Første jul som separert

[Lille-Bente]

Familien min står foran første julefeiring i ny setting etter at min mann og jeg ble separert i juni. Han gikk - ny dame (kortversjonen) Da vi skrev samværsavtale rett etter seperasjonen var vi enige om at vi skulle feire julaften sammen av hensyn til barna. Vi har tre barn på 9,11 og 14 år.

Hadde julaften vært i morgen vet jeg ikke om jeg hadde maktet det. Det har vært mye krangling og mye styr mellom oss voksne, selv om det har bedret seg betraktelig den siste tiden. Min innstilling har hele tiden vært at samværsavtalen må følges til punkt og prikke for å unngå konfrontasjoner og grunnlag for krangling.

Julaften har jeg "kalt inn" min mor og min svigermor for å skape en slags balanse, og fordi jeg tenker ungene vil synes det er hyggelig at vi er samlet så mange som mulig denne kvelden.

Heldigvis er det enda to måneder til jul, men jeg kunne tenke meg å høre erfaringer fra dere andre som får til - eller har prøvd å få til- julefeiring sammen etter bruddet?

[Gjest Purple Haze]

Jeg er selv skilt, og jeg må innrømme at jeg aldri har skjønt greia med at man absolutt skal feire jul sammen etter et brudd. Det må da bli veldig kunstig og lite avslappende å feire jul i en slik setting som du beskriver?

Er det de voksnes behov som skal dekkes eller er det barna som absolutt ønsker å feire jul med begge foreldre sammen?

Jeg syns julekvelden skal være hyggelig i godt samvær med mennesker man bryr seg om.

Og for ordens skyld, min eks og jeg har vært gode venner hele veien, men ingen av oss har hatt noe ønske om å ha felles juleaften.

[Frua]

Min personelige mening er at barn skal slippe å være spent på om mor og far klarer å være sammen en hel kveld uten å være sure,krangle være triste osv. Hvorfor ikke lage noen nye tradisjoner? Hele livet er jo forandret så da er det naturlig at også julaften også blir på en annen måte. Jeg tror ikke jeg ville forsøkt å kopiere det som var men fylt tida med noe nytt.

[Gjest Gjest]

Å feire jul sammen ETTER at avgjørelsen om skillsmisse er tatt er noe av det absolutt teiteste og mest patetiske folk finner på! Hvorfor i helvete skal man sitte og lage seg selv en illusjon om at "nå har barna det slik som før og merker ingenting"... Barn er ikke dummme, faktisk så er de såpass smarte at hadde de hatt den språklige forutsetningen for å gi beskjed. Så hadde de gjort det!!

Herreguuuuuuuuuuuuuud ungene har fått med seg FOR LENGST at han har bytta ut mamma og har ny dame! Å feire jul sammen etter det blir kun å forvirre dem enda mer!

Finn på noe annet for å leke gode foreldre fremfor å spille skuespill.

[Suzy]

Jeg må bare melde meg på i koret her.. Hvorfor skal dere absolutt feire jul sammen om situasjonen er såpass betent?

Jeg er ikek sammen med faren til datteren min og vi har feiret endel juler sammen de senere årene, fordi det har vært hyggelig for henne - men fordi vi ikke har noen store konflikter og kommer helt flott overens også. Dermed er det faktisk hyggelig for henne å ha oss begge der, men hadde vi kranglet og slitt i forkant tror jeg hele greia hadde endt med å bli en belastning.

[Ellevill]

Min eks og jeg feirer jul sammen, men vi har ikke et høyt konfliktnivå. Vi feirer også ofte sammen flere enn bare oss to, ofte er mange fra min familie også med. Dette går veldig fint for oss.

Men hvis dere har vanskeligheter med å fungere sammen, noe jeg kan skjønne etter et vondt brudd, er det kanskje ikke så lurt?

Og kan mor og svigermor virkelig foholde seg nøytrale og konfliktdempende?

Å feire jul sammen ETTER at avgjørelsen om skillsmisse er tatt er noe av det absolutt teiteste og mest patetiske folk finner på! Hvorfor i helvete skal man sitte og lage seg selv en illusjon om at "nå har barna det slik som før og merker ingenting"... Barn er ikke dummme, faktisk så er de såpass smarte at hadde de hatt den språklige forutsetningen for å gi beskjed. Så hadde de gjort det!!

Herreguuuuuuuuuuuuuud ungene har fått med seg FOR LENGST at han har bytta ut mamma og har ny dame! Å feire jul sammen etter det blir kun å forvirre dem enda mer!

