karrieremamma, bolle-mamma?

[Gjest Hilde K S]

Vi studerte da de to eldste ble født. Det var deilig. Lange ferier og mye tid med dem. Da minsten ble født, var det tilbake i full jobb etter et år. Han var da hos dagmamma til han ble halvannet og begynte i barnehage.

[Gjest Hilde K S]

Forresten er minsten akkurat like glad og harmonisk som de to eldste, selv om de hadde mer tid sammen med foreldrene i sine første leveår...

[-Alvildebrud-]

Hvis du VIL ha det annerledes så må dere gjøre noe med det - både du og din mann. Karriere - hva er det, egentlig?

Jeg for min del har aldri hørt noen som har beklaget seg over å ha gått i redusert stilling mens barna var små, men jeg har hørt mange som angrer at de jobbet for MYE i barnas oppvekst.

Mine unger har aldri gått i barnehagen full tid .. Jeg og mannen prioriterte barna da de var små, vi jobbet begge redusert og skift slik at vi kunne hente dem tidlig hver dag.

Vi bodde ikke i stort hus da ungene var små, vi bodde i en rimelig leilighet og dermed hadde vi større valgtfrihet.

Skjønner ikke helt hva du mener her.

Jeg etterlyser ikke forandringer, men løsninger. Vi har altså ennå ikke bestemt hvordan vi skal løse det, m.h.t. jobb og en evt. delvis hjemmeværende mamma (meg). Jeg er kun interessert i å høre hvordan andre familier setter sammen puslespillet. Vi kommer ikke til å endre fars jobbsituasjon, uansett :-). Ikke nå, ikke ennå.

Minst mulig stress er et godt mantra.

For meg er karriere et liv med mening. Både med rutiner og uforutsigbarhet...

Jeg kan bare ikke være 100% tilstedet, både hjemme og på jobb. Jeg kjenner meg selv godt nok til å se at det ikke vil fungere.

[Gjest imli]

Flott at du har funnet en god løsning for dere, men - som du nok vil oppdage da barna dine blir litt eldre - to søsken kan faktisk ha totalt forskjellige behov. Naboens barn er ikke mine, og ergo vet ikke jeg hva som er best for dem.

For det ene barnet vårt (vi har to, som begynner å bli ganske store..) var barnehagestart så veldig, veldig positivt. Hun har alltid trengt noe å bryne seg på, og det ble for stillestående å være hjemme med meg.

MEN, jeg har også sett små barn som blir veldig slitne av barnehagedagen, og som sikkert hadde hatt godt av kortere dager. Noen barn blir veldig slitne av mange inntrykk, andre blir utagerende om de får for lite opplevelser. Noen trives med masse folk rundt seg, andre foretrekker få omsorgspersoner å forholde seg til.

Det er flott at folk finner en god løsning for seg og sine, men å overføre dette til alle andre blir en tanke arrogant og trangsynt mener jeg. (For eksempel vil sikkert en del være uenige i at barnehage fra 12 mnd alder er supert - selv om det virkelig var det for vårt ene barn..)

Jeg skrev vel heller ikke at vår løsning var den beste for absolutt alle? Skrev bare at min personlige mening, på generelt grunnlag, er at de aller minste har det best hjemme.

[Gjest Gjest_Selma_*]

Skjønner ikke helt hva du mener her.

Jeg etterlyser ikke forandringer, men løsninger. Vi har altså ennå ikke bestemt hvordan vi skal løse det, m.h.t. jobb og en evt. delvis hjemmeværende mamma (meg). Jeg er kun interessert i å høre hvordan andre familier setter sammen puslespillet. Vi kommer ikke til å endre fars jobbsituasjon, uansett :-). Ikke nå, ikke ennå.

Minst mulig stress er et godt mantra.

For meg er karriere et liv med mening. Både med rutiner og uforutsigbarhet...

Jeg kan bare ikke være 100% tilstedet, både hjemme og på jobb. Jeg kjenner meg selv godt nok til å se at det ikke vil fungere.

