karrieremamma, bolle-mamma?

[Gjest Gjest]

Virker jo som om en her har to veldig ulike personligheter som spenner seg fra veslevoksen sakelighet til å beskylde folk for ikke å være i vater....

Over til sak (som samme person ironisk nok etterlyser at man holder seg til)

[Ellevill]

Først kitiserer du meg/de som ønsker å jobbe redusert og kommer med "velmendene" råd om hvordan økonomien og pensjonen må planlegges. Akkurat som om folk ikke har evnen til å tenke selv.

Så, etter mye avsporing og diverse, drar du plutselig og uventet alle arbeidene foreldre under en og samme kam. Både deltid- og heltidsarbeidende. Usj, hva er nå poenget ditt Ellevill?

Å få frem hvor klok (eventuell etterpåklok) og gjennomtenkt du er?

Hva i all verden mener du med dette innlegget?

Dette henger jo ikke sammen med noe!

HVOR har jeg kritisert de som jobber redusert?

Og beklager om jeg kom med innspill du ikke ønsket og som du mener du har full oversikt over. Kan du ikke bare se bort fra dem da? Dette er jo faktisk problemstillinger som er høyt reelle hvis du følger litt med, så jeg skjønner ikke ar du avfeier det med "som om folk ikke kan tenke selv". De fleste kan sikkert tenke selv, men man spør vel som har vett til da:

Jeg synes det er vanskelig jeg. Å vite hvordan jeg skal legge opp løpet. I livet... for å sette det på spissen.

(....)

Så til dilemmaet. Hvordan kan man kombinere et velufungerende familieliv med en spennende arbeidsituasjon? Jeg vil ikke ofre familielivet, så heller karrieren, samtidig som jeg ikke er beredt på å ofre meg selv, fullstendig. Skjønner?

Eller kan jeg bare fortsette å drømme om et fredfult og spennende liv, brette opp ermene, levere ungen i barnehage og jobbe rumpa av meg for at det i det hele tatt skal fungere?

Hva gjør dere? Hvor mange timer i barnehage? Hvor stor stillingsprosent? Er det du eller mannen som henter/leverer? Har dere lagt opp karrieren til fordel for familielivet? I såfall hvem?

Hjelpes...

Noen ganske omfattende spørsmål, altså... I så måte skjønner jeg ikke at det jeg skriver om økonomi, utdannelse osv oppfattes som irrelevant.

Unnskyld meg, Alvildebrud, men har du egentlig lest innleggene til Ellevill?

[Donpedro]

Alvildebrud:

Ba du ikke om innspill til mulige løsninger?

Ellevill kan da ikke vite at du selv har tenkt at pensjonsordning er viktig? Det er vitterlig mange kvinner som ike tenker på dette når de velger redusert stilling.

[Gjest imli]

Jeg må si jeg ikke helt skjønner greia med at man skal "tjene VELDIG BRA" for at det skal kunne være mulig å jobbe redusert eller være hjemmeværende, slik noen her påstår. Jeg vil da si at disse menneskene må ha et ekstremt forbruk! Jeg er hjemme med barna, og mannen min har en høyst normal inntekt som håndverker i kommunen. Allikevel går det akkurat rundt hver måned. Vi klarer oss faktisk! Det er mulig å jobbe redusert eller være hjemmeværende for de aller fleste, tror jeg (med mindre man er aleneforsørger selvfølgelig), det handler bare om prorteringer.

[Gjest Gjest]

Du kan ikke være helt i vater?

Er dette konstruktivt i debatten? Eller er det bare enkelte utvalgte som har lov til å kommentere ting som ikke har med trådstarters spm å gjøre? Synes man uansett bør holde seg for god til å komme med personkarakteristikk i en debatt! Hva med å komme med en begrunnelse i steden? Det blir så lite hyggelig å være på KG når tonen skal være slik!

[Donpedro]

Imli; med all respekt; du er ganske ung.

Mange får i dag barn når de er 35, og har ofte basert lån og hus på helt andre inntekter enn når de var i begynnelsen av 20-årene.

