Puls (de perfeksjonistiske kvinnene)

[Gjest Gjest]

Var det noen andre som ble litt småkvalm av disse kvinnene?

Og har barnet på seg søndagsklær hver dag?

[Gjest Gjest]

La dem få kle ungene i det de vil så lenge det varer. Tilslutt kommer nok viljen til ungene frem og da nytter det ikke lengre.

[Gjest Emera]

De hadde nok pusset og polert ekstra godt, både seg selv, ungene og de hvite, totalt sterile og kalde hjemmene sine til TV-kameraene skulle komme...

Noe som bare bekrefter at disse to er sånne som aldri synes de strekker seg langt nok.

Endret 19. oktober 2009 av Emera

[Mini_me]

Tror ikke det. Har fulgt bloggen hennes en stund, og jeg tror faktisk de lever sånn....

[Gjest Emera]

Huff... Nesten så jeg synes synd på de ungene.

[Gjest nordlending]

Tror de to fine Rogalandsdamene hadde fått hjerteinfarkt om de måtte bodd hos oss noen dager. Hjelpe meg. Dette er en helt fremmed verden for meg.

[Mini_me]

Tror de to fine Rogalandsdamene hadde fått hjerteinfarkt om de måtte bodd hos oss noen dager. Hjelpe meg. Dette er en helt fremmed verden for meg.

De hadde sikkert snudd opp ned på alt...malt og dekorert og pyntet som bare det...

[Gjest nordlending]

De hadde sikkert snudd opp ned på alt...malt og dekorert og pyntet som bare det...

De hadde sikkert gått løs på ungene også!

[Gjest Gjest]

Noen som har adressen til bloggen til Hanne Christin?

[Mini_me]

De kan sikkert komme hjem og rydde hos meg... jeg har mye rot i kjelleren for tiden!

Endret 19. oktober 2009 av Mini_me

[Gjest Gjest]

Hjelpe meg så mye spydighet som var samlet her, da, det virker nesten hatsk.

Hvorfor synes man umiddelbart å tro at mennesker som er perfeksjonistiske og nøye på detaljer hos seg selv gjør dette for å være bedre enn andre, samt mistenker dem for å se ned på mennesker med andre prioriteringer enn dem selv?

Hele poenget med reportasjene og programmet var jo heller at disse kvinnene var fanget av kravene til seg selv. Men at det å gjøre det fint rundt seg samtidig var noe som ga dem mye glede, og at denne motsetningen var det som gjorde saken vanskelig.

Vel hadde man valgt seg ut noen ekstreme eksempler for å få fram et poeng, i en litt tabloid stil, men det interessante med programmet var jo heller debatten i studio etterpå, der fokuset på kvinnens eierforhold og ansvar i forhold til alle detaljer i hjemmet var noe alle burde kunne kjenne seg igjen i, ikke minst dersom man jevnlig leser tråder på KG.

[lulle]

Hjelpe meg så mye spydighet som var samlet her, da, det virker nesten hatsk.

Hvorfor synes man umiddelbart å tro at mennesker som er perfeksjonistiske og nøye på detaljer hos seg selv gjør dette for å være bedre enn andre, samt mistenker dem for å se ned på mennesker med andre prioriteringer enn dem selv?

Hele poenget med reportasjene og programmet var jo heller at disse kvinnene var fanget av kravene til seg selv. Men at det å gjøre det fint rundt seg samtidig var noe som ga dem mye glede, og at denne motsetningen var det som gjorde saken vanskelig.

Vel hadde man valgt seg ut noen ekstreme eksempler for å få fram et poeng, i en litt tabloid stil, men det interessante med programmet var jo heller debatten i studio etterpå, der fokuset på kvinnens eierforhold og ansvar i forhold til alle detaljer i hjemmet var noe alle burde kunne kjenne seg igjen i, ikke minst dersom man jevnlig leser tråder på KG.

Jeg synes det var utrolig trist at ei dame på 35 år jobber så mye på jobben for å tilfredstille egen behov at hun er den siste som henter ungene i barnehagen.

Håper hun har et tettere personlig forhold til barna sine enn det som kom frem i programmet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det var utrolig trist at ei dame på 35 år jobber så mye på jobben for å tilfredstille egen behov at hun er den siste som henter ungene i barnehagen.

Håper hun har et tettere personlig forhold til barna sine enn det som kom frem i programmet.

Unnskyld meg, men fy søren for en fordømmende og korttenkt ting å si.