Min mening og erfaring:

Det jeg mente var at begge to bør redusere arbeidstiden mens barna er små. Karriere kan man gjøre hele resten av livet om man vil - mens barna er små bare en gang i livet. Og som jeg sa over så har jeg til gode å treffe noen som angrer å ha redusert arbeidstiden mens barna var små - MEN jeg kjenner mange som angrere på at de har brukt altfor mye tid på jobben.

Hvis begge jekker seg litt så blir småbarntilværelsen SÅ mye bedre.

Jeg klarer rett og slett ikke ha sympati med foreldre som klager over tidspresset - mens de hele tiden forteller hvor viktig jobben og karrieren er for dem og at de ikke kan tenke seg å redusere arbeidet selvom det kun dreier seg om noen få år av et langt arbeidsliv.

[-Alvildebrud-]

Min mening og erfaring:

Det jeg mente var at begge to bør redusere arbeidstiden mens barna er små. Karriere kan man gjøre hele resten av livet om man vil - mens barna er små bare en gang i livet. Og som jeg sa over så har jeg til gode å treffe noen som angrer å ha redusert arbeidstiden mens barna var små - MEN jeg kjenner mange som angrere på at de har brukt altfor mye tid på jobben.

Hvis begge jekker seg litt så blir småbarntilværelsen SÅ mye bedre.

Jeg klarer rett og slett ikke ha sympati med foreldre som klager over tidspresset - mens de hele tiden forteller hvor viktig jobben og karrieren er for dem og at de ikke kan tenke seg å redusere arbeidet selvom det kun dreier seg om noen få år av et langt arbeidsliv.

Men, kjære deg :-). Vi har ikke råd til at pappaen sier opp jobben sin :-). Sånn er det bare. Jeg "jekker" meg mer enn gjerne....

[Gjest Gjest_Selma_*]

Men, kjære deg :-). Vi har ikke råd til at pappaen sier opp jobben sin :-). Sånn er det bare. Jeg "jekker" meg mer enn gjerne....

Man trenger ikke si opp jobben, det er nok å redusere noen prosent av stillingen slik at hverdagen blir enklere.

Du bad om råd og det var mitt råd.

[-Alvildebrud-]

Man trenger ikke si opp jobben, det er nok å redusere noen prosent av stillingen slik at hverdagen blir enklere.

Du bad om råd og det var mitt råd.

Men, jeg prøver for siste gang å forklare deg at det ikke finnes muligheter for mannen min å redusere stillingen sin - å jobbe redusert. Da må han isåfall si opp... og DET har vi ikke råd til!

Det er mange stillinger og arbeidsplasser som krever mer av en, enn hva du kan ane... tydligvis.

[Gjest *Mim*]

Det er sikkert mange grunner til at mange fedre ikke kan jobbe redusert, og jeg ser at det passer for mange (både menn og kvinner) at det er mamma som går ned i stillingsstørrelse. Det synes jeg faktisk er litt ugreit. Vi kvinner taper pensjonspoeng, og vi sier til samfunnet at våre jobber ikke er så viktige. Hvilken jobb er egentlig så viktig at det ikke går an å jobbe redusert? Er det ikke lovbestemt at man kan jobbe mindre om man har småbarn?

[Gjest Gjest_Selma_*]

Men, jeg prøver for siste gang å forklare deg at det ikke finnes muligheter for mannen min å redusere stillingen sin - å jobbe redusert. Da må han isåfall si opp... og DET har vi ikke råd til!

Det er mange stillinger og arbeidsplasser som krever mer av en, enn hva du kan ane... tydligvis.

Unnskyld meg - jeg sier at man klarer det man vil. Vil man ikke så er det jo helt greit - men da må man heller ikke klage.

Du sier at det er uaktuelt å flytte fra huset deres og at mannen må ha denne jobben for at dere skal kunne opprettholde dagens standard, samt at han må fortsette i jobben for å ivareta sin karriere.

Hva er da problemet ditt? Hvis du vil ha enklere dager så må DU redusere stilling - eller fortsette hardkjøret - valget er ditt, ene og alene.

