Veninne som lyver

[Gjest Gjest_Jenna_*]

Jeg har et problem som jeg lurer på om noen kloke mennesker her inne kan hjelpe meg med.

En venninne av meg finner på alle mulige slags historier, jeg tror det er for å få sympati. For ikke så lenge siden kom hun gråtende til meg og fortalte at faren hennes lå på sykehuset og kunne komme til å dø. Hun sa at han måtte ha trippel bypass og at han kanskje ikke kom til å klare seg. To dager etter møttte jeg faren hennes, han var frisk som en fisk, snakket om å delta i halvmaraton som han trente til og alt mulig. Lignende ting har skjedd flere ganger. Av og til dukker hun opp med skader også, etterfulgt av de mest utrolige historier om overfall, ulykker og til og med voldtekt, noe som i ettertid viser seg å ikke stemme.

De fleste av vennene hennes begynner å bli litt lei av henne nå, alle skjønner jo at hun lyver, men det er ikke så lett å si noe. Hun kommer veldig ofte med et bedrøvet uttrykk og en trist historie, men det er vanskelig å tro på noe som helst av hva hun sier, samtidig som man vil helst ikke mistro noen heller når det gjelder så alvorlige ting..

Jeg har lyst å ta opp dette her med henne, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Jeg aner jo ikke hvordan hun vil reagere og hun har jo tydd til selvskading før. Til og med har hun truet med det for å få viljen sin gjennom noen ganger. Kanskje hun trenger hjelp fra helsevesenet også, men jeg er jo ikke utdannet i slikt så det blir kanskje litt dumt av meg å si..

Håper noen kan komme med innspill eller erfaringer rundt noe lignende, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre her.

[Gjest Gjest]

Du kan unngå henne til hun forsvinner ut av livet ditt og finner seg andre "ofre" for galskapen sin.

Eller du kan ta tyren ved hornene og si det rett ut. Enten oppnår du kontakt og får en forklaring, om det nå eksisterer. Eller hun innser at hun har et problem, kanskje hun til og med ber deg om hjelp til å løse det!

Eller, hun blir drittsur og forsvinner ut av døra i et fokk. Og da er du igrunnen også kvitt problemet.

Ut over dette ser ikke jeg at du har noen muligheter til å få has på dette.

[Gjest Nattvette]

Det er nok bare til å hoppe i det og sette deg ned å prate med henne, prøve finne ut av hva som foregår., for det er jo tydelig det er noe galt med ho..

Eg forstår godt at vennene hennes begynner bli lei. Hadde eg hatt ei venninne som bare kom med løgn og altslags historier (bl.a den om faren, syns den var litt for alvorlig til å finne opp for sympati), så hadde eg bare kutta ho tvert. Hadde vært for mye drama, hadde aldri kunnet stolt på ett eineste ord som kom ut kjeften på ho, og hadde neppe likt være med ho heller når det meste ho sier er løgn og oppdikta tull.. Men det er nå meg da.

Uansett, lykke til.

[Gjest megvel]

Jeg hadde også ei sånn "venninne" da jeg gikk på vgs!

Ho fant på at ho hadde kreft og at ho hadde max 5 år igjen å leve.

Kjæresten hennes var en veldig god venn av meg på denne tiden, og da han ikke orket mer spurte han foreldrene hennes om hvilke av alle tingene hun hadde fortalt oss som var sanne. Det funket på et vis, hvertfall for oss som ikke lengre trengte å være venner med henne lenger.

En annen venn av meg opplevde å bli anklaget for å ha voldtatt ei på grunn av henne.

Hun holder på fortsatt, jeg hører historiene inni mellom.

[Gjest Gjest_Jenna_*]

Det kunne jo kanskje gått å bare kutte henne ut, men det er ikke så lett fordi vi har mange felles venner. Og så syns jeg jo ganske synd på henne også. Hun mister jo alle vennene sine fordi de blir lei, men jeg tror ikke hun skjønner selv at jeg og mange andre har lagt sammen to og to. Hun er jo en god venn på mange andre måter og jeg føler meg litt som en feiging som ikke sier noe til henne. Jeg tenker at hun kunne fått hjelp og kanskje beholdt noen venner hvis jeg sa fra eller prøvde å løse det på en måte.

Men den andre delen av meg sier at det ikke er verdt det og at jeg burde komme meg unna...

[Gjest Gjest]

Du burde f.eks. sagt fra rett etter at du traff faren hennes. "Jeg møtte faren din i går, og han var helt frisk. Jeg synes det er litt drøyt at du sa han lå på sykehuset og var døden nær når det faktisk ikke stemmer. Hvorfor gjorde du det?"

Du bør ta opp konkrete ting og ikke bare si generelt at du mistenker at hun lyver om mye. Kanskje hun forstår at du ikke biter på løgnene hennes slik at hun lar være å lyve i hvert fall til deg.

[Gjest strykebrett]

Jeg tror jeg ville prøvd å komme meg unna. Hun venninnen din høres åpenbart ut som et tilfelle for psykatrien, det virker som hun trenger mye hjelp for å si det pent. Det er jo fryktelig alvorlige ting hun lyver om også da.. ikke småting liksom.

[Telys]

Jeg har en venninne som er ganske lik,men ikke så ekstrem. Lyver om diverse ulykker og hendelser,og historiene endrer seg for hver gang hun forteller dem. Så det er lett å merke at hun lyver.

Jeg er ikke så mye med henne lengre,snakker mest på facebook.

Jeg tenkte bare at dette er slik hun er,jeg tok det hun sa med en klype salt. Hun er en kjempekoselig jente ellers.

Hadde dette vært en nær venninne,så hadde jeg nok tatt tak i det. Men det er jo et sårbart tema for henne,når hun lever mange løyner,og sikkert tror på mange av dem selv etterhvert. Er tungt å bli tatt i å være falsk. Og kommer nok med flere løyner for å dekke over det du tar henne for å ha sagt. Så det blir nok vanskelig. Men du bør definitivt gjøre noe.

Hun ødelegger for segselv,og mange vennskap på denne måten.

Kanskje du skal ta utgangspunkt i det? Si det på en måte der hun forstår at du vil hjelpe. Ikke bare fremstå som at du vil ta henne i å lyve på en måte. Tror det er lett å fremstå som at du bare er ute i å ta henne når det gjelder en slik sak.

Har desverre ikke så mange tips til deg.

Lykke til!