Når hun fortalte om at hun ofte hentet sist i barnehagen, var det jo nettopp for å stå fram med den dårlige samvittigheten hun hadde, både overfor barna sine, og overfor jobben, fordi hun gjerne ville gjøre sitt aller beste begge steder. At kvinner skal jobbe fullt, eller at de skal ha barn for den del, har ikke bare med egne behov å gjøre, men med forventninger fra samfunnet og nettverket omkring en. Og valg av full jobb har også med økonomi å gjøre for mange, selvfølgelig.

Er hun den eneste norske kvinnen som føler et sånt krysspress, mener du? Er du like fordømmende mot alle mødre som jobber fullt? Og ikke minst, mot alle fedre?

[Fresi]

Jeg synes det var utrolig trist at ei dame på 35 år jobber så mye på jobben for å tilfredstille egen behov at hun er den siste som henter ungene i barnehagen.

Håper hun har et tettere personlig forhold til barna sine enn det som kom frem i programmet.

Jeg kunne ikke på noen måte se at hun ikke hadde noe tett forhold til barna sine. :klø:

Og etter å ha lest denne tråden slår det meg i alle fall at det gamle ordtaket "kvinne er kvinne verst" dessverre fortsatt er høyst aktuelt.

[Gjest provosert gjest]

Jeg syns hele reportarsjen var latterlig.

Forstod det slik at den ene kvinnen strevde med å holde det like fint som venninnen som var hjemmeværende. Hun som jobbet ønsket å ha det like striglet og rent hjemme, invitere venner på utsøkt mat, dekke bordet med den rette duken og dekoren, ha vakre barn og servere dem nybakte speltbrød. Samtidig skulle hun jobbe 120 %(som hun sa).

Og så kom hun i denne tidsklemmen da. Stakkars! Skulle vi virkelig synes synd i henne?

Jeg jobber i 100 % stilling selv. Balanserer mellom jobb, hjem og barn. Hjemmet vårt er ikke i nærheten av standarden som ble vist på Puls, ikke har jeg tid til venninner og ungene har bestandig vært "trassige" og bestemt selv hva de skal ha på seg. Men alt i alt syns at jeg får kabalen til å gå opp og vært fornøyd med innsatsen jeg har gjort. Inntil nå! Jeg ble faktisk fysisk kvalm av hele innslaget og ser jo at jeg ligger lysår bak skjemaet.

[Sissan]

Syns litt synd på de damene som ble fremstilt der jeg. Oppfattet det egentlig som ironisk av nrk å velge dem (de to perfekte), liksom litt for å vise vanlige folk at det er helt tullete å ønske seg å ha det slik.

Jeg ønsker meg et flott hjem der alt er ryddig og pent. Hvem gjør ikke det? Samtidig kjenner jeg at jeg liker paret med gammel komfyr og loppisklær mye bedre. Om jeg kunne velge å bli invitert til et av de hjemmene er jeg ikke i tvil om at jeg ville valgt 5-retters i loppe-huset fremfor grønnsakssuppe i det perfekte upstairs-huset. Og da har programmet gitt meg en liten vekker på hva som egentlig er viktig, og så stresser jeg ikke fullt så mye med at alt skal være perfekt her hjemme i tilfelle jeg får besøk.

Alt i alt er jeg ganske fornøyd med programmet. Men jeg syns kanskje det var litt dårlig gjort av nrk å gjøre narr av enkelte menneskers perfeksjonisme. For jeg oppfattet virkelig at de gjorde det.

I etterprogrammet på NRK2, sa den litt mer avslappede damen at hun valgte bort krav. Hun forholdt seg ikke til krav om et perfekt hjem, for hun kjøpte ikke interiørblader, skygget unna alt om slike krav, og dermed gikk den delen av verden henne forbi. Egentlig ganske smart, om det så er vanskelig.

[Gjest provosert gjest]

Jeg syns også det er latterlig at det fremstilles slik at de som velger å leve med gjenbruksvarer og huset på halv 8 har et harmonisk liv.

Vi har helt grei økonomi men mye av det vi har er likevel gjenbruk og arv. Har ikke råd til å kjøpe alt nytt. Stadig hender det at ting går i stykker og mannen min må fram med verktøyet for å reparere (jada, det er hans jobb, for i forhold til han kan jeg svært lite tekniske ting).

Skulle gjerne ønske at tiden vi måtte brukte på å reparere gammel dritt kunne brukes til noe annet.

[Gjest Elastica]

Aller først: Jeg har ikke sett programmet, men svarer likevel, da dette er en veldig aktuell problemstilling som jeg tror de fleste kjenner seg litt igjen i. Slik jeg forstår programmet, ble det valgt ut litt ekstreme kvinner for å illustrere en tilstand. Det er egentlig litt synd - dette er et altfor viktig tema til at man burde gjøre narr av selve nivået den enkelte velger å legge seg på. Antakeligvis har en som har senket kravene i forhold til disse kvinnene som ble presentert i Puls, også prestasjonskrav som gjør at hverdagen preges av følelsen av å ikke strekke til.

