Katt

[Gjest Gjest_Mira_*]

Vi har fått oss en nydelig kattunge. Nå har vi hatt henne i 2 uker, og vi angrer ikke på at vi skaffet oss katt.

Vi har hatt katter før og er veldig vant med at de er "egne" vesen som klarer seg fint på egenhånd, og helst vil ha en del alenetid.

Derimot er katten vi nå har fått kjempesosial. Hun vil være rundt oss hele tiden, og følger etter oss hvor vi enn går i huset. Hun er jo liten kattunge(12 uker), og er selvsagt kun innendørs.

Vi har 2 etasjer i huset, og mat og do er i annen etasje. Hun er nå komfortabel med å være overalt i huset. Det vil si så lenge vi oppholder oss i samme rom som henne:)

Problemet er at så fort hun blir alene begynner hun å skrike. Innimellom har vi forsøkt å lukke døren inn til stuen i 1. etasje hvor vi oppholder oss,men da bare hyler hun. Videre raserer hun alt som kan raseres og hopper og skraper på døren.

Noen som har noen tips om hvordan vi kan få katten til å trives alene innimellom? Det er jo litt hjerteskjærende å høre på denne skrikinga..det er akkurat som om hun mister litt "forstanden" i det øyeblikket hun blir alene.

[Gjest Gjest]

Det er helt normalt (alt sammen), hun er jo bare et "barn" og har mye større behov for kos og tryggheten i selskap enn voksene katter. Det går mest sansynlig over av seg selv når hun blir større

Ingen grunn til å stenge henne inne for seg selv, en ting er hvis det er faste rom hun ikke får lov til å gå på og dere skal inn der, men å stenge henne ute fra resten av familien og rom hun vanligvis pleier å få gå i kommer nok bare til å gjøre henne mer nervøs for å være alene.

[la Flaca]

Jeg tror også det er noe som går over. I den alderen der var katten vår som borrelås på oss hele tida. Til og med hvis jeg sto ved ovnen og laget middag klatret han opp beina mine og la seg på skuldra liksom. Det tok litt tid før han takla å være alene, hadde han med på jobb så lenge. Da han ble gammel nok til å gå ut alene gikk det over av seg selv.

[Gjest Gjest_Gine_*]

Helt vanlig og det kommer til å gå over. Min katt lå på tastaturet og avisen, alt var umulig, men etter at han ble kastrert ga dette seg og han ligger nå på fast plass i sofaen. Ligger det en avis på "plassen hans" blir han fornærmet. hehe

[Megana]

Jeg kan ikke annet enn å mimre etter å ha lest innlegget ditt, kattunger er rett og slett skjønne :rødme:

Når min voksne pus var kattunge måtte jeg legge meg en time før jeg ville sove, da det var tiden han trengte på å spinne fra ende til annen i leiligheten (deretter var det tå-jakt)

Som andre her skriver, det går nok over sakte men sikkert

[Xtra_lilje]

vel, ikke alltid det går helt over vi har en katt som er 21 år gammel nå, og mer sosial herremann skal du lete lenger etter. han er bokstavelig talt der vi er og pcen liker han IKKE (laptop) da skal ha ligge opp den mens vi bruker den. dører skal IKKE være igjen, uansett om det er noen i rommet eller ikke, han må ha full oversikt. kommer vi hjem senere enn vanlig, får vi kjeft. (pga alderen er han lite ute, liker best å dilte i hælene våre når vi er i hagen, og vil ikke gå ut alene - da står han i døren og griner helt til en av "tjenerene" er med ut) må også si vi skjemmer han mer og mer bort jo eldre han blir.. og han har alltid vært en veldig sosial katt, helt fra han var liten,og er like sosial enda, selv om han er mer rolig, og ikke får amok på tær og alt som er fristende for en liten pus..

Endret 21. oktober 2009 av Xtra_lilje

[Gjest bildilla]

Hadde dere hatt en katt til, så hadde de hatt hverandre.

I juni fant naboene 2 dumpa kattunger, som vi "bare skulle passe til vi fikk et annet hjem til de"

De er her enda, sammen med resten av katteflokken.

Men de har utrolig mye selskap i hverandre. så vurder det!

[Dr_ag_on_86]

Jeg har 3 kattunger, de er sosiale og veldig glade i "mamma`n" sin, men de har heldigvvis hverandre også, for makan til herjing og morsomheter de finner på sammen!

men ingen ting er som å bli vekt på morgenen av 3 små som kommer å legger seg på puta mens de maler så hele soverommet durer... :rødme:

[Gjest Gjest_Pusemor_*]

Heija!

Mine to kattepuser (innepuser) er ni år gamle nå, og de er fortsatt veldig sosiale. Mest mot meg, "mamman" deres, ikke mot "pappan". Men de har også sine egne plasser å ligge og dra seg på dagtid, selv om de mesteparten av tiden er i umiddelbar nærhet. De har begge sine dager hvor de fotfølger meg

Og hver kveld når jeg går og legger meg, kommer hun ene og legger seg over føttene mine, og hun andre kommer og legger seg under dynen.

Det skjer 6 av 7 kvelder i uken

De har hatt mange fakter opp igjennom årene, og jeg har alltid visst at de var der. Og de møter meg alltid i døren når jeg kommer hjem. Er egentlig kjempekos å ha dem her

Hvorfor vil dere egentlig at hun skal trives alene? Er det med tanke på at dere må på jobb/skole?