[Gjest imli]

Imli; med all respekt; du er ganske ung.

Mange får i dag barn når de er 35, og har ofte basert lån og hus på helt andre inntekter enn når de var i begynnelsen av 20-årene.

Joda, jeg er klar over det. Men da har vel ofte far/den som er i jobb en bedre inntekt også? Det bør jo lønne seg å ta opp studielån og studere liksom... Hvis man ikke får noen bedre jobb av det, er det jo ganske bortkasta å studere, sånn rent økonomisk sett.

Endret 23. oktober 2009 av imli

[Gjest Elastica]

Joda, jeg er klar over det. Men da har vel ofte far/den som er i jobb en bedre inntekt også? Det bør jo lønne seg å ta opp studielån og studere liksom... Hvis man ikke får noen bedre jobb av det, er det jo ganske bortkasta å studere, sånn rent økonomisk sett.

Ups. Du har visst ikke fulgt helt med i timen.

[Gjest imli]

Ups. Du har visst ikke fulgt helt med i timen.

Jaså? Så man får ikke noe bedre inntekt av å ha høyere utdanning?

Endret 23. oktober 2009 av imli

[Gjest Elastica]

Dette blir jo en total avsporing, men det er altså ikke sånn at lang utdannelse autoamtisk fører til veldig mye høyere lønn. Hvertfall ikke dersom man skal trekke fra studeielån og det man har tapt på å ikke ha inntekt i de årene man studerer.

Og poenget til DP var vel at man allerede har etablert en økonomi som er avhengige av to inntekter, og da hjelper det lite at den ene har høy inntekt dersom den andres inntekt plutselig uteblir helt.

[Ellevill]

Joda, jeg er klar over det. Men da har vel ofte far/den som er i jobb en bedre inntekt også? Det bør jo lønne seg å ta opp studielån og studere liksom... Hvis man ikke får noen bedre jobb av det, er det jo ganske bortkasta å studere, sånn rent økonomisk sett.

En marinebiolog kan sikkert tjene mindre enn en lastebilsjafør.

Utdannelse har ofte ingenting med egen økonomisk gevinst å gjøre. Det har noe å gjøre med egne interesse og evner, ønsket om å utvikle seg faglig/personlig eller spesialisere seg innen et bestemt område m.m.. Og samfunnsøkonomisk er det kjempeviktig at man opprettholder et visst nivå på utdanningen i befolkningen.

[Gjest imli]

Dette blir jo en total avsporing, men det er altså ikke sånn at lang utdannelse autoamtisk fører til veldig mye høyere lønn. Hvertfall ikke dersom man skal trekke fra studeielån og det man har tapt på å ikke ha inntekt i de årene man studerer.

Og poenget til DP var vel at man allerede har etablert en økonomi som er avhengige av to inntekter, og da hjelper det lite at den ene har høy inntekt dersom den andres inntekt plutselig uteblir helt.

Men er det studielånet som knuser familieøkonomien? Siden det er det som dras frem... Er det virkelig så dyrt å ha studielån at det ikke "lønner seg" å studere? :klø:

Dessuten kan man vel ha en etablert økonomi med to inntekter selv om man er ung og ikke har noen høyere utdannelse. Men det er jo faktisk mulig å planlegge litt, og sette tæring etter næring.

[Gjest slenger innom]

Jaså? Så man får ikke noe bedre inntekt av å ha høyere utdanning?

Nei, det kan du banne på at man ikke får. Min søte lille nevø på 22 år tjener 800 000,- kr i året. Han har videregående. Jeg har 5 år på universitet og tjener litt over halvparten.

[Gjest Gjest]

Og poenget til DP var vel at man allerede har etablert en økonomi som er avhengige av to inntekter, og da hjelper det lite at den ene har høy inntekt dersom den andres inntekt plutselig uteblir helt.

Og dermed tar man valget å flytter til noe mindre/ et annet sted slik at man har råd! Er man 35 når man får barn, så bør man jo ha klart å bygd opp en sterk økonomi og hatt noen tanker/planre om hvorddan man skal løse det praktisk/økonomisk når man får barn. Det er faktsik en forskjell på å få barn når man er 20 og 35 - og det er at der på 35 faktisk allerede har hatt tid til å bygge seg en karriere de kan falde tilbake på etter et par år som hjemmeværende!

