Det å ha sønner vs døtre

[Gjest Elise-]

Jeg er gravid med gutt nr 2 nå, og vi er veldig glade! Blir kjekt med to gutter

Jeg håper virkelig jeg kan få et nært og godt forhold til guttene mine - når de blir voksne også.

Er det sånn at mødre og døtre er nærere hverandre enn mødre og sønner? Hva er dere oppfatning/erfaring av dette?

[Lizzee]

Jeg er mor til to gutter som er tenåringer nå. Vi har et veldig nært forhold. Men jeg tror det handler om det forholdet man opparbeider og tilliten og komunikasjonen man har.

Jeg har aldri opplevd frustrasjonen ved at gutter ikke forteller ting til mammaene sine. Hos meg er det heller omvendt: de snakker med meg om alt!

Når jeg ser på mine venninner som har døtre så kan jeg ikke se at de har noe nærere forhold enn hva jeg har til mine gutter.

Endret 20. oktober 2009 av Lizzee

[Gjest Gjest]

Hvis du går inn for å ha et godt forhold til sønnene dine, får dere sikkert det. Forskjellen på sønner og døtre er at døtrene gjerne forteller mer til mødrene sine enn sønnene gjør, noe som kan være veldig frustrerende for gutte-mammaer. Samtidig kan forholdet være enklere, gutter er gjerne den de er og verken mer eller mindre. De har heller ikke PMS, he he. Jeg tror at mange forventer et veldig nært forhold til døtrene sine, men når det kommer til stykket er det ikke sikkert at det blir sånn. Man kan like gjerne være pappa-jente eller mamma-gutt som omvendt.

Jeg er samboer med en mann som kun har en bror. Samboeren min er pappa-gutt og broren er mamma-gutt. Hele familien er sammensveiset og har alltid vært det.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Har to jenter og en gutt. Gutten min er en skikkelig følsom type som jeg har hatt mange fortrolige samtaler med. Kos har han bestandig likt. Syns vi har et veldig nært forhold. Likevel vil jeg si at jeg forstår døtrene mine på en annen måte enn sønnen, både interesser, problemstillinger og tanker.

[Gjest Gjest]

En sønn er din sønn til han møter sin viv, en datter er din datter i hele sitt liv...

Jeg tror man kan ha et godt og nært forhold til sine sønner, men at man må regne med at de trekker seg unna når de treffer den de skal lage familie med. Det er vel her det skjærer seg for mange kvinner og svigermor...

[Gjest ts]

En sønn er din sønn til han møter sin viv, en datter er din datter i hele sitt liv...

Jeg tror man kan ha et godt og nært forhold til sine sønner, men at man må regne med at de trekker seg unna når de treffer den de skal lage familie med. Det er vel her det skjærer seg for mange kvinner og svigermor...

Off, det er akkurat dette jeg har tenkt på. Men skal gjøre mitt beste for å et godt forhold med de hele livet Selv om jeg ikke forventer samme typen samtaler som jeg fremdeles har med min mamma..

[Gjest Gjest_Sanna_*]

Jeg har et veldig nært og godt forhold til sønnene mine. Da jeg fikk vite at jeg ventet gutter syntes jeg det var trist for jeg ønsket meg jo jenter med langt hår som jeg kunne pynte og kjøpe flotte klær til

I ettertid har jeg skjønt at det å få jente IKKE er ensbetydende med kjoler og langt hår - og jeg har heldigvis skjønt at en mor kan ha like godt og kanskje enda bedre forhold til sine sønner enn døtre.

Mine gutter er nå voksne, men deres forhold til meg er like nært og godt enda. Det er ikke barnas kjønn som avgjør hvilket forhold du som mor skal ha til dem ...

Kanskje vi som kun har sønner har et mer naturlig og godt forhold til guttene våre enn de som både har jenter og gutter? Jeg vet ikke - men det kan virke sånn i endel tilfeller jeg kjenner til fra egen omgangskrets.

[Gjest Gjest]

Jeg er datter og har flere brødre. Brødrene er typiske gutter som ikke skravler, som har interesser og yrker innenfor jakt/fiske/friluftsliv/realfag, som ikke har jentevenner. Selv om det er positive og konfliktløse forhold mellom alle, har de nok med tette forhold til sine respektive kvinner, og mindre behov for mor og søster. Svigerinnene mine er mer aktive i får familie enn de er selv. Hadde de vært negative til storfamilien, hadde det omtrent vært bye-bye her i gården. Tror det er naturlig for mange gutter når de blir menn å løsrive seg fra mamma og synes at en fru er mer enn nok kvinne å forholde seg tett til. Håper jeg får oppleve å ha en datter selv.

