karrieremamma, bolle-mamma?

[Gjest Gjest]

Ja, ikke sant, det er flere måter å løse det på. Men det viktige er at man er tydelige og klare når man snakker om dette. Jeg har så mange skrekkeksempler i nabolag og venner der begge var så glade for at mor gikk hjemme med barna og sørget for at hus & hjem. Helt til skilsmissen var et faktum og dette isteden ble brukt mot henne.

Den foreldren som har valgt å være hjemmeværende får det mest sannsynelig hardere økonomisk etter et samlivsbrudd enn den som har jobbet - men hva har det å si når det mest sannsynelig er denne personen som har fått mest tid og mulighet til å binde sterke både og relasjoner med barna og har mest minner og opplevelser med de?

Vet ikke hva du har erfart med at dette blir brukt mot den av foreldrene som har vært hjemme, for min erfaring er at det da er større sannsynelighet for at barna ønsker å bo hos denne av foreldrene etter bruddet.

[Gjest farge]

Snakk om å tolke alt i værste mening

Ja!!

TS har piggene ute!

[Gjest Stolt mor]

De fleste med jobb og barn har vel slike dager?

Ja - og jeg sier som Ophera "jeg beundrer alle mødre"

TS har piggene ute!

Vel, hun er vel ikke alene med å ha pigger i denne tråden

[Gjest Gjest]

Vel, hun er vel ikke alene med å ha pigger i denne tråden

Er vel en av grunnene til at jeg i 99% av tilfellene ikke gidder lese eller svare slike tråder. Uansett hva åpningsinnlegget er, blir det en diskusjon på hjemme- eller utearbeid der alle "klorer" fra seg og mener deres valg er best. Selvfølgelig - ditt valg er forhåpentligvis best for deg! Sitt ikke på KG og velg for alle oss andre eller fortell oss hvor dumme, ufølsomme - whatever - vi er fordi vi velger som vi gjør - enten det er å kutte ned på arbeid eller forbli i fullt arbeid.

Blir dritt lei av vi kvinner er våre egne og våre medsøstres verste fiender.

[Susan Sto Helit]

Den foreldren som har valgt å være hjemmeværende får det mest sannsynelig hardere økonomisk etter et samlivsbrudd enn den som har jobbet - men hva har det å si når det mest sannsynelig er denne personen som har fått mest tid og mulighet til å binde sterke både og relasjoner med barna og har mest minner og opplevelser med de?

Vet ikke hva du har erfart med at dette blir brukt mot den av foreldrene som har vært hjemme, for min erfaring er at det da er større sannsynelighet for at barna ønsker å bo hos denne av foreldrene etter bruddet.

Hva om bruddet skjer etter at barna har flyttet hjemmefra? Da sitter man jo igjen uten både barn og penger. Det er jo utallige eksempler på det. At godt voksne damer har "ofret seg" for mannen og barna, og når barna flytter ut, så flytter mannen også, og så sitter hun igjen med nesten ingenting.

[Gjest Gjest]

Hva om bruddet skjer etter at barna har flyttet hjemmefra? Da sitter man jo igjen uten både barn og penger. Det er jo utallige eksempler på det. At godt voksne damer har "ofret seg" for mannen og barna, og når barna flytter ut, så flytter mannen også, og så sitter hun igjen med nesten ingenting.

Men hvorfor skal noen være hjemmeværende når barna ikke er hjemme?

Om man er hjemmeværende når barna er små så kan man jo fint begynne å studere når de kommer i tennårene og få seg en jobb når de flytter hjemmefra!

[Susan Sto Helit]

Dette med "lønn" synes jeg ville vært vanskelig.

Jeg ville ikke betalt en hjemmeværende mann "lønn".

Jeg tenkte mer på at man hadde klare formeninger om eierforhold i hus og hytter osv. Jeg vet det er regler som justerer slikt når man har vært gift (og nå også for samboere?), men jeg har sett ganske mange eksemplerer der det uten tvil er en tapende part.

Og ikke bare det, men kanskje enda viktigere: for egen del burde man vel ha en sjanse til å klare seg selvstendig!!??!! Mannen eller kona kan jo falle fra eller bli invalid. Eller man senere ønsker å begynne å jobbe, men da ikke kommer inn på arbeidsmarkedet fordi man ikke har tatt noen form for utdannelse eller har arbeidserfaring.

For min selvfølelse er det kjempeviktig å ha muligheten til å forsørge meg selv, og ikke være avhengig av at andre skal forsørge meg.

Når dette er sagt, har jeg også sett noen (men svært få!) eksempler på hjemmeværende som sitter i sofaen hele dagen og ser på Glamour isteden for å være "hjemmearbeidende" også.... Skjønner at det kan bli noen heftige økonomiske oppgjør i en bruddfase da....

Det jeg tenkte på når jeg skrev "lønn", er de mange familiene idag som har en form for adskilt økonomi. Slik at begge sitter igjen med penger når fellesutgiftene er betalt.

Da blir det feil om man blir enige om at en skal være hjemme helt eller delvis en periode for barna og familiens skyld, og så ender denne opp med å ikke kunne kjøpe seg noe selv, fordi det ikke lenger er igjen overskudd på dennes konto.

Da blir det feil at den andre sitter igjen med like mye overskudd som den alltid har hatt. (Det er jo kjipt å måtte be om "lommepenger" fra mannens konto om man bare skal ut på cafe en dag...)

Men det er mange måter å løse dette på. (F.eks. annerledes fordeling av innbetaling til felleskonto.)

Og de som allerede har full fellesøkonomi vil jo ikke ha noen problemer med dette i det hele tatt.

Vi gjør alle forskjellige valg i våre forhold. Og så lenge man tenker over de forskjellige aspekter ved de valg man tar, så kan man dekke opp for det meste.

[Gjest Gjest_Kvinne_*]

Den foreldren som har valgt å være hjemmeværende får det mest sannsynelig hardere økonomisk etter et samlivsbrudd enn den som har jobbet - men hva har det å si når det mest sannsynelig er denne personen som har fått mest tid og mulighet til å binde sterke både og relasjoner med barna og har mest minner og opplevelser med de?

Vet ikke hva du har erfart med at dette blir brukt mot den av foreldrene som har vært hjemme, for min erfaring er at det da er større sannsynelighet for at barna ønsker å bo hos denne av foreldrene etter bruddet.

Det er fint med sterke bånd til barna. Ingen tvil om det. Tror du noen er uenige med deg i det?

Men det hjelper ikke når man skal finne husvære til seg og barna, og man har lite EK og svært lav inntekt/ikke jobb. Alt går, mange lever på lite penger. Men mener du at det siden barna vil velge å bo sammen med deg, er det ikke vits i å planlegge livet sitt fremover og utover perioden som hjemmeværende? Da er vi forskjellige. Det gir meg styrke å ha en utdannelse/arbeidserfaring/referanser og ha mulighet til å stå 100% på egne ben. Jeg kan gjerne være hjemme med barn helt eller delvis, men jeg ville altså brukt mine ressurser utover husarbeid og stell av barn på en eller annen måte.

(...) min erfaring er at det da er større sannsynelighet for at barna ønsker å bo hos denne av foreldrene etter bruddet.

Jeg tror ikke jeg skal kommentere dette utsagnet konkret, for herunder ligger det mye jeg har lyst til å si veeeeldig mye om. Men jeg kan si som så at jeg ikke synes dette er et OK grunnlag å ta verdivalg i livet på.

[Gjest Gjest]

Jeg har også alltid lurt på hvorfor man framstiller det som at dersom man velger å være hjemmeværende så er dette noe man forblir eller velger til evig tid. De fleste jeg kjenner som enten har redusert sin arbeidstid eller vært bare hjemmearbeidende, har da bare gjort dette for en periode. Det er ikke slik at man er uutdannet og forblir ute av stand til å forsørge seg og sine til evig til om man f.eks. velge å være hjemme i 5-6 år. De fleste har gjerne en utdannelse og noe arbeidserfaring før man får barn. De jeg kjenner som ikke har dette, har utdannet seg mens barna har gått på skole og har fint klart å komme seg ut i jobb etter småbarnsperioden.

[Susan Sto Helit]

Men hvorfor skal noen være hjemmeværende når barna ikke er hjemme?

Om man er hjemmeværende når barna er små så kan man jo fint begynne å studere når de kommer i tennårene og få seg en jobb når de flytter hjemmefra!

Hvem sa de fortsatt var hjemmeværende?

At man gjerne "sakker akterut" i forhold til den som jobber fullt hele tiden er vel et faktum for de fleste.

Tap av pensjonspoeng er også en realitet som ikke blir borte selv om man går ut i jobb igjen senere.

Det viktige her er jo at man sikrer sin egen økonomiske fremtid, også i den perioden man velger å prioritere familien. Slik at man ikke sitter igjen "med skjegget i postkassa" når mannen tar sine pensjonspoeng og sin høyere lønn og går.

Man har jo gjerne blitt vant med den økonomien og livsstilen man har sammen, og det er vanskelig å plutselig måtte leve på mye mindre.

[Gjest Gjest]

Det viktige her er jo at man sikrer sin egen økonomiske fremtid, også i den perioden man velger å prioritere familien. Slik at man ikke sitter igjen "med skjegget i postkassa" når mannen tar sine pensjonspoeng og sin høyere lønn og går.

Man har jo gjerne blitt vant med den økonomien og livsstilen man har sammen, og det er vanskelig å plutselig måtte leve på mye mindre.

Ja, men er ikke minnene og de sterke båndene til barna mer verdt enn penger? Selvfølgelig er det den som har hatt en jobb og måtte ofret sin tid til det som får mest igjen for det økonomisk - men når man er gammel så varmer det vel mer med tett kontakt med barn og barnebarn enn å ha råd til en finere leilighet en xen?

[Ellevill]

Det viktige her er jo at man sikrer sin egen økonomiske fremtid, også i den perioden man velger å prioritere familien. Slik at man ikke sitter igjen "med skjegget i postkassa" når mannen tar sine pensjonspoeng og sin høyere lønn og går.

Man har jo gjerne blitt vant med den økonomien og livsstilen man har sammen, og det er vanskelig å plutselig måtte leve på mye mindre.

Ja, men er ikke minnene og de sterke båndene til barna mer verdt enn penger? Selvfølgelig er det den som har hatt en jobb og måtte ofret sin tid til det som får mest igjen for det økonomisk - men når man er gammel så varmer det vel mer med tett kontakt med barn og barnebarn enn å ha råd til en finere leilighet en xen?

Hvorfor mener du at det ene utelukker det andre?

Mener du at kvinner som velger å jobbe (heltid/deltid), ikke har et varmt og nært forhold til sine barn?

Og ingen har nevnt noe om at man skal ha en finere leilighet en ex'en. Hvor tok du det i fra? :klø:

Det er snakk om å skaffe seg et hjem som store og små trives i. Om det er en liten blokkleilighet eller en stor enebolig er det ingen som har stadfestet på noen som helst måte.

[pøbelsara]

Ja, men er ikke minnene og de sterke båndene til barna mer verdt enn penger? Selvfølgelig er det den som har hatt en jobb og måtte ofret sin tid til det som får mest igjen for det økonomisk - men når man er gammel så varmer det vel mer med tett kontakt med barn og barnebarn enn å ha råd til en finere leilighet en xen?

Det er ikke snakk om å ha finere leilighet en eksen - det er snakk om å ha råd til de helt grunnleggende tingene, slik jeg ser det.

Dersom man skjevfordeler ansvaret for å skaffe familien inntekt og det ubetalte omsorgsarbeidet, blir denne forskjellen ekstra merkbar ved samlivsbrudd.

Endret 23. oktober 2009 av pøbelsara

[Gjest Gjest]

Hvorfor mener du at det ene utelukker det andre?

Mener du at kvinner som velger å jobbe (heltid/deltid), ikke har et varmt og nært forhold til sine barn?

Og ingen har nevnt noe om at man skal ha en finere leilighet en ex'en. Hvor tok du det i fra?

Jeg mener ikke at det ene utelukker det andre!

Jeg mener ikke at kvinner som jobber ikke har varme og nære forhold til sine barn!

Og jeg vet at ingen har nevnt at man skal ha finere leilighet enn exen - det var noe jeg selv valgte å bruke som eksempel på hva den med best økonomi etter bruddet kunne tenke seg å bruke pengene på.

