Gjest TS Skrevet 18. oktober 2009 #1 Skrevet 18. oktober 2009 Kjæresten min gjennom 5 år har i det siste ikke sagt eller vist noe særlig at han er glad i meg. Jeg sa i går kveld at jeg elsker han han sa det samme men holdt tilbake litt. Jeg spurte om han egentlig ikke ville si det, og da sa han at han ikke vil si det så ofte fordi da er det ikke noe spesielt. Dette ligner ikke han? Han har alltid vært den som han vært veldig på å si dette ofte, og plutselig snur han helt om? Er det grunn til å være bekymret? Har spurt han om hvorfor, men han vil ikke snakke om det...
Gjest salma Skrevet 18. oktober 2009 #3 Skrevet 18. oktober 2009 Jeg liker heller ikke at kjæresten maser om at jeg må yte kjærlighetserklæringer i tide og utide. Og jeg er kvinne. Jeg har gitt ham klar beskjed: Jeg har sagt at jeg elsker ham, og inntil jeg aktivt trekker det tilbake kan han anta at det fortsatt stemmer. Slutt å mas. Med mindre du har andre grunner til å anta at dere har problemer, så burde du ikke overanalysere ting. Alle forhold har oppturer og nedturer, uten at det ligger noen dramatikk i det.
Gjest TS Skrevet 18. oktober 2009 #4 Skrevet 18. oktober 2009 Han virker veldig uinteressert om dagen... Jeg spurte bare en gang, han sa han ikke ville prate om det så da lot jeg det være...
Gjest salma Skrevet 18. oktober 2009 #5 Skrevet 18. oktober 2009 Hvis du tror at dere har problemer, så er det vel best å spørre ham helt konkret om det? "Har vi et problem?". Tilhenger av klar tale og tydelig kommunikasjon, jeg. Det betyr ikke å være dramatisk at han er mentalt fraværende en periode. Men den eneste måten å finne det ut på, er jo å spørre ham.
Gjest TS Skrevet 18. oktober 2009 #6 Skrevet 18. oktober 2009 Hvis du tror at dere har problemer, så er det vel best å spørre ham helt konkret om det? "Har vi et problem?". Tilhenger av klar tale og tydelig kommunikasjon, jeg. Det betyr ikke å være dramatisk at han er mentalt fraværende en periode. Men den eneste måten å finne det ut på, er jo å spørre ham. Problemet er at han ikke vil prate om det, ellers skulle jeg mer enn gjerne pratet med han om det =/
Gjest Gjest Skrevet 18. oktober 2009 #7 Skrevet 18. oktober 2009 Kutt ut sytinga. Menn er høyerestående enn kvinner, og slike masekjerringer som deg er dere som skaper svake menn. Se på verden. Hvite menn får juling av negere! Hvem tror dere gjør hvite menn pussys? idiot
Gjest salma Skrevet 18. oktober 2009 #8 Skrevet 18. oktober 2009 Problemet er at han ikke vil prate om det, ellers skulle jeg mer enn gjerne pratet med han om det =/ Vel, da trekker jeg tilbake rådet og sier heller "begynn å mas". Jeg misoppfattet det dithen at du bare maste etter kjærlighetserklæringer, men et klart svar på om dere har problemer eller ikke, det har du selvfølgelig rett på. Han kan ikke bare holde deg på gress mens han tenker seg om, hvis det er det han driver med.
Gjest TS Skrevet 18. oktober 2009 #9 Skrevet 18. oktober 2009 Kutt ut sytinga. Menn er høyerestående enn kvinner, og slike masekjerringer som deg er dere som skaper svake menn. Se på verden. Hvite menn får juling av negere! Hvem tror dere gjør hvite menn pussys? idiot Om en mann blir svak pga. mas fra en dame så er det vel i utgangspunktet noe galt med han da, om han lar henne manipulere, sjefe, mase og ikke har egne meninger? Du mener menn er høyerestående? Spar meg... Bak enhver suksessfull mann står en kvinne, er det ikke det de sier? :-) Blitt bitter fordi ingen jenter vil ha deg kanskje? =)
Gjest TS Skrevet 18. oktober 2009 #10 Skrevet 18. oktober 2009 Vel, da trekker jeg tilbake rådet og sier heller "begynn å mas". Jeg misoppfattet det dithen at du bare maste etter kjærlighetserklæringer, men et klart svar på om dere har problemer eller ikke, det har du selvfølgelig rett på. Han kan ikke bare holde deg på gress mens han tenker seg om, hvis det er det han driver med. Jeg er ikke typen som maser. Men hva om jeg lar det gå en uke, oppfører meg som normalt og later som ingenting. Om det ikke blir bedre så kan jeg igjen ta det opp med han, eller "spørre han litt ut" rett etter slike ting oppstår? Eller vil problemet bli værre da? Vi har hatt en del problemer den siste tiden. mye krangling. Tok en 3 ukers pause, og ble igjen sammen for en uke siden cirka.
Gjest Gjest Skrevet 18. oktober 2009 #11 Skrevet 18. oktober 2009 Jeg er ikke typen som maser. Men hva om jeg lar det gå en uke, oppfører meg som normalt og later som ingenting. Om det ikke blir bedre så kan jeg igjen ta det opp med han, eller "spørre han litt ut" rett etter slike ting oppstår? Eller vil problemet bli værre da? Vi har hatt en del problemer den siste tiden. mye krangling. Tok en 3 ukers pause, og ble igjen sammen for en uke siden cirka. Jeg synes det virker som om han går og lurer på om han har gjort det riktige i forhold til deg. Dersom han hadde vært overlykkelig fordi dere hadde blitt sammen igjen, tror jeg han hadde hatt en annen holdning. Gi ham litt tid til å samle tankene. Tror ikke du skal mase så mye akkurat nå. Det verste er om det blir nye krangler, da tror jeg han bestemmer seg for å gå rimelig fort.
