karrieremamma, bolle-mamma?

[-Alvildebrud-]

Jeg synes det er vanskelig jeg. Å vite hvordan jeg skal legge opp løpet. I livet... for å sette det på spissen.

Nå er jo tiden kommet for å avslutte permisjonen i heimen. Vi har ikke lenger en baby, men en liten gutt på ett år.

Men. Jeg har overhodet ikke lyst til å være borte fra barnet vårt 10 timer om dagen, mens andre tar vare på det. Samtidig har jeg heller ikke lyst til å gå hjemme uten å ha noe eget - bortsett fra det å være mamma. Iallefall en arbeidsplass å gå til, der jeg trives og får utløp for mitt sosiale behov ...i det minste Arbeidskolleger er viktig.

Jeg vil ikke bli som min egen mor.. som ryddet hus, vasket klær og var sint når vi rotet i hennes palass. Jeg trenger mer perspektiv i livet, jeg tror det.

Joda, barnehage er bra, men ikke fulltid, 5 dager i uken. Når du bare er ett år. Det mener jeg. Andre kan mene hva de vil.

Så til dilemmaet. Hvordan kan man kombinere et velufungerende familieliv med en spennende arbeidsituasjon? Jeg vil ikke ofre familielivet, så heller karrieren, samtidig som jeg ikke er beredt på å ofre meg selv, fullstendig. Skjønner?

Eller kan jeg bare fortsette å drømme om et fredfult og spennende liv, brette opp ermene, levere ungen i barnehage og jobbe rumpa av meg for at det i det hele tatt skal fungere?

Hva gjør dere? Hvor mange timer i barnehage? Hvor stor stillingsprosent? Er det du eller mannen som henter/leverer? Har dere lagt opp karrieren til fordel for familielivet? I såfall hvem?

Hjelpes...

[Gjest *Mim*]

Jeg synes det viktigste er å ta ansvar for at barnet mitt har det bra. Vi har løst det litt forskjellig, blant annet har pappaen vært mye hjemme mens jeg har vært i full jobb. Ungene har begynt i barnehage fra de har vært ca tre, men har aldri hatt full plass.

Nå er vi så heldige at vi har en flott dagmamma der Knøttet er noen dager i uka. Fem dager hadde ikke vært aktuelt. Nå jobber pappa fullt og jeg litt mindre en periode.

[Gjest Gjest]

Hva om du og mannen går ned til f.eks 70-80% stilling?

[-Alvildebrud-]

Hva om du og mannen går ned til f.eks 70-80% stilling?

Det er "dessverre" uaktuelt ettersom mannen min har en karriere han ikke kan avslutte uten store konsekvenser for oss alle. Det vil ingen av oss, vi er avhengig av hans inntenkt, iallefall enn så lenge. Da måtte vi isåfall flyttet til noe mindre og totalt endret livsstil. Det er ikke ønskelig, hverken for oss eller barna.

Må bare legge til at vi, før vi fikk barn, lenge hadde planer om 2 x 80% stillinger. Men, i det virkelige livet er det ikke like enkelt som vi skulle ønske.

Endret 20. oktober 2009 av -Alvildebrud-

[jente 79]

Jeg har en gutt som begynte i barnehagen i august. Det var rart å følge han første dagen, og føltes ikke helt godt å levere han der.

Men nå har vi en gutt som løper inn i barnehagen og knapt vil være med oss hjem.

Nå er jeg gravid igjen og skal snart ut i permisjon, men jeg vil beholde 100% plass til han. Rett og slett for å ha friheten med det, uten nødvendigvis å bruke den. Det må jeg nesten se an når nummer 2 kommer, hvordan det vil fungere. Jeg tror også at lillegutt har godt av å kunne være et sted å rase litt fra seg, enn å være hjemme med en baby hele dagen.

Lillegutt er i barnehagen ca 7 timer hver dag, hvor han sover rundt 1 av dem. Jeg leverer rundt klokka 8, pluss minus. Kjære henter han før klokka 3. Dette er mulig siden vi begge har fleksitid.

