av å bli forsørget. Jeg kan jo høre på jobben min om de har noe ledig, vi trenger alltids noen flittige folk til å pakke, løpe ærend, vaske og gjøre annet forefallende arbeid."

[Gjest Purple Haze]

Jeg skjønner veldig godt at dette er sårt og vondt, men bottom line er at det er hans liv, hans valg. Lite dere kan gjøre, all den tid han er lojal mot henne.

Endret 22. oktober 2009 av Scorpina

[Gjest TS]

Vet om et lignende tilfelle (kunne vært din svigerinne)!

Hadde nesten vært fristende å spurt noe slikt som dette:

"Ja, går det bra med jobbsøkingen? Er vel kjipt å gå hjemme hele dagen og være avhengig av å bli forsørget. Jeg kan jo høre på jobben min om de har noe ledig, vi trenger alltids noen flittige folk til å pakke, løpe ærend, vaske og gjøre annet forefallende arbeid."

Broren min har faktisk forsøkt å få henne til å være visningsassistent for seg og da vi trang en ny deltid i butikken jeg jobber i tilbød jeg å legge inn et godt ord om hun var interessert. Hver gang har svaret vært det samme; Hun har en utdannelse og har ingen interesse av "lavinntektsyrker".

Jeg skjønner det ikke, hun får jo åpenbart ikke jobber innenfor yrket hun er utdannet innen så da må det da være bedre å tjene noen penger på noe annet i mellomtiden?!

[Jade]

...Hver gang har svaret vært det samme; Hun har en utdannelse og har ingen interesse av "lavinntektsyrker".

Jeg skjønner det ikke, hun får jo åpenbart ikke jobber innenfor yrket hun er utdannet innen så da må det da være bedre å tjene noen penger på noe annet i mellomtiden?!

Hjelpe meg! Det er da bedre med lav inntekt enn ingen inntekt! Og får man ikke jobb innen utdannelsen, så søker man selvsagt på andre jobber man kan greie å gjøre!

[Gjest Lille-pus]

Dette kan du ta helt med ro, - det kommer nemlig høyst sannsynlig ikke til å vare.

Broren din vil vare helt til hun har funnet seg en som har høyere status enn en eiendomsmegler.

Frem til den tid vil hun benytte seg av pengene hans for alt han er verd.

Siden familien hans ikke er god nok så er det bare et spørsmål om tid før han også havner i kategorien "ikke god nok/ ikke fin nok/ ikke rik nok e.l."

Så friskt mot ! Det er stor sannsynlighet for at dette går over av seg selv.

Ja, har sett hennes type på nært hold før.

Hva er hun forresten utdannet som ?

[Satyr]

Er det noen som har vært i en lignende situasjon?

Nei, men jeg har definitivt et råd som har funket i lignende situasjoner, når man ønsker at en person ikke skal utbrodere et gitt tema. Rådet er: Med en gang personen sier noe i denne retningen, ta initiativet i samtalen og skift umiddelbart tema, samme hvor kunstig det føles Dette vil hun etterhvert kanskje se et mønster i og du forhindrer henne i å gå inn i en selvforsterkende "loop".

Tro meg, dette funker ;-)

Satyr