Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Etter et langt ekteskap uten egentlig å være følelsesmessig tilstede har jeg vært så utrolig heldig å treffe en mann som er en god match som type, like interesser, like ønsker og planer for fremtiden, fungerer bra sammen på andre måter osv.

Men så blir jeg plutselig redd for å stå der i et "tomt skall" om noen år....Dere som har det bra i lange forhold, hva gjør dere for å bevare "gnisten"?

Videoannonse
Annonse
Gjest MikeWaters
Skrevet
Etter et langt ekteskap uten egentlig å være følelsesmessig tilstede har jeg vært så utrolig heldig å treffe en mann som er en god match som type, like interesser, like ønsker og planer for fremtiden, fungerer bra sammen på andre måter osv.

Men så blir jeg plutselig redd for å stå der i et "tomt skall" om noen år....Dere som har det bra i lange forhold, hva gjør dere for å bevare "gnisten"?

Snakker mye sammen, koser, har mye nærhet. Engasjerer oss i hverandre. Drar på turer sammen, feles opplevelser er viktig.

Vi inviterer også andre menn og kvinner opp i senga vår i ny og ne, og det gir en deilig spenning i hverdagen. Vi blir vanvittig kåte på hverandre før og etter en slik seanse. Vi har vært sammen i snart 10 år.

Gjest Gjest_Trude_*
Skrevet
Snakker mye sammen, koser, har mye nærhet. Engasjerer oss i hverandre. Drar på turer sammen, feles opplevelser er viktig.

Vi inviterer også andre menn og kvinner opp i senga vår i ny og ne, og det gir en deilig spenning i hverdagen. Vi blir vanvittig kåte på hverandre før og etter en slik seanse. Vi har vært sammen i snart 10 år.

ÅÅåååå.. si fra når du er ledig ;-)

Gjest MikeWaters
Skrevet
ÅÅåååå.. si fra når du er ledig ;-)

Hehe, tviler på at jeg blir det med det første. Jeg tror det er viktig å bevare spenningen, vi menn er altfor dårlig på det i forhold. Flørtingen, erotikken, nysgjerrigheten, den gode samtalen. Disse ting er viktig i et langt kjæresteforhold - uten dette blir man kun foreldre, arbeidstaker, hushjelp, kone/gubbe. En enkel vei mot å heve blikket og åpne hjertet sitt for andre mennesker spør du meg.

Skrevet
Hehe, tviler på at jeg blir det med det første. Jeg tror det er viktig å bevare spenningen, vi menn er altfor dårlig på det i forhold. Flørtingen, erotikken, nysgjerrigheten, den gode samtalen. Disse ting er viktig i et langt kjæresteforhold - uten dette blir man kun foreldre, arbeidstaker, hushjelp, kone/gubbe. En enkel vei mot å heve blikket og åpne hjertet sitt for andre mennesker spør du meg.

Ja, helt enig, selv om jeg foretrekker kun mannen min oppi senga mi.. :)

Gjest Gjest_lurer_*
Skrevet

jeg synes vi har vært sammen lenge - selv om det bare er halvannet års tid. :)

Er ogsålitt bekymra for detder med å miste magien.Prøver så godtjeg kanå ikke la det bli kjedelig,ikke "stoppe opp"i forholdet. For det første så fokuserer vi på oss,og vi snakker mye om det.

Tror det handler litt om innstilling. Selv om vi nå bor sammen og har et veldig godt og stabilt forhold tar vi ikke hverandre for gitt. Vi velger hverandre på nytt hver dag.

Derssuten er det alltid noe nytt vi kan gjøre sammen. Enten det handler om sex eller strikkhopp. Ting som gjør at du ser partneren på en annen måte.

:)

Skrevet

Mannen min og jeg er sammen på 12. året. Vi elsker å være barnslige, er spontane og lekende og kosete i hverdagen. Det hjelper mye på gnisten. :)Vi har mye intern humor og tør å være "rare" og oss selv i hverandres selskap. (Likevel skal jeg på ingen måte si at vi har det perfekt (hva nå det enn er), vi har f.eks. "for lite sex" (igjen: hva nå det er), og ser litt lite til hverandre. Som en slektning av meg sa: "Homefucking kills prostitution"..hehe)

Gjest Gjest_Trude_*
Skrevet
Hehe, tviler på at jeg blir det med det første. Jeg tror det er viktig å bevare spenningen, vi menn er altfor dårlig på det i forhold. Flørtingen, erotikken, nysgjerrigheten, den gode samtalen. Disse ting er viktig i et langt kjæresteforhold - uten dette blir man kun foreldre, arbeidstaker, hushjelp, kone/gubbe. En enkel vei mot å heve blikket og åpne hjertet sitt for andre mennesker spør du meg.

