Spennende og bra yrker

[Søtpotita]

For meg har alltid psykolog vore eit yrke som eg sjølv tykkjer verkar interessant og som eg gjerne skulle ha hatt sjølv.

Eg vert ikkje imponert over ei utdanning, men kva ein person gjer. Eg tykkjer ambulansepersonell, brannfolk, sjukepleiarar, nokre typar av kirurgar og flygeleiarar gjer bra jobbar. Finst sikkert mange fleire også som eg ikkje veit om eller kjem på i farten. Eg tykkjer at folk som tørr å gå inn og gjere noko som andre kanskje kvir seg for er imponerande! At nokon kun kan skilte med ei "tung" utdanning har lite å seie for meg.

PS: Flott å sjå at nokon tykkjer at mi utdanning er spennande

[Gjest Gjest]

Kuleste yrker som finnes: petroleumsingeniør! barne tv vert!! hudlege!!!

[robotkalle]

Oversetter

Kybernetiker

Tolk

Programmerer

Skuespiller

Sanger

Alt som har noe med språk å gjøre, bare ikke språklærer i skolen.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nå syns jeg en del utdannelser tatt i utlandet (som medisin) ikke henger like høyt som de som tar det her i Norge.

Men, som du sier, man trenger ikke være flinkis selv om man har kommet inn på noe med høyt snitt. Men jeg får litt wow når noen kommer inn på noe som er nesten umulig å komme inn på.

(Nå er jeg litt nerd og interessert i karaktersnitt, så jeg er nok ikke så representativ).

Ellers kom jeg på flere yrker som jeg blir imponert av/syns virker spennende:

- brannmenn (hmmm, fins det et mer kjønnsnøytralt ord mon?)

- politi

- ambulansepersonell

- sykehusansatte

Og jeg blir mektig imponert av de som tar svært høye utdanningsgrader, som doktorgrad i egentlig hva det måtte være. Tenk å ha sånn konsentrasjon og dedikasjon over svært snevre tema!

Har veldig lyst at du begrunner hvorfor et ev. norsk medisinstudium henger høyere enn et med.studium tatt i utlandet. Jeg synes du bør informeres om at universitetene i utlandet gjerne har flere hundre års erfaring med å utdanne leger, i motsetning til medisinutdanningen i Norge, som er ganske ung. Mange av disse legene som utdanner kandidater i Norge har faktisk tatt sin utdanning i europeiske land og de dyktigste legene jeg har vært borti er tyske!

Det er direkte respektløst å komme med et slikt utsagn og dessverre gjenspeiler det oppfatningen til mange uvitende nordmenn.

[Gjest Gjest_Garm_*]

Jeg vet en del setter leger utdannet i Norge høyere enn leger utdannet for eksempel i Ungarn. Da grunnet at de utdannet i Norge jevnt over har høyere karaktersnitt fra videregående.

Jeg er av dem som ikke i utgangspunktet er enig i dette. Store deler av de som utdanner seg til lege i Norge er folk som gjerne har brukt MANGE år på å forbedre karakterer fra videregående / samle studiepoeng fra andre utdannelser etc. Slik systemet fungerer i dag er dette et must for dem som ikke kommer inn direkte fra videregående.

Jeg ser gjerne at opptakssystemet blir mer skreddersydd. Det er sløsing av samfunnets ressurser og unge menneskers tid at folk i åresvis skal finpusse på eksempelvis gym- eller fransk-karakterer fra videregående dersom de har 6-ere i alle realfag og stor motivasjon for å bli lege.

Jeg henger meg ellers på det en over her sa om utdanningsinstitusjonenes erfaring.

[Gjest Gjest]

Yrker i uniform: Yrkesmilitære, politi, brannvesen, leger, sykepleiere, osv.