Jeg merker at jeg synes jeg får litt lite tid sammen med han i hverdagen. Tida fra jeg kommer hjem fra jobb til han skal legges går veldig fort, samtidig som jeg ser at han har veldig godt av den tida sammen med faren. Han er veldig mamma gutt, så koselig at de har litt tid sammen før jeg er hjemme igjen.

Jeg er mer usikker på hva jeg gjør etter denne permisjonen... Jeg tenker litt som deg. Jeg vil jobbe, jeg merket jeg begynte å bli lei når permisjonen nærmet seg slutten, og jeg ser at lillegutt har det veldig bra i barnehagen.

Jeg vurderer mulighet for hjemmekontor eller kanskje redusere stillingen litt når jeg kommer tilbake til jobb igjen. Jeg har en veldig fleksibel arbeidsplass, så det meste er mulig å få til. Det er jo flere arbeidsplasser som har det sånn, men det kommer selvfølgelig an på hvordan din arbeidsgiver er og hva slags jobb du har.

Hvis noen kommer til å redusere stillingen sin blir det nok mest sannsynlig meg. Jeg føler nok mer på lite tid med lillegutt enn Kjære gjør. Sannsynligvis fordi han får denne stunda på ettermiddagen, mens jeg får mye stell, men mindre tid til lek og kos...

[Gjest Gjest]

Jeg vil sitere en dame jeg så på TV en gang, en dame som hadde gjort stor suksess i arbeidslivet: "Jeg skulle ønske at noen hadde sagt til meg den gangen at man skal jobbe mange år etter at barna har blitt store."

Du trenger altså ikke å gjøre karriére samtidig som du følger opp barna dine. Du kan jobbe vanlig/nedsatt i noen år og holde deg oppdatert i arbeidslivet og så trappe opp etterhvert som barna blir store og klarer seg selv. Tenk på at du skal jobbe i 25 år til etter fylte 40...

[Gjest Gjest]

Full stilling er 8 timers arbeidsdag, ikke 10. Så med mindre du har en times reisevei fra jobb til barnehage (og da bør du virkelig prøve å finne en annen barnehage!) blir ikke ungen i barnehagen i 10 timer.

Alternativene er:

- Den ene bringer, den andre henter. Om du f.eks. jobber 07-15, og mannen jobber 09-17, kan mannen levere ungen 8.30, og du hente 15.30, og tadaa, ungen har bare vært 7 timer i barnehagen.

- En av dere jobber deltid. Siden mannen ikke kan, betyr det at det faller på deg

- En av dere får jobb med mulighet for hjemmekontor deler/hele tiden

- Om fleksitid, jobb korte dager 4 dager i uken, og ta en femte dag hvor du jobber inn igjen den tapte tiden / evt ta igjen tapt tid i helgene

[Gjest Gjest_Siv_*]

Jeg vet ikke om vi klarer det økonomisk, men slik ønsker vi å gjøre det:

Far jobber full tid, med mulighet for fleksitid.

Mor jobber 50-80 % der 50% er fast og det resterende er ekstrajobbing ved lyst og behov. (Har en jobb der det er gode muligheter for å frilanse/vikariere for andre)

På den måten håper vi at barnet får barnehagedager som til vanlig skal vare i fire, fem timer. Vi tror det er bedre å ha korte dager og være i barnehagen stort sett hver dag, enn å ha noen lange dager og noen fridager. Men det er bare vår mening da.

[Gjest Gjest]

Jeg er alene med sønnen min og liker jobben min - så både for det økonomiske og for at jeg skal bli en god og fokusert mor når jeg er med sønnen min så har jeg latt sønnen min være i barnehage 100% fra han var ett år. (For å være ærlig så ser jeg ikke helt at det kunne vært noe alternativ - tror ikke sjefen ville gått med på noen 80% stilling uansett og vi trenger pengene for å få det til å gå rundt)

Men jeg føler meg likevel som en bolle-mamma også! Henter sønnen min kl 16 - vi sykler hjemover og prater og så er lager vi middag sammen noe han synes er veldig gøy - så spiser vi og så leker vi til han sovner i ni tiden... også har vi veldig koslige frokoster med varme rundstykker (som vi baker i helene) og ikke noen morgenstress før han er i barnehage kl 830.

