Arbeidsledig mann takket nei til jobb

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Vi bor på en liten plass der jobber ikke akkurat vokser på trær. Ei heller mange gode, interessante og bra betalte jobber.

Pga finanskrisa mista mannen min jobben. Pga nedskjæringer måtte jeg takke ja til halv stilling året før. Når dette skjedde skulle jeg ut i barselpermisjon, så jeg hadde ikke mulighet til å jobbe mer for å hjelpe til med økte inntekter. (Det skal dog sies at jeg har bidratt mer enn 50% ved å påta meg masse ekstra - også masse "drittjobber" som er kjedelige, jeg er overkvalifisert til osv. Alt fra å sitte på sentralbord, pakke konvolutter, rydde osv. Alt det arbeidsplassen måtte trenge.)

Vel, med min halve inntekt og kun 60% av tidligere inntekt i dagpenger, får vi det ikke til å gå rundt. Vi bor nøkternt, men har studielån, lån på bolig og 3 barn som skal forsørges. Jeg har de par siste månedene måtte brukt kredittkortet et par ganger for å få unna helt nødvendige regninger.

For en uke siden fortalte min mann meg at han hadde fått et jobbtilbud han hadde takket nei til. Dette forteller han meg da 3 uker etter han har fått tilbudet og sagt nei!!! Det er var en kjempegod jobb, -veldig- godt betalt (lønnsøkning på ca. 45.000), kun 4 dagers uke, men... arbeidstiden var fra 06.00 til 14.00. Derfor ville han ikke ha den! Jeg ble helt lamslått. Når man ikke har penger til å forsørge familien sin takker man vel for f... ja til nesten hvilken som helst jobb - og i alle fall en bra en??? Men nei, han ville ikke stå opp så tidlig. Jeg sa jeg syns dette kunne være glimrende og at det var lov å tenke. Han kunne gå på jobb kl. 6, jeg utsette arbeidstiden til 9, levere barna som han kunne hente kl. 14. Det ville gi barna våre (og oss selv) korte, stressfrie dage, inntekten ville være god osv. Men nei, han mener har er B menneske av natur og orker ikke tanken på å stå opp i 5.30 tiden.

Den siste uken som har gått kjenner jeg at jeg hater ham mer og mer. JEg kan ta meg i å se på ham og faktisk kjenne forakt. En ekte mann gjør da ikke slikt mot familien sin. Jeg spurte om han heller vil at barna skal sulte enn å måtte stå opp halvannen time tidligere om morgenen, men han bare snudde rygge til meg og gikk. Jeg tror noe seriøst er ødelagt mellom oss og jeg blir bare mer og mer sint for hver dag, i steden for at sinnet legger seg litt - som normalt er.

Hva tenker dere? Jeg mener i hvert fall dette er utilgivelig!!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde blitt så forbanna og oppgitt - og helt klart hatt en liknende reaksjon som deg.

Hva tenker han på?

At han wer B menneske - so what?

Det har da ingenting med dette å gjøre. Hallo....

Server han havregrøt til iddag en måned eller to. Skrenk inn på alle goder som koster. Dvs ingen frukt, snop, pålegg som koster litt, billig brød til han etc

Spør han si at dere har så dårlig råd så dere må spare inn, og det skal gå minst mulig ut over ungene. Derfor så må han som voksen mann ta del i ansvar og ulempene med innsparingen - men det gjøer vel ikke no for han siden han kunne takke nei til en jobb så økonomien ble ok igjen.

Overlat alt ansvaret for barna til han siden han går hjemme, og dra tidlig på jobb selv. Ta på deg all mulig jobb , og start tidlig. Da må han stå opp så barna blir levert der de skal og han kan ikke sove så sinnsykt lenge.

Bråk når du står opp, slå på fullt lys etc så du vet han våkner tidlig (selv om latsabben kan sovne igjen..)

Jeg kan være skikkelig bitch om noen er så egosentriske som mannen din høres ut som.

Kunne til og med foreslått seperasjon og at han flytter - for en slik latsabb trengerikke jeg. Og da får man trygd fra NAV og så hadde jeg meldt det til NAV når han var flyttet ut at han hadde takket nei til en jobb - og vips mistet han dagpengene sine..

Men for al del ikke si at du vil melde han da..

har masse bitche ting på lager her, men får vel gi meg nå..