Jeg er av dem som ikke i utgangspunktet er enig i dette. Store deler av de som utdanner seg til lege i Norge er folk som gjerne har brukt MANGE år på å forbedre karakterer fra videregående / samle studiepoeng fra andre utdannelser etc. Slik systemet fungerer i dag er dette et must for dem som ikke kommer inn direkte fra videregående.

Applaus! Noen har brukt like mye tid på å komme inn som det tar å bli lege.

[Gjest Gjest]

Jeg blir imponert over denne typen jobber:

- musiker

- skuespiller

- lege

- pilot

- tillitsverv på høyt nivå

Jeg kunne tenkt meg å bli fotograf. Jeg har egentlig ikke noe spesielt yrke, men har lang utdanning, og driver egen butikk innen et spesialfelt. Noen blir litt "wow" over det, men ikke på det beundrende viset tror jeg, mer "næææ.. går det virkelig an å leve av det?" :gjeiper:

[Søtpotita]

Kvifor skal karakterane ha noko å seie for om du vert ein bra lege? Eg kjenner mange som hadde heilt ekstremt bra vitnemål etter vidaregåande som berre MÅTTE ta legeutdanninga fordi det var eit statusyrke. Om desse nødvendigvis vert dei beste legane veit eg rett og slett ikkje. Eg tykkjer ofte at det er andre kvalitetar som skil ein bra lege frå ein mindre bra (eg jobbar ein del med legar og ser ofte at det er store kvalitetsskilnadar på dei).

Greier du å gjennomføre ei legeutdanning så er du kvalifisert til å vere lege uansett kva karakterar du fekk før utdanninga.

Karakterkrav er vel eigentleg berre for at det er begrensa med plassar og difor treng ein noko å sile ut kandidatane etter. Det finst land der ein også sjekkar personlege kvalitetar og ikkje berre karakterar. Dette burde verkeleg Noreg også gjere!

Om ein student vil bruke mykje tid og krefter på å verte lege, så trur eg nettopp desse er dei rette kandidatane. Ikkje nødvendigvis dei som berre føler dei må verte det fordi dei har gode karakterar!!

Endret 25. oktober 2009 av Årolilja

[Gjest Gjest]

Kjenne flere norske leger som har utdanning fra Polen, som såvidt besto studiet og måtte ta samme eksamen om igjen 3 ganger.

Men de er anerkjente leger i Norge

[Gjest Gjest]

Jeg vet en del setter leger utdannet i Norge høyere enn leger utdannet for eksempel i Ungarn. Da grunnet at de utdannet i Norge jevnt over har høyere karaktersnitt fra videregående.

Jeg er av dem som ikke i utgangspunktet er enig i dette. Store deler av de som utdanner seg til lege i Norge er folk som gjerne har brukt MANGE år på å forbedre karakterer fra videregående / samle studiepoeng fra andre utdannelser etc. Slik systemet fungerer i dag er dette et must for dem som ikke kommer inn direkte fra videregående.

ja, 2/3.

Jeg ser gjerne at opptakssystemet blir mer skreddersydd. Det er sløsing av samfunnets ressurser og unge menneskers tid at folk i åresvis skal finpusse på eksempelvis gym- eller fransk-karakterer fra videregående dersom de har 6-ere i alle realfag og stor motivasjon for å bli lege.

Byråkratenes løsning på dette så langt har vært å lage strengere krav for hvem som kan tas opp direkte. Sannsynligvis, slik ting fungerer, vil det da bli enda strengere for å studere i Norge, og en vil velge å shave bort så mange som mulig av de eldre studentene. Men byråkratene som styrer samordna opptak er ikke de samme byråkratene som styrer lånekassa, derfor styres studenter til utlandet.

Kvifor skal karakterane har noko å seie for om du vert ein bra lege? Eg kjenner mange som hadde heilt ekstremt bra vitnemål etter vidaregåande som berre MÅTTE ta legeutdanninga fordi det var eit statusyrke. Om desse nødvendigvis vert dei beste legane veit eg rett og slett ikkje. Eg tykkjer ofte at det er andre kvalitetar som skil ein bra lege frå ein mindre bra (eg jobbar ein del med legar og ser ofte at det er store kvalitetsskilnadar på dei).