Hjelpe meg så mye spydighet som var samlet her, da, det virker nesten hatsk.

Hvorfor synes man umiddelbart å tro at mennesker som er perfeksjonistiske og nøye på detaljer hos seg selv gjør dette for å være bedre enn andre, samt mistenker dem for å se ned på mennesker med andre prioriteringer enn dem selv?

Hele poenget med reportasjene og programmet var jo heller at disse kvinnene var fanget av kravene til seg selv. Men at det å gjøre det fint rundt seg samtidig var noe som ga dem mye glede, og at denne motsetningen var det som gjorde saken vanskelig.

Vel hadde man valgt seg ut noen ekstreme eksempler for å få fram et poeng, i en litt tabloid stil, men det interessante med programmet var jo heller debatten i studio etterpå, der fokuset på kvinnens eierforhold og ansvar i forhold til alle detaljer i hjemmet var noe alle burde kunne kjenne seg igjen i, ikke minst dersom man jevnlig leser tråder på KG.

Jeg er veldig enig i det du skriver, spesielt det jeg har uthevet.

Også synes jeg det er litt trist at det syens som en rådende oppfatning at man alltid har det hyggeligere sammen med mennesker som alltid lever med såkalte "senkede krav", slik Sissan gir uttrykk for. Litt av det samme som går igjen i andre debatter - gjør man noe skikkelig, enten det dreier seg om å lage imponerende mat eller serverer te av fine kopper, så legger man til grunn at den "perfekte" aldri er like "ekte" som det uperfekte. (Jeg bruker hermetegn her, fordi jeg understreker at jeg ikke mener at jeg definerer det perfekte her.)

[Gjest provosert gjest]

Aller først: Jeg har ikke sett programmet, men svarer likevel, da dette er en veldig aktuell problemstilling som jeg tror de fleste kjenner seg litt igjen i. Slik jeg forstår programmet, ble det valgt ut litt ekstreme kvinner for å illustrere en tilstand. Det er egentlig litt synd - dette er et altfor viktig tema til at man burde gjøre narr av selve nivået den enkelte velger å legge seg på. Antakeligvis har en som har senket kravene i forhold til disse kvinnene som ble presentert i Puls, også prestasjonskrav som gjør at hverdagen preges av følelsen av å ikke strekke til.

Også synes jeg det er litt trist at det syens som en rådende oppfatning at man alltid har det hyggeligere sammen med mennesker som alltid lever med såkalte "senkede krav", slik Sissan gir uttrykk for. Litt av det samme som går igjen i andre debatter - gjør man noe skikkelig, enten det dreier seg om å lage imponerende mat eller serverer te av fine kopper, så legger man til grunn at den "perfekte" aldri er like "ekte" som det uperfekte. (Jeg bruker hermetegn her, fordi jeg understreker at jeg ikke mener at jeg definerer det perfekte her.)

Veldig enig med deg, Elastica. Spesielt det jeg har uthevet.

[Inx]

Aller først: Jeg har ikke sett programmet, men svarer likevel, da dette er en veldig aktuell problemstilling som jeg tror de fleste kjenner seg litt igjen i. Slik jeg forstår programmet, ble det valgt ut litt ekstreme kvinner for å illustrere en tilstand. Det er egentlig litt synd - dette er et altfor viktig tema til at man burde gjøre narr av selve nivået den enkelte velger å legge seg på. Antakeligvis har en som har senket kravene i forhold til disse kvinnene som ble presentert i Puls, også prestasjonskrav som gjør at hverdagen preges av følelsen av å ikke strekke til.

Jeg er veldig enig i det du skriver, spesielt det jeg har uthevet.

Også synes jeg det er litt trist at det syens som en rådende oppfatning at man alltid har det hyggeligere sammen med mennesker som alltid lever med såkalte "senkede krav", slik Sissan gir uttrykk for. Litt av det samme som går igjen i andre debatter - gjør man noe skikkelig, enten det dreier seg om å lage imponerende mat eller serverer te av fine kopper, så legger man til grunn at den "perfekte" aldri er like "ekte" som det uperfekte. (Jeg bruker hermetegn her, fordi jeg understreker at jeg ikke mener at jeg definerer det perfekte her.)

For alle valgene man gjør, velger man bort andre ting. Senke standarden osv. er uttrykk jeg ikke helt forstår, all den tid det handler om å få et familie"prosjekt" til å fungere godt. Er fasaden det viktige og prioriterte så vil nødvendigvis det innenfor lide av det.