Finn på noe annet for å leke gode foreldre fremfor å spille skuespill.

Jeg tror du har misforstått noe vesentlig....

Veldig unødvendig krass tone du har lagt deg til!

[Gjest Hilde K S]

Vi feiret jul sammen de første årene etter at vi gikk fra hverandre.

[Gjest Gjest]

Bare det at du kaller inn din mor og svigermor fordi du føler du trenger "forsterkninger" gjør at jeg synes dette høres ut som en dårlig ide. Jeg tror det blir bedre for alle parter om dere bestemmer dere for at en av dere har barna i år, den andre neste år. For meg ville det være mest naturlig at du har barna første året, i og med at far gikk til ny dame og det ikke var et felles brudd. Neste år er ting mer på avstand for både deg og barna.

[Gjest Gjest]

Familien min står foran første julefeiring i ny setting etter at min mann og jeg ble separert i juni. Han gikk - ny dame (kortversjonen) Da vi skrev samværsavtale rett etter seperasjonen var vi enige om at vi skulle feire julaften sammen av hensyn til barna. Vi har tre barn på 9,11 og 14 år.

Hadde julaften vært i morgen vet jeg ikke om jeg hadde maktet det. Det har vært mye krangling og mye styr mellom oss voksne, selv om det har bedret seg betraktelig den siste tiden. Min innstilling har hele tiden vært at samværsavtalen må følges til punkt og prikke for å unngå konfrontasjoner og grunnlag for krangling.

Julaften har jeg "kalt inn" min mor og min svigermor for å skape en slags balanse, og fordi jeg tenker ungene vil synes det er hyggelig at vi er samlet så mange som mulig denne kvelden.

Heldigvis er det enda to måneder til jul, men jeg kunne tenke meg å høre erfaringer fra dere andre som får til - eller har prøvd å få til- julefeiring sammen etter bruddet?

For det første, blir det ikke vanskelig at man SKAL følge samværsavtale til punkt og prikke. For meg betyr det konflikter. Gjelder til punkt og prikke begge sider? Det kan skje mye og dagen kan endre seg. Hva om ungene skal noe den helgen far skal ha de? Eks bursdager eller andre ting?

Selv om man planlegger, så er ikke hverdagen for noen familer til punkt og prikke, ei heller når man er separert.

jeg feiret jul med x,men det var ikke så kort tid etter bruddet. Han kom pga han følte seg presset til det. Vel, sys barna det var hyggelig,men det ble med den gangen.

Han ble som en annen gjest. Kom til dekket bord og var ikke med på noe på forhånd.

Og avtale i samværet at man skal feire jul sammen pga barna? er det pga barna? Barn tilpasser seg nye forhold lettere enn de voksne. Er det de voksne som ikke vil slippe her?

Om x har fått seg ny dame,så har vel hun og han ønsker om å lage sin jul,men nå har han det i en avtale som skal følges til punkt og prikke. Da er man tvunget tyil å feire jul med DEG. Var det ikke bedre om barna fikk noen dager hjemme hos far i julen om ønsket deres var det? Dere har laget en avtale med tanke på barna,men etter deres egne ønsker.

Fint at du har mor og svigers til jul,men spør du meg så blir det feil at FAR skal.

Å feire jul ammen kan dere gjøre når det er frivillig fra begge parter. Du har aliert deg med mor og svigers,så da er du vel ikke så konfortabel selv.??

[Gjest Balla]

Det hadde jeg aldri gjort, hvis ikke jeg var 100% over bruddet og kunne ha en koslig kveld med eksen og ny dame uten vonde følelser fra min side. Hadde blitt en jævlig jul for meg og ungene hadde sikkert følt at de måtte trøste meg. Selvom man prøver å sjule følelser kjenner barna foreldrene sine godt og de har også en tendens til å ta alt ansvaret for å ordne ting. Noe de absolutt skal skånes fra...

Nei jeg hadde heller feiret alene med min familie med fullt fokus på mine barn og deres juleopplevelse uten å måtte bite tenna sammmen hele kvelden.

[Gjest K]

Kjære deg,

all ære til deg som prøver og tenke på barna etter et vondt og vanskelig brudd. Men jeg tror de har det mye bedre om dere feirer jul hver for dere. De er såpass store at de vil merke alle gnistninger og all sorg. Og hva med deg oppi dette? Orker du virkelig?