Greier du å gjennomføre ei legeutdanning så er du kvalifisert til å vere lege uansett kva karakterar du fekk før utdanninga.

Karakterkrav er vel eigentleg berre for at det er begrensa med plassar og difor treng ein noko å sile ut kandidatane etter. Det finst land der ein også sjekkar personlege kvalitetar og ikkje berre karakterar. Dette burde verkeleg Noreg også gjere!

Om ein student vil bruke mykje tid og krefter på å verte lege, så trur eg nettopp desse er dei rette kandidatane. Ikkje nødvendigvis dei som berre føler dei må verte det fordi dei har gode karakterar!!

"Bra lege", og hva som er "bra for samfunnet" kan bety hva som helst, avhengig av hvem i samfunnet, og hva slags lege du snakker om. Det fins leger som bruker hele dagen sin til å se på lik, og som ikke har pasientkontakt. Det fins rene forskere som fungerer som interface personer mellom molekylærbiologer og sykehusmiljøene. Du vil bli sett på som en "bra lege" av sykepleierene, dersom du klarer å gjøre resolutte avgjørelser, dersom du har et svar du kan komme opp med kjapt, pluss en forklaring, og dersom du har løsninger som de andre kollegaene dine ikke har merket seg. Men "bra lege" vil du bare være i din umiddelbare omkrets, hvis ikke er du nødt til å forske og publisere.

Hvor mye karakterer samsvarer med senere antall publikasjoner i prestisjetunge tidsskrifter, det kjenner jeg ingen som har forsket på. Det er rett og slett vanskelig å måle hva som utgjør en god lege. For overlegene er en god assistentlege en som holder kjeft, får brødarbeidet gjort, ikke skaper kvalm, ikke skaper misnøye blant vanskelige sykepleiere med komplekser, ikke skaffer arbeidsplassen søksmål, og så er den lille prikken over i-en om du også er veldig flink. Det kan også virke imot deg.

Hva samfunnet har behov for, kommer an på hvilken del av samfunnet du snakker om. Legeforeningen har behov for at det utdannes få leger. Økonomien samlet sett har behov for teknologer, og lider litt av at medisin og juss støvsuger lyse hoder med status-og pengefokus. Pasienter har behov for gode leger, og billige leger. Arbeidskraft er ca 50% om ikke mer, av sykehusutgiftene, og de eksploderer. Flere leger, og frie markedskrefter, kunne gitt mer medisin per krone, men folk er redde for innvirkningen på kvaliteten av legetjenester.

Jeg vil si at dersom du har 6er i alle realfag, så kommer du til å bli jævlig skuffet over jobben som lege, da IQ-utfordringer er få. Det er først og fremst utenatlæring som gjør deg istand til å løse problemer som oppstår, og ellers kreves det mindre hodearbeid i kirurgi enn for en snekker, og mindre differensialdiagnose hos en medisiner enn for en mekaniker hos BMW, med all elektronikken sistnevnte må kjempe med. Det er først og fremst statusen og lønna som gjør medisin attraktivt, og det er en ønsket situasjon av de som trekker i opptakskrav-trådene.

Det en kan si, er at karakterkrav seleksjonerer kvinner, som generelt scorer bedre i forhold til kunnskapsnivået sitt enn hva gutta gjør, og den seleksjonerer de prektige all-rounderene, framfor de som kanskje er smarte, men ikke helt vet hva de vil drive med fra første klasse på vgs, og som kun lærer det de syns er gøy. Dette pga hvordan snittet en seleksjonerer på grunnlag av varierer.

Angående Ungarn-studentene, så har jeg faktisk litt respekt for dem, for de har virkelig vært igjennom en tøff mølle, ut ifra hva jeg har hørt. Du må være dedikert for å overleve den syke seleksjonen underveis som bedrives der.

