Jeg elsker deg

[Søtpotita]

Å seie "eg elskar deg" betyr ingenting for meg, veit ikkje kvifor. Eg er mykje meir glad i "eg er glad i deg".

[Gjest Gjest]

Jeg tør ikke si at jeg elsker han. Sier heller i ny og ne at jeg er Jæææævlig glad i han isteden for "bare" glad i han..

[Gjest Marlo]

Vi sier "jeg elsker deg" til hverandre ofte. Veldig ofte.

Föler likevel ikke at vi bruker opp ordene eller at det ikke ligger noe mening bak - tvert imot.

For meg så betyr det at jeg virkelig bryr meg om han, at jeg er her for han og at jeg vil väre med ham for alltid (forhåpentligvis).

Vi begge syns det er viktig å si det til hverandre ofte. Vi ser mye tragisk, folk som dör i bilulykker, husbrann etc (han jobber som nyhetsfotograf og jeg hjelper han jo ofte) og vi opplever på närt hold hvor fort livet kan ta slutt.

Jeg ville iallefall fölt meg ganske langt nede om min samboer döde i en ulykke og jeg ikke fikk sagt at jeg elsket han för han dro.

Action speaks louder than words er det noen som sier, og ja, jeg er absolutt enig i det også.

Vi sier ikke bare disse ordene, men unnlater å gjöre noe for hverandre. Vi passer hele tiden på å kose med hverandre, snakke med hverandre, overraske hverandre og finne på ting sammen for å holde forholdet ved like.

[Gjest gjestdeluxe]

Action speak louder than words.

Absolutt.

Jeg tror ikke jeg gidder å si de ordene noe mer. De er bare helt fjerne. Fine handlinger og omtenksomhet viser jo dette over tid uansett.

[Samantha]

Vi seier "eg elskar deg" til kvarandre heile tida. Trur ikkje det går ein dag utan at vi seier det. Skal innrømme at avogtil er det litt på autopilot, type "då snakkast vi seinare, hade, elska deg".

Men det betyr likevel noko spesielt, for han er jo den einaste eg seier det til. Eg seier ikkje til venninda mi eller mamma at eg elskar dei.

Men eg er egentlig, som Årolilja, meir glad i "glad i deg". Likar klangen i dei orda betre, og føler at det ofte er meir gjennomtenkt når dei orda vert brukt. Blir veeeldig glad når kjæresten seier "ååååh, eg er so gla i deg!!" :rødme:

Uansett, eg syns folk må få seie dei orda når dei vil. Nokre seier det etter to dagar, nokre vil aldri seie det. Også enig i at handling seier meir enn tusen ord.

Meeeeen: eg hadde nok syns det var både rart og litt trist viss eg sa eg elskar kjæresten min, og han ikkje sa det tilbake.

[Gjest Gjest]

For meg betyr ordene "jeg elsker deg" veldig mye. Det betyr mye å høre det, og å si det. Jeg trenger både å høre det og å bli vist det i handling. Jeg og samboeren både sier og viser det til hverandre hver eneste dag (vi har vært sammen i 5 år) Hvis en mann ikke hadde greid å si det til meg, hadde jeg nok lurt veldig på hvorfor ikke. Jeg hadde nok tenkt at han var usikker på om han elsket meg eller om han bare var veldig glad i meg og synes jeg er god å være sammen med. Jeg elsker deg betyr mye mer enn bare det og er derfor viktig for meg å høre når vi skal dele livet sammen.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk for ikke så lenge siden spørsmål fra min venninne om hvorfor jeg og min mann ikke sa, elsker deg, når vi pratet sammen i mobilen og skulle avslutte samtalen.

Det føles ikke naturlig for meg og min mann å si elsker deg, blir litt kleint for oss, men sier mye glad i deg. Jeg sa også til min venninne at jeg føler hun og hennes mann sliter ut, elsker deg, frasen når de sier det 100 ganger til dagen, at det bare blir en vane å si: da snakkes vi, hade bra, elsker deg.

Når vi pratet sammen noen dager senere hadde hun tenkt over dette og var faktisk enig med meg at det ikke ble så spesielt å si, elsker deg, lenger når det går på autopilot.