[Gjest anti gutter]

Tror det å ha sønner er litt stusselig sammenlignet med å ha døtre. Får jeg en sønn setter jeg ham ut til ulvene. Hadde ikke orket mas om fotball og å bli den nye Beckham, pornoforbruk og likegyldighet for skole og hygiene.

[Gjest guttemamma]

Tror det å ha sønner er litt stusselig sammenlignet med å ha døtre. Får jeg en sønn setter jeg ham ut til ulvene. Hadde ikke orket mas om fotball og å bli den nye Beckham, pornoforbruk og likegyldighet for skole og hygiene.

Dette var jammen ikke fint sagt!

[Frua]

Jeg tror ikke kjønn har så mye med hvor nært forhold man har til barnet. Det kommer an på hvor flink man som voksen er å knytte relasjoner til barna. Det er ikke sånn at når man føder et barn så kommer det et nært og godt forhold automatisk med fødselen. Man må faktisk jobbe med det som alt annet.

Endret 20. oktober 2009 av Frua

[Gjest ts]

Tror det å ha sønner er litt stusselig sammenlignet med å ha døtre. Får jeg en sønn setter jeg ham ut til ulvene. Hadde ikke orket mas om fotball og å bli den nye Beckham, pornoforbruk og likegyldighet for skole og hygiene.

Haha.

[Gjest Gjest]

Tror forholdet er mer personavhengig enn kjønnsavhengig. Men klart mange mødre har nok lettere for å kjenne seg igjen i sin datter.

Vi er to jenter, og har begge et godt forhold til mamma.

Mannen min har ei søster. Søsteren hans prater nok mer med moren sin enn han gjør, rett og slett fordi han har en tendens til å være veldig kort i telefonen. Det er han mot meg også. Så svigermor ringer ofte meg for å prate litt også, siden jeg skravler mer

Men tror min mann har et enklere forhold til sin mor enn det søsteren har. Hun er mest pappa-jente, og hun tar stadig opp det moren sier i verste mening.

Sånne problemer slipper du gjerne med en gutt....

[LilleBille]

Jeg er mor til to gutter som er tenåringer nå. Vi har et veldig nært forhold. Men jeg tror det handler om det forholdet man opparbeider og tilliten og komunikasjonen man har.

Jeg har aldri opplevd frustrasjonen ved at gutter ikke forteller ting til mammaene sine. Hos meg er det heller omvendt: de snakker med meg om alt!

Når jeg ser på mine venninner som har døtre så kan jeg ikke se at de har noe nærere forhold enn hva jeg har til mine gutter.

Jeg var veldig glad da nr. 2 også var gutt (selv om det opplagt hadde vært koselig med jente også)

Mine snakker faktisk heller med meg enn med faren sin.

Men jeg er mamma - jeg er ikke venninne. Jeg har tro på at vi har forskjellige roller og det er kanskje lettere å ikke falle i den veninnefellen når man har gutter.

[Gjest Gjest_undrende_*]

Denne debatten har vært x antall ganger på kg og jeg syns det er rart at det skal være så lite kg-korrekt å si at det er lettere for mødre å kjenne seg igjen i sine døtre enn i sine sønner.

[Gjest Gjest]

Har ikke barn selv, men er da en datter - ogkan ikke si jeg har noe nært forhold til min mor. Min mor og min søster, derimot, er bestevenner.

Kjæresten min har 3 brødre, de 2 andre har et relativt lunkent forhold til sin mor men kjæresten min er "gullgutten" hennes og de ringer hverandre hele tiden. Litt irriterende til tider. Han er også bestevenn med den ene av svigerinnene sine, så de to og moren hans har jevnlig skikkelige "symøter".

[Lizzee]

Tror det å ha sønner er litt stusselig sammenlignet med å ha døtre. Får jeg en sønn setter jeg ham ut til ulvene. Hadde ikke orket mas om fotball og å bli den nye Beckham, pornoforbruk og likegyldighet for skole og hygiene.

Nei det er ikke stusselig. Og alle gutter liker ikke fotball eller er likegyldige til skole og hygiene. Gutter i dag bruker faktisk tid på badet!! Godlukt blir tidlig et tema blant gutter i dag! Og det er ikke flaut å vaske seg! hehe... og porno er et tema for jenter også...