Gjest TS Skrevet 18. oktober 2009 #12 Skrevet 18. oktober 2009 Jeg synes det virker som om han går og lurer på om han har gjort det riktige i forhold til deg. Dersom han hadde vært overlykkelig fordi dere hadde blitt sammen igjen, tror jeg han hadde hatt en annen holdning. Gi ham litt tid til å samle tankene. Tror ikke du skal mase så mye akkurat nå. Det verste er om det blir nye krangler, da tror jeg han bestemmer seg for å gå rimelig fort. Er det jeg er redd for. Noen tips til hvordan jeg kan bevise at han ikke har valgt feil? Han vil ikke bli med på kino ol. så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre... Har fortalt han at jeg er lei meg for alle kranglene og at jeg ser jeg har sagt og gjort mye dumt jeg også. At jeg gjerne vil gjøre det godt igjen. Da det var slutt sa han at ingenting kunne gjøre opp for dette. Men når sant skal sies så har han såra meg en god del han også, og andre jenter har vært involvert, og virkelig gjort meg usikker slik at jeg føler han nesten må gjøre litt han også.. Noe han ikke gjør...
Gjest Gjest Skrevet 18. oktober 2009 #13 Skrevet 18. oktober 2009 Var det du som tok initiativet til at dere skulle bli sammen igjen, eller var han like mye involvert? Vanskelig å si hva du konkret skal gjøre, annet enn å gi ham tid til å tenke gjennom hva han egentlig vil. Du vet hva han liker og er interessert i, så kanskje du skal få han med på noe du vet han vil bli med på. Men er følelsene hans for deg i ferd med å forsvinne, da hjelper det ikke uansett hva du gjør. La det gå litt tid, så får dere sette dere ned og snakke sammen om en stund. Håper det beste!
Gjest TS Skrevet 19. oktober 2009 #14 Skrevet 19. oktober 2009 Var det du som tok initiativet til at dere skulle bli sammen igjen, eller var han like mye involvert? Vanskelig å si hva du konkret skal gjøre, annet enn å gi ham tid til å tenke gjennom hva han egentlig vil. Du vet hva han liker og er interessert i, så kanskje du skal få han med på noe du vet han vil bli med på. Men er følelsene hans for deg i ferd med å forsvinne, da hjelper det ikke uansett hva du gjør. La det gå litt tid, så får dere sette dere ned og snakke sammen om en stund. Håper det beste! Det var han som tok initiativet. Han ringte meg, spurte om jeg ville komme en tur. Jeg gjorde dette. Vi så på tv, og han sa han savna meg og ville prøve igjen... Akkurat nå føles det ut som at han gjorde det kun for at ingen andre skal få meg... Han sa nemlig rett etterpå at han ikke klarte å jobbe pga av at han savna meg, og at kompisene hans begynte å spørre om nr mitt og tok telefonen hans for å få det... Han er ganske eiesyk av seg så begynner jo å lure...
Gjest TS Skrevet 21. oktober 2009 #15 Skrevet 21. oktober 2009 Jeg visste det lå noe mer bak. Fikk han endelig til å åpne seg. Han har rett og slett begynt å tvile på følelsene sine, samtidig som han ikke vil ha noen forpliktelser. DVS. han vil ikke ha kjæreste, jobb eller skole siden dette innebærer at han må møte opp - nettopp er forplikta (Ja, han SA faktisk det her..) Men han sa også at han elsker meg, savner meg når jeg ikke er der, ikke vil det skal bli slutt, ikke vil kaste bort alt og bla bla bla... Siden har jeg ikke hørt noe fra han, og jeg kommer garantert ikke til å ta noe kontakt heller. Snakk om å ta hensyn til andres følelser. Hvorfor i all verden måtte han komme tilbake når jeg endelig hadde begynt å smått godta at han var borte? Nå blir det pån igjen i flere uker med helvete.
Gjest Gjest Skrevet 21. oktober 2009 #16 Skrevet 21. oktober 2009 Du virker som en sterk jente, så det skal nok gå bra. Finn deg en gutt som er trygg på seg selv, og vet hva han vil. Gutten du forteller om i tråden virker veldig umoden, og jeg tror det bare er fint at du kan gå videre i livet ditt uten ham. Du får synes synd på deg selv en uke eller to, så retter du blikket fremover!
Gjest TS Skrevet 21. oktober 2009 #17 Skrevet 21. oktober 2009 Du virker som en sterk jente, så det skal nok gå bra. Finn deg en gutt som er trygg på seg selv, og vet hva han vil. Gutten du forteller om i tråden virker veldig umoden, og jeg tror det bare er fint at du kan gå videre i livet ditt uten ham. Du får synes synd på deg selv en uke eller to, så retter du blikket fremover! Takk skal du ha! Er virkelig godt å høre slikt akkurat nå. Skal jeg være helt ærlig så har jeg lenge følt at å snakke med han er som å snakke med en 6-åring. Men jeg lot være å tenke noe særlig over det da jeg regna med at dette ville gå over når han begynte på universitetet og fikk litt voksne venner (mange av vennene han har hatt tidligere skulle man tro fortsatt gikk på ungdomsskolen). Kanskje det ikke er han som forandra seg (eller utviklet seg feil vei ), men at det var jeg som vokste fra han... Er kjempetrist at det er over. Og jeg tror nok jeg skal slite veldig med å finne en jeg blir like glad i...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå