Ambisjoner i livet?

[momo]

Jeg er kvinne da, og jeg har ett hav av drømmer. Ambisjoner har jeg og. Og tror da ganske mange av oss kvinner har det, så du har kanskje vært litt uheldig med de du har truffet.

Men må vel også si jeg har truffet noen av de mennene som ikke har hverken ambisjoner eller drømmer, ingen lidenskaper, og det tiltrekker ikke meg.

[Gjest Gjest_jente_*]

Jeg lurer litt på hva du legger i ordet ambisjoner og lidenskap jeg? Jeg har ingen stor lidenskap som jeg er totalt oppslukt i, men jeg har mange mål, drømmer og interesser likevel, og er veldig opptatt av å fylle livet med opplevelser. Jeg er også veldig opptatt av å lære nye ting, leser meg til kunnskap om emner som interesserer meg og er åpen for nye aktivteter, nettopp fordi det er det jeg liker å engasjere meg i, og ikke nødvendigvis EN altoppslukende lidenskap som da ofte lukker dører for å være åpen for ting - slik jeg ofte har inntrykk av at mange som har en sånn lidenskap ofte er.

Men jeg ser likevel gjerne på hotel cæsar og bare setter meg i sofaen med laptopen og en kopp kaffe, for sånne dager må man også ha for å sette pris på alt det flotte livet har å by på. Sånn funker det iallefall for meg, for vi er jo alle forskjellige

Det er jo også ganske menneskelig å ikke vite helt hva man f.eks "vil bli når man blir stor". Jeg har tatt en utdannelse, men nå er jeg usikker på om det er det jeg vil likevel, ikke minst fordi jeg synes så utrolig mye virker interessant, og da er det jo ikke akkurat mangel på ambisjoner eller interesser det går på, tvert i mot:P

Er forøvrig helt helt helt enig med deg i det der med at mange jenter har utseende og party og gutter og sånn øverst på lista si, og jeg forstår godt hva du mener sånn sett. Jeg synes det til tider kan være lite givende å være sammen med sånne typer venninnemessig også, men likevel så har de jo kvaliteter som jeg setter pris på og som gjør dem til dem, alle kan ikke være like, det hadde blitt slitsomt.

[Gjest Gjest]

eg bevege meg litt ut på isen her for å filosofere om noko eg har tenkt litt på ang damer og forhold. Trur mitt inntrykk trengst å bli ordna på.

Eg sitter igjen med inntrykk av at det er så sinnsjukt mange damer, der det største spørsmålet i livet er kva sminke og kle dei skal ha på seg neste dag. Når eg spør damer kva drømmer dei har for livet, så svarer nesten samtlige at dei ikkje har noko drømmer. Og lidenskap, om dei har noko dei virkelig elsker å gjere, så er svaret stortsett nei.

Kor er ambisjoner? kor er drømmer ? kor er lidenskapen ?

Eg har en stor lidenskap, og det er jo musikk, its my life. Blant venner så seier dei at eg har ambisjoner og entusiasme som kan flytte fjell. Så når eg møter damer, så får eg følelsen av at dei ikkje vil noko i livet, dei eksisterer berre, og det passer forferdelig dårlig for meg.

Og sjekking i Norge er noko for seg sjølv, syns det er mangel på ærlighet, istedenfor å være ærlig og sei at dei ikkje er interessert, så er det å ignorere som er løsninga her. Det er jo den lettaste løsninga som er best for en sjølv, og ikkje den andre. Skal poengtere at det med ærlighet tok eg ikkje fram fordi eg er bitter, men eg har tatt den enkle veien sjølv, og såra andre, men etter å testa ærlighet rett fra levera, så funker det faktisk sinnsjukt mykje bedre.

Og når det kjem til følelser så har eg inntrykket av at alle skal holde på følelsane til dei 110% sikkert veit at den andre har følelser også. Kan ikkje huske sist eg såg eitpar vise at dei er forelska heller. En skal alltid tenke på kva andre trur, og alle er så redd for å drite seg ut.

Det her vart vel kanskje det vi kan kalle eit "oppkast innleg"

Om du skal skrive nynorsk, bør du ikke skrive alle ord korrekt, med 'kvar' og 'kjenslar' osv?