Jeg syns det er synd at byråkratene har latt bekvemmeligheten få føde samordna opptak. Jeg mener ikke at det er et sunnhetstegn at jenter flommer over både medisin og siving. studier. Heller et sykdomstegn. Det vi ser, er at samfunnet lager hindringer for at du skal bli hva du har lyst til å bli, framfor å legge ting til rette for folk med drømmer. Det skaper bitterhet og misnøye.

[Gjest Gjest_Anny_*]

Vil gjern eværra lærer!! Mykje morro og fritid! Hærleg...og lønna er god :-DD

[ilcrappo]

fysiker

astrofysiker

Godt å høre at det er noen som setter pris på oss.

hore (hvis du sier det åpent, da får jeg respekt.)

Hmmm... ble litt i tvil nå om det faktisk er så positivt å bli trukket fram i dette innlegget.

[Pankreas]

ja, 2/3.

Det er 50 % som kommer "rett fra videregående" nå...

[Aud Long]

Nå syns jeg en del utdannelser tatt i utlandet (som medisin) ikke henger like høyt som de som tar det her i Norge.

Men, som du sier, man trenger ikke være flinkis selv om man har kommet inn på noe med høyt snitt. Men jeg får litt wow når noen kommer inn på noe som er nesten umulig å komme inn på.

(Nå er jeg litt nerd og interessert i karaktersnitt, så jeg er nok ikke så representativ).

Har veldig lyst at du begrunner hvorfor et ev. norsk medisinstudium henger høyere enn et med.studium tatt i utlandet. Jeg synes du bør informeres om at universitetene i utlandet gjerne har flere hundre års erfaring med å utdanne leger, i motsetning til medisinutdanningen i Norge, som er ganske ung. Mange av disse legene som utdanner kandidater i Norge har faktisk tatt sin utdanning i europeiske land og de dyktigste legene jeg har vært borti er tyske!

Det er direkte respektløst å komme med et slikt utsagn og dessverre gjenspeiler det oppfatningen til mange uvitende nordmenn.

Det jeg mente med mitt syn, er at medisinutdanningen i Norge henger høyere karaktermessig enn en del utdanninger i Øst-Europa og dermed, ut fra mitt nerdete forhold til høye karaktersnitt, ses på som et av mine personlige kriterier på wow-faktor.

Jeg sier ingenting om hvilke medininutdanninger som er best, om det skjer innenlands eller utenlands. Jeg sier noe om at jeg personlig imponeres av de som studerer medisin, og spesielt de som kommer inn på de norske utdanningene, fordi snittene er så ville. (Og selvfølgelig fordi det er imponerende at folk tar så lang utdanning for å jobbe med helse).

Med det sagt fins det nok både gode og dårlige leger utdannet både innenlands og utenlands.

[Vera Vinge]

Kvifor skal karakterane ha noko å seie for om du vert ein bra lege? Eg kjenner mange som hadde heilt ekstremt bra vitnemål etter vidaregåande som berre MÅTTE ta legeutdanninga fordi det var eit statusyrke. Om desse nødvendigvis vert dei beste legane veit eg rett og slett ikkje. Eg tykkjer ofte at det er andre kvalitetar som skil ein bra lege frå ein mindre bra (eg jobbar ein del med legar og ser ofte at det er store kvalitetsskilnadar på dei).

Greier du å gjennomføre ei legeutdanning så er du kvalifisert til å vere lege uansett kva karakterar du fekk før utdanninga.

Karakterkrav er vel eigentleg berre for at det er begrensa med plassar og difor treng ein noko å sile ut kandidatane etter. Det finst land der ein også sjekkar personlege kvalitetar og ikkje berre karakterar. Dette burde verkeleg Noreg også gjere!

Om ein student vil bruke mykje tid og krefter på å verte lege, så trur eg nettopp desse er dei rette kandidatane. Ikkje nødvendigvis dei som berre føler dei må verte det fordi dei har gode karakterar!!