Mitt poeng er bare at det er ikke nødvendig vis den som har vært hjemmeværende som sitter med sjegget i postkassa etter et brudd!

for å bruke et konkret eksempel. Farfaren min jobbet mye mens farmoren min var hjemmeværende. Etter skilsmissen bor farmoren min i en bitteliten leilighet som minstepensjonist - men virker veldig lykkelig og har masse morsome historier å fortelle fra da faren min var liten og hun har mye kontakt med familien. Mens min farfar har det veldig godt økonomisk - men ingen i familien har noe særlig kontakt med han utenom det "obligatoriske".

[Susan Sto Helit]

Ja, men er ikke minnene og de sterke båndene til barna mer verdt enn penger? Selvfølgelig er det den som har hatt en jobb og måtte ofret sin tid til det som får mest igjen for det økonomisk - men når man er gammel så varmer det vel mer med tett kontakt med barn og barnebarn enn å ha råd til en finere leilighet en xen?

Jeg sier ikke at tett kontakt med barna ikke er mer verd enn penger.

Jeg sier at man med enkle midler kan få både og.

Man kan både være hjemme mer mens barna er små OG sikre seg økonomisk også for fremtiden.

Er man ikke da litt naiv når man velger å satse på at man er to for evig og alltid, så det ikke er nødvendig å sikre seg i den perioden man er hjemme? (Noen ganger er det ikke samlivsbrudd som er årasken til den dårlige økonomien heller. Det kan være dødsfall.)

[-Alvildebrud-]

Hvorfor mener du at det ene utelukker det andre?

Mener du at kvinner som velger å jobbe (heltid/deltid), ikke har et varmt og nært forhold til sine barn?

Og ingen har nevnt noe om at man skal ha en finere leilighet en ex'en. Hvor tok du det i fra? :klø:

Det er snakk om å skaffe seg et hjem som store og små trives i. Om det er en liten blokkleilighet eller en stor enebolig er det ingen som har stadfestet på noen som helst måte.

Først kitiserer du meg/de som ønsker å jobbe redusert og kommer med "velmendene" råd om hvordan økonomien og pensjonen må planlegges. Akkurat som om folk ikke har evnen til å tenke selv.

Så, etter mye avsporing og diverse, drar du plutselig og uventet alle arbeidene foreldre under en og samme kam. Både deltid- og heltidsarbeidende. Usj, hva er nå poenget ditt Ellevill?

Å få frem hvor klok (eventuell etterpåklok) og gjennomtenkt du er?

[Gjest Elastica]

Først kitiserer du meg/de som ønsker å jobbe redusert og kommer med "velmendene" råd om hvordan økonomien og pensjonen må planlegges. Akkurat som om folk ikke har evnen til å tenke selv.

Så, etter mye avsporing og diverse, drar du plutselig og uventet alle arbeidene foreldre under en og samme kam. Både deltid- og heltidsarbeidende. Usj, hva er nå poenget ditt Ellevill?

Å få frem hvor klok (eventuell etterpåklok) og gjennomtenkt du er?

Unnskyld meg, Alvildebrud, men har du egentlig lest innleggene til Ellevill?

[-Alvildebrud-]

Unnskyld meg, Alvildebrud, men har du egentlig lest innleggene til Ellevill?

He he, ja:-)

[Gjest Gjest]

Virker jo som om en her har to veldig ulike personligheter som spenner seg fra veslevoksen sakelighet til å beskylde folk for ikke å være i vater....

Over til sak (som samme person ironisk nok etterlyser at man holder seg til)

Jeg tror at så lenge du har et behov for å jobbe så kommer du ikke til å være noen lykkelig og dermed ikke noen god mor om du er 100% hjemmeværende. Så jeg vil anbefale det å starte med 80% stilling om det er en mulighet - også se hvordan det fungerer for DERE og så ta det derfra - enten trappe opp eller ned ettersom DERES hverdag tillater det! Og kanskje blir barnet ditt som mitt, og får seg en bestevenn i barnehagen som det ikke vil bli hentet før

[Malum]

Her var det mye fri tolkning, gett.

Jeg er litt tilhenger av å ta til seg det man kan/finner fornuftig av velmenende råd og vinklinger, istedenfor å begjærlig gripe tak i enhver formulering man kan vri og vrenge litt på, for så å flisespikke og kverulere i det uendelige.