Tilbake til tema,

Det er ikke alle mennesker som har et klart mål i livet, og det synest jeg ikke man skal vente heller. Mennesker er ansvarlig for egen lykke, og om det gjør deg lykkelig å ha et konkret mål, så setter du deg et konkret mål. Jeg har selv mål jeg vil oppnå, men det er viktig å forstå at vi mennesker lever livene våre akkurat på den måten som gjør oss lykkelige (Så lenge vi ikke skader andre og bryter loven da ;D)

[Gjest Gjest]

Om du skal skrive nynorsk, bør du ikke skrive alle ord korrekt, med 'kvar' og 'kjenslar' osv?

Tilbake til tema,

Det er ikke alle mennesker som har et klart mål i livet, og det synest jeg ikke man skal vente heller. Mennesker er ansvarlig for egen lykke, og om det gjør deg lykkelig å ha et konkret mål, så setter du deg et konkret mål. Jeg har selv mål jeg vil oppnå, men det er viktig å forstå at vi mennesker lever livene våre akkurat på den måten som gjør oss lykkelige (Så lenge vi ikke skader andre og bryter loven da ;D)

Om du skal skrive bokmål, bør du ikke skrive alle ord korrekt, med 'synes' osv?

Til ts:

Jeg tror ordet "ambisjon" kanskje skremmer folk. Det blir et litt for stort ord. Man føler gjerne at bare det å ville bli direktør eller verdensmester eller polfarer kvalifiserer som "ambisjon". Om en selv har lyst til å bli hjelpepleier, så føler kanskje ikke folk at det teller som en "ambisjon"?

De aller fleste jeg kjenner har en eller annen form for ambisjon. De færreste vil bli toppledere eller fotballproff. Men de har gjerne ambisjoner om å fullføre en bachelorgrad, få seg en ok betalt jobb, kjøpe leilighet, reise på ferie, osv. Det er ikke store ambisjoner, men det holder for dem.

Jeg har en del ting jeg vil med livet, men ordet "ambisjon" vet jeg ikke om jeg ville brukt. Det blir så veldig målrettet, på en måte. Jeg fullfører doktorgraden om en måned. Da vil jeg få meg en jobb i et stort firma, tjene minst 100 000 mer enn jeg gjør nå. Jeg har ikke noe mål om å ta over ledelsen, foreløpig. Foreløpig er ambisjonen min å lære mer om fagfeltet mitt, bli god til det jeg driver med.

Ellers vil jeg ta svart belte i kampsporten jeg driver med (der er jeg på god vei), helst innen tre år. Jeg har mange steder jeg har lyst til å reise til. Jeg har lyst til å kjøpe meg en større bolig, bytte ut leiligheten med et rekkehus kanskje. Jeg har drøssevis av bøker jeg vil lese, og mange ting jeg vil lære meg.

Drømmer? Javisst. Alt for mange, kanskje. Jeg drømmer om å skrive bok, og om å gi ut plate. Igjen: ikke de store vyene. Jeg drømmer ikke om nobelpris eller grammy.

Hvor stort må noe være for at det skal være verdt å nevne? Noen har kanskje bare ambisjoner om å leve et lykkelig liv, om å kose seg i hverdagen, om å lese gode bøker og se filmer og ha det kjekt med venner og familie.

Om noen hadde svart som i eksempelet ditt, hadde jeg nok synes det var litt turnoff jeg også. Men på den annen side: jeg vil helst ikke ha en mann med alt for store lidenskaper, eller alt for voldsomme ambisjoner fra før. Om han allerede har satt seg mål han vil nå, hva om de målene er uforenelig med hva jeg vil? Er det plass til meg også i fremtidsplanene hans? Og lidenskaper, det kan bli for mye. Om han bruker all tid og penger på lidenskapen sin, så det går ut over forholdet, så er jo ikke det bra.

[Gjest Gjest]

Eg sitter igjen med inntrykk av at det er så sinnsjukt mange damer, der det største spørsmålet i livet er kva sminke og kle dei skal ha på seg neste dag. Når eg spør damer kva drømmer dei har for livet, så svarer nesten samtlige at dei ikkje har noko drømmer. Og lidenskap, om dei har noko dei virkelig elsker å gjere, så er svaret stortsett nei.

Har opplevd ofte at menn rømmer fra kvinner som har flere mål enn bare kjøkkenet, husarbeid og morstilværelsen.

Traff mange ganger menn som egentlig ikke visste, hva dem forvente av en partner, men som syntes at dem ikke passet inn i mitt liv pga at dem ville forstyrre mine livsplaner.

Tror nok at alt for mange sliter med selvtillit i våres dager og tror at dem må bare treffe den riktige, da løser seg alt av problemene.

Og sjekking i Norge er noko for seg sjølv, syns det er mangel på ærlighet, istedenfor å være ærlig og sei at dei ikkje er interessert, så er det å ignorere som er løsninga her. Det er jo den lettaste løsninga som er best for en sjølv, og ikkje den andre. Skal poengtere at det med ærlighet tok eg ikkje fram fordi eg er bitter, men eg har tatt den enkle veien sjølv, og såra andre, men etter å testa ærlighet rett fra levera, så funker det faktisk sinnsjukt mykje bedre.

Det er slitsomt. Det verste man kan gjøre mot et annet menneske er å overse dem.

Å ignorere og å trekke seg er feig.

Ikke rart at det finnes so mange innlegg fra kvinner som lurer på hva manfolk vil, hvis dem ikke får et klart svar.

[Twink]

Det her går nok begge veier. Jeg sliter med å finne menn som TS beskriver. Men jeg synes ofte det ikke bare er ambisjonene som mangler, jeg savner entusiasme! Jeg er en veldig entusiastisk person, og gleder meg over veldig mye småting i livet. Ønsker å finne en som er litt lik meg der. Men det er ikke lett...

Jeg har nå fått reist fra meg, og gjort en del ting jeg har hatt lyst til, og skal nå begynne å studere. Minst fem år. Det her er noe jeg brenner for, og som jeg gleder meg til å begynne på. Men de fleste barndomsvennene mine (vi er 24) har fortsatt ingen anelse om hva de skal gjøre i livet. De er bare ikke interessert i noenting, og jobber i klesbutikker og matbutikker, og tilbringer fritiden med enten å se på tv eller å dra på fylla. Jeg forstår ikke at ikke de vil noe mer, men svaret er da bare at de vet jo ikke hva de vil.

Når jeg er ferdig med utdannelsen min, har jeg tatt en utdannelse som jeg virkelig vil ha. Jeg skal jo jobbe med dette resten av livet og har derfor valgt noe, slik at jeg kan våkne hver dag og glede meg til å dra på jobb. I tillegg vil jeg fylle livet mitt med andre ting jeg liker, og som både jeg og kjæresten liker som vi kan gjøre sammen. Og jeg vil også at kjæresten min skal ville det samme.

[Ethereal]

Jeg har mange ambisjoner i livet, og ting jeg er opptatt av. Men når jeg prater med en gutt forteller jeg han ikke nødvendigvis alt jeg skal studere på universitetet, hobbyene mine eller er feminist til beinmargen. Sånne ting kommer etter hvert. Det er ikke noe jeg plumper ut med første gang jeg snakker med fyren.

Men hvis jeg ikke er interessert i gutten så sier jeg fra. Da jeg var yngre (host 15-16 år) var jeg enormt god til å la guttene gå på gress og gi dem falske forhåpninger. Sånt lærer man av, i forhold til hvor såra de blir og at man føler det selv på kroppen. Så hvis jeg ikke er interessert sier jeg fra med en gang jeg merker det ikke kan bli noe av. Men jeg sier fra hyggelig.

[Gjest kvinne med alt for mange ambisjo]

vel, jeg er vel motstykket til de kvinnene du møter - og de fleste i min vennekrets(og de jeg kommer best oveens med) en ganske like som meg på det punktet.

jeg har hatt ambisjoner, drømmer og ønsker for livet mitt så lenge jeg kan huske, og har knyttet dette til min personlighet.

mine ambisjoner har ofte handlet om karriere eller faglig utvikling i en eller annen form og utvikling på det personlige plan.

slik har jeg vært siden jeg var barn, og selv om detaljene i ambosjonene har endret seg med alderen, så har hovedambisjonen alltid vært den samme underlig nok.

jeg har også alltid hatt et behov for å engasjere meg i enten politiske eller samfunnsrelaterte saker, og dette gjenspeiler seg i mitt yrkesvalg også. man kan vel si at mine ambisjoner henger tett sammen med mine interesser.

jeg har derimot aldri hatt ambisjoner om materielle goder eller "finne meg en /suksessfull mann" etc.

det jeg merker jeg har vært veldig opptatt av å finne noen som er like engasjert i noe som meg, eller som kan møte meg intellektuelt. (sier ike at jeg er lynende intelligent, men jeg trenger verbal utfordring med et faktisk innhold).