Jeg var veldig glad da nr. 2 også var gutt (selv om det opplagt hadde vært koselig med jente også)

Mine snakker faktisk heller med meg enn med faren sin.

Men jeg er mamma - jeg er ikke venninne. Jeg har tro på at vi har forskjellige roller og det er kanskje lettere å ikke falle i den veninnefellen når man har gutter.

Helt enig i det at man ikke skal være venninne. Kanskje lettere å bli for mye venninne når man har døtre?

Denne debatten har vært x antall ganger på kg og jeg syns det er rart at det skal være så lite kg-korrekt å si at det er lettere for mødre å kjenne seg igjen i sine døtre enn i sine sønner.

Å kjenne seg igjen i døtre er nok kanskje lettere. Men jeg kjenner meg igjen i mine sønner også. Og da går det på personlighet, reaksjonsmønstre osv.

Ellers så har mine sønner funnet ut at det er lettest å snakke med meg når det gjelder jenter. For jeg vet jo hvordan det er å være jente. Som de selv sier "Pappa tror han vet hva jenter tenker, mens du mamma du vet hva jenter tenker for du er jo jente".

:gjeiper:

Endret 20. oktober 2009 av Lizzee

[Sissan]

Jeg tror det kan være like nært med både gutter og jenter.

Måtte le litt når jeg så denne

En sønn er din sønn til han møter sin viv, en datter er din datter i hele sitt liv...

Det er noe i den for mange tror jeg. Men det er selvsagt også veldig individuelt.

[Gjest Gjest]

jeg kan bare svare for meg selv, og jeg har tre døtre. Tror nok at nærheten er uavhengig av kjønn, for de har et like fortrolig forhold til sin far som til meg. Men...nå som de er nesten voksne må jeg jo innrømme at det er jeg som mor som har mest til felles med de. Og jeg understreker at jeg prater kun for meg og min familie. Det er vi jentene som drar på shopping, loppemarkeder og kafeer. Vi danser i stua, og maler i atelieret.

Pappa vil heller på fotballkamp og fisketur i helgene, men det er ganske håpløst å få med døtrene på dette. Ikke orker han kjøpesenter, og dans synes han er tåpelig :-) Nå er det mange jenter som liker dette da, men altså ikke våre. Så sånn sett er det nok jeg som tilbringer mest tid med dem, og derfor også naturlig nok får de fleste betroelser.

[Gjest Gjest_Pippa_*]

Begge mine barn - en gutt og en jente - har nærmest forhold til meg.

Faren er veldig mye borte og opptatt i forbindelse med jobb. Derfor blir det meg som blir den som tar del i alt som skjer i deres hverdag og som de snakker med.

Det er vel ikke sånn at alle gutter liker fotball og motorsykler lenger og at gutter automatisk står sin far nærmest fordi de deler gutte-interesser. Vi er en håndball-familie. Jeg er oppvokst med å spille håndball og begge barna spiller håndball. De er tenåringer nå og jeg har i alle år stilt opp og vært involvert i lagene de spiller på. Sånn sett har vi selvfølgelig fått et nært forhold fordi vi er veldig mye sammen i forbindelse med idrett og fordi vi trener sammen også.

Hvis man bare har jenter og har nært forhold til de så vil jeg tror det er vanskelig å skulle si noe om at man kunne hatt et like nært forhold til sønner - og omvendt.

Jeg kjenner meg nok mest igjen i jenta mi. Men jeg kjenner meg jo også igjen i hennes venninner. Så det er nok bare en sånn kjønns-ting og ikke så mye fordi vi er mor og datter. Vi kvinner/jenter kjenner jo oss selv lettere igjen i andre kvinner/jenter enn hva vi gjør i gutter/menn. Selv om jeg kjenner meg mest igjen i jenta mi så er det sønnen min som er mest lik meg. Dvs. at jeg kjenner meg igjen i jentetingene hun finner på, liker eller gjør. Mens personligheten til sønnen min er mest lik meg. Jeg forstår mye lettere når han er lei seg, glad eller når noe skjer i følelsene hans. Fordi han er så lik meg. Jenta vår er mer lik faren sin.

Selvfølgelig er det morsommere å gå på shopping med datteren min enn sønnen min som ikke liker shopping. På samme måte som det er morsommere å gå på shopping med en venninne enn med mannen min.

Jeg tror ikke vi skal ta sa nøye på disse kjønnsbestemte tingene om hva vi som jenter eller gutter liker når vi tenker på nærheten vi får til barna våre.