Det er ihvertfall tomt her hos oss, vi har stoppet opp rett og slett.

Etter 8 år sammen har vi mistet helt gnisten i forholdet, jeg ønsker egentlig bare å komme meg ut av det. Det er vondt å måtte gi opp, det tar tid og det er noe herk og tusen følelser frem og tilbake..uff!

Man kan ikke ha et halvt forhold, kan man vel?

Sååå supert at dere har det fint og har beholdt spenningen etter 10 år. Klem!

Gjest MikeWaters
Skrevet
Det er ihvertfall tomt her hos oss, vi har stoppet opp rett og slett.

Etter 8 år sammen har vi mistet helt gnisten i forholdet, jeg ønsker egentlig bare å komme meg ut av det. Det er vondt å måtte gi opp, det tar tid og det er noe herk og tusen følelser frem og tilbake..uff!

Man kan ikke ha et halvt forhold, kan man vel?

Sååå supert at dere har det fint og har beholdt spenningen etter 10 år. Klem!

Så leit, klem tilbake. Har du noen ide om hvorfor det har blitt slik? Har det vært noe som har skurret hele tiden, eller har det plutselig stoppet opp? Hvlke tiltak har dere prøvd?

Jeg kjenner jo ikke situasjonen, men hvis dere sliter på mange nivåer så er det kansje vanskelig å gjøre noe med. man må dog huske at ting har en tendens til å bite seg i halen, samme mønster gjentar seg og 8 år fremover er man plutselig i samme situasjon igjen.

Jeg har ingen fasit, fordi forhold er vanskelig over langen, men samtaler er viktig og det er sinnsykt viktig å se hverandre i hverdagen. Små kyss på kinnet, en blomst i ny og ne, gråte litt og le litt, bryte av i hverdagen med litt spennende sex eller gode felles opplevelser som gjerne er litt spontane. Kansje en real fest i av og til :)

Jeg sender ofte sambo på dør med vin under armen og sier "ut og kos deg med venner/venninner, jeg tar barna imorra så du kan sove så lenge du vil" og hun gjør det samme for meg. Ofte har vi ikke lyst en gang, men tanken og ideologien bak fungerer. "Slipp meg fri, og friheten blir et gode jeg ikke har bruk for"

Gjest Gjest_Trude_*
Skrevet
Så leit, klem tilbake. Har du noen ide om hvorfor det har blitt slik? Har det vært noe som har skurret hele tiden, eller har det plutselig stoppet opp? Hvlke tiltak har dere prøvd?

Jeg kjenner jo ikke situasjonen, men hvis dere sliter på mange nivåer så er det kansje vanskelig å gjøre noe med. man må dog huske at ting har en tendens til å bite seg i halen, samme mønster gjentar seg og 8 år fremover er man plutselig i samme situasjon igjen.

Jeg har ingen fasit, fordi forhold er vanskelig over langen, men samtaler er viktig og det er sinnsykt viktig å se hverandre i hverdagen. Små kyss på kinnet, en blomst i ny og ne, gråte litt og le litt, bryte av i hverdagen med litt spennende sex eller gode felles opplevelser som gjerne er litt spontane. Kansje en real fest i av og til :)

Jeg sender ofte sambo på dør med vin under armen og sier "ut og kos deg med venner/venninner, jeg tar barna imorra så du kan sove så lenge du vil" og hun gjør det samme for meg. Ofte har vi ikke lyst en gang, men tanken og ideologien bak fungerer. "Slipp meg fri, og friheten blir et gode jeg ikke har bruk for"

Du er nok inne på noe meget vesentlig når det gjelder dette med " å bevare den gode følelsen".

jeg tror det er viktig å snakke om dette helt fra begynnelsen, rett å slett sette krav og komme til enighet så tidlig som mulig.

For oss har det skurret lenge, vi hadde noen reale krangler allerede tidlig i forholdet,- om småting som en tekstmelding. Det har vært mye sjalusi.

Senere var det om vi skulle ha barn eller ikke, jeg mente vi skulle vente og det ville ikke han,- det ble slutt mellom oss en tid grunnet det.

Han vil helst sitte hjemme omså hele tiden mens jeg mener det er sunt for forholdet og for oss at vi gjør ting sammen og tar en fest, reiser bort en langhelg eller hva som helst annet enn hjemmesitting og jobb. Jeg har noen ganger tatt en fest alene sammen med venner og det var problematisk for han før, nå er det blitt bedre for han har insett han ikke kan styre meg.