de fleste av venninnene mine som jeg trives godt med er mer eller mindre like som meg, bare at vi kan ha noe ulike ambisjoner.

så jeg kjenner meg ikke igjen i bildet du tegner, men nå har jeg jo møtt mange gjennom utdannelsen, og det er vel naturlig at de som har mastergrad eller doktorgrad kanskje har noen amisjoner siden de faktisk har brukt så mye tid og energi på det.

jeg er forøvrig også veldig opptatt av musikk, men jeg ser det ikke som en ambisjon med mindre man bruker det i utdannelses eller yrkessammenheng.

for meg er heller ikke musikk, eller typisk en stor interesse tilstrekkelig for meg i en mann som skal møte "mine behov".

jeg trenger noen med bredde.

så tilogmed innen gruppen av de med smbisjoner vil de variere sterkt hvorvidt man har noe til felles uansett.

uansett så forteller jeg ikke om alle mine ambisjoner når jeg treffer folk, jeg regner med de skjønner jeg har noen når jeg forteller hva jeg jobber med.

uansett så har jeg lært at man må fine en blanse mellom å ha en sunn ambisjon, og på å alltid skulle søke etter "noe bedre" i livet. det er jo ganske trist å gå glipp av livet i nået fordi man hele tiden var på søken etter noe bedre.

[Gjest Gjest]

Jeg er en av dem som ikke har så mange lidenskaper og ambisjoner. Føler meg utrolig kjedelig og skjønner godt at en gutt ikke blir forelska i meg. Så jeg skjønner deg godt, ts.

[Nolime]

Hvor treffer du de damene hen, TS? Jeg er jente,og jeg har både drømmer og ambisjoner, samt ting jeg brenner for og elsker å gjøre. Det samme gjelder for de aller fleste jentene jeg kjenner. Og det er jeg veldig glad for, for uten disse tingene ville livet blitt ganske tomt...

[Sapree]

Tja når man sjekker noen opp for første gang vil de sikkert ikke legge ut deres mål i livet til en fremmed så lett kanskje? De ønsker å være mer sikker på den andre personen først og det er da helt naturlig..Normenn gennerelt viser ikke mye følelser offentlig, noe som er veldig synn med sånn er det..Uansett vil jeg tro at alle har drømmer og ambisjoner men mange vil ikke dele dem i frykt for å vise at de aldri fikk sjangsen til å nå det målet eller det ambisjonsnivået. De vil ikke si at: nei det var fordi jeg fikk barn for tidlig eller jeg studerte ikke i utlandet pga kjæresten, så angrer de og noen av dem blir "ambisjonsløse". Andre igjen er usikkre og vet ikke hva de vil, dette er feks unge mennesker som ikke enda vet hva de skal bli i livet. Jeg foreslår at du bør treffe studenter som er engasjerte i faget sitt og ønsker å oppnå noe, det fins mange av dem!

[Gjest kvinne med for mange ambisjoner]

Tja når man sjekker noen opp for første gang vil de sikkert ikke legge ut deres mål i livet til en fremmed så lett kanskje? De ønsker å være mer sikker på den andre personen først og det er da helt naturlig..Normenn gennerelt viser ikke mye følelser offentlig, noe som er veldig synn med sånn er det..Uansett vil jeg tro at alle har drømmer og ambisjoner men mange vil ikke dele dem i frykt for å vise at de aldri fikk sjangsen til å nå det målet eller det ambisjonsnivået. De vil ikke si at: nei det var fordi jeg fikk barn for tidlig eller jeg studerte ikke i utlandet pga kjæresten, så angrer de og noen av dem blir "ambisjonsløse". Andre igjen er usikkre og vet ikke hva de vil, dette er feks unge mennesker som ikke enda vet hva de skal bli i livet. Jeg foreslår at du bør treffe studenter som er engasjerte i faget sitt og ønsker å oppnå noe, det fins mange av dem!

hm....hvis ung er de som ikke har startet utdannelse, og modne er de som studerer, hva er da vi som er ferdigutdannet?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner hva du mener TS. Jeg er selv en jente som ikke har noen spesielle lidenskaper eller ambisjoner. Jeg vil jo veldig mye, men vet likevel ikke hva. Hobbyer blir jeg lei av på null komma niks, når det gjelder jobb er jeg usikker på hva jeg vil, og jeg har ennå ikke klart å slå meg til ro noe sted. Alt i alt er livet mitt ganske kaotisk og uten noen spesiell retning. Det er ingenting jeg skulle ønsker mer enn at jeg interesserte meg for noe, eller brant for noe, men dessverre synes jeg det meste blir kjedelig etter kort tid, og synes i grunn det er enklest å forholde seg til de dagligdagse tingene og planlegge nesten ferie, neste helg, osv. Jeg skjønner godt at du vil ha en jente med ambisjoner og interesser, men dessverre er det sikkert mange som meg som ikke interesserer seg for noe selv om de gjerne vil.