Jeg sier bare at vi valgte annerledes, vi jobbet i litt alternative jobber på den tiden for å ha mer fleksibilitet. Jeg jobbet skift og mannen jobbet skift, jeg hadde en venninne som jobbet motsatt skift av meg så vi passet hverandres unger. Var naboer på den tiden og barna var bestevenner og jevngamle - en helt ypperlig løsning.

Først etter at ungene ble større valgte jeg den jobben jeg har idag, da bygde vi hus og fikk livet slik vi ville ha det DA. Men mens ungene var små valgte vi å bo billig og jobbe i andre og mer fleksible jobber.

Det jeg prøvde å få fram at man klarer det man vil ... det er viljen det står på.

[Gjest Gjest]

Er det ikke lovbestemt at man kan jobbe mindre om man har småbarn?

Jepp det er det

Så alle har muligheten til det hvis de velger å prioritere det slik

[Gjest Gjest]

Jepp det er det

Så alle har muligheten til det hvis de velger å prioritere det slik

Hvor står den loven? Det er ikke alle yrker som fungerer med 50% stillinger - så skjønner ikke hvordan dette kan være en lov?

[Gjest Hilde K S]

Hvor står den loven? Det er ikke alle yrker som fungerer med 50% stillinger - så skjønner ikke hvordan dette kan være en lov?

Lov om arbeidsmiljø § 12.5 og 12.6.

[-Alvildebrud-]

Unnskyld meg - jeg sier at man klarer det man vil. Vil man ikke så er det jo helt greit - men da må man heller ikke klage.

Du sier at det er uaktuelt å flytte fra huset deres og at mannen må ha denne jobben for at dere skal kunne opprettholde dagens standard, samt at han må fortsette i jobben for å ivareta sin karriere.

Hva er da problemet ditt? Hvis du vil ha enklere dager så må DU redusere stilling - eller fortsette hardkjøret - valget er ditt, ene og alene.

Jeg sier bare at vi valgte annerledes, vi jobbet i litt alternative jobber på den tiden for å ha mer fleksibilitet. Jeg jobbet skift og mannen jobbet skift, jeg hadde en venninne som jobbet motsatt skift av meg så vi passet hverandres unger. Var naboer på den tiden og barna var bestevenner og jevngamle - en helt ypperlig løsning.

Først etter at ungene ble større valgte jeg den jobben jeg har idag, da bygde vi hus og fikk livet slik vi ville ha det DA. Men mens ungene var små valgte vi å bo billig og jobbe i andre og mer fleksible jobber.

Det jeg prøvde å få fram at man klarer det man vil ... det er viljen det står på.

Det er ikke fordi jeg er sliten og lei av å jobbe for mye, eller sint på far fordi han jobber for mye, jeg startet tråden.

Jeg startet heller ikke tråden for å få kritikk for at vi velger at far skal jobbe 120% ute. Mens jeg vurderer å jobbe redusert. Det er nemlig slik at det er han som tjener mest, og vi er begge enige om at her og nå, kommer vi ikke til å endre hans status.

Om du leser innlegget mitt igjen, ser du kanskje at jeg ikke klager på tidsklemma eller er bitter fordi jeg tjener mindre enn min mann.

Jeg lurer bare rett og slett på hvordan dere andre setter sammen dagen. For tidsklemme kommer...

Jo, jeg synes det er for j***** at jeg mister pensjonspoeng, ikke kan dra på julebord med jobben eller ta en lunsj uten unger. Jeg vil også ha en karriere (hvordan jeg enn definerer den)! Men jeg vil mest av alt ha tid med ungene våre.

[Gjest Gjest]

Og siden det er en lov har alle rett til det. Så hvis en ansatt ber om det må arbeidsgiver finne en måte å få det til å funke på.

[Gjest Gjest]

Hei, jeg er alene med to barn (barnehage og skole) og jobber 100%. Jeg føler likevel ikke at jeg har tidsklemme. Jeg tror det viktigste er å ha energi - spise, sove og bevege seg i riktige mengder.