Så jeg tror det fint går ann å kombinere! Ja takk - begge deler !

[Gjest Gjest]

Jeg er alene med sønnen min og liker jobben min - så både for det økonomiske og for at jeg skal bli en god og fokusert mor når jeg er med sønnen min så har jeg latt sønnen min være i barnehage 100% fra han var ett år. (For å være ærlig så ser jeg ikke helt at det kunne vært noe alternativ - tror ikke sjefen ville gått med på noen 80% stilling uansett og vi trenger pengene for å få det til å gå rundt)

Men jeg føler meg likevel som en bolle-mamma også! Henter sønnen min kl 16 - vi sykler hjemover og prater og så er lager vi middag sammen noe han synes er veldig gøy - så spiser vi og så leker vi til han sovner i ni tiden... også har vi veldig koslige frokoster med varme rundstykker (som vi baker i helene) og ikke noen morgenstress før han er i barnehage kl 830.

Så jeg tror det fint går ann å kombinere! Ja takk - begge deler !

Om du leverer ham i barnehagen 8.30 og henter ham kl 16 jobber du jo ikke en full 8-timersdag.

[Gjest Gjest]

Når man har fått barn har man vel rett til å gå ned til 80% har man ikke?...ikke gå ned med mindre mannen din også gjør det er mitt råd

[Kara W]

Det er mange måter å organisere seg på når man har barn. Dersom du ønsker og har råd til en deltidsstilling så synes jeg du bør gjøre det. Jeg vil absolutt anbefale deg å ha en jobb, da alle har godt av å komme seg ut av huset og møte andre voksne, og jeg mener at barn har godt av å være i barnehagen.

Vi har desverre ikke hatt den muligheten, så her jobber begge fullt. Gutten begynte hos dagmamma 9,5 mnd gammel. Der var han ca 9 timer hver dag. Nå har vi en barnehage som bare er åpen i 8,5 time, så da må vi ordne oss slik at en henter og en leverer. Det er sjeldent han er der i mer enn 8 timer nå.

For oss er ikke likestilling i hjemmet et stort tema, og jeg ser ikke poenget med å kreve at mannen går ned i stillingsprosent bare fordi jeg har lyst til det. Men har selvfølgelig respekt for at andre velger å gjøre det slik.

[Susan Sto Helit]

Vi har begge valgt å bytte på med henting/levering så lenge gutten vår er liten.

Det har ført til at han ikke stresses på morgenen, men kommer seg i barnehagen innen rimelig tid. Og så hentes han tidlig, fordi den av oss som reiste først på morgenen også kunne reise hjem tidlig. Og dermed levere.

Dette gjør at vi begge får tid med gutten vår nå mens han er liten. Og han slipper å være lenge i barnehagen hver dag.

Jeg kjenner jeg noen ganger skulle ønske jeg så han mer. Men det viktigste er tross alt at han har det bra, og at vår ordning dekker hans behov.

Vi er også så heldige at han noen ganger får helt barnehagefri, fordi en av bestemødrene ønsker å ha han hjemme hos seg en dag i ny og ne. Dette gir han fin tid sammen med bestemor, og oss foreldre muligheten til å legge igjen litt ekstra tid på jobb uten dårlig samvittighet.

[Gjest Gjest]

Om du leverer ham i barnehagen 8.30 og henter ham kl 16 jobber du jo ikke en full 8-timersdag.

sorry, en liten skrivefeil der... 7:30 er han i barnehagen

[Gjest Gjest]

Om du leverer ham i barnehagen 8.30 og henter ham kl 16 jobber du jo ikke en full 8-timersdag.

sorry, en liten skrivefeil der... 7:30 er han i barnehagen

dessuten har vi betalt lunsj, så har bare 7,5 timers arbeidsdag.