[Gjest Cynthia]

Jeg brenner for jobben min. Den betyr virkelig mye for meg, fordi jeg vet at den kan bidra å forandre andres syn på ting. Ellers brenner jeg for å gjøre hverdagen så god som mulig for de jeg bryr meg om (venner og familie). Jeg er veldig litteraturinteressert og bruker MYE tid på å lese og skrive.

Jeg er nok ei jente som sminker meg om morgenen, men utover det tenker jeg ikke mye på sånt utover dagen.

[Gjest Gjest]

Jeg har ei gullbok, og der skriver jeg ned tre gode og tre dårlige opplevelser hver kveld. De dårlige reflekterer jeg over og avslutter, og de gode er jeg takknemlig for og tar med videre.

For en fantastisk idè! En sånn bok burde egentlig alle ha, jeg skal kjøpe meg en allerede i dag.

Når det gjelder tema for tråden tror jeg at jeg har veldig mange ambisjoner. Både hva gjelder hva jeg vil bli når jeg blir stor, ting jeg vil oppleve, steder jeg vil se og mennesker jeg vil møte. Jeg pleier å si at meningen med mitt liv er å få mange gode historier å fortelle til mine framtidige barnebarn

[stjernekyss]

Jeg kunne ha skrevet innlegget ditt ts. Bare byttet om på kjønnene. Og skrevet på bokmål

Men folk er som de er, og det må man ha rom for. De med lite lidenskap er rett og slett ikke noe for meg, og sannsynligvis ikke vice versa heller, så da lar jeg være å prøve med dem

[Gjest Gjest]

Jeg tror man også må skille mellom gode og dårlige ambisjoner.

Er en ambisjon om å tjene store penger nødvendigvis så god?

Selv har jeg ambisjoner om å forstå så mye om mennesker, verden og livet som mulig. Det gir meg kanskje ingen godt betalt jobb eller rå bil, men det gir meg mye innsikt. Selv har jeg studert og jobbet 50% fra jeg var 20 til 28 (som jeg er nå), klarer meg godt med lite penger, har samboer og reiser mye. Jobben min er ikke spesielt interessant (enda) men hvorfor ikke ta seg tid til å leve livet? Synes faktisk DET er ambisiøst.

[stjernekyss]

Jeg tror man også må skille mellom gode og dårlige ambisjoner.

Er en ambisjon om å tjene store penger nødvendigvis så god?

Selv har jeg ambisjoner om å forstå så mye om mennesker, verden og livet som mulig. Det gir meg kanskje ingen godt betalt jobb eller rå bil, men det gir meg mye innsikt. Selv har jeg studert og jobbet 50% fra jeg var 20 til 28 (som jeg er nå), klarer meg godt med lite penger, har samboer og reiser mye. Jobben min er ikke spesielt interessant (enda) men hvorfor ikke ta seg tid til å leve livet? Synes faktisk DET er ambisiøst.

Er det noen som har sagt at ambisjonene må handle om å tjene mye penger da? :klø:

[Gjest Nk.]

Er det noen som har sagt at ambisjonene må handle om å tjene mye penger da? :klø:

Det er jo ofte underforstått. En lidenskap for noe man ikke tjener penger på er en hobby, lidenskap for noe man tjener penger på en ambisjoner.

De fleste vil vel si det er forskjell på å være lidenskapelig opptatt av fotball eller yrket sitt.

[stjernekyss]

Det er jo ofte underforstått. En lidenskap for noe man ikke tjener penger på er en hobby, lidenskap for noe man tjener penger på en ambisjoner.

De fleste vil vel si det er forskjell på å være lidenskapelig opptatt av fotball eller yrket sitt.

Ja, ser den, men jeg mente mer størrelsen på summen. Som gjesten refererte til. At det ikke er en ambisjon hvis man har normal lønn, at det må være snakk om store penger.