Slik er dagen vår:

0600 - går i dusjen

0615 - vekker barna, vasker og kler på

0630 - frokost

0650 - barna ser tegnefilm - jeg føner håret,sminker meg og pakker sekkene.

0710 - børster tennene og kler på barna

0730 - drar til skole og barnehage (som ligger nært) og tar buss

0800 - jobb

1600 - henter på skole og barnehage

1630 - hjemme - alle hjelper til med middag/oppholder seg på kjøkkenet mens praten går

1700 - middag

1720 - den største gjør lekser, minstemann leker og jeg ordner oppvasken/setter på en klesvask samtidig som jeg svarer på spørsmål fra de begge.

1800 - barne tv

1840 - kveldsmat

1900 - legger minsemann mens den største leker

1930 - er sammen med den største (om han har tid )

2000- største mann legger seg (men er våken på rommet sitt å leser)og jeg kan trene litt i stua mens jeg ser på tv og slapper av med mitt resten av dagen til jeg sovner i 23 tiden.

Noen dager brytes selvfølgelig dette mønstere med besøk av kammerater, bursdager eller fotball trening - med de fleste dager er som denne og føler jeg har karriere, pent og ryddig hjem og TID til barna!

[-Alvildebrud-]

Hei, jeg er alene med to barn (barnehage og skole) og jobber 100%. Jeg føler likevel ikke at jeg har tidsklemme. Jeg tror det viktigste er å ha energi - spise, sove og bevege seg i riktige mengder.

Slik er dagen vår:

0600 - går i dusjen

0615 - vekker barna, vasker og kler på

0630 - frokost

0650 - barna ser tegnefilm - jeg føner håret,sminker meg og pakker sekkene.

0710 - børster tennene og kler på barna

0730 - drar til skole og barnehage (som ligger nært) og tar buss

0800 - jobb

1600 - henter på skole og barnehage

1630 - hjemme - alle hjelper til med middag/oppholder seg på kjøkkenet mens praten går

1700 - middag

1720 - den største gjør lekser, minstemann leker og jeg ordner oppvasken/setter på en klesvask samtidig som jeg svarer på spørsmål fra de begge.

1800 - barne tv

1840 - kveldsmat

1900 - legger minsemann mens den største leker

1930 - er sammen med den største (om han har tid )

2000- største mann legger seg (men er våken på rommet sitt å leser)og jeg kan trene litt i stua mens jeg ser på tv og slapper av med mitt resten av dagen til jeg sovner i 23 tiden.

Noen dager brytes selvfølgelig dette mønstere med besøk av kammerater, bursdager eller fotball trening - med de fleste dager er som denne og føler jeg har karriere, pent og ryddig hjem og TID til barna!

Jeg beundrer deg!

[Gjest Gjest]

Glemte et par ting forresten, så her kommer en liten liste med hva jeg tenker er viktist:

1.Søvn

2.Ikke tenke på jobb når man er sammen med barna, og ikke tenke (så mye ) på barna når man er på jobb

3.Spise sundt og trene slik at man har energi og ikke sovner på sofaen når barna ser barne tv (har hatt en sånn periode)

4. Tell til ti inne i deg om barna har en dårlig dag, så unngår man masse unødvendig "krangling" og dagen blir så mye roligere.

5. Vær konsekvent med barna så de har faste rammer og trygghet og dermed ikke blir masete og sliter deg ut.

Jeg beundrer deg!

Sånn - feilet litt i perioder med nr 1, men nå er alt på stell

[løve70]

Løsningen deres må vel bli at du jobber 80% da? I mange, interessante jobber, kan dette la seg gjøre. Og så får dere, som andre har bevnt, bytte på å starte tidlig, slik at dagene i barnehagen kan bli litt kortere.

Selv jobber vi begge 100% (jeg noe mer), og synes vel egentlig ikke de første årene mens Lillevenn var liten var så travle. Det blir mye travlere etterhvert med skole og fritidsaktiviteter....

[Karry]

Nå har jeg bevisst ikke lest noen innlegg, og svarer kun på tittelen! Jeg er karrieremamma og baker boller. Kan ikke se at dette skal være en motsetning.