[jente 79]

Sannsynligvis fordi han får denne stunda på ettermiddagen, mens jeg får mye stell, men mindre tid til lek og kos...

Fikk en PM her, så fant ut at jeg får ordlegge meg litt annerledes.

Det jeg tenkte på er at morgenstunden er jo gjerne stell og klargjøring for jobb og skole. Vi tar oss god tid, og stresser ikke. Siden jeg har fleksitid er det ingen krise om jeg kommer litt seinere.

Han pleier også å spise litt mens jeg smører maten, men spiser mesteparten av frokosten i barnehagen. Det har blitt sånn fordi han virket som han gjerne ville spise i barnehagen. Sitter lenge ved bordet hver dag og koser seg med maten, er en veldig sosial gutt som trives best når han kan spise sammen med mange andre

På ettermiddagen er det jo gjerne ikke så mye stell. Lillegutt pleier å få et middagsglass eller noe å spise før jeg kommer. En ny bleie ved behov, men ellers har de gjerne en stund ute før de kommer inn. Leker litt i sandkassa, går en tur (lillegutt er veldig ivrig på å gå) eller andre uteting. Denne utetida "mister" jeg når vi løser det på denne måten. Men vi bytter om på henting/levering når det passer best.

Innen jeg er hjemme nærmer klokka seg fort halv 5 - 5. Da er det ikke lange tida før kveldsstellet begynner med kveldsmat fra klokke 6 ca. Middagen ender ofte etter at lillegutt er i seng...

[Gjest Gjest_Selma_*]

Jeg synes det er vanskelig jeg. Å vite hvordan jeg skal legge opp løpet. I livet... for å sette det på spissen.

Nå er jo tiden kommet for å avslutte permisjonen i heimen. Vi har ikke lenger en baby, men en liten gutt på ett år.

Men. Jeg har overhodet ikke lyst til å være borte fra barnet vårt 10 timer om dagen, mens andre tar vare på det. Samtidig har jeg heller ikke lyst til å gå hjemme uten å ha noe eget - bortsett fra det å være mamma. Iallefall en arbeidsplass å gå til, der jeg trives og får utløp for mitt sosiale behov ...i det minste Arbeidskolleger er viktig.

Jeg vil ikke bli som min egen mor.. som ryddet hus, vasket klær og var sint når vi rotet i hennes palass. Jeg trenger mer perspektiv i livet, jeg tror det.

Joda, barnehage er bra, men ikke fulltid, 5 dager i uken. Når du bare er ett år. Det mener jeg. Andre kan mene hva de vil.

Så til dilemmaet. Hvordan kan man kombinere et velufungerende familieliv med en spennende arbeidsituasjon? Jeg vil ikke ofre familielivet, så heller karrieren, samtidig som jeg ikke er beredt på å ofre meg selv, fullstendig. Skjønner?

Eller kan jeg bare fortsette å drømme om et fredfult og spennende liv, brette opp ermene, levere ungen i barnehage og jobbe rumpa av meg for at det i det hele tatt skal fungere?

Hva gjør dere? Hvor mange timer i barnehage? Hvor stor stillingsprosent? Er det du eller mannen som henter/leverer? Har dere lagt opp karrieren til fordel for familielivet? I såfall hvem?

Hjelpes...

Det er "dessverre" uaktuelt ettersom mannen min har en karriere han ikke kan avslutte uten store konsekvenser for oss alle. Det vil ingen av oss, vi er avhengig av hans inntenkt, iallefall enn så lenge. Da måtte vi isåfall flyttet til noe mindre og totalt endret livsstil. Det er ikke ønskelig, hverken for oss eller barna.

Må bare legge til at vi, før vi fikk barn, lenge hadde planer om 2 x 80% stillinger. Men, i det virkelige livet er det ikke like enkelt som vi skulle ønske.