Jeg er enig i at det nok er en del som føler at de burde bli lege fordi de har gode karakterer. Jeg har selv venner hvor omgivelsene ble veldig overrasket over at de ikke valgte f.eks. medisin eller jus når de hadde så gode karakterer, og at det nesten var litt bortkastet om de ikke begynte på et studium som krevde høyt snitt. Så karakterer trenger ikke å være en god indikator på om man vil bli en god lege, da det kan være at man har valgt det pga. status eller andre ting.

Men, leger må være flinke til å tilegne seg nytt og komplisert fagstoff, nettopp fordi feil kan bli fatale. Det holder ikke å være sympatisk, hvis du overser viktige symptomer, som leger bør kunne på rams, eller vite hvor man slår opp for å oppdatere seg om. Derfor er karakterer en spesielt viktig og riktig seleksjonmetode innen noen fagretninger, som medisin.

Man kan alltids lure på om det burde vært et intervju i tillegg, men spørsmålet er jo hva man skal selektere ut fra. I tillegg til at det er et krevende og kostbart arbeid å skulle gjennomføre noe sånt.

[Søtpotita]

Ein karakter på eit vitnemål seier lite om korleis ein greier å tileigne seg nytt og komplisert fagstoff. Eg reknar med at folk med D og E, og som faktisk lev opp til karakterane sine, aldri greier/giddar å gjennomføre eit legestudie uansett. Ein skulle difor tru at det vart automatisk regulert.

Eg vil iallfall ikkje ha ein lækjar som handlar utifrå ting han har pugga! Karakterar kan nemleg verte gode av pugg, og utan evne til å kunne resonnere vidare..

Eg trur heller ikkje at det krev så enormt mykje å vere fastlækjar. Har ein felleskatalog og lækjemiddelhandboka kjem ein langt Er det noko du er usikker på sender du dei vidare til spesialistar. Eg trur at dei aller fleste som tek dette studiet greier å slå opp i ei bok og vurdere ein situasjon. Det må ein også i andre jobbar som krev akademisk utdanning.

[Vera Vinge]

Ein karakter på eit vitnemål seier lite om korleis ein greier å tileigne seg nytt og komplisert fagstoff. Eg reknar med at folk med D og E, og som faktisk lev opp til karakterane sine, aldri greier/giddar å gjennomføre eit legestudie uansett. Ein skulle difor tru at det vart automatisk regulert.

Eg vil iallfall ikkje ha ein lækjar som handlar utifrå ting han har pugga! Karakterar kan nemleg verte gode av pugg, og utan evne til å kunne resonnere vidare..

Eg trur heller ikkje at det krev så enormt mykje å vere fastlækjar. Har ein felleskatalog og lækjemiddelhandboka kjem ein langt Er det noko du er usikker på sender du dei vidare til spesialistar. Eg trur at dei aller fleste som tek dette studiet greier å slå opp i ei bok og vurdere ein situasjon. Det må ein også i andre jobbar som krev akademisk utdanning.

Jeg må si jeg er overrasket over at du sier at karakterer sier lite om evne til å tilegne seg kunnskap. Det sier ikke alt, men da sier da noe. Medisinstudiet handler da også om en del pugg, og en del ting må leger bare vite på rams. Og som sagt vite hvor de skal få tak i informasjon, samt å få inn hele tankesettet.

Jeg lurer da på hvilke kriterier du mener man skal ta opp studenter til medisinstudiet etter? Iq-test?

I motsetning til deg, ønsker jeg en lege som behandler på bakgrunn av fagkunnskap (eller pugg, som du kaller det). I dette ligger også krav til å oppdatere seg etter hvert som man jobber, og ikke stole blindt på det man lærte i studietiden. Jeg ser selvfølgelig liten verdi i fagstoff som er pugget, uten at vedkommende forstår hva det betyr. Men det er jo her seleksjonskriteriene kommer inn - jeg tror mange som får gode karakterer på vgs ikke bare har god puggeevne, men også god resonneringsevne. I den moderne skolen holder det ikke kun å huske ting på rams, slik det kanskje gjorde før i tiden.

