Venninnen min prater dritt om fremmede så de hører på

[Snop]

Jeg har da altså ei venninne som jeg ikke omgås så veldig ofte, men som jeg er veldig glad i. Når vi tusler i byen, på kjøpesenteret er på bussen, you name it så har hun en grusom vane for å kritisere andres utseende selv om de bare står noen få meter fra. Hun prøver ikke å hviske engang.

I går gikk vi for eksempel noen meter bak ei jente som gikk litt rart, og hun sa "æsj, jeg er glad jeg ikke er sånn som henne. se så stygt hun går!"

Når vi kom litt vekk fra jenta sa jeg "TENK om hun hørte deg nå!", "og så?" svarte hun bare. Jeg spurte hvordan hun hadde følt om noen gikk bak henne og sa noe liknende, og hun sa at da hadde hun så klart ikke trodd at de snakket om henne uansett. Jeg forklarte at det ikke er alle som tenker sånn, og at det hadde gjort meg utrolig vondt om noen gjor det med meg men det virket som om det bare prellet rett av henne.

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Være strengere kanskje? Hun har vært sånn i alle år jeg har kjent henne (hvilket er noe av grunnen til at vi ikke omgås så veldig ofte) så jeg ser ikke for meg at hun skal forandre seg helt bare fordi jeg kjefter.

Har der erfaring med noe liknende, hva som hjelper og ikke hjelper?

[Purple Basil]

Moren min er også slik, hun har en lei tendens til å kommentere folk når de er innenfor rekkevidde. Jeg pleier å løpe/gå fort vekk fra henne for jeg blir så flau

Har egentlig ingen spesifikke råd å gi, jeg har snakket med moren min om dette, men hun ler det bort. Kan allikevel hende at venninnen din hører på deg (vet ikke om du har sagt det til henne)? Evt. sier høyt til henne at det der hadde hun ikke trengt å si?

Noen folk altså...

[Gjest Gjest]

Har der erfaring med noe liknende, hva som hjelper og ikke hjelper?

Hadde aldri nedverdiget meg selv til være sammen men en person som holdt på sånn.

Såpass selvrespekt og respekt for andre har jeg.

[Kamikatze]

En ting som hjelper forbløffende godt er å holde seg langt unna slike mennesker. - Og neste gang vedkommende ringer og vil ha deg med på shopping eller drikking og sånn, så takker du bare høflig nei, og forklarer at det har du ikke noe lyst til, fordi det er så ubehagelig å bli sett sammen med henne slik hun holder på. Det er flaut og kjipt for deg, og dette gidder du ikke å finne deg i lengre som voksen. - Det vil si; du blir gjeeerne med ut og drikker. Bare med noen andre. Vil hun omgås deg, får hun heller stikke innom deg hjemme, en dag du ikke har besøk. Enkelt!

[Gjest Gjest]

Si klart ifra, med en gang, høyt og tydelig så også den som ble snakket om hører det: "Om du ikke klarer vise normal folkeskikk har ikke jeg lyst til å bli sett med deg i offentlighet. Si ifra når du har vokst opp og lært å oppføre deg ute blant folk". Og så går du.

Så lenge eneste konsekvensen er en lett skjennepreken av typen "det var ikke noe snilt", så går det ikke inn hos slike folk. De har ikke empati. Om du fortsetter å være sammen med dem, så er jo alt greit slik de ser det. Det er bare å la skjenneprekenen gå rett inn og rett ut. Om du gir igjen med samme mynt, ved en offentlig ydmykelse og avvisning, gir du klart signal om at de ikke kan oppføre seg slik og være venner med deg samtidig.

[Gjest Velvelvel]

Vel, ein dag sier hun noe stygt om feil person som hører henne og som blir forbanna og planter ein knyttneve i fjeset hennes. Kanskje ho lærer da?

[Gjest Gjest]

Huff... ikke noe gøy i det hele tatt.

Jeg har vært borti flere slike tilfeller, men da har det vært mer uheldig. Som en dag da min mor var med for å se min sønn spille fotballkamp. "X er jo dobbelt så god som alle de andre på banen", mens mødrene til "de andre" hørte på. Hun er ekstrem på å komme med slike ting, og jeg har mange ganger blitt så flau at jeg kunne gravd meg ned. Men hun tenker seg ikke om, eller har ikke antenner for sånt.

[la Flaca]

Hvor gammel er hun da?

[Snop]

Hvor gammel er hun da?

21 år..

Det er mange som sier jeg bare skal slutte å være med henne men det er lettere sagt enn gjort. Ikke bare har vi masse felles venner, men jeg er glad i henne til tross for dette og fungerer særdeles dårlig på å skvise folk ut av livet. Hadde håpet det var en måte å være streng med henne uten å bli uvenner.

[kristian82]

Jeg har da altså ei venninne som jeg ikke omgås så veldig ofte, men som jeg er veldig glad i. Når vi tusler i byen, på kjøpesenteret er på bussen, you name it så har hun en grusom vane for å kritisere andres utseende selv om de bare står noen få meter fra. Hun prøver ikke å hviske engang.

I går gikk vi for eksempel noen meter bak ei jente som gikk litt rart, og hun sa "æsj, jeg er glad jeg ikke er sånn som henne. se så stygt hun går!"

Når vi kom litt vekk fra jenta sa jeg "TENK om hun hørte deg nå!", "og så?" svarte hun bare. Jeg spurte hvordan hun hadde følt om noen gikk bak henne og sa noe liknende, og hun sa at da hadde hun så klart ikke trodd at de snakket om henne uansett. Jeg forklarte at det ikke er alle som tenker sånn, og at det hadde gjort meg utrolig vondt om noen gjor det med meg men det virket som om det bare prellet rett av henne.

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Være strengere kanskje? Hun har vært sånn i alle år jeg har kjent henne (hvilket er noe av grunnen til at vi ikke omgås så veldig ofte) så jeg ser ikke for meg at hun skal forandre seg helt bare fordi jeg kjefter.

Har der erfaring med noe liknende, hva som hjelper og ikke hjelper?

Hadde dumpet henne på et sekund, en sånn venn trenger du vel ikke. Hater sånne folk som henne.