[Rosalie]

Veldig enig i siste taler, faktisk. virker som om gubben din trenger en realitetsorientering.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde reagert som deg, med raseri og forakt.

Jeg skjønner egentlig ikke at det er lov å takke nei til jobber på den måten når man går på dagpenger.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde reagert som deg, med raseri og forakt.

Jeg skjønner egentlig ikke at det er lov å takke nei til jobber på den måten når man går på dagpenger.

Jeg tror det er lov, men at man mister dagpengene.Usikker.

[Gjest Gjest]

man mister dagpengene, om Nav får ite det. men om hun sier noe til nav nå som de bor sammen går det utover henne og barna også...

[Hanselot]

Som mann i samme situasjon, jeg er b-menneske deluxe og generelt bedagelig av meg, så hadde jeg tatt en jobb med halvparten av den lønna selv om jeg måtte ha stått opp 5 om morgenen fremfor å gå på dagpenger. Han har det nok for godt hjemme, men jeg tror ikke det alene er årsaken, siden jeg også har det godt hjemme. Har man ansvaret for en partner og 3 barn så har man ansvaret for at familien har det bra. Jeg hadde gitt ham ett ultimatum før jeg ev. hadde kastet vedkommende ut. Dvs jeg gjorde det en gang med en ex og hun tok seg sammen, men innså etterhvert at det var noe fundamentalt galt med vårt forhold som går på moral og holdninger. Du får nesten vurdere hvor høyt du elsker denne mannen og ta det derfra, men du virker ikke som en som finner deg i alt, og sånn skal det være.

[Gjest Gjest]

Han hadde ikke engang behøvd å gjøre det resten av livet! Bare til det dukket opp noe som passet ham bedre... Fy faen for et svik! Det hadde jeg ikke greid å tilgi nei.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde vært rasende. Og aller mest rasende for at jobbtilbudet ikke ble nevnt før det var for sent å ta det heller, slik at vi ikke kunne diskutere det.

[Gjest Gjest_Maia_*]

Jeg hadde også blitt fly forbanna. Tror ikke det sinnet hadde lagt seg så fort nei.

Det største sviket slik jeg ser det er at han ikke informerte deg og tok deg med på diskusjonen. Man kan kanskje, hvis man er ekstremt velvillig innstilt, klare å skjønne at han takket nei. Kanskje han har en annen og enda bedre jobb i sikte? Men da burde han snakket med deg om det, forklart hvorfor han syntes det var fornuftig å gamble, og så hadde dere blitt enige sammen om han burde gamble eller ta jobben han fikk tilbud om. I en situasjon som deres ville jeg aldri valgt å gamble selv, og jeg ville nok hatt svært lite respekt igjen for en mann som gjorde som din.

Men så er det jo enkelt å sitte på utsiden og mene mye og mangt. Jeg vet ikke om det hadde vært så ille at jeg hadde gått fra mannen min om jeg var i din situasjon. Jeg elsker han jo, og han har mange gode egenskaper i tillegg til noen dårlige (akkurat som meg selv ). Som en annen her sier: Du må tenke over hvor høyt du elsker han, og om dette er noe du kan akseptere. Uansett bør du gi det tid. Å skulle gå i sinne er kanskje litt drøyt når dere har tre barn sammen. Vent til sinnet har lagt seg, selv om det tar tid. Sitter du da igjen med skuffelse, resignasjon, tilgivelse eller hva?

[Norbertine]

Som mann i samme situasjon, jeg er b-menneske deluxe og generelt bedagelig av meg, så hadde jeg tatt en jobb med halvparten av den lønna selv om jeg måtte ha stått opp 5 om morgenen fremfor å gå på dagpenger.

Jeg er fullstendig enig i dette. Jeg har selv valgt bort en jobb pga. av at den hadde lignende arbeidstid, men da i en helt annen livssituasjon. Når alternativet er dagpenger og at en familie som er avhengig av deg lider økonomisk hadde jeg ikke vurdert å takke nei et øyeblikk.

Utrolig egoistisk, skjønner godt at du reagerer med å se på mannen med forakt.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Jeg er selv skikkelig b-menneske, men det er ingenting jeg tar hensyn til når det gjelder jobb. Har nå i flere år vært oppe kl. 5.15 for å kunne stille på jobb kl. 8. Tøft og tungt, ja! Penger inn er det viktigste og når jeg i tillegg har kjempebra arbeismiljø så blir jeg ennå litt til.