[Gjest imli]

Nei, det kan du banne på at man ikke får. Min søte lille nevø på 22 år tjener 800 000,- kr i året. Han har videregående. Jeg har 5 år på universitet og tjener litt over halvparten.

Jeg er klar over at det finner mange slike tilfeller. Men generelt sett tjener de fleste med høy utdannning bedre enn dem uten, av folk jeg kjenner.

[Gjest Elastica]

Og dermed tar man valget å flytter til noe mindre/ et annet sted slik at man har råd! Er man 35 når man får barn, så bør man jo ha klart å bygd opp en sterk økonomi og hatt noen tanker/planre om hvorddan man skal løse det praktisk/økonomisk når man får barn. Det er faktsik en forskjell på å få barn når man er 20 og 35 - og det er at der på 35 faktisk allerede har hatt tid til å bygge seg en karriere de kan falde tilbake på etter et par år som hjemmeværende!

Nå blir jo dette en helt annet diskusjon enn det ts reiser, men jeg er i utgangspunktet enig med deg. Selv har vi foretatt valg slik at jeg kunne være hjemme. Og dette innebar flytting. Men at det er så enkelt som imli vil ha det til, det er jeg ikke enig i! Mange har en jobb, de har allerede etablert seg i et område, de har familie i nærheten osv osv.

Forresten tror jeg ikke alltid det er nok å være 35 for å bygge seg opp en sterk økonomi, særlig dersom begge har lang universitetsutdannelse.

[Gjest slenger innom]

Jeg er klar over at det finner mange slike tilfeller. Men generelt sett tjener de fleste med høy utdannning bedre enn dem uten, av folk jeg kjenner.

Trekker du fra studielån og tapte inntekter tror jeg nok dessverre du tar feil. Det er lenge siden det var lønnsomt å ta lang utdanning. Personlig har jeg mange ganger lurt på om det var rett det jeg gjorde.

[Gjest imli]

Får bare være glad jeg ikke har tatt noe utdannelse utover vgs da

Beklager avsporing.

Endret 23. oktober 2009 av imli

[Gjest Elastica]

Får bare være glad jeg ikke har tatt noe utdannelse utover vgs da

Beklager avsporing.

Jeg tror ikke alle har høy lønn som eneste motivasjon når de utdanner seg heller. Det er snarere ønsket om andre ting, blant annet spennende jobber, få brukt seg selv, osv. Derfor er det heller ikke bare "å slutte å jobbe" for alle.

[pøbelsara]

Og dermed tar man valget å flytter til noe mindre/ et annet sted slik at man har råd! Er man 35 når man får barn, så bør man jo ha klart å bygd opp en sterk økonomi og hatt noen tanker/planre om hvorddan man skal løse det praktisk/økonomisk når man får barn. Det er faktsik en forskjell på å få barn når man er 20 og 35 - og det er at der på 35 faktisk allerede har hatt tid til å bygge seg en karriere de kan falde tilbake på etter et par år som hjemmeværende!

Tja. Kanskje en greri løsning i teorien. Her vi bor koster en 3-romsleilighet over 2 mill., og det kan man jo få fine hus for andre steder i landet. Men det er jo slik at mange jobber befinner seg på et gitt sted, og det er jo liten hjelp i å flytte til et billigere sted, dersom det ikke finnes relevante jobber å få tak i. Dessuten er det ofte viktig for familier med barn å bo i nærheten av familienettverket sitt. Og det er jo dessverre slik at noen familier faktisk har nettverk og tilhørighet på høykoststeder som Oslo og Bærum, for eksempel.

Men det er klart at man skal sette tæring etter næring etter beste evne. Men for mange familier er det nok helt urealistisk å skulle klare seg uten en lønn på 4 - 500.000 i året, uansett hvor godt de planlegger på forhånd. Og selv om de har fylt 35.