Hvis du VIL ha det annerledes så må dere gjøre noe med det - både du og din mann. Karriere - hva er det, egentlig?

Jeg for min del har aldri hørt noen som har beklaget seg over å ha gått i redusert stilling mens barna var små, men jeg har hørt mange som angrer at de jobbet for MYE i barnas oppvekst.

Mine unger har aldri gått i barnehagen full tid .. Jeg og mannen prioriterte barna da de var små, vi jobbet begge redusert og skift slik at vi kunne hente dem tidlig hver dag.

Vi bodde ikke i stort hus da ungene var små, vi bodde i en rimelig leilighet og dermed hadde vi større valgtfrihet.

[Gjest imli]

Jeg er hjemmeværende med mine to små på 1,5 år og 6 uker. Jeg tror at barn har det best hjemme før de er 2-3 år i alle fall. Jeg har ikke lyst til å se ungene mine max 3 timer hver dag, så for meg er valget enkelt. Klart man ikke blir rik av å ha en sånn løsning. Men jeg føler jeg investerer i mine barns oppvekst. Opplever halvannetåringen min som vedig trygg, rolig og harmonisk, og det kommenterer stadig utenforstående også. Jeg tror ingen ettåringer trenger noe pedagogisk tilbud. Lek med andre barn er selvsagt viktig, men det kan de fint få på andre måter enn barnehage. Er så lei denne barnehageforherligelsen som råder for tida. Ingen er bedre til å ta vare på mine barn, enn jeg selv!

[Jens]

Vi har valgt det slik at mannen min jobber 0700 og er hjemme 1800 hver dag, mens jeg søker på 50% stillinger. Foreløpig har jeg ikke fått noe jobb ennå, så jeg leverer barna 1000 og henter dem 1500. Er veldig glad for at jeg kan ha muligheten å være der så mye for barna mens de er små. Som noen annen sa lenger oppe, så kan man gjøre karrieren når barna har blitt større.

[Gjest Gjest]

Jeg er hjemmeværende med mine to små på 1,5 år og 6 uker. Jeg tror at barn har det best hjemme før de er 2-3 år i alle fall. Jeg har ikke lyst til å se ungene mine max 3 timer hver dag, så for meg er valget enkelt. Klart man ikke blir rik av å ha en sånn løsning. Men jeg føler jeg investerer i mine barns oppvekst. Opplever halvannetåringen min som vedig trygg, rolig og harmonisk, og det kommenterer stadig utenforstående også. Jeg tror ingen ettåringer trenger noe pedagogisk tilbud. Lek med andre barn er selvsagt viktig, men det kan de fint få på andre måter enn barnehage. Er så lei denne barnehageforherligelsen som råder for tida. Ingen er bedre til å ta vare på mine barn, enn jeg selv!

Flott at du har funnet en god løsning for dere, men - som du nok vil oppdage da barna dine blir litt eldre - to søsken kan faktisk ha totalt forskjellige behov. Naboens barn er ikke mine, og ergo vet ikke jeg hva som er best for dem.

For det ene barnet vårt (vi har to, som begynner å bli ganske store..) var barnehagestart så veldig, veldig positivt. Hun har alltid trengt noe å bryne seg på, og det ble for stillestående å være hjemme med meg.

MEN, jeg har også sett små barn som blir veldig slitne av barnehagedagen, og som sikkert hadde hatt godt av kortere dager. Noen barn blir veldig slitne av mange inntrykk, andre blir utagerende om de får for lite opplevelser. Noen trives med masse folk rundt seg, andre foretrekker få omsorgspersoner å forholde seg til.

Det er flott at folk finner en god løsning for seg og sine, men å overføre dette til alle andre blir en tanke arrogant og trangsynt mener jeg. (For eksempel vil sikkert en del være uenige i at barnehage fra 12 mnd alder er supert - selv om det virkelig var det for vårt ene barn..)