Den mannen din trenger å bli røsket opp i. Men sier bare ikke nei når man er arbeidsledig og absolutt ikke når man har familie.

[Gjest Gjest]

Haha, jeg har respekt for den typen. Han gir faen, og du sitter der maktesløs. Hadde det vært tak i deg, hadde du dratt, men istedenfor skriver du innlegg her. Så da trenger da ikke mannen bry seg, har får det jo som han vil allikevel. Barn har han og, så han har klart å bringe genene sine videre (hvis det er hans egne barn da).

[Kiyo]

Her haddet det blitt månelyst! Makan til latsabb av et mannfolk du har skaffet deg Jeg hadde nok gjort mye av det som nevnes i innlegg #2.

Er det noe han liker å unne seg hadde det vært uaktuelt i laaaang tid framover (like lang tid det tar han å skaffe seg en jobb som var like greit betalt som den han takket nei til, tilfeldigvis). Liker han øl, ingen øl fra og med nå av. Røyker han, full stopp i innkjøp av røyk.

Jeg hadde vært et mareritt å leve med jah...

[Gjest Gjest]

Haha, jeg har respekt for den typen. Han gir faen, og du sitter der maktesløs. Hadde det vært tak i deg, hadde du dratt, men istedenfor skriver du innlegg her. Så da trenger da ikke mannen bry seg, har får det jo som han vil allikevel. Barn har han og, så han har klart å bringe genene sine videre (hvis det er hans egne barn da).

ELLER kanskje ts faktisk tenker på barna? For jaaada, det er jo bare å dra sin kos og la ungene vokse opp i to hjem, i stedet for å prøve å ordne opp i problemene.

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd det samme og ble så skuffet. Det var jeg som sørget for hans forbruk av sigaretter, mat, husleie osv. Det han fikk i a-trygd, brukte han på ting og tøys og var blakk etter noen dager. Kjøpte ting vi ikke hadde behov for.

Jeg mistet respekten for han og det ble slutt etter noen mnd. Jeg er også b-menneske, og har hatt jobb der jeg måtte stå opp fem for å ta buss kl. 0610. Da sov jeg en time eller to på ettermiddagen. Selv om jeg syntes kveldene ble litt amputerte, og jobben var fysisk tung, så jeg det positive i det. Gode kollegaer f.eks.

[Gjest Nattvette]

Å herre... Hadde det vært meg så tror eg faktisk eg hadde slått til han. Makan til egoistisk fyr! Har man familie å forsørge så kan man ikkje henge seg opp i at man må stå opp tidlig for å gå på jobb. Det er jo bare til å legge seg tidligere enn vanlig..

Hadde nok fint fått han til å angre sinnsykt på at han takket nei til jobben gitt, og det rimlig kjapt også..

Edit: Eg er B-menneske selv, eg liker sove lenge. Men eg har da for faen klart å stå opp klokka 5 om morningen for å karre meg på jobb til klokka 6 i over 2 1/2 år, fram til finanskrisa fikk meg sparket.. Det er ikkje verre enn at man legger seg tidlig, og heller er litt trøtt i tryne i noen timer før man er skikkelig våken.

Endret 22. oktober 2009 av Nattvette

[Gjest Gjest]

Hater den der B-menneskeunnskyldningen, det er gjort masse forskning på det og det er ingen fysisk forskjell på "A" og "B"-mennesker, kun preferanser og hva en er vant til.

[Hanselot]

Hater de som ikke vil innse at det er forskjell på A og B mennesker...

For å parere, det er gjort masse forskning på B-mennesker og det er forskjell på A og B mennesker. Kanskje ikke fysisk, men fysikken har vel ingenting med hvilken døgnrytme man har? Eller hva mener du?

Men man kommer langt med selvdisiplin, jeg ville aldri brukt det som unnskyldning i forhold til det ts skriver i åpningsinnlegget.

[Gjest salma]

Jeg hadde blitt skikkelig forbannet!

Men jeg hadde ikke gått fra mannen min for noe sånt, da skal det verre saker til. Jeg hadde nok tenkt at han kanskje hadde noe annet i kikkerten?

Syns mange dømte veldig fort her. Rett nok var det utrolig teit av ham, og han burde i det minste tatt denne jobben til han fant noe annet. Men å gå fra ham for dette...? Er mannen din godt kvalifisert i arbeidslivet, og kan forvente å få noe bedre?