[Gjest Caylee]

Jeg sier "jeg elsker deg" til familien før jeg går til skolen. Noen ganger "jeg er glad i deg" også. Bruker orda mye. Jeg tenker at det er bedre å si hva man mener før man drar et sted for det er jo trist hvis det siste man sier til hvarandre er "jeg hater deg".

Jeg blir veldig glad når folk sier de er glad i meg.

Endret 25. oktober 2009 av Caylee

[Fortunatus]

Jeg er ikke vokst opp med ordene "jeg elsker deg". Mamma og pappa bruker ikke de ordene (hvertfall har ikke jeg hørt dem), og da er nok handlingene sterkere enn ord.

Derfor sier ikke jeg og samboeren det så ofte. Men viser det på andre måter ved å si "jeg er så glad vi er sammen, forholdet vårt er så bra", "er glad du er min og ingen andres" osv osv osv.. å elske vet jeg egentlig ikke hva betyr, annet enn det jeg har sett på film og serier.

[Gjest Gjest]

Hei hei

Fint tema, har selv tenkt en del på på dette. Jeg er en jente som går med hjertet i hånda, og har store følelser for de nær meg. Jeg var klar over at jeg elsket min samboer etter bare et par måneder sammen, og har sagt desse ordene til ham flere ganger, uten at han er klar for å svare meg. Etterhvert svir det bare mere og mere når han ikke sier det tilbake, så jeg holder ordene tilbake nå..Jeg vet de kommer til å smette ut rimelig snart igjen, og jeg prøver å passe på..Teita her har så masse følelser, jeg er da helt loco til tider.

Jeg tror han elsker meg, men han har blitt såret før, så jeg tror han ikke klarer å si det til meg ennå....men nå og da, spesielt når jeg har PMS, tenker jeg at han kansje egentlig ikke elsker meg.

[Filur]

Hvordan man definerer å elske er veldig individuelt. Men for at et forhold skal ha en sjanse må man jo gå og føle på noe som ikke kan beskrives på andre måter.

Jeg synes at det å ikke føle seg komfortabel med ordet elske er en dårlig unnskyldning. Det er greit at det høres teit ut i enkeltes ører, men om man føler det bør man kunne unne sin partner de ordene etpar ganger i året om det er viktig for h*n. Om min kjæreste ikke klarte å ytre de for bare livet, så ville jeg tenkt at han ikke hadde de rette følelsene, og prøvde å vri seg unna å innrømme det, evt. lyve for meg.

Jeg tenker at i hverdagen er handling viktigst, men ordene er for meg en bekreftelse på at han ser for seg en framtid med meg. Det trenger jeg å høre innimellom.

[Gjest Purple Haze]

Å definere hva det vil si å elske, blir subjektivt.Jeg kan legge mine definisjoner til grunn, andre kan ha andre definisjoner. Oftest trenger man ikke definere, man bare føler det. Kjæresten og jeg sier veldig ofte at vi elsker hverandre, hver dag faktisk.

At jeg sier det til han, og kjenner med hele meg at jeg mener det, handler om referanser. I tidligere forhold har ordene satt seg fast i halsen. Jeg har ikke fått meg til å si dem, fordi jeg følte at det ikke var sant. Glad i deg, veldig glad i deg gikk greit, men aldri jeg elsker deg.

Nå må jeg bare si det, for jeg føler det er veldig riktig.

[Teriyaki]

Jeg er ikke vokst opp med ordene "jeg elsker deg". Mamma og pappa bruker ikke de ordene (hvertfall har ikke jeg hørt dem), og da er nok handlingene sterkere enn ord.

Derfor sier ikke jeg og samboeren det så ofte. Men viser det på andre måter ved å si "jeg er så glad vi er sammen, forholdet vårt er så bra", "er glad du er min og ingen andres" osv osv osv.. å elske vet jeg egentlig ikke hva betyr, annet enn det jeg har sett på film og serier.

Det er dette jeg tenker er opplegget med min kjæreste også. Hvordan kan man bruke ord uten å helt vet hva det betyr? Blir jo litt dumt dersom man må det kun fordi det er sånn det skal være.