Barnefaren og jeg er heller ikke sammen og han gikk fra meg etter og ha møtt en ny dame - jeg hadde aldri klart å feire jul sammen med han. Vi prøvde å være sammen i en bursdag rett etter bruddet og det var alt annet enn koselig.

Jeg har en venninne som feirer jul, 17.mai og bursdager med ex'n sin og barna og det går bra. Men de gode venner og det er ingen ny partner for noen av dem enda. Det gjør det jo litt enklere.

Lykke til

[Sissan]

Barna dine er store og skjønner hva som har skjedd.

Hva ønsker du å oppnå med å leke stor lykkelig familie på julaften?

Dersom dere skiltes som venner, var mye sammen i hverdagen og ingen hadde ny partner, kunne jeg forstått det. Men slik situasjonen er nå, skaper du mulighet for en anspent julaften, og kanskje ubegrunnet håp fra barna om at dere skal bli sammen igjen, om dere koser dere og alt går bra.

[Gjest Gjest_Kari_*]

Skjønner godt du vil forsøke for barnas skyld, men tenk på deg selv oppi dette også. Det høres ikke ut som dette vil bli en koselig kveld.

Mine foreldre er skilt og deres konfliktnivå var såpass høyt at jeg er veldig glad vi aldri feiret jul sammen.

Min ex og jeg feirer heller ikke jul sammen, vi er ikke uvenner - men et brudd er nesten alltid sårere og vondere for den ene parten, så det hadde bare blitt vanskelig. Og jeg er helt sikker på at barna våre har det bedre med å være annenhver jul hos oss.

Det er ingen ønskesituasjon å ha jul uten barna, men man må bare prøve å kose seg som best man kan. Jeg er sammen med annen familie og det går greit selv om jeg selvsagt savner barna. Og så har vi en "juleaften" sammen i romjula når de kommer tilbake til meg.

Lykke til, tenker på deg!

[Gjest Purple Haze]

Jeg lurer fortsatt på om dette er noe barna ønsker?

Alle sier at man skal feire juleaften sammen for barnas skyld, men jeg vet nå ikke om barna syns dette er optimalt heller. En skal ikke undervurdere barn, de skjønner og tenker mye mer enn mange tror. Og en del barn kan også få falske forhåpninger om at mor og far skal finne sammen igjen, hvis man fortsatt skal "leke" familie ved sånne anledninger.

[Gjest Gjest]

Vi feiret jul sammen det første året etter bruddet. Datteren min syntes det var kjempekoselig at begge foreldrene var der. Som voksne hadde vi ingen konflikter som måtte opp på dagsordnen den dagen.

MEN selv syntes jeg det var veldig tungt å være borte fra min nye kjæreste. Det hadde overhode ikke gått å hatt han tilstede. Jeg syntes synd på han som måtte være en annen plass og vite at jeg feiret jul med min ex. Jeg gjorde aldri dette igjen og det var helt unaturlig etter at vi hadde bodd sammen en stund, at vi skulle feire julen uten hverandre.

Altså, jeg mener barna kan synes det er hyggelig med begge foreldre til stede, men føler det blir unaturlig den dagen en eller to av foreldrene finner seg en annen.

[Sissan]

Barna kan ha det hyggelig med begge foreldre tilstede andre dager enn julaften. Jeg syns det er mer naturlig at foreldrene klarer å komme sammen for barnas del på bursdagen deres. Det er barnas dag, det er EN dag, og om barna ønsker det bør foreldrene klare å oppholde seg sammen. Jul er FAMILIENs dag, og i familier med brudd, er det like greit at barna skjønner at familien er brutt også på denne dagen.

[Gjest Gjest]

Foreldrene mine klarte å ta seg sammen og tilbringe den første julaften som separerte sammen, hjemme hos broren min. Jeg var da 14 år og satte veldig pris på det. Det var første gang på flere år at de var hyggelige mot hverandre en hel kveld, før dette hadde de kranglet mye og slengt mye dritt til hverandre. Det hjalp nok også litt at min brors nye samboer og hennes mor også var til stede. I dag, 15 år senere, er det et veldig hyggelig minne.

[Lille-Bente]

Ja, her var det mange synspunkter. Joda, det hadde selvfølgelig vært lettere dersom det ikke hadde hadde vært ny partner inn i bildet. Hun er tross alt en del av grunnen til at konfliktnivået har vært såpass høyt som det har vært. Og samværsavtalen ble skrevet før jeg var klar over at det stod en og ventet i kulissene, og som hadde vært der en god stund til tross for at dette ble benektet.