Jeg lurer også på om du mener at hvermannsen i gata kunne være fastlege? Siden du sier at det nærmest kun krever tilgang til Felleskatalogen, og man kan videresende til spesialist dersom man er usikker.

[Søtpotita]

Eg meinar at karakterane ikkje naudsynleg seier så mykje om evna til å tileigne seg kunnskap. Noko seier det, men eg ser ikkje vekk ifrå at andre kandidatar med dårlegare karakterar kan vere like så gode, men kanskje ikkje får det fram på eksamen. Eksamen er jo heller ikkje naudsynleg den beste måten å få fram dette på.

Eg har ikkje tenkt å disktuere dette så mykje meir, eg tenkte berre å få fram at eit godt vitnemål ikkje naudsynleg er det som definerar ein god lækjar (med omsyn til det som vart sagt lenger opp).

Fagkunnskap reknar eg med ligg til grunn hjå alle lækjarar som har ei 6-årig utdanning i medisin. Det er for meg ikkje synonymt med pugg.

Eg kan ikkje uttale meg om den moderne skulen, men lækjarane som me ser idag kjem frå den "gamle" skulen.

Nei, alle kan ikkje verte fastlækjarar og ikkje alle drøymer om det heller. Eg sette det litt på spissen når eg sa det med Felleskatalogen (det er faktisk eit sitat frå ein fastlækjar eg kjenner).

[Vera Vinge]

Eg meinar at karakterane ikkje naudsynleg seier så mykje om evna til å tileigne seg kunnskap. Noko seier det, men eg ser ikkje vekk ifrå at andre kandidatar med dårlegare karakterar kan vere like så gode, men kanskje ikkje får det fram på eksamen. Eksamen er jo heller ikkje naudsynleg den beste måten å få fram dette på.

Eg har ikkje tenkt å disktuere dette så mykje meir, eg tenkte berre å få fram at eit godt vitnemål ikkje naudsynleg er det som definerar ein god lækjar (med omsyn til det som vart sagt lenger opp).

Jeg er jo enig med deg at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom godt vitnemål og god lege. Men jeg syns samtidig at man nesten ikke kan diskutere og kritisere dagens ordning uten å komme fram med en ny løsning som er god og gjennomførbar. Dagens ordning har en del svakheter, men jeg syns det er en del gode argumenter for å selektere ut fra karakter. Også når det gjelder andre fag enn medisin. Om ikke annet for å prøve å sikre seg motiverte studenter, når man vet hvor mye en studieplass kan koste, sånn at det hele ikke er bortkastet (igjen, det betyr ikke at jeg mener studenter med lavere snitt må være umotiverte).

Når det er sagt, syns jeg det kan ha mer for seg å selektere studenter på bakgrunn av et første studieår, enn på bakgrunn av vgs-karakterer, da man er ganske ung og kan være ganske rådvill i tenårene. Når man begynner på universitet, har mange mer retning på hva de vil, og resultater på bakgrunn av karakter fra første år, syns jeg sier mer om motivasjon og kan si vel så mye om evnenivå som vgs-karakterer.

Mine argumenter har tidligere handlet om karakterseleksjon generelt, altså, ikke bare ut fra vgs-karakterer.

Endret 26. oktober 2009 av Vera Vinge

[brum]

hmm..først syntes jeg frisør hørtes veldig spennende ut - så da ble jeg det.

..også virket det morsomt og spennende og jobbe med markedsføring så da tok jeg en bachelor i markedsføring og prosjektledelse...

...så virket det kjempespennende å jobbe med tall så da ble jeg autorisert regnskapsfører....

...og nå fenger lover og regler så nå er jeg snart utdannet revisor..

...og foreløpig virker det fortsatt veldig spennende..