Han har flere ganger "gjort det slutt" av grunner jeg syns er å overreagere, og er nok dette som har gjort at jeg har mistet noe av respekten, den gode følelsen, gnisten.

Det er lenge siden vi har hatt sex, og det sier vel det meste om forholdet. De gode samtalene er heller ikke der lengre, vi snakker om dagligdagse ting som unger og jobb.

Jeg tror ikke det er håp for oss, men å gjøre ende på forholdet ; se det er ikke enkelt.

Vi har "prøvd" flere ganger å gå videre med lovnad om å gjøre mere sammen, bare oss. Men det er ikke blitt noe bedre, vi gjør forlite for hverandre, kanskje viljen ikke er der lenger.

Vanskelig å se når man står midt oppi det.

Dette du sier her slutter jeg meg 100 % til:

"Slipp meg fri, og friheten blir et gode jeg ikke har bruk for".

Ha ei fortreffelig helg!

Gjest MikeWaters
Skrevet
Du er nok inne på noe meget vesentlig når det gjelder dette med " å bevare den gode følelsen".

jeg tror det er viktig å snakke om dette helt fra begynnelsen, rett å slett sette krav og komme til enighet så tidlig som mulig.

For oss har det skurret lenge, vi hadde noen reale krangler allerede tidlig i forholdet,- om småting som en tekstmelding. Det har vært mye sjalusi.

Senere var det om vi skulle ha barn eller ikke, jeg mente vi skulle vente og det ville ikke han,- det ble slutt mellom oss en tid grunnet det.

Han vil helst sitte hjemme omså hele tiden mens jeg mener det er sunt for forholdet og for oss at vi gjør ting sammen og tar en fest, reiser bort en langhelg eller hva som helst annet enn hjemmesitting og jobb. Jeg har noen ganger tatt en fest alene sammen med venner og det var problematisk for han før, nå er det blitt bedre for han har insett han ikke kan styre meg.

Han har flere ganger "gjort det slutt" av grunner jeg syns er å overreagere, og er nok dette som har gjort at jeg har mistet noe av respekten, den gode følelsen, gnisten.

Det er lenge siden vi har hatt sex, og det sier vel det meste om forholdet. De gode samtalene er heller ikke der lengre, vi snakker om dagligdagse ting som unger og jobb.

Jeg tror ikke det er håp for oss, men å gjøre ende på forholdet ; se det er ikke enkelt.

Vi har "prøvd" flere ganger å gå videre med lovnad om å gjøre mere sammen, bare oss. Men det er ikke blitt noe bedre, vi gjør forlite for hverandre, kanskje viljen ikke er der lenger.

Vanskelig å se når man står midt oppi det.

Dette du sier her slutter jeg meg 100 % til:

"Slipp meg fri, og friheten blir et gode jeg ikke har bruk for".

Ha ei fortreffelig helg!

Håper det ordner seg for deg/dere - å leve uten spenning, erotikk og gnist er inget godt liv og jeg syntes det er leit at dere har havnet der. Har dere ikke barn, så ville jeg vel sterkt vurdert om dette var noe å satse på, jeg vet det ikke er lett. Utroskap har jeg ingen tro på og et åpent forhold tror jeg heller ikke er noe for dere på dette stadiet.

God helg til deg også :)

Skrevet
Hvorfor spør du her når du kun bryr deg om at sexen funker og at du har det morro? Jeg tviler på at du vil forandre mening uansett.

Jo det kan jeg fortelle, takk som spør: Det er en skrytetråd. Wow, go figure.

Middelaldrende mann får en ung pike i senga, og nå vil han vise damene på kvinneguiden at han har funnet seg en ung dame som for kun 2 år siden var ULOVLIG for deg å ha sex med. Eneste forskjellen er at da var du 44. Nå er du 46. Hvis poenget med tråden var å sjokkere oss med tanken på en eldre mann som banger en liten skolejente så er du litt seint ute. Du er ikke den første på kvinneguiden med dette budskapet, og du kommer ikke til å høre på brukerne her, akkurat som alle de andre luringene som prøver å komme under huden vår med borderline-pedofili. Bare gi opp.

Jeg tror Salsa, tango og all den typen lidenskapelig dans er utrolig bra for et par å bruke til å bevare gnisten.

Den typen sex de beskriver på denne siden er også svært egnet til det: reuniting.info

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...