Like fullt har vi skrevet en avtale som vi var enige om, og som vi begge mente var til barnas beste da den ble skrevet. Og selv om det er noen forutsetninger som er endret etterpå, mener jeg til tross for dette at intensjonen står ved lag.

Jeg er ganske sikker på at denne første julen vil bli vanskelig for oss alle. Men - jeg er også ganske sikker på at det vil bli ekstra vanskelig for ungene på julaften dersom de er hos den ene forelderen og synes synd på den andre som ikke er tilstede. Jeg tror ikke det vil skape forventninger om at vi skal finne sammen igjen. Ungene er introdusert for nydamen, og de er inneforstått med at det er slik det vil bli.

Jeg tenker som så at min eksmann og ekssvigermor kommer som gjester på julaften. Vi har 20 års erfaring med å dele høytider sammen. Selv om alt er forandret er det vi voksne som må ta oss sammen og gjøre vårt beste for at dette skal bli en kveld hvor ungene kan oppleve at det faktisk går an å være sammen selv om vi ikke lengre er en familie slik vi var. Hvis vi voksne får dette til, tror jeg det er den beste julaften ungene kan ha slik det har blitt. Det blir jo aldri som før uansett.

[Lille-Bente]

Ja, her var det mange synspunkter. Joda, det hadde selvfølgelig vært lettere dersom det ikke hadde hadde vært ny partner inn i bildet. Hun er tross alt en del av grunnen til at konfliktnivået har vært såpass høyt som det har vært. Og samværsavtalen ble skrevet før jeg var klar over at det stod en og ventet i kulissene, og som hadde vært der en god stund til tross for at dette ble benektet.

Like fullt har vi skrevet en avtale som vi var enige om, og som vi begge mente var til barnas beste da den ble skrevet. Og selv om det er noen forutsetninger som er endret etterpå, mener jeg til tross for dette at intensjonen står ved lag.

Jeg er ganske sikker på at denne første julen vil bli vanskelig for oss alle. Men - jeg er også ganske sikker på at det vil bli ekstra vanskelig for ungene på julaften dersom de er hos den ene forelderen og synes synd på den andre som ikke er tilstede. Jeg tror ikke det vil skape forventninger om at vi skal finne sammen igjen. Ungene er introdusert for nydamen, og de er inneforstått med at det er slik det vil bli.

Jeg tenker som så at min eksmann og ekssvigermor kommer som gjester på julaften. Vi har 20 års erfaring med å dele høytider sammen. Selv om alt er forandret er det vi voksne som må ta oss sammen og gjøre vårt beste for at dette skal bli en kveld hvor ungene kan oppleve at det faktisk går an å være sammen selv om vi ikke lengre er en familie slik vi var. Hvis vi voksne får dette til, tror jeg det er den beste julaften ungene kan ha slik det har blitt. Det blir jo aldri som før uansett.

Vil dessuten legge til at det er viktig for meg at ungene skal slippe å måtte ta stilling til hvor de skal være. De har nok å stri med når det gjelder lojalitet uansett. Om ett år vil de kanskje ha tillit til at den andre forelderen har det helt greit selv om vi ikke får være sammen på julaften fordi man da har en erfaring å bygge på.

[Sissan]

Men - jeg er også ganske sikker på at det vil bli ekstra vanskelig for ungene på julaften dersom de er hos den ene forelderen og synes synd på den andre som ikke er tilstede.

Det er klart det ville vært grusomt om de syntes synd på den som ikke var tilstede. Men det er jo foreldrenes jobb å sørge for at det ikke skjer. Det er viktig - neste år og årene etter - at den foreldren de IKKE er hos på julaften, 17. mai etc. understreker at de har andre planer, at de gleder seg til dem, og at det går kjempefint. Ikke masse "kommer til å savne deg" etc. Dette er et av livets områder der foreldre skal juge så det renner av dem. For å beskytte barna.

Vil dessuten legge til at det er viktig for meg at ungene skal slippe å måtte ta stilling til hvor de skal være. De har nok å stri med når det gjelder lojalitet uansett.

Det er bra!!! La ALDRI barna bestemme hvor de skal være i noen sammenhenger, dersom de ikke uoppfordret ytrer ønske om det selv. Det er en av de vanskeligste og vondeste ting man kan gjøre mot barn, å be de velge mellom foreldrene sine. Og det kan være vondt for foreldrene også, når de har valgt.